9 Barneverntjenestens mulighet til å innhente informasjon fra utenlandske myndigheter

9.1 Innledning

Barnevernloven har ikke særskilte regler om samarbeid med andre land. Barnevernloven har heller ikke regler om å plassere barn i tiltak i utlandet, eller regler for å overføre en barnevernsak til et annet land. Barneverntjenesten kan likevel innenfor gjeldende regelverk innhente informasjon fra utenlandske myndigheter for å opplyse barnevernsaken og ivareta barnet. For eksempel kan barneverntjenesten ha behov for å innhente informasjon om foreldre eller omsorgspersoner i utlandet for å vurdere om et barneverntiltak i Norge er til barnets beste eller om det er best for barnet å få oppfølging i et annet land som barnet har sterkere tilknytning til.

Se punkt 10 om utenlandske myndigheters tilgang til informasjon i barnevernsaker.

9.2 Innhente informasjon for å opplyse barnevernsaken

I noen tilfeller kan barneverntjenesten vurdere at det er nødvendig å kontakte utenlandske myndigheter for å opplyse en barnevernsak, for eksempel hvis barnet har sterk tilknytning til et annet land og barneverntjenesten ønsker å undersøke om barnet har omsorgspersoner eller kan få annen oppfølging fra myndigheter i utlandet. I andre saker kan barneverntjenesten ønske å samarbeide med en utenriksstasjon for eksempel for å tilby språkundervisning eller en støttekontakt som snakker barnets morsmål.

For at barneverntjenesten skal kunne innhente informasjon fra utenlandske myndigheter vil det være nødvendig å gi opplysninger om at det foreligger en barnevernsak i Norge. Dette er i utgangspunktet taushetsbelagt informasjon som forhindrer barneverntjenesten i å ta kontakt med utenlandske myndigheter. Barneverntjenesten har likevel på visse vilkår adgang til å innhente informasjon i barnevernsaken fra utenlandske myndigheter.

Innhente informasjon med samtykke

Barneverntjenesten kan gi opplysninger til andre, også utenlandske myndigheter, hvis den som har krav på taushet samtykker. Dette innebærer at barneverntjenesten normalt kan gi ut og innhente informasjon hvis foreldre og barn som er part i saken samtykker. Dette følger av forvaltningsloven § 13 a nr. 1.

Innhente informasjon for å oppnå det formål opplysningene er gitt eller innhentet for

Etter forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 2 er barneverntjenestens taushetsplikt ikke til hinder for at opplysningene brukes for å oppnå det formål de er gitt eller innhentet for, bl.a. i forbindelse med saksforberedelse, avgjørelse, gjennomføring av avgjørelsen, oppfølgning og kontroll. Bestemmelsen oppstiller ingen begrensninger med hensyn til hvem som kan motta opplysningene. Barneverntjenesten har derfor mulighet til å utgi opplysninger etter denne bestemmelsen også til utenlandske myndigheter så lenge opplysningene utleveres for å oppnå det formål de er gitt eller innhentet for. Barneverntjenesten må foreta en konkret vurdering av om vilkårene for å utgi opplysninger er oppfylt.

Det sentrale formålet med barneverntjenestens arbeid er å ivareta og beskytte det enkelte barn. For eksempel vil barneverntjenesten kunne henvende seg til utenlandske myndigheter i en sak dersom barneverntjenesten antar at utenlandske myndigheter har relevante opplysninger for barnevernsaken. For å kunne gi opplysningene om barnevernsaken til utenlandske myndigheter må formålet være å ivareta barnet på best mulig måte.

Barneverntjenesten bør alltid forsøke å innhente samtykke fra barnets foreldre før den utgir opplysninger til utenlandske myndigheter. Dersom foreldrene ikke samtykker, må barneverntjenesten vurdere konkret om det er anledning til å utgi opplysninger. Barneverntjenesten kan ikke gi ut flere opplysninger enn det som er nødvendig.

9.3 Begrensninger i personopplysningsloven

En forutsetning for å kunne gi ut personopplysninger, er at mottakerlandet har en forsvarlig behandling av personopplysninger. Opplysninger kan imidlertid gis til land som ikke har en forsvarlig behandling av personopplysninger dersom den som opplysningene gjelder samtykker, eller dersom overføring av opplysninger er nødvendig for å ivareta vedkommendes vitale interesser. Dette følger av personopplysningsloven §§ 29 og 30.

Hvis barneverntjenesten er i tvil om mottakerlandet har en forsvarlig behandling av personopplysninger eller om barneverntjenesten har hjemmel til å utgi opplysninger, kan barneverntjenesten kontakte Fylkesmannen eller Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet for bistand.

Dersom barneverntjenesten er i tvil om det er forsvarlig å ta kontakt med utenlandske myndigheter når familien har søkt asyl i Norge, er det viktig at barneverntjenesten tar kontakt med utlendingsmyndighetene.