10 Tvistelovens regler om alminnelig verneting for uregistrerte virksomheter og sammenslutninger mv.

Tvisteloven § 4-4 femte ledd regulerer hvor virksomheter eller sammenslutninger som ikke er registrert i Foretaksregisteret, og som heller ikke er selvstendige offentlige foretak, har alminnelig verneting. Slike virksomheter eller sammenslutninger har alminnelig verneting samme sted som den personen stevningen skal forkynnes for. De fleste virksomheter og sammenslutninger er registreringspliktige, og § 4-4 femte ledd har dermed først og fremst betydning for stiftelser og foreninger som ikke driver næringsvirksomhet, eierseksjonssameier og reinbeitedistrikter. Også konkursboer og dødsboer under offentlig skifte omfattes muligens av bestemmelsen, se nærmere nedenfor.

Tvistemålsloven 1915 § 21 første ledd første og annet punktum bestemte følgende:

«Staten, kommuner, offentlige indretninger, stiftelser, sparebanker, foreninger, selskaper og statsforetak har hjemting der, hvor styret har sit sæte eller sidst hadde sitt sæte. Kan ikke noget saadant sted paavises, skal hjemtinget være det samme som for den person, stevningen skal forkyndes for.»

Ifølge forarbeidene til tvisteloven har det ikke vært meningen å foreta noen realitetsendring fra tvistemålsloven § 21, jf. NOU 2001: 32 side 694, jf. Ot.prp. nr. 51 (2004–2005) side 375. Bestemmelsen om styrets sete i tvistemålsloven § 21 første ledd første punktum er imidlertid ikke videreført. Et unntak gjelder for selvstendige offentlige foretak («offentlig indretning» etter tvistemålsloven § 21 første ledd første punktum), der stedet for styrets sete fortsatt er avgjørende for det alminnelige vernetinget, jf. tvisteloven § 4-4 fjerde ledd tredje punktum.

Heller ikke tvistemålsloven § 21 annet ledd om at boer har hjemting i den rettskrets hvor de behandles, er videreført i tvisteloven. Hvis boer skulle anses for omfattet av uttrykket «virksomheter eller sammenslutninger» i tvisteloven § 4-4 femte ledd, skulle søksmål mot et konkursbo måtte anlegges der hvor bostyreren har sitt personlige verneting, ikke der hvor boet behandles. I teorien er det delte oppfatninger om boer har alminnelig verneting ved den tingrett der boet behandles eller etter tvisteloven § 4-4 femte ledd.

Utrederen finner det utilfredsstillende at uregistrerte virksomheter og sammenslutninger har verneting samme sted som den person stevningen skal forkynnes for, jf. tvisteloven § 4-4 femte ledd. Han viser til at dette i praksis ofte vil innebære at det personlige vernetinget til styrets leder er avgjørende, og at dette gjerne vil befinne seg et annet sted enn der virksomheten eller sammenslutningen som sådan naturlig må anses for å ha sitt hjemsted, se utredningen side 13. Han uttaler dessuten (utredningen side 105–106):

«Det kan også tenkes andre tilfelle der det ville være uheldig å følge ordlyden. Erfaringsmessig forekommer det således at virksomheter og sammenslutninger med plikt til å registrere seg i Foretaksregisteret, av ulike grunner ikke alltid oppfyller registreringsplikten, og hvor det ville være unaturlig å knytte vernetinget til det personlige verneting for den som stevningen skal forkynnes for. I tillegg kommer at det i praksis kan forekomme virksomheter og sammenslutninger uten plikt eller rett til å registrere seg, og hvor det på samme måte ville være unaturlig å knytte vernetinget til det personlige verneting for den som stevningen skal forkynnes for.»

Utrederen foreslår at alminnelig verneting for virksomheter og sammenslutninger som ikke registreres i Foretaksregisteret skal være der styret har sitt sete, og viser til at dette er der virksomheten eller sammenslutningen naturlig må anses å ha sitt hjemsted. Utrederen betrakter regelen i § 4-4 femte ledd som en nødløsning man bare bør falle tilbake på hvis virksomheten eller sammenslutningen som sådan ikke har noe påviselig hjemsted, slik ordningen var etter tvistemålsloven § 21 første ledd annet punktum. Dette siste er imidlertid ikke gjenspeilet i lovforslaget til utrederen.

Boer foreslås å ha alminnelig verneting i den rettskrets hvor de behandles. Dette samsvarer med tvistemålsloven § 21 annet ledd.

Under høringen er det bare Regjeringsadvokaten som uttrykkelig har uttalt seg om dette. Regjeringsadvokaten uttaler:

«Slike endringer vil ha betydning utover saker som gjelder internasjonal insolvensrett. På den bakgrunn kan det være grunn til å stille spørsmål ved om endring av bestemmelsen i stedet bør vurderes i forbindelse med den forestående evalueringen av tvisteloven.»

Departementet ser at endringen som er foreslått av utrederen vil ha betydning utover saker som gjelder internasjonal insolvensrett, men finner likevel grunn til å foreslå en endring i tvisteloven § 4-4 femte ledd i proposisjonen her. Departementet slutter seg til utrederens vurderinger, og vil fremheve at det alminnelige vernetinget til den personen som mottar forkynning på vegne av virksomheten, kun bør være bestemmende for det alminnelige vernetinget til virksomheten der det ikke er andre, mer nærliggende verneting. Departementet foreslår på denne bakgrunn at virksomheter eller sammenslutninger som ikke har alminnelig verneting etter tvisteloven § 4-4 tredje og fjerde ledd, skal ha alminnelig verneting der styrets sete er. For det tilfellet at dette ikke kan påvises, foreslår departementet at slike virksomheter eller sammenslutninger har verneting samme sted som den person stevningen skal forkynnes for, se forslaget til endringer i tvisteloven § 4-4 femte ledd.

For boer er det ingen god løsning at søksmål mot boet anlegges der hvor bostyreren har sitt personlige verneting, slik tvisteloven § 4-4 femte ledd muligens tilsier. Departementet går derfor inn for å lovfeste at boer har alminnelig verneting i den rettskrets hvor de behandles, se forslaget til tvisteloven § 4-4 nytt sjette ledd.