6 Sosialtjenesteloven (Arbeids- og sosialdepartementet)

6.1 Gjeldende rett

Arbeids- og velferdsforvaltningen består av den statlige Arbeids- og velferdsetaten og de delene av kommunens tjenester som inngår i de felles lokale kontorene. Disse tjenestene er kommunens oppgaver etter lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven) og eventuelt andre av kommunens tjenester partene har avtalt å legge til kontoret. Driften av NAV-kontoret er et felles ansvar, men stat og kommune har likevel et selvstendig ansvar for sine tjenester.

I henhold til sosialtjenesteloven skal kommunen føre internkontroll for å sikre at virksomhet og tjenester etter loven kapittel 4 er i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift, se loven § 5. De individuelle tjenestene er økonomisk stønad, opplysning, råd og veiledning, midlertidig botilbud, kvalifiseringsprogram og individuell plan. Det følger av bestemmelsen at kommunen må kunne gjøre rede for hvordan den oppfyller plikten til å føre internkontroll.

I forskrift 19. november 2010 nr. 1463 om internkontroll for kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen (forskrift om internkontroll i kommunalt NAV) er det gitt nærmere bestemmelser om innholdet i plikten til å føre internkontroll etter sosialtjenesteloven § 5. Internkontroll er i forskriften definert som systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av sosialtjenesteloven, se forskriften § 3. Internkontrollen skal i henhold til forskriften § 5 dokumenteres i den formen og det omfanget som er nødvendig på bakgrunn av virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse. Innholdet i internkontrollen er detaljert regulert i § 4. Blant annet er det et krav om at internkontrollen skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold og ha det omfanget som er nødvendig for å etterleve krav fastsatt i eller i medhold av sosialtjenesteloven.

Det følger av sosialtjenesteloven § 6 at kommunen har ansvaret for nødvendig opplæring av kommunens personell i arbeids- og velferdsforvaltningen. Ansvaret gjelder overfor alle ansatte i NAV-kontoret som yter tjenester og utfører oppgaver etter loven, det vil si både kommunalt og statlig personell. Kongen kan gi forskrifter om opplæringen.

6.2 Høringsnotatet

I høringsnotatet var det forslag om at sosialtjenesteloven § 5 om internkontroll og forskrift om internkontroll i kommunalt NAV, oppheves. Den nye bestemmelsen om internkontroll i kommuneloven pålegger kommunen en plikt til å føre internkontroll med administrasjonens virksomhet, det vil si alle deler av administrasjonen. Plikten til å føre internkontroll på sosialtjenesteområdet vil dermed ikke lenger være begrenset til virksomhet og tjenester etter sosialtjenesteloven kapittel 4, men omfatte alle plikter kommunen har etter loven.

En forutsetning for å innta en ny og mer omfattende bestemmelse om internkontroll i kommuneloven er at særlovgivningens bestemmelser om internkontroll oppheves, med mindre det foreligger et særskilt og begrunnet behov for å beholde slike bestemmelser. Arbeids- og sosialdepartementet var i høringsnotatet av den oppfatning at det ikke forelå noen særlig grunn til å videreføre særlige, detaljerte internkontrollregler på sosialtjenesteområdet. Det ble vist til at det også vil være i tråd med Stortingets forutsetninger og målet om enklere og mer helhetlig internkontrollregelverk, at reglene oppheves og erstattes av internkontrollbestemmelsen i ny kommunelov. Et mer samordnet og forenklet regelverk om internkontroll ville etter departementets vurdering bidra til å styrke kommunens internkontroll med tjenester etter sosialtjenesteloven. I henhold til kommuneloven § 25-1 andre ledd skal internkontrollen være systematisk og tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold. Det ble vist til at de vesentlige elementene i internkontrollen er tatt inn i § 25-1 tredje ledd og at kommunelovens bestemmelse om internkontroll dermed ivaretar de vesentlige elementene i dagens sosialtjenestelov § 5 med forskrift.

Gitt at NAV-kontorene har det særpreget at de består av en statlig og en kommunal del, mente departementet at det av pedagogiske hensyn er viktig at kravet til internkontroll synliggjøres i sosialtjenesteloven, og foreslo derfor at bestemmelsen i sosialtjenesteloven § 5 erstattes av en bestemmelse som viser til plikten til å føre internkontroll i kommuneloven.

I høringsnotatet ble videre sosialtjenesteloven § 6, som sier at kommunen har ansvar for nødvendig opplæring av kommunens personell i arbeids- og velferdsforvaltningen, omtalt. Det ble vist til at det ligger til grunn for særlovgjennomgangen at slike elementer i internkontrollregulering ikke skal videreføres fordi det hører mer hjemme som en del av kommunens generelle styring og ledelse. Arbeids- og sosialdepartementet vurderte i høringsnotatet om bestemmelsen som følge av dette skulle oppheves, men var av den oppfatningen at bestemmelsen har en selvstendig betydning og foreslo derfor ingen endringer i den.

6.3 Høringsinnspill

Fem høringsinstanser har eksplisitt uttalt seg om forslagene til endringer i sosialtjenesteloven. Disse er Arbeids- og velferdsdirektoratet, KS, Oslo kommune, Statens helsetilsyn og Tromsø kommune. I dette punktet refereres det fra disse uttalelsene.

Forslaget om å oppheve internkontrollbestemmelsen i sosialtjenesteloven § 5

Oslo kommune støtter at sosialtjenesteloven § 5 om internkontroll med tilhørende forskrift oppheves, og påpeker at det blir et mer omfattende krav om internkontroll enn tidligere. De skriver at utvidelsen også kan medføre behov for nye indikatorer, prosedyrer og opplæringstiltak. KS sier at det er positivt at en god del av internkontrollbestemmelsene i særlovene erstattes av den nye bestemmelsen i kommuneloven. Tromsø kommune gir uttrykk for det samme synet.

Statens helsetilsyn viser til sin uttalelse til høringen av NOU 2016: 4 Ny kommunelov der de mente at internkontrollbestemmelsene bør stå i de aktuelle særlovene. De mener fremdeles det er flere viktige hensyn som taler for dette, men tar til etterretning at internkontrollbestemmelsen i blant annet sosialtjenesteloven foreslås endret til en henvisningsbestemmelse til kapittel 25 i kommuneloven.

Arbeids- og velferdsdirektoratet uttaler at det vil være et stort gode at kommunen planlegger og driver helhetlig gjennomgang av sine internkontrolltiltak for alle tjenester de har lovmessig plikt til å drive, men at sosialtjenesteloven § 5 om internkontroll ikke bør oppheves. De viser til at tidligere lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. regulerte både kommunale helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester, og ser ikke hvorfor tjenestene som er regulert i den gjeldende sosialtjenesteloven avviker vesentlig fra tjenestene regulert i helse- og omsorgstjenesteloven der forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten og tilhørende lovhjemler, ikke inngår i særlovgjennomgangen. Direktoratet mener de sosiale tjenestenes karakter tilsier at det er særlig viktig med en internkontrollbestemmelse i særlovgivningen. Det vises til at personer som mottar sosiale tjenester ofte kan være i vanskelige livssituasjoner og at svikt i internkontroll kan få store konsekvenser for den det gjelder. Direktoratet er bekymret for at ansvaret ikke blir like tydelig hvis internkontrollbestemmelsen i sosialtjenesteloven oppheves, og mener at en henvisningsbestemmelse ikke er tilstrekkelig for styring og kontroll av tjenestene.

Både Statens helsetilsyn og Arbeids- og velferdsdirektoratet mener forskriftsfullmakten i sosialtjenesteloven § 5 bør beholdes. Statens helsetilsyn viser til at de gjennom oppfølging av tilsyn over år har sett at det ofte svikter på de samme områdene og kan dessuten ikke se at forskriftene er særlig byrdefulle for kommunene, men er ment å være en integrert del av det å lede virksomheter som yter tjenester. Statens helsetilsyn mener kravene til styring av tjenestene til svært sårbare grupper i realiteten blir svekket når internkontrollkravene i kommuneloven § 25-1 utgjør et minstekrav, og viktige deler av gjeldende krav til innhold og prosesser i internkontrollen samtidig tas ut. Av den grunn mener de det er helt nødvendig å beholde dagens forskriftsfullmakt i sosialtjenesteloven, slik at det er hjemmel til å ha krav til internkontroll utover kommunelovens minstekrav. Statens helsetilsyn mener dette er eneste måte lovgiver kan sikre at internkontroll i disse tjenestene blir prioritert på samme måte som i dag, med hensyn til omfang og kvalitet. Internkontrollforskriften bør etter deres oppfatning fortsette å gjelde, og det er vist til at et godt innarbeidet hjemmelsgrunnlag for internkontroll er viktig å videreføre, for å unngå risiko for svikt i tjenesten for de mest sårbare brukerne, der svikt kan gi store konsekvenser.

Arbeids- og velferdsdirektoratet og Statens helsetilsyn mener krav til kvalifisert personell i NAV-kontoret og bruker- og ansattmedvirkning fortsatt bør inngå i kravene til virksomhetens internkontroll. Statens helsetilsyn mener at erfaring med tilsyn av tjenester tilsier at tydelige krav til kvalitet er viktig for at det skal gjøres gode vurderinger av hva som er faglig godt arbeid og for at ledelsen av virksomheten skal fange opp når og hvor det svikter. De mener det ofte er svikt på nettopp de områdene som utvalget og departementet mener en ikke trenger å videreføre som lovkrav i nytt regelverk. Statens helsetilsyn ser at kommunene ofte ikke tar tilstrekkelig ansvar for opplæring av personell som skal arbeide med sosiale tjenester i NAV-kontoret og mener ansvaret for kvalifisert personell er vesentlig i internkontrollen. God involvering av ansatte er, ifølge Statens helsetilsyn, en vesentlig forutsetning for å lykkes med virksomhetens internkontroll. Det er derfor avgjørende for at internkontrollen skal bli virkningsfull at ansatte involveres for å identifisere utfordringer og mangler og utvikle og iverksette hensiktsmessige tiltak. Statens helsetilsyn mener videre at brukererfaringer er en sentral del av internkontrollen som ikke blir ivaretatt i ny kommunelov, og som tilsier at forskriftsfullmakten beholdes.

Statens helsetilsyn er generelt bekymret for å flytte pliktbestemmelser fra regelverk som pliktsubjektene er godt kjent med i sitt daglige virke, til en lov som virker mindre relevant for drift av et NAV-kontor, og viser til at de som gjennomfører tjenester ofte ikke er jurister. Etter Statens helsetilsyns oppfatning har det stor betydning at bestemmelsen om internkontroll er plassert i et lett tilgjengelig regelverk som er naturlig å slå opp i for tjenesteyterne. En henvisningsbestemmelse vil til en viss grad avhjelpe dette, og dersom forskriftshjemmelen samtidig opprettholdes, vil regelverket, slik Statens helsetilsyn ser det, være tilstrekkelig tilgjengelig. I den sammenheng er det vist til at internkontrollforskriften antas å være godt kjent i tjenestene. Det er også vist til at NAV-ledere har to styringslinjer og mange lover å forholde seg til, og at dersom internkontrollkravene utelukkende skal følge av en annen lov, er det risiko for at kravene kan oppleves «fjernere» enn hvis de står i en godt kjent forskrift.

Oslo kommune mener på generelt grunnlag at når regler knyttet til internkontroll i stor grad fjernes fra særlovgivningen, bør det i særlovgivningen henvises til relevante bestemmelser i kommuneloven. Etter KS sitt syn er begrunnelsene i høringsnotatet for å ta inn henvisningsbestemmelser ikke overbevisende.

Videre mener Arbeids- og velferdsdirektoratet at arbeids- og velferdsforvaltningen, med delt styringslinje og ansvar, står i en særstilling. I den forbindelse vises det til at tilsyn viser at det er varierende grad av involvering og deltakelse fra kommunene inn i daglig kvalitetsforbedringsarbeid og internkontroll ved NAV-kontorene. Videre at oppfatningen er at en stadig oppnår forbedringer i arbeidet med kommunens arbeid med internkontroll og forankring i partnerskapet. Direktoratet mener at kommunens internkontroll bør ses i sammenheng med den kontrollen som skjer på etatssiden, og viser til at man i den daglige driften ser hen til de lovverkene som NAV-kontoret samlet sett forvalter. De mener det vil være uheldig å fjerne et godt innarbeidet hjemmelsgrunnlag.

Arbeids- og velferdsdirektoratet stiller spørsmål ved om deres rolle som lovfortolker og mulighet til å bistå kommunene i arbeidet med internkontroll svekkes eller vanskeliggjøres dersom hjemmelen ligger i kommuneloven, og ikke i sosialtjenesteloven, og påpeker at dette i tilfelle vil være uheldig. Oslo kommune mener det fortsatt bør framgå av Arbeids- og velferdsdirektoratets rundskriv til sosialtjenesteloven hva kommunens internkontrollansvar innebærer, og gir uttrykk for at departementet kan vurdere om det er behov for å utvikle veiledere for kommunen for å ivareta et forholdsvis omfattende internkontrollansvar.

Om videreføring av sosialtjenesteloven § 6

Både Arbeids- og velferdsdirektoratet, Oslo kommune og Statens helsetilsyn støtter videreføring av sosialtjenesteloven § 6 om kommunens ansvar for nødvendig opplæring av kommunens personell i arbeids- og velferdsforvaltningen. Statens helsetilsyn viser til at tilsyn med sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen viser at mange NAV-kontorer ikke er tilstrekkelig bevisste på hvem som har ansvar for opplæringen av de som er ansatt for å arbeide med sosiale tjenester. Statens helsetilsyn påpeker at det samme hensynet gjør seg gjeldende ved vurderingen av behovet for å pålegge kommunen plikt til å inkludere personalets kompetanse i internkontrollen. Gjennomgående usikkerhet om hvem som har ansvar for opplæringen av ansatte tilsier, etter Statens helsetilsyns oppfatning, at dette bør være et fokusområde ved internkontroll og at det vil være uheldig å oppheve internkontrollforskriften, som har bestemmelser om dette.

KS mener derimot at flere internkontrollbestemmelser, for eksempel sosialtjenesteloven § 6, burde vært fjernet i særlovene og at begrunnelsen i høringsnotatet for å opprettholde bestemmelsen er svak og uklar. De mener begrunnelsen for å videreføre bestemmelsen ikke er overbevisende og stiller spørsmål ved om det er nødvendig å spesialregulere dette. Tromsø kommune gir uttrykk for at argumentasjonen for å opprettholde bestemmelsen ikke er god nok og at klargjøringen og understrekingen av kommunens ansvar heller burde nedfelles i rutiner hos kommunene, framfor i særlov. Kommunen mener at når store deler av den kommunale tjeneste- og forvaltningsvirksomheten fortsatt skal bedrive internkontroll etter bestemmelser i særlov, kan dette skape uklarhet om hva som er god internkontroll i den enkelte virksomheten og innenfor ulike fagområder, i tillegg til at det vanskeliggjør et helhetlig system og oppfølging.

Øvrig innspill

Statens helsetilsyn mener for øvrig at departementet bør vurdere å endre sosialtjenesteloven § 9 om Fylkesmannens tilsyn med sosialtjenesten, dersom internkontrollbestemmelsen som foreslått, flyttes fra sosialtjenesteloven til kommuneloven. Det stilles spørsmål ved om det er tilsiktet, og hva som eventuelt er begrunnelsen for, at tilsynsansvaret fortsatt skal være begrenset til å gjelde lovens kapittel 4 og § 16, når internkontrollen utvides til å gjelde alle kommunens oppgaver etter sosialtjenesteloven.

6.4 Arbeids- og sosialdepartementets vurderinger

Forslaget om å oppheve internkontrollbestemmelsen i sosialtjenesteloven § 5

Høringsinstansene som har uttalt seg spesielt om forslaget om å oppheve internkontrollbestemmelsen i sosialtjenesteloven, er delt i sitt syn. Arbeids- og sosialdepartementet har vurdert uttalelsene fra Arbeids- og velferdsdirektoratet og Statens helsetilsyn, som mener det er grunner som taler for å beholde internkontrollbestemmelser i sosialtjenesteregelverket, men finner ikke at det foreligger noen særlig grunn til å fravike Stortingets forutsetninger om at særlovgivning om internkontroll med kommuneplikter i hovedsak skal oppheves. Departementet foreslår derfor at sosialtjenesteloven § 5 om kommunens plikt til å føre internkontroll (inkludert forskriftshjemmelen) oppheves og erstattes av kommunelovens nye internkontrollbestemmelse.

Arbeids- og sosialdepartementet er innforstått med at svikt i internkontrollen kan få store konsekvenser for personer som mottar sosiale tjenester, som ofte er i vanskelige livssituasjoner, men er ikke enig i at dette gjør det nødvendig å videreføre særlige internkontrollregler på sosialtjenesteområdet. Departementet legger til grunn at et mer samordnet og forenklet regelverk vil legge til rette for bedre internkontroll i kommunene. I den forbindelse vises det til at målet med kommunelovens nye internkontrollbestemmelse er å styrke internkontrollen, ved at den blir mer målrettet og effektiv, se Prop. 46 L (2017–2018) punkt 23.4.1.1.

Arbeids- og velferdsdirektoratet og Statens helsetilsyn mener krav til kvalifisert personell i NAV-kontoret, samt bruker- og ansattmedvirkning fortsatt bør inngå i kravene til virksomhetens internkontroll. Arbeids- og sosialdepartementet viser i den forbindelsen til følgende fra Prop. 46 L (2017–2018) punkt 23.4.1.3:

«Noen høringsinstanser, som Statens helsetilsyn og Fylkesmannen i Hordaland, har påpekt at utvalgets forslag til internkontrollbestemmelse mangler krav til arbeidstakeres medvirkning og brukermedvirkning, og at andre styringskrav, som krav om kvalifisert personell, opplæring og kompetanseutvikling, også burde vært omtalt i bestemmelsen. Departementet er enig i at det er viktig at kommunen sørger for at arbeidstakere, pasienter, tjenestemottakere og pårørende får medvirke, slik at kommunen kan gjøre bruk av deres erfaringer til forbedring av virksomheten. Bruk av kvalifisert personell til å utføre tjenester i kommunen, samt opplæring og kompetanseutvikling for de ansatte er også viktig. Departementet mener imidlertid, i likhet med utvalget, at slike krav til kvalitetsarbeid hører hjemme som en del av kommunens generelle styring og ledelse, og at slike føringer ikke bør inkluderes som et lovkrav i en bestemmelse om internkontroll i kommuneloven.»

Videre ble det i proposisjonen vist til at det er av stor betydning at bestemmelsen ikke blir for detaljert og omfangsrik.

Etter Arbeids- og sosialdepartementets vurdering inneholder ikke internkontrollforskriften til sosialtjenesteloven elementer som det er nødvendig å videreføre ved siden av kommunelovens internkontrollbestemmelse. Det ligger til grunn for særlovgjennomgangen at det ikke skal lovfestes flere krav til internkontrollen enn det som er nødvendig. Lovkrav som er strengere enn nødvendig vil kunne gi unødvendig detaljstyring. Departementet fremhever at mindre detaljerte krav om internkontroll skal ansvarliggjøre kommunen, og legge til rette for at kommunen foretar risikovurderinger, slik at internkontrollen blir lokalt tilpasset og målrettet.

Arbeids- og velferdsdirektoratet viser til at den tidligere sosialtjenesteloven fra 1991 regulerte både kommunale helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester, og ser ikke hvorfor tjenestene som er regulert i den gjeldende sosialtjenesteloven avviker vesentlig fra tjenestene regulert i helse- og omsorgstjenesteloven. Arbeids- og sosialdepartementet vil her vise til at reguleringen av pleie- og omsorgstjenestene i 2011 ble samlet i helse- og omsorgstjenesteloven, mens de tidligere var regulert delvis i sosialtjenesteloven og i kommunehelsetjenesteloven. Begrunnelsen for at de kommunale helse- og omsorgstjenestene ikke skal reguleres av kommunelovens internkontrollkrav er at de inngår i en helhet med spesialisthelsetjenesten. Departementet ser ikke at tilsvarende behov gjør seg gjeldende i arbeids- og velferdsforvaltningen, selv om denne består av en kommunal og en statlig del.

Arbeids- og sosialdepartementet merker seg at KS mener begrunnelsen for å ta inn en henvisningsbestemmelse fra sosialtjenesteloven til internkontrollbestemmelsen i kommuneloven ikke er overbevisende. Statens helsetilsyn og Oslo kommune støtter derimot forslaget. Departementet mener at det av pedagogiske hensyn er viktig at kravet til internkontroll synliggjøres i sosialtjenesteloven. I den forbindelsen vises det til innspill i høringen knyttet til den delte styringslinjen i NAV-kontorene og behov for tilgjengelighet til regelverket. Departementet foreslår derfor at internkontrollbestemmelsen i sosialtjenesteloven § 5 erstattes av en bestemmelse som viser til plikten til å føre internkontroll i kommuneloven. Det legges til grunn at en henvisningsbestemmelse, i kombinasjon med hensiktsmessig veiledning om internkontrollansvaret, vil kunne sikre at regelverket er tilstrekkelig tilgjengelig for ansatte i kommunen og NAV-kontoret. Slik departementet ser det, vil for øvrig Arbeids- og velferdsdirektoratet fortsatt ha mulighet for å veilede kommunene om internkontrollansvaret også etter at plikten til internkontroll flyttes fra sosialtjenesteloven til kommuneloven.

Den nye bestemmelsen om internkontroll i kommuneloven pålegger kommunen en plikt til å ha internkontroll med administrasjonens virksomhet, det vil si alle deler av administrasjonen. Plikten til å føre internkontroll på sosialtjenesteområdet vil dermed ikke lenger være begrenset til virksomhet og tjenester etter sosialtjenesteloven kapittel 4 om individuelle tjenester, men omfatte hele loven.

Om videreføring av sosialtjenesteloven § 6

Arbeids- og sosialdepartementet har vurdert uttalelsene fra KS og Tromsø kommune angående videreføring av sosialtjenesteloven § 6 om kommunens ansvar for nødvendig opplæring av kommunens personell i arbeids- og velferdsforvaltningen, men foreslår ingen endringer i bestemmelsen. Departementet tar utgangspunkt i at bestemmelsen ikke er en ren internkontrollbestemmelse, men har en funksjon som et separat krav i loven, se punkt 5.6. I forbindelse med Ot.prp. nr. 103 (2008–2009) Om lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, ble det opprinnelige forslaget om ikke å videreføre en slik bestemmelse, ikke fulgt opp i proposisjonen. Dette ble begrunnet slik i punkt 6.6.1.3:

«Bakgrunnen for departementets forslag om ikke å videreføre kommunens ansvar for opplæring av kommunens personell i høringsnotatet, var at kommunens ansvar for å sikre at ansatte til enhver tid har tilstrekkelig og nødvendig kompetanse for å utføre oppgaver etter loven følger av kommunens arbeidsgiveransvar og plikten til å sikre forsvarlige tjenester. Flere høringsinstanser peker imidlertid på at kommunens arbeidsgiveransvar ikke vil strekke til i tilfeller der stat og kommune utfører oppgaver på hverandres myndighetsområder. Dette, sammen med tilbakemeldinger om at noen kommuner ikke så tydelig ser sitt ansvar for sosialtjenestens personell i NAV-kontor under statlig ledelse, gjør at departementet har funnet det hensiktsmessig å videreføre bestemmelsen om kommunens ansvar for opplæring av kommunens personell i lovforslagets § 6.»

Statens helsetilsyn fremhever at tilsyn viser at mange NAV-kontorer ikke er tilstrekkelig bevisste på hvem som har ansvar for opplæringen av de som er ansatt for å arbeide med sosiale tjenester og mener bestemmelsen bør videreføres. Også Arbeids- og velferdsdirektoratet og Oslo kommune støtter videreføring av bestemmelsen. På bakgrunn av dette legger departementet til grunn at bestemmelsen har en selvstendig betydning ved siden av kommunelovens internkontrollbestemmelse, ved at den tydeliggjør kommunens ansvar for opplæring i NAV-kontoret, som består av en statlig og en kommunal del og har ansatte som utfører oppgaver på hverandres områder. Det foreslås derfor ingen endring i sosialtjenesteloven § 6.

Øvrig innspill

Arbeids og sosialdepartementet merker seg at Statens helsetilsyn mener at det bør vurderes endringer i tilsynshjemmelen i sosialtjenesteloven § 9, som bare gjelder deler av loven, hvis internkontrollen på sin side utvides til å gjelde hele sosialtjenesteloven. Departementet vil på et senere tidspunkt vurdere om det som følge av endring i internkontrollen kan være grunn til å utvide tilsynshjemmelen i sosialtjenesteloven.

Forslag

Arbeids- og sosialdepartementet fastholder etter dette forslaget om å endre sosialtjenesteloven § 5 slik at bestemmelsen skal lyde: Kommunen skal ha internkontroll etter reglene i kommuneloven § 25-1.

Til orientering vil departementet i denne forbindelse også oppheve forskrift 19. november 2010 nr. 1463 om internkontroll for kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen (forskrift om internkontroll i kommunalt NAV), se nærmere punkt 15.2.1.

Det foreslås ingen endring i sosialtjenesteloven § 6.