Forskrift til lov om fri rettshjelp.

Fastsatt av Justis- og politidepartementet 22. oktober 1996 med hjemmel i lov av 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp § 7, § 8, § 9 og § 14.

Kapittel 1. Inntekts- og formuesgrenser for rett til fri rettshjelp

§ 1–1. Med mindre annet er bestemt i medhold av lov av 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp § 10 første ledd, må den som får fri rettshjelp ha en bruttoinntekt eller tilsvarende næringsinntekt, og nettoformue som på årsbasis ikke overstiger følgende grenser:

§ 1–2. Med bruttoinntekt menes summen av all skattbar inntekt i og utenfor arbeidsforhold, før fradrag.

Kapittel 2. Egenandel

§ 2–1. Med mindre rettshjelp er mottatt uten økonomisk behovsprøving eller noe annet er spesielt bestemt, skal den som får fri rettshjelp selv betale en andel (egenandel) av utgiftene etter bestemmelsene i disse forskriftene.

§ 2–2. Egenandelen består av en grunnandel og en tilleggsandel, hvis størrelse fastsettes av departementet.

§ 2–3. Personer med bruttoinntekt eller tilsvarende næringsinntekt under kr. 70 000,– pr. år betaler ikke tilleggsandel. Denne grensen forhøyes med kr. 10 000,– for personer som faktisk forsørger ektefelle eller andre, og når det skal tas hensyn til ektefellens eller andres økonomiske situasjon (jf. rettshjelploven § 8 annet og tredje ledd). Videre forhøyes grensen med ytterligere kr. 10 000,– dersom personen forsørger barn. Grensen forhøyes følgelig med kr. 20 000,– for personer som både forsørger ektefelle eller andre og barn, eller er aleneforsørger.

§ 2–4. Den som har bruttoinntekt eller tilsvarende næringsinntekt som overskrider de fastsatte grenser i § 2–3 skal betale tilleggsandel.

§ 2–5. Fylkesmannen kan etter søknad i medhold av rettshjelploven § 9 annet ledd samtykke i at tilleggsandelen frafalles helt eller delvis. Det kan ikke gis samtykke til at grunnandelen frafalles.

§ 2–6. For avsluttede oppdrag inntil 2 timer betales kun grunnandelen. For oppdrag der advokatens faktiske arbeid overstiger 2 timer, kommer reglene om egenandel til anvendelse fullt ut.

§ 2–7. Dersom salæravregning foretas i medhold av forskrift av 28. oktober 1994 nr. 981 om salær fra det offentlige til advokater m.fl. etter faste satser (stykkprissatser) ved fritt rettsråd og i straffesaker, og dette fører til at egenandelen utgjør et høyere beløp enn det ville kostet klienten å betale for faktisk medgått tid godtgjort etter den offentlige salærsats, fastsettes egenandelen til det laveste beløp.

§ 2–8. Statens Innkrevingssentral gis fullmakt til å inngå gjeldsordninger etter gjeldsordningsloven kapittel 4 og fullmakt til å avskrive krav på egenandel, refusjon og tilbakebetaling av salær, jf. rettshjelploven §§ 9, 11 og 11a.

Kapittel 3. Øvre grense for antall timer fritt rettsråd som kan innvilges

§ 3–1. Fritt rettsråd som innvilges i medhold av lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp § 13 tredje ledd, skal begrenses oppad til 5 timer.

§ 3–2. Dersom særlige grunner taler for det, kan fylkesmannen utvide en bevilling til fritt rettsråd. Det er en forutsetning at ytterligere bistand anses nødvendig og det er rimelig at det offentlige betaler for bistanden.

Kapittel 4. Advokaters adgang til å innvilge fritt rettsråd

§ 4–1. I saker som faller inn under lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp § 13 første og annet ledd, kan advokaten selv innvilge fritt rettsråd dersom bistanden antas å ville bli godtgjort etter forskrift av 28. oktober 1994 nr. 981 om salær fra det offentlige til advokater m.fl. etter faste satser (stykkprissatser) ved fritt rettsråd og i straffesaker § 4 og § 5 første ledd, jf. § 2 og faller inn under rettshjelploven § 15 første ledd.

§ 4–2. I saker som faller inn under lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp § 13 annet ledd, men hvor godtgjøringen til advokaten ikke skal skje etter forskrift av 28. oktober 1994 nr. 981 om salær fra det offentlige til advokater m.fl. etter faste satser (stykkprissatser) ved fritt rettsråd og i straffesaker, kan advokaten selv innvilge fritt rettsråd når bistanden ikke antas å overstige 10 timers arbeid og faller inn under lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp § 15 første ledd.

Kapittel 5. Ikrafttredelse m.v.

§ 5–1. Denne forskrift trer i kraft 1. januar 1997. Kapittel 1, 2 og 3 får anvendelse i saker der søknad om fri rettshjelp avgjøres etter ikrafttredelsetidspunktet. For fritt rettsråd som en advokat selv kan innvilge, får kapittel 1 anvendelse på rettsråd innvilget etter denne dato. Kapittel 4 får anvendelse på rettsråd som innvilges etter ikrafttredelsen.

Denne forskriften avløser forskrift av 21. juni 1993 nr. 559 om inntekts- og formuesgrense for rett til fri rettshjelp og forskrift av 7. desember 1984 nr. 2304 om egenandel.

Forskrift om adgang til å yte fritt rettsråd for juridiske kandidater som utøver rettshjelpsvirksomhet.

Fastsatt av Justis- og politidepartementet 9. oktober 1997 med hjemmel i lov av 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp § 2 tredje ledd.

§ 1. Den som har rett til å utøve rettshjelpsvirksomhet i medhold av lov av 13. august 1915 nr. 5 om domstolene § 218 annet ledd nr. 1, og som har fått utstedt erklæring fra Tilsynsrådet for advokatvirksomhet etter forskrift av 20. desember 1996 nr. 1161 § 1–1, kan yte fritt rettsråd etter lov av 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp.

§ 2. Denne forskrift trer i kraft 9. oktober 1997. Fra samme dato oppheves forskrift av 7. desember 1992 nr. 1140 om adgang til å yte fritt rettsråd for juridiske kandidater som utøver rettshjelpsvirksomhet.

Forskrift om salær fra det offentlige til advokater m.fl. etter faste satser (stykkprissatser) ved fritt rettsråd og i straffesaker.

Fastsatt av Justis- og politidepartementet 28. oktober 1994 med hjemmel i straffeprosessloven av 22. mai 1981 nr. 25 §§ 78, 107 og 107 d, jf. kgl. res. 8. oktober 1982 nr. 1445 om delegering av myndighet til Justis- og politidepartementet til å gi salærinstruks og kgl.res. 13. desember 1985 nr. 2095, lov av 21. juli 1916 nr. 2 om vitners og sakkyndiges vitnegodtgjøring § 10, lov av 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp §§ 3 og 7, jf. kgl.res. 8. august 1982, og forskrift av 26. oktober 1992 nr. 969 om salær fra det offentlige til advokater m.v. § 3 annet ledd. Endret 29 juni 1995 nr. 623.

Kapittel 1. Anvendelsesområdet for stykkprissatser

§ 1. Denne forskrift gjelder godtgjørelse fra det offentlige etter faste satser (stykkprissatser) ved fritt rettsråd og i straffesaker.

Ved fritt rettsråd får forskriften anvendelse for advokater og andre som har tillatelse til å yte fritt rettsråd, jf. lov om fri rettshjelp av 13. juni 1980 nr. 35 § 2 tredje ledd.

I straffesaker får forskriften anvendelse for alle advokater som har krav på godtgjørelse fra det offentlige etter forskrift av 26. oktober 1992 nr. 969 om salær fra det offentlige til advokater m.v. (salærforskriften) § 1 første ledd. Unntatt er bistandsadvokater og advokater som gjør tjeneste som aktorer i straffesaker hvor salær fastsettes etter reglene i salærforskriften.

§ 2. Godtgjørelse etter stykkprissats skal skje i følgende saker:

1. Ved fritt rettsråd:

   1. Fremmedsaker, herunder klagesaker, jf. rettshjelploven § 13 første ledd.

   2. Ekteskaps- og familiesaker, herunder saker om foreldreansvar, daglig omsorg, samværsrett og felleseieskifte, jf. rettshjelploven § 13 annet ledd, jf. § 18 første ledd nr. 1. Unntatt er bidragssaker og farskapssaker.

   3. Erstatning ved personskade eller tap av forsørger, jf. rettshjelploven § 13 annet ledd, jf. § 18 første ledd nr. 2. Unntatt er søknad om voldsoffer- eller billighetserstatning fra det offentlige.

   4. Oppsigelse i husleieforhold etter lov av 16. juni 1939 nr. 6 om husleie §§ 38 og 39, jf. rettshjelploven § 13 annet ledd, jf. § 18 første ledd nr. 3.

      Oppsigelses- og avskjedigelsessaker i arbeidsforhold etter lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. §§ 61–66, jf. rettshjelploven § 13 annet ledd, jf. § 18 første ledd nr. 4.

2. I straffesaker:

   Hovedforhandling i straffesaker ved herreds- og byrett.

§ 3. Stykkprissatsen beregnes med utgangspunkt i den offentlige salærsats.

Salærforskriften § 6 tredje til femte ledd om nedsettelse av den offentlige salærsats gjelder tilsvarende.

Kapittel 2. Fritt rettsrådsaker

§ 4. Fritt rettsråd som ikke overstiger 2 timer godtgjøres med stykkprissats lik 1,5 ganger den offentlige salærsats.

§ 5. Fritt rettsråd som overstiger 2 timer godtgjøres etter følgende stykkprissatser:

1. Fremmedsaker: 5 ganger den offentlige salærsats, med tillegg av 1 gang salærsatsen for klage. Klage over avslag på søknad om asyl: 3 ganger den offentlige salærsats.

2. Saker om foreldreansvar, daglig omsorg og samværsrett (gjelder ikke farskapssaker): 7 ganger den offentlige salærsats.

3. Saker om felleseieskifte: 7 ganger den offentlige salærsats.

4. Saker som omfatter både foreldreansvar/daglig omsorg/samværsrett og felleseieskifte: 12 ganger den offentlige salærsats.

5. Saker om separasjon og skilsmisse (gjelder ikke bidragssaker): 3 ganger den offentlige salærsats.

6. Erstatning ved personskade/tap av forsørger (gjelder ikke søknad om voldsoffer- eller billighetserstatning fra det offentlige): 7 ganger den offentlige salærsats.

7. Oppsigelse i husleieforhold: 6 ganger den offentlige salærsats.

8. Oppsigelses-/avskjedigelsessaker i arbeidsforhold: 6 ganger den offentlige salærsats.

Overstiger det faktiske timeforbruk i et rettsråd det dobbelte av det timeforbruk som er grunnlag for stykkprissatsen, fastsettes hele salæret etter reglene i salærforskriften. Ved skjønnsmessig fastsettelse skal advokaten innlevere timeliste for utført arbeid.

§ 6. Ved skifte av advokat skal salær til den advokat som først påtar seg et oppdrag i relasjon til fritt rettsråd, fastsettes etter reglene i denne forskrift. Dette forutsetter at advokaten har arbeidet med saken i slik grad at full godtgjøring synes rimelig. Ved skifte av advokat ytes salær til den som overtar saken etter reglene om skifte av advokat i salærforskriften.

Kapittel 3. Straffesaker

§ 7. Pådømmelse av straffesak for herreds- eller byrett, herunder forberedende arbeid, hovedforhandling og etterarbeid, godtgjøres etter følgende stykkprissatser:

1. Hovedforhandling som ikke overstiger 2 timer: 4,5 ganger den offentlige salærsats. (Komponent for forberedende arbeid/etterarbeid: 3 timer)

2. Hovedforhandling som ikke overstiger 4 timer: 9 ganger den offentlige salærsats. (Komponent for forberedende arbeid/etterarbeid: 6 timer)

3. Hovedforhandling som ikke overstiger 6 timer: 13 ganger den offentlige salærsats. (Komponent for forberedende arbeid/etterarbeid: 8,5 timer)

4. Hovedforhandling som ikke overstiger 9 timer: 20,5 ganger den offentlige salærsats. (Komponent for forberedende arbeid/etterarbeid: 13,5 timer)

5. Hovedforhandling som ikke overstiger 12 timer: 27 ganger den offentlige salærsats. (Komponent for forberedende arbeid/etterarbeid: 16 timer)

6. Hovedforhandling som ikke overstiger 15 timer: 35 ganger den offentlige salærsats. (Komponent for forberedende arbeid/etterarbeid: 19 timer)

7. Hovedforhandling som ikke overstiger 18 timer: 40 ganger den offentlige salærsats. (Komponent for forberedende arbeid/etterarbeid: 21 timer)

   Har hovedforhandlingen varighet utover 18 timer, eller blir hovedforhandling ikke avholdt, fastsettes hele salæret etter reglene i salærforskriften.

   Overstiger medgått antall timer til forberedende arbeid og etterarbeid stykkprisens komponent for forberedende arbeid og etterarbeid med mer enn 50   %, fastsettes hele salæret etter reglene i salærforskriften.

§ 8. Ved skifte av advokat/forsvarer i straffesak fastsettes salæret etter reglene i salærforskriften i henhold til reglene om skifte av advokat.

Kapittel 4. Ikrafttredelse og overgangsbestemmelse

Denne forskrift gjelder fra 1. november 1994.

Forskriften får anvendelse på oppdrag som er påbegynt etter 1. november 1994. For oppdrag som er påbegynt før denne dato gjelder forskrift av 7. desember 1992 nr. 1138, jf. forskrift av 14. juli 1994 nr. 726 om endring av forskrift om salær fra det offentlige til advokater m.fl. etter faste satser (stykkprissatser) ved fritt rettsråd, fri sakførsel og i straffesaker.