5 Fosterhjemsplassering

5.1 Fosterhjemsplassering i barnets familie eller nære nettverk

Ved en frivillig plassering eller etter en omsorgsovertakelse flytter de fleste barn til et fosterhjem. I valg av fosterhjem til det enkelte barn skal det legges avgjørende vekt på hensynet til barnets beste. Det skal tas hensyn til barnets egenart og behov for omsorg i et stabilt miljø. Det skal også tas tilbørlig hensyn til barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn, hvor lenge det er trolig at plasseringen vil vare, og til om det er mulig og ønskelig at barnet har samvær og annen kontakt med foreldrene, jf. barnevernloven § 4-15. Barneverntjenesten må vurdere om fosterforeldrene har de nødvendige forutsetningene til å ivareta barnets særlige behov, se forskrift om fosterhjem (fosterhjemsforskriften).30

At familiemedlemmer er fosterhjem for barnet, gir stabilitet og trygget for mange barn og kan gi større mulighet til å ivareta barnets språklige, kulturelle og religiøse bakgrunn. Å flytte til familie vil derfor for mange barn være til barnets beste.

Barneverntjenesten skal alltid vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan velges som fosterforeldre, jf. fosterhjemsforskriften § 4 annet ledd. Barneverntjenesten må derfor kartlegge muligheten for slike plasseringer. I utgangspunktet gjelder dette både der medlemmer av barnets familie eller nære nettverk selv ber om å bli vurdert, og der det ikke blir fremsatt et slikt ønske.

Også barnets familie eller nære nettverk må i utgangspunktet oppfylle de generelle kravene som stilles til fosterforeldre i fosterhjemsforskriften § 3.31 Disse kravene må imidlertid kunne fravikes noe dersom det utvilsomt er til barnets beste å bli plassert nettopp i familien eller nettverk. For eksempel ved plassering av et flyktningbarn hos slektninger, vil slektningene på grunn av sin situasjon ikke alltid oppfylle kravene til god økonomi, stor nok bolig, sosialt nettverk osv.

Departementet gjør oppmerksom på at det etter gjeldende regelverk ikke er regler for å plassere barn hos familie eller nettverk i utlandet som et tiltak etter barnevernloven. Se imidlertid punkt 4 om muligheten for alternativ oppfølging i utlandet.

5.2 Hensynet til barnets etniske, religiøse, språklige og kulturelle bakgrunn

Barneverntjenesten skal ta hensyn til barnets etniske, religiøse, språklige og kulturelle bakgrunn ved valg av fosterhjem. Dersom barnet tilhører en språklig eller religiøs minoritet, og ingen i familien eller nære nettverk kan være fosterforeldre, vil det ikke alltid være mulig å finne et fosterhjem som har samme bakgrunn som barnet. Fosterhjem som foreldrene klart motsetter seg, for eksempel av religiøse eller kulturelle grunner, bør unngås der det er mulig.

Hvis fosterforeldrene har en annen bakgrunn enn barnet, skal barneverntjenesten likevel ta hensyn til barnets etniske, religiøse, språklige og kulturelle bakgrunn når barnet bor i fosterhjem. Barneverntjenesten har ansvar for å følge opp barn som er plassert i fosterhjem. Barneverntjenesten må derfor vurdere om barnet har behov for tiltak for å ivareta for eksempel barnets språk eller kulturelle bakgrunn i det daglige. Noen barn og foreldre kan for eksempel ønske at barnet får språkopplæring i sitt morsmål eller at barnet får delta i aktiviteter knyttet til sin kulturelle bakgrunn. Barneverntjenesten kan samarbeide med foreldre og eventuelt utenlandske ambassader eller miljøer i Norge om gjennomføringen av tiltak. Barnet selv skal få mulighet til å medvirke i avgjørelser som gjelder barnet, jf. barnevernloven §§ 6-3 og § 4-1 annet ledd med tilhørende forskrift.