3 Norsk internasjonal insolvensrett – oversikt over gjeldende rett

Som utgangspunkt kan insolvensbehandling bare åpnes i Norge dersom skyldnerens hovedforretningssted befinner seg her, jf. konkursloven § 146 første ledd første punktum. Med «hovedforretningssted» forstås det stedet hvor virksomheten faktisk drives, jf. Rt. 1993 side 218. Hvis skyldnerens virksomhet ikke er registrert i Foretaksregisteret, hører insolvensbehandlingen under tingretten i den rettskrets hvor skyldneren har sitt alminnelige verneting, jf. konkursloven § 146 første ledd annet punktum. I slike tilfeller må det avgjøres etter tvistelovens alminnelige regler hvorvidt skyldneren har verneting her i riket.

Når det åpnes konkurs eller gjeldsforhandling etter konkursloven i Norge skal i utgangspunktet norske regler om saksbehandlingen og de norske reglene om beslagsretten anvendes. Det gjelder også i relasjon til skyldnerens utenlandsformue. Som nevnt nedenfor under punkt 9, er utgangspunktet etter norsk konkurslovgivning at skyldnerens utenlandsformue inngår i insolvensbehandlingen, slik at norske regler om skyldnerens rådighet under gjeldsforhandling eller konkurs og om beslagsadgangen kommer til anvendelse også for eiendeler i utlandet. Hvilke virkninger konkurs eller gjeldsforhandling åpnet av norsk domstol har i staten der skyldnerens utenlandsformue befinner seg, beror imidlertid på rettsreglene i sistnevnte stat. Enkelte stater kan være helt avvisende til å anerkjenne norsk gjeldsforhandling eller konkurs. Det er ikke til hinder for at den del av skyldnerens formue som befinner seg i vedkommende stat, kommer boet til gode gjennom skyldnerens medvirkning. Hvis skyldneren ikke medvirker og den aktuelle staten ikke anerkjenner insolvensbehandling åpnet av norsk domstol, er åpningen av insolvensbehandlingen ikke til hinder for enkeltforfølgning i den del av skyldnerens formue som befinner seg i vedkommende stat. Skyldneren er heller ikke avskåret fra å råde over formuesgoder som befinner seg i denne staten. Det kan dessuten åpnes ny insolvensbehandling i den eller de stater der skyldnerens midler befinner seg, hvis vedkommende stats jurisdiksjonsregler gir hjemmel for det.

Hvis skyldneren har formuesgoder i andre nordiske land, gjelder den nordiske konkurskonvensjonen. En konkurs eller forhandling om tvangsakkord åpnet av norsk domstol vil i medhold av konvensjonen automatisk bli anerkjent i de andre nordiske land. Konvensjonen er omtalt nedenfor under punkt 4.1.

Insolvensbehandling åpnet i utlandet har i utgangspunktet ikke virkning for skyldnerens eiendeler i Norge, se nedenfor under punkt 8.1. Et unntak gjelder for konkurs eller forhandling om tvangsakkord som er åpnet i de andre nordiske landene. At insolvensbehandlingen ikke har virkning for skyldnerens eiendeler i Norge, innebærer at skyldnerens fordringshavere kan ta beslag i skyldnerens eiendeler i Norge etter norske regler om enkeltforfølgning, uten hinder av at insolvensbehandling er åpnet i utlandet. Det utenlandske boet er eventuelt henvist til å opptre på linje med enkeltforfølgende fordringshavere i Norge. Antakelig kan skyldneren dessuten forføye over sine eiendeler i Norge uten hinder av at insolvensbehandling er åpnet i utlandet. Den utenlandske insolvensbehandlingen er heller ikke til hinder for at det åpnes konkurs eller gjeldsforhandling i Norge.

Gjeldende rett er nærmere omtalt nedenfor under punkt 6 til 9.