11 Fullmektig for den private part

11.1 Rett til å bli representert ved advokat eller annen fullmektig

Private parter har rett til gratis bistand fra en advokat i tvangssaker for fylkesnemnda og domstolen. På et tidlig stadium i en barnevernsak, eller i mindre alvorlige saker, er private parter ofte ikke representert ved en advokat.

Det følger imidlertid av forvaltningsloven § 12 at den private part har rett til å la seg bistå av en advokat eller annen fullmektig på alle trinn av barneverntjenestens saksbehandling. Utgifter til slik representasjon må dekkes av den private part. Den private part kan for eksempel velge en representant fra en utenriksstasjon som fullmektig i barnevernsaker.40 Bistand fra en utenriksstasjon bør ikke erstatte juridisk bistand.

Fullmektig som ikke er advokat, skal legge frem skriftlig fullmakt. Advokater behøver ikke å legge frem skriftlig fullmakt, med mindre barneverntjenesten finner grunn til å kreve det.En fullmektig som blir kjent med opplysningene i saken kan bare bruke opplysningene i den utstrekning det er nødvendig for å ivareta partens interesser i saken. Dette følger av forvaltningsloven § 13 b annet ledd. Barneverntjenesten skal gjøre fullmektigen oppmerksom på denne taushetsplikten.

11.2 Fullmektigens tilgang til opplysninger

Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysningene gjøres kjent for sakens parter eller deres representanter, dette følger av forvaltningsloven § 13 b nr. 1.

Det følger av forvaltningsloven § 12 at alle henvendelser i en sak kan gjøres ved fullmektig. Dersom utenriksstasjonen opptrer som fullmektig, på vegne av den privat part, har derfor utenriksstasjonen tilgang til de dokumenter parten har rett til å gjøre seg kjent med, så fremt dette fremgår av fullmakten. En privat part kan bestemme at alle meddelelser og henvendelser fra barneverntjenesten skal skje til partens fullmektig. Parten kan kreve å bli informert ved siden av eller i stedet for fullmektigen.

11.3 Fullmektigens deltakelse i møter med barneverntjenesten

En privat part har rett til å ha med seg en fullmektig når han møter personlig for barneverntjenesten. Hvis en privat part, for eksempel en far i en barnevernsak, har en representant fra utenlandske myndigheter (utenriksstasjon) som fullmektig, kan ikke barneverntjenesten nekte at fullmektigen er med på møter.

Fullmektigen kan være til stede i møter med andre private parter eller barnet. Barneverntjenesten kan imidlertid ikke pålegge andre private parter å være tilstede sammen med den andre partens fullmektig. Hvis de øvrige parter, eller barnet, motsetter seg å delta på møte fordi fullmektigen er tilstede, bør barneverntjenesten forsøke å finne en hensiktsmessig måte å gjennomføre møtet på. For eksempel kan fullmektigen være tilstede på deler av møtet.

11.4 Flere fullmektiger

Det er ikke regulert i forvaltningsloven om en privat part har rett til å ha to fullmektiger, for eksempel både en representant fra en utenriksstasjon som fullmektig og en egen advokat. Sivilombudsmannen har uttalt at det må foreligge sterke grunner for å nekte en part å møte med mer enn en representant. Det kan være aktuelt med flere fullmektiger hvis det er en omfattende sak og fullmektigene har ulik ekspertise på området. Barneverntjenesten bør tillegge den private parts syn vesentlig vekt.

Dersom flere private parter skal delta i møtet og motsetter seg at en part skal stille med to fullmektiger, må barneverntjenesten vurdere konkret om begge fullmektigene kan være til stede. Det må vektlegges om to fullmektiger kan medføre en belastning for øvrige private parter eller barnet. Hensynet til barnets beste skal tillegges avgjørende vekt.