10 Utenlandske myndigheters tilgang til informasjon i en barnevernsak

10.1 Utenlandske myndigheter er ikke part i en barnevernsak

Barneverntjenesten og foreldre og barn over 15 år er parter i en barnevernsak og har tilgang til sakens dokumenter. Barn har partsrettigheter også før fylte 15 år hvis det gjelder vedtak om tvangsplassering på institusjon for alvorlige atferdsvansker, eller hvis fylkesnemnda har tilkjent barnet partsrettigheter. Utenlandske myndigheter, herunder utenriksstasjoner er ikke part i en barnevernsak og har som et utgangspunkt ikke tilgang til opplysninger i saken.

10.2 Tilgang til opplysninger fra en privat part

Foreldre og barn som er part i saken (heretter de private parter) har rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter. Barneverntjenesten kan imidlertid unnta visse opplysninger i saksdokumentene fra en part etter reglene i forvaltningsloven §§ 18 og 19, for eksempel opplysninger om andre personers helseforhold som ikke er av vesentlig betydning for parten selv.

En privat part som ønsker bistand fra utenlandske myndigheter kan selv velge å gi utenriksstasjonen innsyn i de dokumentene parten selv har tilgang til. Utenlandske myndigheter kan henvende seg direkte til den private part eller dens advokat.

10.3 Tilgang til opplysninger fra barneverntjenesten

Utenlandske myndigheter kan begjære innsyn i saksdokumenter hos barneverntjenesten. Barneverntjenesten må behandle innsynsbegjæringen på vanlig måte etter reglene i offentleglova og forvaltningsloven.

Barneverntjenesten kan som en hovedregel ikke utgi taushetsbelagte opplysninger til utenlandske myndigheter fordi de ikke er part i saken. Barneverntjenesten kan midlertid utgi opplysninger hvis den som har krav på taushet samtykker, eller hvis opplysningene gis ut for å oppnå det formålet de er gitt eller innhentet for, jf. nedenfor. Dersom barneverntjenesten avslår et krav om innsyn, kan vedtaket påklages til fylkesmannen. Dette skal barneverntjenesten opplyse utenlandske myndighetene om.

Barneverntjenesten taushetsplikt er ikke til hinder for at utenlandske myndigheter får tilgang til opplysninger hvis den eller de som har krav på taushet samtykker. Dette følger av forvaltningsloven § 13 a nr. 1. Dette innebærer at barneverntjenesten kan utgi opplysninger om en forelder i en barnevernsak, hvis vedkommende samtykker til det. For at barneverntjenesten skal kunne gi opplysninger om barnet, må begge foreldre og barn som er part i saken, samtykke.

Opplysninger i dokumenter i barnevernsaker vil kunne gjelde flere personer enn de som er parter i saken. Dersom det er problematisk å innhente samtykke fra de berørte, må slike opplysninger unntas.

Far og mor er part i barnevernsaken for deres barn som er under barnevernets omsorg. Mor er utenlandsk statsborger og ønsker bistand fra sin utenriksstasjon. Utenriksstasjonen ber barneverntjenesten om innsyn i saksdokumentene. Mor samtykker til at barneverntjenesten skal utgi opplysninger i barnevernsaken til utenriksstasjonen. Barneverntjenesten bør i slike tilfeller henvende seg til far og undersøke om han også samtykker til at utenriksstasjonen får tilgang til opplysningene. Hvis barnet er part i saken skal også barnet samtykke. Hvis far og barn som er part i saken samtykker skal barneverntjenesten utgi opplysningene. Dette følger av offentleglova § 13.

Ifølge forvaltningsloven har barneverntjenesten adgang til å gi ut ellers taushetsbelagte opplysninger hvis opplysningene gis ut for å oppnå det formål de er gitt eller innhentet for. Dette følger av forvaltningsloven § 13 b nr. 2. Opplysninger kan gis ut blant annet i forbindelse med saksforberedelse, avgjørelse, gjennomføring av avgjørelsen, oppfølgning og kontroll. Bestemmelsen oppstiller ingen begrensninger med hensyn til hvem som kan motta opplysningene. Barneverntjenesten har derfor mulighet til å utgi opplysninger etter denne bestemmelsen også til utenlandske myndigheter så lenge opplysningene utleveres for å oppnå det formål de er gitt eller innhentet for. Barneverntjenesten må foreta en konkret vurdering av om vilkårene for å utgi opplysninger er oppfylt.

Formålet med at barneverntjenesten får og innhenter opplysninger om barn og familier er å ivareta og beskytte barnet. Barneverntjenesten kan ikke utgi opplysninger etter denne bestemmelsen kun ut fra det formål at utenlandske myndigheter ønsker å være orientert om saken.

Bestemmelsen vil være mest relevant når barneverntjenesten ønsker å innhente opplysninger fra utenlandske myndigheter for å opplyse barnevernsaken, se punkt 9.

Møter med barneverntjenesten for å få informasjon om en barnevernsak

Utenlandske myndigheter kan også be om å møte barneverntjenesten for å diskutere eller få informasjon om en konkret barnevernsak. Barneverntjenesten må i slike tilfeller foreta de samme vurderingene som beskrevet overfor. Enten må den private part samtykke i at utenlandske myndigheter får tilgang til informasjon, eller barneverntjenesten må vurdere at formålet med å utveksle informasjon med utenlandske myndigheter er for å ivareta og beskytte barnet i barnevernsaken. Dersom utenlandske myndigheter skal delta i møter med barneverntjenesten som fullmektig for den private part gjelder egne regler, se punkt 11.

Barneverntjenesten kan alltid gi generell informasjon til utenlandske myndigheter om det norske barnevernsystemet og barnevernets arbeid, selv om taushetspliktreglene kan være til hinder for å gi informasjon om enkeltsaker. Barneverntjenesten bør innen rammen av taushetsplikten søke å imøtegå opplysninger som fremstår som feilaktige eller som bidrar til en skjev fremstilling av saken.