11 Økonomiske og administrative konsekvenser

11.1 Økonomiske og administrative konsekvenser for private

Lovforslaget legger til rette for enklere avvikling av utenlandske insolvensbehandlinger i tilfeller hvor skyldneren har eiendeler i Norge eller norske fordringshavere, ved at det klargjøres at skyldneren mister rådigheten over sine eiendeler i Norge og ved at boåpningen – eventuelt kunngjøringen i Norge – gir boet økt beskyttelse på bekostning av norske enkeltforfølgende fordringshavere og godtroerververe.

Det kan også forventes at norske bostyrere som følge av de norske reglene om anerkjennelse av utenlandske insolvensbehandlinger vil møte en mer velvillig holdning når konkursbeslag søkes gjennomført i utlandet av et norsk konkursbo. Det kan medføre at norske konkursbo, og dermed norske offentlige og private fordringshavere, blir tilført økte midler, når eiendeler i utlandet blir realisert til fordel for boet. I hvilken grad dette vil skje, er det ikke mulig å anslå omfanget av, fordi det vil være avhengig av om andre stater velger å anerkjenne norske konkurser.

Justeringen av vernetingsreglene vil bidra til at insolvensbehandlinger i større grad åpnes på det sted der skyldneren reelt har sine hovedinteresser.

Forslaget om å gi adgang til å åpne norsk særkonkurs hos skyldnere som har forretningssted og et registrert utenlandsk foretak her, men hvor skyldnerens hovedinteresser er i utlandet, vil stille lokale norske fordringshavere sterkere enn i dag. Dette gjelder både private og offentlige fordringshavere. Det vil normalt være enklere å inndrive krav gjennom en norsk konkurs enn gjennom en utenlandsk insolvensbehandling. Det er ikke mulig å anslå hvor mange særkonkurser som vil bli åpnet, men antallet forventes å bli lavt.

Norske bostyrere vil kunne oppleve noe merarbeid knyttet til å koordinere bobehandlinger, jf. lovforslaget §§ 173 og 174. Pliktene etter de nevnte bestemmelsene må likevel forventes å inntre forholdsvis sjelden, ettersom det normalt ikke vil være flere bobehandlinger for samme skyldner.

11.2 Økonomiske og administrative konsekvenser for det offentlige

Forslaget om å innføre en adgang til å åpne norske særkonkurser, se foran under punkt 6.6, vil medføre at det antakelig vil åpnes noen flere konkurser enn i dag. Dette vil bety noe merarbeid for tingrettene, men departementet legger til grunn at dette kan håndteres innenfor gjeldende budsjettrammer. Årsaken til at det nok kan forventes at antallet slike konkurser vil være lavt, er at det etter lovforslaget er begrenset hvem som kan begjære slike konkurser åpnet. Ofte vil nok dessuten interessene til en potensiell rekvirent bli tilstrekkelig varetatt under en insolvensbehandling hos skyldneren i en annen stat. Den som begjærer konkurs åpnet, må dessuten som regel forskuddsbetale et beløp til sikkerhet for boomkostningene, jf. konkursloven § 67. Det foreslås ikke særregler om rekvirentansvaret for særkonkurser. Det betyr at de alminnelige reglene om rekvirentansvarets størrelse og om hvem som har plikt til å betale forskudd i konkursloven §§ 67 og 73 og forskrift 27. januar 2005 nr. 70, vil komme til anvendelse når særkonkurs begjæres åpnet. Rekvirentansvaret er i dag maksimalt kr 43 000.

I tomme boer der det offentlige – i praksis skattemyndighetene – er rekvirent, belastes boomkostningene det offentliges budsjett (Finansdepartementet). Hvorvidt det offentlige vil benytte seg av muligheten til å begjære norsk særkonkurs, vil være opp til de offentlige fordringshaverne. I den grad det er ønskelig å gjøre dette i mange saker, vil det kunne bety merutgifter for det offentlige. Ettersom muligheten til å begjære særkonkurs er valgfri, og det foreløpig er uvisst hvorvidt dette kommer til å gjøres i særlig grad, er det ikke beregnet merutgifter for det offentlige når det gjelder rekvirentomkostninger. Formodentlig vil offentlige kreditorer først og fremst velge å begjære særkonkurs åpnet dersom dette antas å bedre den offentlige kreditorens dekningsmuligheter. Der skyldneren begjærer oppbud som norsk særkonkursbo etter lovforslaget § 161 annet ledd bokstav a, og boet mangler midler, vil kostnadene til bobehandlingen dekkes over Justis- og beredskapsdepartementets budsjett, jf. konkursloven § 73 annet og tredje ledd, jf. § 67. Det antas at det kun i svært få tilfeller vil forekomme at en skyldner begjærer oppbud etter den nevnte bestemmelsen, og eventuelle merutgifter vil være såpass beskjedne at de kan dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer. Det samme gjelder der arbeidstakere med prioriterte krav begjærer særkonkurs. Også her er staten (Arbeids- og sosialdepartementet) garantist for boomkostningene, men heller ikke særkonkurser begjært av arbeidstakere kan forventes å forekomme særlig hyppig. De forholdsvis beskjedne merutgifter som her kan forventes, vil kunne dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer.

Forslaget om registrering og kunngjøring av utenlandske insolvensbehandlinger i lovforslaget § 172 med tilhørende forskrifter vil ha enkelte økonomiske og administrative konsekvenser for Brønnøysundregistrene og andre registre hvor det foreslås adgang til å registrere den utenlandske insolvensbehandlingen, se lovforslaget § 172. De registre det her er tale om, er registre som nevnt i konkursloven § 79 første til fjerde ledd. Departementet har regnet med at det vil fremsettes et lite antall begjæringer om slik kunngjøring og registrering. Departementet har vært i kontakt med Bolagsverket i Sverige, som kunne rapportere om et meget lite antall kunngjøringer og registreringer av utenlandske insolvensbehandlinger der. Lag (2005:1046) med kompletterande bestämmelser till insolvensförordningen 3 § bestemmer at når insolvensbehandling er åpnet i en annen medlemsstat og skyldneren har driftssted i Sverige, skal Bolagsverket underrettes om dette for kunngjøring. I Sverige er det tale om totalt 25–30 kunngjøringer og registreringer i perioden 2005–2014. I og med at lovforslaget her gir et incentiv for den utenlandske insolvensforvalteren til å kunngjøre insolvensbehandlingen i Norge – ved at boet da får en sterkere posisjon overfor utleggstakere og godtroerververe – er det rimelig å legge til grunn et noe større antall kunngjøringer i Norge. Departementet finner at det kan legges til grunn at antallet kunngjøringer og registreringer per år ikke vil overstige 200. Flere av registrene hvor det er aktuelt å registrere utenlandske insolvensbehandlinger, vil i løpet av et år forventes å motta kun et fåtall eller ingen begjæringer om registrering.

Det vil først og fremst være Brønnøysundregistrene som får merkostnader som følge av forslaget. Konkursregisteret har påtatt seg å være mottaker av begjæringer om kunngjøring og registrering av utenlandske insolvensbehandlinger og vil også videreformidle begjæringer om registreringer til andre registre. Saksbehandlingstiden for disse sakene vil være så begrenset at oppgavene kan utføres innenfor dagens budsjettrammer. For de andre berørte registre vil det gå med enda mindre ressurser. Departementet antar at det for Brønnøysundregistrene vil påløpe en utviklingskostnad på ca. kr 300 000.

Lovforslaget antas for øvrig ikke å ha nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser for det offentlige.