7 Samarbeid med utlendingsmyndighetene

7.1 Barnevernmyndighetene og utlendingsmyndighetene

Det er barnevernmyndighetene som har kompetanse til å treffe barnevernvedtak. Fylkesnemnda, eventuelt domstolen ved en anke, kan bestemme at barneverntjenesten skal overta omsorgen for et barn. Utlendingsmyndighetene, ved Utlendingsdirektoratet (UDI) og eventuelt klageinstansen Utlendingsnemnda (UNE) avgjør om barn og foreldre som har søkt beskyttelse (asyl) kan få oppholdstillatelse i Norge.

Hensynet til barnets beste er et grunnleggende prinsipp for avgjørelser som treffes både av barnevernmyndighetene og utlendingsmyndighetene. Det er viktig at begge instanser er godt opplyst om barnet og familiens situasjon før det tas avgjørelser som berører barnet. Det er derfor viktig at det er en god dialog mellom barnevernmyndighetene og utlendingsmyndighetene når en familie har både en utlendingssak og en barnevernsak, og at dialogen etableres så tidlig som mulig.

7.2 Innhenting av opplysninger fra utlendingsmyndighetene og mottak

Dersom barneverntjenesten er bekymret for et barn og barnet og familien har en pågående utlendingssak, eller barneverntjenesten er i tvil om familiens oppholdsstatus, skal barneverntjenesten så tidlig som mulig i undersøkelsessaken ta kontakt med utlendingsmyndighetene. Utlendingsdirektoratet (UDI) eller Utlendingsnemnda (UNE) vil ha informasjon om status i barnet og foreldres utlendingssak. Barneverntjenesten har en plikt til å få barnevernsaken tilstrekkelig opplyst. Hvis familien har en utlendingssak vil opplysninger om status i utlendingssaken være særlig relevante ved vurderingen av familiens situasjon og eventuelle behov for barneverntiltak. Utlendingsmyndighetene har også annen informasjon som kan være relevant for barnevernsaken og vurderingen av hensynet til barnets beste, for eksempel om familie og forholdene i hjemlandet.32 Taushetspliktreglene er ikke til hinder for at barneverntjenesten innhenter informasjon fra utlendingsmyndighetene for å opplyse barnevernsaken.

Barneverntjenesten bør også innhente informasjon og samarbeide med asylmottaket hvis familien bor på et mottak. Mottaksansatte kan for eksempel ha relevante opplysninger om barnets omsorgssituasjon basert på observasjoner eller på bakgrunn av samtaler med familien.

7.3 Utgivelse av opplysninger om barnevernsaken til utlendingsmyndighetene

Prinsippet om barnets beste er et grunnleggende hensyn når utlendingsmyndighetene vurderer vilkårene for om barn og foreldre kan få oppholdstillatelse etter utlendingsloven. Opplysninger som ligger til grunn for et vedtak etter barnevernloven og hvorvidt barnet kan sikres nødvendig og forsvarlig omsorg i hjemlandet, er omstendigheter som vektlegges ved denne vurderingen. Det er derfor viktig for utlendingsmyndighetene å vite om det foreligger en barnevernsak, også når saken er på et tidlig stadium, f.eks. i en undersøkelsesfase eller når det vurderes eller vedtas hjelpetiltak. Det vil være spesielt viktig at utlendingsmyndighetene er kjent med at barneverntjenesten vurderer å fremme sak om omsorgsovertakelse. Utfallet av utlendingssaken vil også kunne ha betydning for hvordan barnevernsaken vurderes.

Barneverntjenesten har som hovedregel taushetsplikt om opplysninger i barnevernsaker, også overfor andre norske myndigheter.33 Formidling av opplysninger fra barneverntjenesten til utlendingsmyndighetene bør derfor som hovedregel skje med samtykke fra foreldrene og barn som er part i saken. Barneverntjenesten kan gi opplysninger til andre dersom den som har krav på taushet samtykker, jf. forvaltningsloven § 13 b nr. 1.

Barneverntjenesten bør informere foreldrene om viktigheten av at utlendingsmyndighetene gjøres kjent med at det foreligger en barnevernsak. Det er viktig at alle relevante opplysninger om familiens situasjon er kjent for UDI/UNE. Opplysninger om barnevernsaken kan få betydning for utfallet av utlendingssaken. Dersom familien søker asyl, kan opplysninger om barnevernsaken også være nødvendig for å tilby familien et tilpasset botilbud eller andre ytelser. Barneverntjenesten bør forsøke å innhente samtykke fra foreldrene dersom barneverntjenesten ønsker å gi opplysninger til utlendingsmyndighetene.

Barneverntjenesten kan også gi opplysninger til andre forvaltningsorganer uten foreldrenes samtykke dersom det er nødvendig for å fremme barneverntjenestens oppgaver eller for å forebygge vesentlig skade for liv eller alvorlig skade for noens helse, jf. barnevernloven § 6-7 tredje ledd. Dette innebærer at barneverntjenesten kan gi opplysninger til utlendingsmyndighetene, blant annet om en persons forbindelse med barnevernet og om avgjørelser som er truffet, hvis opplysninger blir gitt for å fremme barneverntjenestens oppgaver. Barneverntjenestens hovedoppgave er å sikre at barn som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Barneverntjenesten har derfor et sentralt ansvar for å ivareta og beskytte barn i utsatte livssituasjoner. Dette innebærer at det kan være aktuelt å gi opplysninger om en barnevernsak til utlendingsmyndighetene i forbindelse med behandlingen av barnets og foreldrenes utlendingssak.34 Slik formidling forutsetter at barneverntjenesten vurderer at det er nødvendig for å ivareta hensynet til barnet.

7.4 Særlig om samarbeid ved sak om omsorgsovertakelse

Dersom barneverntjenesten vurderer en omsorgsovertakelse er det spesielt viktig at barneverntjenesten innhenter relevant informasjon fra utlendingsmyndighetene. Slike opplysninger skal inngå i vurderingen av om barneverntjenesten fremmer sak om omsorgsovertakelse. Det vil også være viktig for utlendingsmyndighetene å få informasjon om barnevernsaken slik at de har alle relevante opplysninger for å vurdere hensynet til barnets beste i barn og foreldres utlendingssak.

Hvis barneverntjenesten vurderer å fremme sak om omsorgsovertakelse og familien har en pågående utlendingssak, typisk søknad om forlenget arbeidstillatelse eller søknad om asyl, bør barneverntjenesten kontakte utlendingsmyndighetene for å avklare om utlendingssaken kan gis prioritert behandling. På denne måten vil barneverntjenesten få klarlagt familiens oppholdsstatus før en eventuell sak om omsorgsovertakelse blir reist. Utlendingsmyndighetene kan imidlertid ikke garantere at utlendingssaken kan prioriteres og behandles innenfor barnevernets tidsfrister. Dersom barneverntjenesten fremmer en sak for fylkesnemnda må opplysningene fra utlendingsmyndighetene legges frem for fylkesnemnda.

Hvis utlendingssaken ikke kan bli avgjort før sak om omsorgsovertakelse behandles i fylkesnemnda, kan utlendingsmyndighetene i stedet vurdere å stille utlendingssaken i bero eller gi foreldrene midlertidig oppholdstillatelse inntil sak om omsorgsovertakelse er behandlet.

Fylkesnemnda kan i et vedtak om omsorgsovertakelse forutsette at barneverntjenesten tar initiativ til at saken skal behandles på nytt hvis det skjer vesentlige endringer i barnets situasjon, for eksempel at barn og foreldre får ulikt utfall på søknad om opphold.

I tilfeller der barneverntjenesten har overtatt omsorgen for barnet før en utlendingssak er avgjort, har barneverntjenesten et særlig ansvar for å ivareta barnets interesser, også i en utlendingssak. Etter en omsorgsovertakelse er det barneverntjenesten som har det løpende og helhetlige ansvaret for oppfølgingen av barnet, jf. barnevernloven § 4-16. Opplysninger som kan være viktige i utlendingssaken og som UDI/UNE bør gjøres kjent med, er blant annet:

• grunnlaget for og antatt varighet av omsorgsovertakelsen
• barnets tilknytning til og tildelt samvær med foreldre
• barnets tilknytning til fosterhjemmet

Slike opplysninger vil være relevant når utlendingsmyndighetene vurderer en utlendingssak.

Dersom fylkesnemnda treffer vedtak om omsorgsovertakelse etter endelig avslag på søknaden om oppholdstillatelse, kan dette være grunnlag for å vurdere barnets (og eventuelt foreldrenes) utlendingssak på nytt. Opplysninger om barnevernsaken vil være en ny opplysning for utlendingsmyndighetene og foreldrene har i slike tilfeller mulighet til å be om omgjøring av avslagsvedtaket. Hensynet til barnets beste skal som nevnt også være et grunnleggende hensyn når utlendingsmyndighetene treffer vedtak etter utlendingsregelverket.