4 Særlig om muligheten for alternativ oppfølging av barnet i utlandet

4.1 Saker der barneverntjenesten vurderer å fremme sak om omsorgsovertakelse

For noen barn kan det være til barnets beste at foreldre får hjelp fra familie/nettverk i utlandet eller av utenlandske barnevernmyndigheter til å ivareta barnet, fremfor en omsorgsovertakelse og plassering i Norge. Dette vil blant annet avhenge av barnets tilknytning til Norge og barnets tilknytning til et annet land, for eksempel gjennom statsborgerskap, tidligere bosted, språk, kultur, familie og nettverk. Barneverntjenesten skal ta barnets tilknytning til Norge og andre land med i vurderingen av hvilke tiltak som er nødvendige og til barnets beste.

Barnevernloven har per i dag ikke regler om å plassere barn i fosterhjem eller institusjon i utlandet som et tiltak etter barnevernloven. Barneverntjenesten kan derfor ikke bestemme at barnet skal forlate Norge eller få oppfølging av personer eller myndigheter i utlandet. For at barnet skal kunne ivaretas i utlandet som et alternativ til et barneverntiltak i Norge, må dette skje i samarbeid med foreldrene. Det er kun foreldre som kan bestemme at et barn skal flytte til utlandet. Foreldre kan bestemme dette i kraft av sitt foreldreansvar, såfremt barneverntjenesten ikke har truffet midlertidig akuttvedtak eller overtatt omsorgen for barnet. Hvis foreldre i utgangspunktet ikke ønsker at barnet skal ivaretas i utlandet, bør barneverntjenesten likevel gå i dialog med foreldre og utenlandske myndigheter for å undersøke om det er best for barnet å få oppfølging i utlandet.

Dersom barneverntjenesten vurderer en omsorgsovertakelse og barnet har sterk tilknytning til et annet land, er det viktig at barneverntjenesten vurderer om barnet kan få oppfølging fra øvrig familie/nettverk eller myndigheter i landet. Hvor omfattende undersøkelsene skal være må vurderes konkret blant annet ut fra barnets tilknytning til Norge og andre land.

Barneverntjenesten kan ikke selv foreta undersøkelser utenfor Norges grenser og er i slike tilfeller avhengig av samarbeid med barnets foreldre og myndigheter i utlandet. Barneverntjenesten kan etterspørre informasjon fra og utgi informasjon til utenlandske myndigheter dersom foreldrene samtykker eller hvis formålet med informasjonsutveksling er å ivareta barnet.26 Barneverntjenesten kan også kontakte norske utenriksstasjoner i det aktuelle landet for bistand.

På bakgrunn av opplysninger fra foreldrene eller utenlandske myndigheter, kan barneverntjenesten for eksempel undersøke om det er tanter, onkler eller besteforeldre i utlandet som ønsker å ivareta barnet, eller om barnet kan få bistand fra utenlandske barnevernmyndigheter.

Norske utlendingsmyndigheter kan også ha relevant informasjon om familierelasjoner i Norge eller utlandet som det er opplyst om i utlendingssaken og andre forhold som det er av betydning å ha kjennskap til, for eksempel relevant landinformasjon. Hvis familien har en utlendingssak eller barneverntjenesten er i tvil om familiens oppholdsstatus, skal barneverntjenesten innhente informasjon fra utlendingsmyndighetene.

Dersom barneverntjenesten mener den beste løsningen vil være at barnet får oppfølging i utlandet, vil det ikke være behov for at barneverntjenesten fremmer sak om omsorgsovertakelse. Departementet er klar over at barneverntjenesten i slike saker vil stå overfor krevende vurderinger. Vurderingene er likevel nødvendige for å avgjøre hva slags oppfølging som vil være til barnets beste.

Også foreldre kan samarbeide med sin utenriksstasjon og hjemlandets myndigheter for å innhente informasjon om alternativ oppfølging i utlandet. Slik informasjon bør foreldrene legge frem for barneverntjenesten. Det er barneverntjenesten som har et ansvar for å opplyse saken. Barneverntjenesten må derfor vurdere opplysninger fra foreldrene om alternativ oppfølging i utlandet. Dersom barneverntjenesten likevel velger å fremme sak om omsorgsovertakelse må informasjon om alternativ oppfølging i utlandet og barneverntjenestens vurdering inngå i begjæringen om tiltak som sendes fylkesnemnda. Foreldrene kan også selv via sin advokat legge frem opplysninger i sitt tilsvar.27

Fylkesnemnda må foreta en samlet vurdering av all informasjon i saken og avgjøre om vilkårene for omsorgsovertakelse er oppfylt, herunder om omsorgsovertakelsen vil være nødvendig og til barnets beste. I denne vurderingen vil det være av betydning om foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg i utlandet, eventuelt med bistand fra familie/nettverk eller utenlandske myndigheter.

4.2 Opphevelse av vedtak om omsorgsovertakelse

Dersom det er truffet et vedtak om omsorgsovertakelse, må omsorgsovertakelsen oppheves for at foreldrene lovlig skal kunne ta barnet med seg til utlandet. Dette gjelder også hvis foreldrene ønsker å få hjelp fra familie/nettverk eller myndigheter i utlandet til å ivareta barnet. Hvis foreldre tar barnet med seg ut av landet uten at omsorgsovertakelsen er opphevet, vil det være en ulovlig bortføring fra barnevernet.28 Det er kun fylkesnemnda som kan oppheve et vedtak om omsorgsovertakelse, jf. barnevernloven § 4-21. Fylkesnemnda kan kun tilbakeføre barnet til foreldrene, og ikke direkte til andre personer eller utenlandske myndigheter.29

Endrede omstendigheter i barnet og familiens situasjon, kan tilsi at barneverntjenesten eller foreldre fremmer sak om opphevelse av vedtak om omsorgsovertakelse. Noen foreldre kan ha hatt midlertidig arbeidstillatelse som utgår mens barnet er under barnevernets omsorg. Andre kan ha vært i en asylsøkerfase og foreldrene har fått avslag på søknad om oppholdstillatelse og må forlate Norge (se nærmere om dette i punkt 8). Dette er eksempler på vesentlige endringer i barnets situasjon som kan tilsi ny fylkesnemndsbehandling. Barneverntjenesten har et særlig ansvar for å vurdere om den bør fremme en sak for fylkesnemnda om opphevelse av omsorgsovertakelsen.

Fylkesnemnda skal oppheve et vedtak om omsorgsovertakelse når det er overveiende sannsynlig at foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg. Avgjørelsen skal likevel ikke oppheves dersom barnet har fått slik tilknytning til mennesker og miljø der det er, at det etter en samlet vurdering kan føre til alvorlige problemer for barnet om det blir flyttet, se barnevernloven § 4-21 første ledd. Det skal legges avgjørende vekt på hensynet til barnets beste, jf. barnevernloven § 4-1 første ledd.

Det kan ikke utelukkes at foreldrene i noen tilfeller kan gi barnet forsvarlig omsorg med hjelp fra familie/nettverk eller myndigheter i utlandet. Dette må likevel vurderes opp mot barnets tilknytning til fosterhjemmet (eventuelt institusjonen). Det må foretas en konkret vurdering av om det vil være til barnets beste å oppheve et vedtak om omsorgsovertakelse. I denne vurderingen vil det være relevant å se hen til hva som var grunnlaget for omsorgsovertakelsen, hva slags oppfølging og omsorgssituasjon barnet kan få i utlandet, grunnen til at foreldrene skal reise fra Norge og hvorvidt samvær fastsatt av fylkesnemnda eller domstolen fortsatt kan la seg gjennomføre. Om barnet vil miste kontakt med familie og om det kan være vanskelig å ivareta barnets språk, religion og kultur er også relevante momenter.