15 Omtale av forskriftsendringer

15.1 Innledning

Mange internkontrollbestemmelser står i dag i forskrifter. Det å oppheve eller endre disse er således en sentral del av særlovgjennomgangen og sentralt for å oppnå målet om en enklere regulering av internkontrollkrav for kommuner og fylkeskommuner. Endringene av forskriftene skal gjennomføres i andre prosesser. Dette omtales likevel kort her for å gi et helhetlig bilde av de totale endringene som skal gjøres for å fullføre særlovgjennomgangen.

15.2 Forskrifter som vil bli endret

15.2.1 Forskrift om internkontroll i kommunalt NAV

Arbeids- og sosialdepartementet vil oppheve forskrift 19. november 2010 nr. 1463 om internkontroll for kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen dersom internkontrollbestemmelsen i sosialtjenesteloven § 5 endres som foreslått i denne proposisjonen. Endringen i sosialtjenesteloven vil innebære at dagens internkontrollbestemmelse og forskriftshjemmel erstattes av den nye internkontrollbestemmelsen i kommuneloven § 25-1, som ikke gir hjemmel til å fastsette forskrift, se vurderingene i punkt 5.5 og kapittel 6.

15.2.2 Forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter barnevernloven

Barne- og familiedepartementet vil oppheve forskrift 14. desember 2005 nr. 1584 om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barneverntjenester som følge av forslaget om å erstatte dagens bestemmelse om internkontroll i barnevernloven § 2-1 andre ledd med en henvisning til kommuneloven § 25-1. Kommuneloven § 25-1 gir ikke hjemmel til å fastsette forskrift. Departementet legger til grunn at formålet med lovforslaget også tilsier at det ikke utarbeides utfyllende regler om internkontroll i forskrift.

15.2.3 Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall § 15-6

Klima- og miljødepartementet vil oppheve § 15-6 i forskrift om gjenvinning og behandling av avfall av 01.06.2004 nr. 930 (avfallsforskriften). Dette vil være i tråd med føringene for særlovgjennomgangen. Det følger av § 15-6 at «kommunerådet, administrasjonssjefen, daglig leder i kommunalt foretak, kontrollutvalget og kommunerevisjonen» skal kontrollere at kravene i kapittelet overholdes, og at kontrollen skal skje «i henhold til gjeldende regler om kontroll av kommunens virksomhet, jf. kommuneloven § 20 nr. 2, § 23 nr. 2, § 71 nr. 2 og kapittel 12». Avfallsforskriften § 15-6 inneholder en henvisning til plikter om internkontroll og øvrige regler for kommunens egenkontroll etter kommuneloven av 1992, og presiserer at disse kravene i kommuneloven får anvendelse for kontroll av kravene i avfallsforskriften kapittel 15. Klima- og miljødepartementet vurderer at avfallsforskriften § 15-6 ikke har selvstendig rettslig betydning, og at denne bestemmelsen kan oppheves uten at noen materielle krav vil gå tapt. § 15-6 viser kun til bestemmelser i kommuneloven som gjelder uavhengig av om forskriften henviser til dem eller ikke. Lovteknisk er det også generelt uheldig med henvisninger fra én lov til en annen.

15.2.4 Forskrift til opplæringsloven

Forsvarlig system for å sikre at elevene får læremiddel på sin målform

Når det gjelder elevenes rett til læremiddel på sin målform, følger det av forskrift til opplæringsloven av 23.06.06 nr. 724 § 17-3 at kommunen og fylkeskommunen som skoleeier skal ha et forsvarlig system for å sikre at retten bli oppfylt. Bestemmelsen inneholder en henvisning til opplæringsloven § 13-10. Dette må anses som en internkontrollbestemmelse.

Kunnskapsdepartementet mener at kravet til et forsvarlig system for å sikre at elevene får læremiddel på sin målform vil bli ivaretatt ved at kommunen og fylkeskommunen får en internkontrollplikt etter kommuneloven § 25-1. Etter Kunnskapsdepartementets syn vil ingen materielle krav gå tapt ved at kommuneloven § 25-1 i sin helhet regulerer kommunens og fylkeskommunens internkontroll for å sikre at elevene får ivaretatt retten til læremiddel på egen målform. Kunnskapsdepartementet viser til at opplæringsloven § 13-10 andre ledd om forsvarlig system er foreslått opphevet, og bestemmelsen i kommuneloven § 25-1 vil gjelde selv om forskriften § 17-3 ikke henviser til den. Kunnskapsdepartementet vil i et eget forskriftsarbeid foreslå å oppheve forskrift til opplæringsloven § 17-3 første ledd siste punktum.

Kravet om å ha et forsvarlig system for føring av karakterer og fravær

For grunnskolen og videregående opplæring følger det av forskrift til opplæringsloven § 3-39 første ledd at kommunen og fylkeskommunen som skoleeier skal ha et forsvarlig system for føring av karakterer og fravær. For grunnopplæring som er særskilt organisert for voksne følger det av forskrift til opplæringsloven § 4-32 første ledd at kommunen og fylkeskommunen som skoleeier skal ha et forsvarlig system for føring av karakterer. Begge bestemmelsene inneholder en henvisning til opplæringsloven § 13-10 første ledd. Bestemmelsene inneholder krav om hva som skal føres i systemet og regler for dette. Dette må anses som pliktregler og ikke internkontrollregler.

Internkontrollkravet i kommuneloven som omfatter hele skolevirksomheten, kan tilsi at det ikke er like stort behov for forskriftsbestemmelsene om forsvarlig system for føring av karakterer i forskrift til opplæringsloven i §§ 3-39 og 4-32 første ledd. Samtidig handler bestemmelsene i forskrift til opplæringsloven §§ 3-39 og 4-32 om at kommunen og fylkeskommunen må ha et system for føring av karakterer og fravær, og ikke generelle krav til internkontroll. Etter forskriftsbestemmelsene er kommunen og fylkeskommunen forpliktet til å ha et slikt system. De kan ikke ut fra en risikovurdering beslutte at det ikke er behov for et slikt system. Etter kommuneloven § 25-1 kan kommunen og fylkeskommunen derimot dette. I det ligger det en risiko for at enkelte kommuner og fylkeskommuner vil unnlate å ha et system for føring av karakterer og fravær slik forskriften krever i dag. Departementet anser at dette er en uakseptabel risiko med tanke på hvor viktig det er for elevene at karakterer og fravær blir riktig ført.

Kunnskapsdepartementet mener på bakgrunn av dette at kravene om å ha et system for føring av karakterer og fravær fortsatt skal gjelde. Henvisningene til § 13-10 første ledd er imidlertid unødvendig siden dette uansett er en plikt som kommunen og fylkeskommunen har ansvaret for. Departementet vil i et eget forskriftsarbeid foreslå å ta henvisningene til opplæringsloven § 13-10 første ledd bort fra forskriften §§ 3-39 og 4-32 første ledd.

For å gjøre det tydelig at bestemmelsene i forskrift til opplæringsloven §§ 3-39 og 4-32 første ledd handler om at kommunen og fylkeskommunen har plikt til å ha et system for føring av karakterer og fravær, og ikke generelle krav til internkontroll, mener Kunnskapsdepartementet at begrepet forsvarlig også bør fjernes fra ordlyden.

15.3 Forskrifter som allerede er endret

15.3.1 Forskrift om kommuners finans- og gjeldsforvaltning

I forskrift om kommuners og fylkeskommuners finans- og gjeldsforvaltning av 09.06.2009 nr. 635 var det i § 8 et særskilt og avgrenset internkontrollkrav. Ny forskrift om garantier og finans- og gjeldsforvaltning i kommuner og fylkeskommuner av 18.11.2019 nr. 1520 er fastsatt med hjemmel i ny kommunelov § 14-13. I forarbeidene til ny kommunelov, Prop. 46 L (2017–2018) på side 225, sies det at det ikke lenger er behov for noe særskilt internkontrollkrav knyttet til finans- og gjeldsforvaltningen på grunn av ny internkontrollbestemmelse i kommuneloven. Av samme grunn er det heller ikke nødvendig å ha noen særskilte kompetansekrav. Ny kommunelov § 14-13 gir derfor ikke hjemmel for å fastsette regler med internkontrollkrav eller kompetensekrav på finansområdet. Ny finansforskrift stiller derfor heller ikke noen slike særskilte internkontrollkrav eller kompetansekrav.

15.4 Forskrifter som har vært vurdert, men som ikke vil bli endret

15.4.1 Forurensningsforskriften kapittel 18A

Forurensningsforskriften kapittel 18A er fastsatt med hjemmel i forurensningsloven § 44 om kommunale og interkommunale beredskapsplaner mot akutt forurensning, og skal sikre etablering av effektiv og god kommunal beredskap mot mindre tilfeller av akutt forurensning. Klima- og miljødepartementet vurderer at kravene i forurensningsforskriften kapittel 18A ikke refererer til internkontroll med kommunens plikter. Kravene i kapittel 18A er etter departementets vurdering plikter/krav knyttet til innholdet i en kommunal beredskap. Disse kan ikke erstattes gjennom den generelle internkontrollbestemmelsen i ny kommunelov.

15.4.2 Forskrifter innen miljørettet helsevern

I arbeidet med særlovgjennomgangen har Helse- og omsorgsdepartementet også vurdert spørsmålet om å inkludere internkontrollbestemmelser innen miljørettet helsevern, for eksempel internkontroll etter forskrift 1. desember 1995 nr. 928 om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Disse bestemmelsene er hjemlet i folkehelseloven § 8. Som det går frem av Prop. 90 L (2010–2011) Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) er det her tale om aktørplikter. Den nye internkontrollbestemmelsen i kommuneloven skal ikke erstatte internkontrollbestemmelser med aktørplikter. Bestemmelsene er dermed ikke relevante for denne særlovgjennomgangen.

15.4.3 Forskrifter om barneverninstitusjoner m.m.

I forskrift 10. juni 2008 nr. 580 om kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner er det regler om internkontroll i kapittel 2. Forskriften gjelder statlige, private og kommunale barneverninstitusjoner. Det er et statlig ansvar å sørge for at det er et tilstrekkelig institusjonstilbud på barnevernområdet, jf. barnevernloven § 2-3 andre ledd bokstav a og § 5-1.

Tilsvarende regler om internkontroll gjelder for sentre for foreldre og barn, jf. forskrift for sentre for foreldre og barn §§ 14 til 16. Også denne forskriften gjelder for statlige, private og kommunale sentre for foreldre og barn. Barne- og familiedepartementet mener at internkontrollreglene ikke gjelder internkontroll med kommuneplikter. Det er ingen plikt for kommunene til å ha denne type institusjoner, og det er kun enkelte kommuner som faktisk har slike institusjoner. Forskriften er hjemlet i barnevernloven § 5-10 og ikke i internkontrollbestemmelsen for kommunene i § 2-1. Dette må anses som aktørplikter og ikke kommuneplikter. Internkontrollbestemmelsene i disse forskriftene har derfor ikke inngått i denne særlovgjennomgangen.

15.5 Særlig om forskrifter innenfor helse- og omsorgssektoren

15.5.1 Innledning

Innenfor helse- og omsorgssektoren vil det være noe regelverk som er omfattet av internkontrollkrav i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. Annet regelverk, som for eksempel oppgavene som kommunen har i folkehelseloven, vil være omfattet av internkontrollkrav etter kommuneloven. Det betyr at det vil være to parallelle regelsett med internkontrollkrav.

Nedenfor er det en omtale av forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten, og Stortingets beslutning om at denne forskriften og tilhørende hjemler skulle være unntatt særlovgjennomgangen. I tillegg er det en omtale av enkelte endringer i forskriftsverket i helse- og omsorgssektoren som Helse- og omsorgsdepartementet vil gjøre for å klargjøre hvilket regelsett som gjelder. Dette vil gjøre det enklere for kommunene og andre å finne frem til riktig regelverk.

15.5.2 Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten

Kommunal- og moderniseringsdepartementet foreslo i Prop. 46 L (2017–2018) Ny kommunelov at forskrift 28. oktober 2018 nr. 1250 om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten skulle unntas fra særlovgjennomgangen. Det samme gjelder lovbestemmelsene som hjemler forskriften; helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 tredje ledd, helsetilsynsloven § 5 og bestemmelsen om krav til systematisk arbeid med kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet i helse- og omsorgstjenesteloven § 4-2. Tannhelsetjenesteloven § 1-3a er ikke omtalt i Prop. 46 L som en av lovbestemmelsene som er unntatt særlovgjennomgangen. Den er imidlertid også en av lovbestemmelsene som hjemler forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring, og det ble således lagt til grunn at tannhelsetjenesteloven § 1-3a også skulle unntas særlovgjennomgangen.

Begrunnelsen for at forskriften med tilhørende lovhjemler ble unntatt særlovgjennomgangen, er at forskriften og lovhjemlene er nødvendige for å opprettholde en helhetlig og felles regulering av hele helse- og omsorgstjenesten, uavhengig av om tjenesten ytes av kommuner, fylkeskommuner, helseforetak eller private tjenesteytere i kommunene, fylkeskommunene og spesialisthelsetjenesten. Det er i proposisjonen lagt til grunn at behovet for en egen internkontrollforskrift for helse- og omsorgstjenesten i kommunen vil vurderes på nytt etter at ny kommunelov er vedtatt og har virket i noe tid.

Stortinget sluttet seg til at forskriften og lovhjemlene skulle unntas i Innst. 369 L (2017–2018) punkt 2.21. Flertallet uttaler blant annet:

Flertallet viser til at regelverket om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten står i en særstilling, da dette gjelder tjenester som ytes både i kommunen, fylkeskommunen, av private og i helseforetak i spesialisthelsetjenesten. Regelverket om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten har alltid hatt en likelydende og felles regulering, uavhengig av om tjenestene ytes av kommunen, fylkeskommunen, private eller helseforetak. Dette er viktig for at tjenestene som ytes, skal bli mest mulig helhetlige og like forsvarlige i hele helse- og omsorgstjenesten. Det er fortsatt et mål at pasienter og brukere skal kunne bevege seg mellom de ulike nivåene i helse- og omsorgstjenesten og motta like gode og trygge tjenester uavhengig av behandlingsnivå. Det er en fordel at tjenesteyterne kjenner til og følger de samme prinsippene for internkontroll uavhengig av hvor de jobber i helse- og omsorgstjenesten. På samme måte er helsepersonellovgivningen og pasient- og brukerrettighetslovgivningen i all hovedsak likt utformet uavhengig av om tjenester ytes fra kommunen, fylkeskommunen, private eller helseforetak. Dette tilsier at et så grunnleggende tema som internkontroll fortsatt bør være underlagt en felles og likelydende regulering uavhengig av hvor eller på hvilket tjenestenivå tjenestene ytes. Flertallet peker på at det vil være svært uheldig om internkontroll for helse- og omsorgstjenestene i kommunene skal være underlagt et annet regelverk. (…)

15.5.3 Forskrift om fastlegeordning i kommunene

15.5.3.1 Gjeldende rett

Forskrift 29. august 2012 nr. 842 om fastlegeordning i kommunene (fastlegeforskriften) § 7 lyder:

«Kommunen skal sørge for at befolkningen gis et forsvarlig tilbud av allmennlegetjenester, hvor fastsatte kvalitets- og funksjonskrav i fastlegeordningen overholdes, jf. kapittel 4.

Kommunen skal sørge for at det arbeides systematisk med kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 og § 4-2 og at tjenestene er i tråd med krav fastsatt i helse- og omsorgslovgivningen og i forskrifter gitt med hjemmel i disse lovene.

Kommunens ansvar gjelder uavhengig av om tjenestene ytes av ansatte leger eller det inngås avtaler med selvstendig næringsdrivende leger om å yte tjenestene.»

Forskriftsbestemmelsens andre ledd omtaler internkontroll ved at den sier at det skal arbeides systematisk med at tjenester er i tråd med helse- og omsorgslovgivningen. Også i omtale av arbeid med systematisk kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet ligger internkontrollelementer. Disse spørsmålene er imidlertid regulert nærmere i helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 og § 4-2, samt i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgsektoren. Forskriftsbestemmelsens andre ledd er således en henvisningsbestemmelse ved at den viser til plikter og/eller krav som følger av andre lov- og forskriftsbestemmelser.

Bestemmelsens første ledd presiserer at kommunen er ansvarlig for å tilby forsvarlige allmennlegetjenester til befolkningen, herunder at det tilbys forsvarlige fastlegetjenester. Dette «sørge for»-ansvaret for fastlegeordningen innebærer at kommunen skal legge til rette for å sikre at fastlegene i kommunen overholder de fastsatte kvalitets- og funksjonskrav som stilles i forskriftens øvrige bestemmelser. Bestemmelsens tredje ledd presiserer overfor kommunen at deres ansvar for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet gjelder selv om tjenester ytes av blant annet privatpraktiserende fastleger på vegne av kommunen. For å oppfylle denne bestemmelsen må kommunene vurdere nødvendige tiltak for å sikre at fastlegene er kjent med at de har en rolle i kommunens arbeid med å tilby nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester til kommunens innbyggere. De må også vurdere nødvendige tiltak for å presisere overfor fastlegene at disse også har et selvstendig ansvar for å arbeide systematisk med kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 1 og §§ 6-9 som pålegger aktørene selvstendige plikter når det gjelder systematisk arbeid med kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet.

15.5.3.2 Vurdering

Bestemmelsene i forskriften § 7 første og tredje ledd har en viktig funksjon ved at de klargjør kommunens ansvar i de situasjoner hvor kommunens plikt til å sørge for lovpålagte tjenester tilbys eller ytes av private på vegne av kommunen.

Forskriftsbestemmelsens andre ledd er en bestemmelse som sier at internkontroll m.m. skal gjennomføres i tråd med krav fastsatt i andre lover og forskrifter. Dette inkluderer en henvisning til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. Dette er således en henvisningsbestemmelse ved at den viser til plikter og/eller krav som følger av andre lov- og forskriftsbestemmelser. Bestemmelsen er likevel viktig fordi den, sammenholdt med første og tredje ledd, tydeliggjør at kommunen har ansvar for at det arbeides systematisk med kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet også der hvor tjenester tilbys eller ytes av private på vegne av kommunen. Selv om krav om et slikt systematisk arbeid også fremgår av forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten, er det av pedagogiske grunner viktig at både kommunen, fastlegene og pasienter og brukere i størst mulig grad kan finne en samlet regulering av de enkelte aktørenes plikter i én og samme forskrift.

Bestemmelsen viser til internkontrollreguleringen i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten, og det foretas derfor ingen endringer i forbindelse med denne særlovgjennomgangen.

15.5.4 Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting

15.5.4.1 Gjeldende rett

Forskrift 27. juni 2003 nr. 792 om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting etter lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene og etter lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. (kvalitetsforskriften) § 3 lyder:

Kommunen skal etablere et system av prosedyrer som søker å sikre at:

• tjenesteapparatet og tjenesteyterne kontinuerlig tilstreber at den enkelte bruker får de tjenester vedkommende har behov for til rett tid, og i henhold til individuell plan når slik finnes

• det gis et helhetlig, samordnet og fleksibelt tjenestetilbud som ivaretar kontinuitet i tjenesten

• brukere av pleie- og omsorgstjenester, og eventuelt pårørende/verge/hjelpeverge, medvirker ved utforming eller endring av tjenestetilbudet. Den enkelte bruker gis medbestemmelse i forbindelse med den daglige utførelse av tjenestene.

For å løse de oppgaver som er nevnt foran skal kommunen utarbeide skriftlige nedfelte prosedyrer som søker å sikre at brukere av pleie- og omsorgstjenester får tilfredsstilt grunnleggende behov. Med det menes bl.a.:

• oppleve respekt, forutsigbarhet og trygghet i forhold til tjenestetilbudet

• selvstendighet og styring av eget liv

• fysiologiske behov som tilstrekkelig næring (mat og drikke), variert og helsefremmende kosthold og rimelig valgfrihet i forhold til mat

• sosiale behov som mulighet for samvær, sosial kontakt, fellesskap og aktivitet

• følge en normal livs- og døgnrytme, og unngå uønsket og unødig sengeopphold

• mulighet for ro og skjermet privatliv

• få ivaretatt personlig hygiene og naturlige funksjoner (toalett)

• mulighet til selv å ivareta egenomsorg

• en verdig livsavslutning i trygge og rolige omgivelser

• nødvendig medisinsk undersøkelse og behandling, rehabilitering, pleie og omsorg tilpasset den enkeltes tilstand

• nødvendig tannbehandling og ivaretatt munnhygiene

• tilbud tilrettelagt for personer med demens og andre som selv har vanskelig for å formulere sine behov

• tilpasset hjelp ved måltider og nok tid og ro til å spise

• tilpasset hjelp ved av- og påkledning

• tilbud om eget rom ved langtidsopphold

• tilbud om varierte og tilpassede aktiviteter.»

Forskriftsbestemmelsen inneholder både krav som retter seg mot kommunens systemer for eller arbeid med internkontroll og kvalitet, krav til prosedyrer for å sikre ivaretagelse av pasient- og brukerrettigheter og mer rene kvalitetskrav knyttet til konkrete tjenesteelementer.

15.5.4.2 Vurdering

Som nevnt inneholder kvalitetsforskriften § 3 både krav som retter seg mot kommunens systemer for eller arbeid med internkontroll og kvalitet, krav til prosedyrer for å sikre ivaretagelse av pasient- og brukerrettigheter og mer rene kvalitetskrav knyttet til konkrete tjenestelementer. Bestemmelsen viser tydelig til internkontrollreguleringen i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. Det foretas derfor ingen endringer som følge av ny kommunelov.

I Meld. St. 15 (2017–2018) Leve hele livet punkt 8.4 er det uttalt at det skal settes i gang et arbeid for å vurdere om dagens sykehjemsforskrift, verdighetsgarantiforskrift og kvalitetsforskrift bør endres for å tydeliggjøre reformens hovedtema om sammenheng, helsehjelp, mat, aktivitet og fellesskap. Helse- og omsorgsdepartementet legger til grunn at det ikke vil være hensiktsmessig eller nødvendig å foreslå endringer i denne forskriftsbestemmelsen som en del av særlovgjennomgangen med internkontrollbestemmelser.

15.5.5 Forskrift om tuberkulosekontroll

15.5.5.1 Gjeldende rett

Forskrift 13. februar 2009 nr. 205 om tuberkulosekontroll § 4-1 lyder:

«Kommunen har ansvaret for etablering, tilrettelegging og oppfølging av sitt tuberkulosekontrollprogram, jf. § 2-1 til § 2-3.

Kommunen skal sørge for at tuberkulosekontrollprogrammet utformes, iverksettes og vedlikeholdes som en del av kommunens internkontrollsystem.»

Bestemmelsen pålegger kommunen å sørge for at tuberkulosekontrollprogrammet utformes, iverksettes og vedlikeholdes som en del av kommunens internkontrollsystem, jf. § 4-1 andre ledd.

Kapittel 4 i forskriften pålegger kommunen, kommunelege, regionale helseforetak, Folkehelseinstituttet, fylkesmennene og andre myndigheter ulike oppgaver. Kommunene og regionale helseforetak skal ha et tuberkulosekontrollprogram som beskrevet i forskriftens kapittel 2. Formålet med tuberkulosekontrollprogrammet er å bidra til gode rutiner for tidlig diagnostikk, oppfølging og behandling. Tuberkulosekontrollprogrammet skal skreddersys den enkelte kommune og inneholde rutiner som skal sikre adekvat undersøkelse av blant annet risikogrupper.

En viktig del av tuberkulosekontrollprogrammet er også en klargjøring og plassering av ansvaret i den enkelte kommune. Gjennomføringen av en effektiv tuberkulosekontroll forutsetter at mange ledd i helsetjenesten medvirker og samarbeider. Tuberkulosekontrollprogrammet utgjør i seg selv en del av smittevernplanene i kommunen. Dette er nærmere beskrevet i § 2-1. Tuberkulosekontroll omfatter tuberkuloseundersøkelse og andre tiltak som er nødvendig for å forebygge og motvirke tuberkulose.

15.5.5.2 Vurdering

Helse- og omsorgsdepartementet mener det er hensiktsmessig om bestemmelsen om kommunens internkontroll i § 4-1 andre ledd endres slik at det går tydelig frem at internkontrollen med tuberkulosekontrollprogrammet skal være i samsvar med forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. Dette vil være en bedre og mer pedagogisk måte å regulere internkontrollkravet på. Det er forskriftens krav som skal gjelde på dette området og det bør fremgå tydelig.

Enkelte av tiltakene under tuberkuloseprogrammet vil kunne være mer omfattende enn bare helsehjelp til enkeltpersoner. Helse- og omsorgsdepartementet mener likevel at det er mest hensiktsmessig med en henvisning til nevnte forskrift, og at tuberkulosekontrollen ses samlet under ett internkontrollsystem. Dette vil også ivareta hensynet til en helhetlig og felles regulering av internkontrollen i hele helse- og omsorgstjenesten uavhengig av hvor tjenesten ytes, og bidra til at det er tydelig hvilke regler om interkontroll som gjelder.

Helse- og omsorgsdepartementet vil derfor i en egen prosess foreslå følgende ordlyd i § 4-1 andre ledd «Kommunen skal sørge for at internkontrollen med tuberkulosekontrollprogrammet er i samsvar med forskrift 28. oktober 2016. nr. 1250 om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten».

15.5.6 Forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram

15.5.6.1 Gjeldende rett

Forskrift 2. oktober 2009 nr. 1229 om nasjonalt vaksinasjonsprogram § 8 lyder:

«Kommunens vaksinasjonstilbud etter denne forskrift skal omfattes av internkontrollsystemet etter forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten.»

Bestemmelsen pålegger kommunen å inkludere vaksinasjonstilbudet etter forskriften i internkontrollsystemet. Kommunen har plikt til å tilby det nasjonale vaksinasjonsprogrammet til personer som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. Vaksinasjonstilbudet omfatter både informasjon og gjennomføring av vaksinasjon. Vaksinasjonsprogrammet omfatter barnevaksinasjoner og influensavaksinasjoner, jf. § 3.

15.5.6.2 Vurdering

Helse- og omsorgsdepartementet har vurdert forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram § 8. Bestemmelsen inneholder kun en henvisning til at vaksinasjonstilbudet omfattes av internkontrollsystemet i helse- og omsorgstjenesten, og at den generelle forskriften om internkontroll gjelder for dette. Helse- og omsorgsdepartementet mener at det fortsatt er behov for en slik bestemmelse som sier eksplisitt at de generelle internkontrollkravene for denne sektoren gjelder, og at en slik henvisning er viktig av pedagogiske grunner. Dagens bestemmelse er ved en inkurie ikke oppdatert. Henvisningen bør derfor oppdateres slik at den viser til gjeldende forskrift 28. oktober 2016. nr. 1250 om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.

Helse- og omsorgsdepartementet vil i en egen prosess foreslå følgende ordlyd:

«Kommunen skal ha internkontroll med krav fastsatt i denne forskriften i samsvar med forskrift 28. oktober 2016. nr. 1250 om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.»

15.5.7 Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Forskrift 22. oktober 2018 nr. om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten) § 3 tredje ledd fastslår at den som har det overordnede ansvaret for virksomheten, skal sørge for at det etableres og gjennomføres systematisk styring av virksomhetens aktiviteter i tråd med forskrift 28. oktober 2016 nr. 1250 om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. Forskriftens § 3 tredje ledd viser til hvilke krav til internkontroll som gjelder, nærmere bestemt til kravene i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring. Dette er i tråd med prinsippene for særlovgjennomgangen.