13 Likestilling

13.1 Innledning

I St.meld. nr. 70 (1991-92) Likestillingspolitikk for 1990-årene er det slått fast at kvinner og menn skal ha de samme rettigheter, plikter og muligheter på alle samfunnsområder. Dette innebærer også tilrettelegging av kjønnenes faktiske muligheter for å realisere et godt liv for seg og sine, og til det beste for samfunnet.

På bakgrunn av det samiske samfunnets kulturelle særpreg, er det grunn til å vurdere hvorvidt generelle likestillingspolitiske tiltak i tilstrekkelig grad når fram. Det kan være nødvendig med særskilte tiltak som gir samene muligheter til å bevare og utvikle sin kultur og sitt samfunn samtidig som de nyter godt av generelle likestillingspolitiske tiltak. Det er derfor nødvendig å vurdere muligheten for å fremme enkelte tiltak ut fra de spesielle behov som finnes i det samiske samfunnet, samt å integrere hensynet til kulturforskjeller i den allmenne likestillingspolitikken.

Det er behov for en synliggjøring av samiske kvinner i generelle tiltak overfor samene. En fremheving av samiske kvinners spesielle situasjon både kulturelt og samfunnsmessig vil kunne bidra til å få samiske kvinnespørsmål frem i lyset.

13.2 Samiske kvinner i det samiske og det norske samfunnet

Samiske kvinner har tradisjonelt hatt en sterk stilling i samfunnet. Arbeidsdelingen i det samiske samfunnet - såvel som i det nordnordske - har vært slik at kvinners arbeidsinnsats har vært av avgjørende betydning for familiens overlevelse.

Den samiske siidaen var institusjon for forvaltning og fordeling av naturressurser og fangstutbytte. Den besto av flere hushold eller familiegrupper som samarbeidet om utnytting av naturressursene. Dette var et produksjonssystem for en økologisk tilpasning til naturen. Bruk av ressursene hadde ofte preg av sesongbetont onnearbeid, og det var vanlig med en kombinasjonsutnytting av naturressursene. En kombinasjonsutnyttelse av naturressursene gir sysselsetting over større deler av året enn en ensidig satsing på en enkelt næring.

Med en slik bruksutnyttelse har man vært avhengig av arbeidsinnsatsen til alle i familien. Kvinner, menn og barn har alle gjennom sitt arbeid hatt sine helt nødvendige funksjoner for familien og for samfunnet. Kanskje særlig der mannens rolle innebar mye jakt og fangst, hadde kvinnen en viktig rolle som «samordner» av familiemedlemmenes rolle i ressursutnyttingen. Kvinner har i tillegg hatt en viktig rolle som kulturell viderefører, og har på flere måter vært en viktig ressurs for lokalmiljøet, såvel som for familien. Undersøkelser har vist at dette er en bruksutnyttelse som ikke har endret seg så mye de siste 2-300 årene. Det er fortsatt et mangfold av former for fleksibel ressurstilpasning i områder med samisk befolkning. I innlandet er jordbruk og reindrift kombinert med bruk av utmarksressurser som fiske og bærplukking fortsatt av betydning for befolkningen. I kystområdene har fiske og jordbruk vært en vanlig kombinasjon.

Norske myndigheters politikk, i form av lover og reguleringer, ble videre utviklet, og ble særlig merkbart i de samiske bosettingområdene i etterkrigstida. Man hadde lite kunnskap om den sosiale organiseringen i de samiske samfunnene, eller om forhold mellom kjønnene i disse samfunnene. Det lå heller ikke i «tidens ånd» at slike forhold skulle virke inn på utformingen av politikken. Man gikk således ut fra at forholdet mellom kvinner og menn ikke var annerledes i de samiske samfunn enn i det norske. Sett i sammenheng med den tekniske og økonomiske utvikling, har dette ført til vesentlige endringer i rammevilkårene for samiske kvinner. Et omdiskutert eksempel her er reindriftslovgivningen.

13.2.1 Kvinner i reindriften

Kvinner har hatt en sentral rolle i den arbeidsdeling som reindriften har vært og er en del av. Reindriftens tekniske og økonomiske utvikling har imidlertid ført til endringer i dette. Det er i dag i hovedsak menn som står som innehavere av driftsenhet. Det er bare om lag 10 prosent av driftsenhetene som har kvinnelige ledere. Mange kvinner tilknyttet reindriften har likevel eget reinmerke og egen rein.

I stortingsmeldingen om reindriftspolitikken er likestillingsmessige forhold viet stor oppmerksomhet, og det er gitt uttrykk for at vilkårene for kvinnene i reindriften bør styrkes. På den ene side vil man styrke posisjon og status til kvinner som arbeider innenfor næringen og tilrettelegge for kvinnelig rekruttering. På den annen side vil man legge forholdene til rette for næringskombinasjoner eller alternative yrkesmuligheter for dem som ikke ønsker å drive reindrift. Gjennom næringskombinasjoner kan kvinnene i større grad ivareta den nødvendige fleksibilitet i forhold til reindriften.

For å styrke vilkårene for kvinner innenfor næringen, er det foretatt endringer i reindriftsloven slik at retten til driftsenhet kan registreres på begge ektefeller, og slik at begge får lik rett og ansvar for driftsenhet hvor begge eier rein. Dette innebærer at ektefellene automatisk blir likestilt som ledere av driftsenhet, uavhengig av hvor stor del av flokken de eier. Ved tildeling av nye driftsenheter bør kvinnelige søkere som oppfyller vilkårene i reindriftsloven, prioriteres. Loven foreslår også regulering slik at det blir en mest mulig lik kjønnssammensetning ved oppnevning av reindriftsstyrene. Områdestyrenes funksjon i forbindelse med etablering av nye driftsenheter vil være sentral når det gjelder å sikre rekruttering av kvinner i reindriftsnæringen. Landbruksdepartementet har nå endret praksis, slik at ektefellene får beholde sine driftsenheter også etter at ekteskap er inngått.

13.2.2 Utdanning

De samiske videregående skolene i Karasjok og Kautokeino, voksenopplæringen, og Samisk høgskole er viktige for samiske kvinners utdanning. I Karasjok og Kautokeino er kvinners utdanningsnivå høyere enn mennenes. Et utdanningstilbud hvor samisk språk og kultur står sentralt, og en desentralisert utdanningsstruktur, må regnes som viktige faktorer for å heve utdanningsnivået i det samiske samfunnet

Kvinner er aktive i bygdeutvikling, og mange ønsker å etablere arbeidsplasser for å utvikle bygda si. Men kvinnene føler at de trenger skolering, både praktisk og teoretisk, for å «kaste seg frampå» og ha tillit til egne ideer. Det er behov for utvidet kompetanse vedrørende mulighetene innen næringskomplikasjoner. Dette vil være spesielt viktig i samband med muligheten for å utvikle nye næringer i kombinasjon med de tradisjonelle primærnæringene.

Kvinneprosjektene i de samiske kommunene har resultert i nye løsninger mht opplæring og metoder. I Nesseby er det etablert et eget opplæringskontor i duodji. Dette har vært en viktig måte for å videreføre tradisjonell kunnskap fra de eldre til de yngre samiske kvinnene. Modellen har spredt seg til en rekke kommuner.

Stortingsmelding nr. 31 (1996-97) om distrikts- og regionalpolitikken omhandler i bl.a. kvinnesatsinga i distriktene. Her omtales bl.a. ordningen med nettverkskreditt, som gir etablerere nettverk, rettledning og oppfølging gjennom etableringsprosessen.

Karasjok og Nesseby har vært med i et prosjekt «Nettverkskreditt i Finnmark» der hensikten har vært å nå ut til samiske kvinner med egenkapital og etablereropplæring i nettverk. Modellen er vellykket og kommunene har fulgt opp med å stille lånekapital til disposisjon for nye grupper. Det blir framover viktig å sikre videreføring av den erfaring og kunnskap som bygges opp rundt disse nettverkene, samt legge til rette for etablering av nye grupper.

13.2.3 Sametingets kvinneprosjekt

Sametinget har fra 1. januar 1996 igangsatt et samisk kvinneprosjekt, og har ansatt en samisk kvinneprosjektleder for å sikre at kvinnespørsmål blir satt på dagsorden.

Målet med Samisk kvinneprosjekt er ivaretakelse av kvinners spesielle behov i samfunnsutviklingen. Sametinget har pekt ut fire innsatsområder:

1. Sametingets integreringspolitikk

2. Gode vilkår for kvinner i samiske lokalsamfunn

3. Kvinner inn på Sametinget.

4. Det internasjonale ansvar.

Likestilling og kvinneperspektiv skal være en naturlig del av Sametingets daglige virksomhet. Politikk er stadig i utvikling, og Sametinget ønsker at kvinnepolitiske målsetninger også skal endres i takt med utviklinga. Sametinget vil være i forkant med å skape gode løsninger. Dette krever forståelse for at kvinner og menn prioriterer forskjellig, og at beslutninger ikke er kjønnsnøytrale.

Sametinget ønsker å utvikle en analyse av hva som skal til for at samiske bygder skal utvikles i ei positiv retning. Hvilken type arbeidsplasser trenger et lokalsamfunn, og hvilken type infrastruktur? Kvinner krever mer enn bare en arbeidsplass. De spør etter barnehager, skoletilbud, butikk og serviceinstitusjoner. Sametinget ønsker å utvikle sin næringspolitikk med ytterligere fokus på de forskjellige samiske lokalsamfunnene. Kvinner og menn må sikres like muligheter til å ta del i de goder som bl.a. Sametinget har ansvar for å fordele. Dette kan for eksempel være å heve kvinneandelen av tilsagn fra Samisk Næringsråd.

Sametinget ser det som en sentral utfordring å få inn flere kvinner i de fora der beslutninger tas. Kun 12 av Sametingets 39 representanter er kvinner. Sametinget ønsker å få flere kvinner inn på tinget. Ved sametingsvalget i 1993 ble det stilt hele 57 lister, men kun 13 av disse hadde funnet plass til en kvinne som sin toppkandidat. Sametinget driver informasjonsarbeidet i forhold til listedannelsene og nominasjonsprosessene til Sametingsvalget i 1997. Sametinget har som mål at kvinneandelen i tinget skal øke ved årets valg. Ved nominasjonsprosessene blir listestillerne minnet på at de har et ansvar for kjønnsfordelinga i tinget. Kvinnene må til topps på listene, skal de sikres plass på Sametinget. Likestillingsrådet gjennomfører i 1997 en annonsekampanje for å få flere kvinner inn på Sametinget.

Sametinget uttrykker et ansvar for den praktiske tilretteleggingen for de nye kvinnelige sametingsrepresentantene. De nye kvinnelige sametingsrepresentantene vil bli tilbudt kurs i forbindelse med den første plenumssamling etter valget i høst. Kurset skal gjøre de nye sametingspolitikerne bedre rustet til å delta i den samepolitiske debatten i og utenfor sametingssalen. Samtidig vil Sametinget legge til rette for at småbarnsforeldre kan være sametingspolitikere. I første omgang vil man tilby barnevaktordning under plenumsmøtene. For de representantene som ønsker å ta med sine barn i barnehagealder til plenumsmøtene, vil man arbeide for å få faste gjesteplasser i barnehager i Karasjok. I dag dekkes alle utgifter til barnepass, men det nye tilbudet skal gi foreldrene økte valgmuligheter.

Målet med kvinneprosjektet er definert slik av Sametinget: «Sametingets mål med Samisk kvinneprosjekt er at samiske kvinners spesielle behov i samfunnsutviklingen skal bli ivaretatt og tatt hensyn til.»

To perspektiv ligger til grunn for Sametingets likestillingspolitikk:

• hensynet til rettferdighet: Det skal være lik fordeling av samfunnsgoder mellom kvinner og menn.

• hensynet til at samfunnet planlegges ut i fra et helhetsperspektiv. Kvinnespørsmål må ikke defineres som en sektor, men som en del av helheten.

Sametingets prinsipielle oppfatning er at det er nødvendig å støtte opp om tiltak som kan legge forholdene til rette for kvinners deltagelse i samfunnslivet. Likestilling i det samiske samfunnet er et overordnet mål for Sametinget, og tinget vil framover arbeide aktivt med likestillingsspørsmål. Gjennom blant annet kvinneprosjektet skal veivalg og tiltak vurderes og gjennomføres. Likestillingsspørsmål angår ikke bare kvinner. Det er en utfordring også for menn å engasjere seg i ei positiv utvikling av morgendagens samfunn.

Sametingets likestillingsseminar 1996 ble arrangert som et ledd i Sametingets kvinneprosjekt. Lederne i de samiske kvinneorganisasjonene var blant andre invitert til å presentere sine forventninger til Sametingets arbeid. Det kom mange gode innspill til hvordan Sametinget kan arbeide videre med likestilling.

Seminaret kom bl.a. inn på behovet for holdningsskapende arbeid. Man mente at Sametinget kan jobbe med prosjekter hvor man gjennomgår hvordan man kan pålegge skolen å tenke likestilling som langsiktig tiltak. Det er mange kvinner i organisasjonslivet, men få kvinner i politikken.