10 Samisk forskning

10.1 Innledning

Situasjonen og behovet for samisk forskning må ses i forhold til en rekke faktorer. De samiske samfunn er inne i en utviklingsprosess preget av raske endringer, teknologisk, økonomisk, kulturelt og samfunnsmessig. Disse endringene skjer i ulik takt, og har forskjellige konsekvenser for den samiske befolkning. Forskningen må sette fokus på samenes situasjon i disse endringsprosessene. Både Norges forskningsråd og Sametinget mener at formålet med samisk forskning må være å fremskaffe kunnskap som kan bidra til å styrke, bevare og utvikle det samiske samfunnet.

For at det samiske samfunn i størst mulig grad skal kunne styre sin egen utvikling, må det ligge til grunn et kunnskapsgrunnlag om samiske samfunn, om tradisjoner, nåtidssituasjon, brytninger og utviklingsprosesser.

10.2 NYERE UTVIKLING

10.2.1 Norges forskningsråd

Norges forskningsråd opprettholder et aktivt engasjement i forhold til samisk forskning. Dette engasjementet har i stor grad dreid seg om videreføring av arbeidet til Norges allmennvitenskapelige forskningsråd (NAVF).

Siden Forskningsrådet ble etablert i 1993 har det vært en eller to årlige utlysninger av midler til samiske studier og samisk forskning. Området for kultur og samfunn har også avviklet en rekke kontaktmøter med forskningsmiljøene slik at tiltakene har vært forankret i en løpende dialog om hvilke virkemidler som best møter de eksisterende behov. Det har vært tildeling av både lønns- og driftsmidler. Driftsbevilgninger har ofte dreid seg om ulike former for miljø- og nettverksstøtte, i form av reise-, arrangements- og publiseringsbevilgninger. Det har også vært satt igang rekrutteringstiltak i form av tildeling av studentstipend for hovedfag i tillegg til Forskningsrådets ordinære prosjekttyper. Forskningsrådet har også finansiert professor-II-stillinger ved Samisk høgskole og Nordisk samisk institutt. I 1994 ble det startet et nytt samisk vitenskapelig tidsskrift for å styrke samisk forskning og kunnskapsspredning. Et prøvenummer er foreløpig gitt ut.

Program for bygdeutvikling har finansiert fire prosjekter innenfor samisk forskning. Prosjektene har tatt for seg temaer som bygdeutvikling, bygdeidentitet, næringstilpasning, ressursforvaltning og kulturendringer. Programmet var ferdig ved utgangen av 1995.

Mesteparten av satsingene innenfor UNESCO-programmet Man and the Biosphere (MAB-programmet vil være samiskrelevante. Dette gjelder spesielt for fjordfiske og reindrift.

Det vises også til omtale av aktiviteter i regi av Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Kautokeino.

10.2.2 Utredning om samisk forskning

Regjeringen har bedt Norges forskningsråd og Sametinget i fellesskap vurdere hvordan man skal gå fram for å skaffe den nødvendige kompetanse innen samisk forskning og peke ut hvilke områder de mener bør prioriteres (St.meld. nr. 36 (1992-93) og St.meld. nr. 52 (1992-93)).

Forskningsrådet og Sametinget har i fellesskap drøftet behovet for en helhetlig forskningsplan. Arbeidet med utredningen er todelt. Mens Forskningsrådet utreder forskningsbehovene, tar Sametinget for seg de mer institusjons- og organisasjonsmessige forholdene knyttet til samisk forskning.

Forskningsrådets utredning skal belyse kunnskapsbehov, rekruttering, forskerutdanning, faglige fokusområder og forskningstemaer. Videre skal den se på faglige nettverk, mobilitet og internasjonalisering.

I Sametingets utredning skal det utarbeides forslag til konkrete endringer vedrørende styring, organisering, finansiering og formidling av samisk forskning. Sametingets utredning legger som forutsetning at det eksisterende forskningssystemet ikke fratas ansvar for samisk forskning, og understreker behovet for å styrke både allerede etablerte og nye organer og kanaler.

Det er meningen at utredningene skal brukes i det videre arbeidet i Forskningsrådet og i Sametinget og de skal etter planen være ferdige i løpet av 1997.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet gikk inn for i St.prp. nr. 1 (1996-97) at planer for samisk forskning innenfor Forskningsrådets virksomhet, opprettholdes på minst samme nivå som i 1996.

Det er fortsatt behov for flere samer med forskerkompetanse. Det samiske forskningsmiljøet er meget sårbart. De med høy kompetanse blir ofte «headhuntet» til annen type arbeid, og miljøet tappes dermed for ressurser.

10.3 NORDISK SAMARBEID

Nordisk samisk institutt (NSI), som ble opprettet av Nordisk ministerråd i 1973, har som formål å tjene hele den samiske befolkning og forbedre befolkningens stilling sosialt, kulturelt, rettslig og økonomisk. NSI har også knyttet til seg forskere over hele norden Forsknings- og utredningsarbeidet til NSI er knyttet til samiske forhold i hele det samiske bosetningsområdet. Forskning utgjør en mindre del av instituttets virksomhet. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet antar at en vurdering av instituttet vil inngå i Sametingets utredning.

Våren 1997 foreligger det to utredninger om samisk forskning, utviklet i regi av Sametinget og Norges forskningsråd.

Regjeringen vil legge til rette for utvikling og oppfølging av en strategi for samisk forskning, basert på samiske premisser.