1 Oppgaver og organisering

Samisk kulturminneråd har som formål å verne samiske kulturminner og kulturmiljø for framtidige generasjoner på en måte som bidrar til å styrke og videreføre samisk kultur og identitet. Samisk kulturminneråds oppgave er å bidra til at den miljømessige kulturarven blir vernet, dokumentert og vedlikeholdt på en best mulig måte.

Samisk kulturminneråd er av Miljøverndepartementet delegert myndigheten og pålagt å forestå forvaltningen av samiske kulturminner i henhold til Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner. Samisk kulturminneråd ivaretar også kulturminnehensyn i plan- og byggesaker etter Lov av 14. juni 1985 nr. 77 Plan- og bygningsloven.

Som ivaretaker av samiske kulturminneinteresser i plan- og byggesaker etter plan- og bygningsloven gir Samisk kulturminneråd høringsuttalelser til statlige verneplaner, til fylkesplaner, til kommunale arealplaner, reguleringsplaner, bebyggelsesplaner og enkeltsøknader, og til konsekvensutredninger. Samisk kulturminneråd driver veiledning i planspørsmål overfor kommunene, og har innsigelsesmyndighet overfor kommunenes arealplaner, reguleringsplaner og bebyggelsesplaner.

Tiltak som vurderes å komme i konflikt med kulturminneloven må befares av Samisk kulturminneråd. Utgifter i forbindelse med slike befaringer skal etter kulturminneloven bæres av tiltakshaver, jf. KML § 10. Ved mindre private tiltak må Samisk kulturminneråd helt eller delvis dekke utgiftene om de blir urimelig tyngende for tiltakshaveren.

Gjennom stimulering til økt kunnskap, bevissthet og aktivitet omkring samiske kulturminner, bidrar Samisk kulturminneråd både til et effektivt vern og til å gi samisk identitetsforvaltning en historisk forankring. Målet er å virke til engasjement om samiske kulturminner spesielt og samisk kultur og historie generelt. Samisk kulturminneråd er også et fagpolitisk råd for Sametinget og andre offentlige organer i samiske kulturminnevernspørsmål.

Samisk kulturminneråd er organisert under Sametinget, som har den politiske styring og arbeidsgiveransvar og Miljøverndepartementet ved Riksantikvaren, som har det overordna fagansvar. Samisk kulturminneråds retningslinjer er bestemt av Miljøverndepartementet i brev av 22. juni 1994.

2 Rådets virksomhet

Samisk kulturminneråd ble oppnevnt av Sametingsrådet 22.- 23. mars 1994 og trådte i kraft 15. juli 1994 i medhold av Sametingspresidentens forordning nr. 01/94 av 5. juli 1994.

Samisk kulturminneråd har i 1996 hatt 4 rådsmøter, ett fellesmøte med Sametingsrådet og ett fellesmøte med Samisk kulturråd. Rådet har sammen med administrasjonen avholdt et dagsseminar om kulturminneforvaltning og verneetikk.

I forbindelse med fredningsarbeidet for Skoltebyen kulturminnevernområde i Neiden har lederen deltatt på to møter med foreningene Skoltene i Norge og Østsamene i Neiden. Lederen har videre deltatt på ett møte i Hovedkomiteen for Kulturminneåret 1997, og sammen med kontorsjefen på ett samrådingsmøte med Riksantikvaren. Lederen representerte også Samisk kulturminneråd ved Kulturminnekonferansen 1996 i Kristiansand.

Ved siden av dette har lederen hatt flere møter med hovedadministrasjonen.

Mens rådet i 1995 hovedsakelig behandlet saker som la premisser for rådets framtidige arbeid, har det i 1996 i sterkere grad tatt initiativ til og gitt uttalelser av kulturvernpolitisk karakter.

2.1 Virksomhetsplan 1996

Samisk kulturminneråd vedtok i sak 4/96 virksomhetsplanen for 1996. Virksomhetsplanen har bidratt til at Samisk kulturminneråd har arbeidet systematisk etter mål og langsiktige strategier. På den måten har planen virket som et praktisk styringsverktøy.

Virksomhetsplanen er et viktig utgangspunkt for vurderingene av Samisk kulturminneråds aktivitet og resultater i årsmeldinga.

2.2 Delegasjon av myndighet

Som det framgår i årsmeldinga for 1995 ønsket Samisk kulturminneråd å få utarbeidet et forbedret forslag til delegeringsvedtak. Rådet foretok i sak 9/96 et nytt delegeringsvedtak som har et mer avklart forhold til sakstyper styrt av planprosesser, vedtaksmyndighet og tidsfrister.

2.3 Budsjett

Samisk kulturminneråd vedtok under sak 16/96 et begrunnet budsjettønske for post 01 og 11 på kr. 5.612.257 for 1997. Budsjettøkningen fra 1996 for dette budsjettet ligger alene i to nye stillinger med investeringer, begrunnet ut fra Sametingets problem- og stillingsnotat 1996, ansvarsområde, saksmengde, samarbeidsplikt, kulturpolitiske føringer og opprettelsen av et nordlandskontor.

I tillegg vedtok rådet et budsjett for post 70 Tilskudd til kulturminnetiltak på kr. 0,8 mill. Dette var foreslått på Sametingets problem- og stillingsnotat for 1997 med kr. 0,8 mill., og er begrunnet ut fra ønsket om å bidra til et aktivt vernearbeid og å styrke samisk kulturell aktivitet rundt samiske kulturminner og kulturmiljøer.

Sametinget har vedtatt et budsjett til Samisk kulturminneråd for 1997 på postene 01 og 11 på kr. 4,731 mill. Dette er en reduksjon på kr. 0,125 mill. i forhold til 1996. Det er ikke vedtatt opprettet en egen tilskuddspost til samisk kulturminnevernarbeid på post 70 for 1997.

Samisk kulturminneråds vedtak om forslag til tiltak i statsbudsjettet for 1998 ble under sak 17/96 fattet med forbehold om at tidligere fremmede behov kunne bli dekket på budsjettet for 1997. Rådet fremmet i prioritert rekkefølge begrunnet behovet for: 1 ny kontormedarbeiderstilling, 1 ny saksbehandlerstilling, tilskuddspost til samiske kulturminnetiltak på kr. 1 mill. og 1 ny saksbehandlerstilling for forvaltning av samisk bygningsvern.

2.4 Samisk skjelettmateriale

Under sak 5/96 tok rådet opp den genetiske forskningen på samisk skjelettmateriale ved Anatomisk Institutt i Oslo, og anbefalte at Sametinget igangsetter arbeid omkring etiske, kulturpolitiske og forvaltningsmessige retningslinjer omkring bruk og oppbevaring av dette materialet. Saken ble fulgt opp av sametingspresidenten, sammen med et spørsmål som var reist fra annet hold, spørsmålet om tilbakeføring av hodeskallene til Mons Somby og Aslak Hætta. Dette resulterte i at Universitetet i Oslo i februar 1996 vedtok å utlevere Mons Sombys hodeskalle til Samisk kulturminneråd, å stille faglig ekspertise til rådighet for å klargjøre om Aslak Hættas hodeskalle befinner seg i De Schreinerske samlinger, og å nedsette en tverrfaglig komite for å utrede retningslinjer for bruk og forvaltning av skjelettmaterialet i samråd med Samisk kulturminneråd.

Når det gjelder Moms Sombys hodeskalle har Samisk kulturminneråd hatt flere møter med representanter for Somby-familien. Hodeskallen ble overrakt Samisk kulturminneråds leder mandag den 5. august 1996, og har senere vært oppbevart på Guovdageaidnu gilióillju i Guovdageaidnu. Under sak 20/96 ble det satt ned et utvalg som skal planlegge begravelse av hodeskallen på Kåfjord kirkegård, der resten av legemet ble begravd. Utvalget består av Samisk kulturminneråds leder Kirstin Biti Johansen, Sametingets visepresident Ing-Lill Pavall og Niillas A. Somby. Det har vært avholdt ett møte i utvalget.

Universitetet i Oslo nedsatte et utvalg for søk etter Hættas hodeskalle bestående av professorene Torstein Sjøvold og Per Holck, og Audhild Schanche fra Samisk kulturminneråd. Utvalget har gjennomført sitt arbeid, men rapporten er ikke ferdigstilt. Arbeidet har ikke gitt konkrete resultater.

Komiteen som skal utrede bruk og forvaltning av skjelettmaterialet ved De Schreinerske samlinger er foreløpig ikke nedsatt.

2.5 Fredningsarbeidet for Skoltebyen kulturminnevernområde i Neiden

Rådet vedtok i sak 8/96 å slutte seg til administrasjonens utredning om «Fredning av Skoltebyen som kulturmiljø», og at forslaget legges ut til offentlig ettersyn etter saksbehandlingsreglene i kulturminnelovens § 22.

Fredningsforslaget for Skoltebyen kulturminnevernområde i Neiden ble sendt på offentlig ettersyn 11. september 1996. Høringsfristen ble satt til 3 mnd. etter kunngjøring. Fredningsforslaget med innkomne høringsuttalelser ble oversendt Sør-Varanger kommune for kommunestyrets uttalelse 22. desember 1996. Med utgangspunkt i kommunestyrets syn i saken vil Samisk kulturminneråd oppsummere høringsuttalelsene og legge fram sin tilråding for Miljøverndepartementet, via Riksantikvaren, i første halvår 1997.

Før fredningsforslaget ble sendt på offentlig ettersyn ble det også i 1996 avholdt flere møter med berørte parter. En hovedmålsetting med fredningsforslaget er at det skal legge til rette for bruk som kan bidra til formidling, vedlikehold og utvikling av østsamisk kultur. For Samisk kulturminneråd har det derfor vært viktig at østsamene sjøl og deres organisasjoner er aktivt med i vernearbeidet. Det har vært avholdt flere møter med øst-/skoltesamiske organisasjoner hvor fredningsgsforslaget har blitt diskutert. Sametingspresidenten/visepresidenten har også deltatt på noen av disse møtene.

2.6 Rådets høringsuttalelser

Rådet har i 1996 avgitt 3 høringsuttalelser. To av disse er gitt til Sametinget, som grunnlag for Sametingets samlede uttalelse. Dette gjelder uttalelse til interdepartemental arbeidsgruppes rapport om «Konsekvenser forbundet med større budsjettmessig frihet for Sametinget», og uttalelse til NOU 1996:7 Museum - mangfold, minne, møtestad. Samisk kulturminneråd har avgitt sjølstendig uttalelse til Miljøverndepartementets forskriftsutkast til bestemmelsene om konsekvensutredninger i plan- og bygningslovens kap. VIIa.

3 Administrasjonens virksomhet

Samisk kulturminneråds administrasjon er delegert myndighet og har forestått den løpende saksbehandling etter kulturminneloven og ivaretakelse av kulturminneinteresser i plan- og bygningsloven. Administrasjonen tar også andre faglige initiativ, samtidig som den forbereder saker for rådet og følger opp rådets vedtak.

3.1 Personalressurser 1995

Samisk kulturminneråd har i dag 10 faste stillingshjemler.

Kontorsjef Audhild Schanche hadde permisjon fra 01.01.96 til 01.02.96. Torvald Falch var konstituert under Schanches permisjon. Bjørg Njuolla deler sitt arbeid mellom hovedadministrasjonen og distriktskontoret for Finnmark, som er samlokalisert.

Ved distriktskontoret for Finnmark sluttet førstekonsulent Gerd Valen 15.08.96. Silja Støyva Arvola ble tilsatt og begynte i samme stilling 01.10.96. Fra 01.10.96 fikk finnmarkskontoret en mer sjølstendig stilling på linje med de andre distriktskontorene, ved at førstekonsulent Silja S. Arvola ble gitt avdelingslederansvar.

Ved distriktskontoret for Troms/Nordre Nordland har Lina Gaski hatt permisjon fra 01.01 til 01.07.96. Toril Iversen vikarierte for Lina Gaski fra 01.01 til 16.05.96. I perioden 19.05 til 21.07.96 var Randi A. Skum vikar som førstekonsulent ved tromsøkontoret. Jon Petter Nilsen har vært engasjert som vikar som førstefullmektig i 50% stilling fra 17.01.96.

Ved snåsakontoret gikk førstekonsulent Jenny Fjellheim ut i ett års permisjon 13.12.96. Svein Ole Granfjell er ansatt i ett års vikariat fra 12.12.96. Maja Jåma ble fast ansatt som førstefullmektig i 50% stilling fra 16.08.96

3.2 Kontakt med Riksantikvaren

Samisk kulturminneråd har hatt to samrådingsmøter med Riksantikvaren. Blant temaene som har vært tatt opp, er tilskuddsmidler til samisk kulturminnevern, kulturminnekonferansen 1997, samarbeidet med fylkeskommunene, fredningsarbeidet i Neiden og det samiske bygningsvernet. Samisk kulturminneråd har også arrangert et fire dagers kurs om samisk kultur og kulturminnevern for Riksantikvarens samiskfaglige interngruppe og en ansatt ved Miljøverndepartementet.

Samisk kulturminneråd er sammen med Riksantikvarens ledergruppe og representanter for 5 fylkeskommuner representert i Riksantikvarens faglige kontaktutvalg. Utvalget har i 1996 hatt tre møter. På disse møtene har det vært tatt opp temaer som kompetanseutvikling, opplæringsvirksomhet, Kulturminneåret 1997 og kulturminnekonferansen 1997.

Samisk kulturminneråd opplever at Riksantikvarens avdelinger i økende grad har et bevisst forhold til sitt overordnete fagansvar for det samiske kulturminnevernet. Det kan forventes at viljen til å vektlegge forpliktelser overfor det samiske kulturminnevernet får som konsekvens at Riksantikvaren i sterkere grad bidrar direkte til verneprosjekter, på lik linje med det øvrige vernearbeidet. Dette gjelder spesielt det samiske bygningsvernet.

3.3 Samarbeid med det øvrige miljø- og kulturminnevern

Miljøverndepartementet har i brev av 10.11.94 og 16.12.93 framhevet at det samiske kulturminnevernet er en del av den helhetlige miljøforvaltningen, og at kontakt og samarbeid med fylkeskommunenes kulturetater og Fylkesmannens miljø- og landbruksetater er viktig. Det er lagt særlig vekt på samarbeid og samkjøring med den øvrige kulturminneforvaltning. I forskriftene til kulturminneloven framgår det også at det er en samarbeidsplikt mellom forvaltningsorganene i kulturminnevernet, jf. kulturminnelovens forskrifter § 3.

På initiativ fra Samisk kulturminneråd har det i 1996 vært avholdt overordnede samarbeidsmøter med kulturetatene i Troms, Nordland, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommuner. Et tilsvarende møte ble avholdt i oktober 1995 med Finnmark fylkeskommune. På disse møtene har de mest sentrale emnene vært arbeidsområder og ansvarsfordeling, samarbeids- og informasjonsrutiner og bygningsvern.

Finnmark

Samisk kulturminneråds finnmarkskontor har etablert et godt samarbeid på saksbehandlingsnivå med arkeologene i Finnmark fylkeskommune. Det er en fastlagt praksis at det blir foretatt fellesbefaringer der dette er mulig. Ellers bli saker og saksbehandling ofte diskutert over telefon.

Det har vært avholdt ett samarbeidsmøte for forbereding av feltsessongen 1996. Finnmarkskontoret har en representant fast i kulturlandskapsgruppa i fylket. Gruppa er referansegruppe for kulturlandskapsprosjekter. Den har også arbeidet med en ny utgave av en informasjonsbrosjyre om kulturlandskap i Finnmark. Brosjyren skal være ferdig før utgangen av 1996.

Samisk kulturminneråd deltar også fast i arealplanforum hvor Finnmark fylkeskommune og de statlige sektormyndighetene i Finnmark jevnlig møtes for å drøfter saker angående arealbruk og -vern. I tillegg til deltakelse i en to dagers arealplankonferanse i plan- og bygningsloven for fylkeskommunen og statlige sektororgan, og kurs i plan- og bygningsloven overfor kommunene i fylket, har Samisk kulturminneråd deltatt på 7 av 9 møter i arealplanforum.

I Finnmark er det også innledet et nærmere samarbeid med Fylkesmannen. I desember ble det avholdt et møte mellom Samisk kulturminneråd og Fylkesmannens miljø- og landbruksavdelinger. Tema som ble diskutert var Kulturminneåret 1997, kulturminnekonferansen 1997, prosjekter og tilskuddsordninger, og framtidige samarbeidsformer/felles berøringspunkter.

Troms og Nordland

Samisk kulturminneråds tromsøkontor har i den daglige saksbehandling et generelt godt samarbeid med fylkeskommunene i Troms og Nordland. Der det er mulig søkes det å gjennomføre fellesbefaringer med fylkeskommunene. Tromsøkontorets store forvaltningsområde og det at Samisk kulturminneråd har færre ansatte, gjør det imidlertid vanskelig å koordinere befaringer i samme grad som ønskelig. I forbindelse med kulturminneåret 1997 har det vært avholdt to møter mellom Samisk kulturminneråds tromsøkontor og Troms fylkeskommune hvor felles tiltak har blitt diskutert.

I Troms er det i 1996 etablert et planforum. Dette fungerer ikke like bra som i Finnmark, fordi plan- og næringsavdelinga i Troms fylkeskommune ikke deltar. Dette svekker planforumets muligheter til koordinering og veiledning overfor kommuner og tiltakshavere. Tromsøkontoret har deltatt på 5 planforumsmøter i Troms.

Også i Nordland fungerer det et planforum. Samisk kulturminneråd har ikke hatt mulighet til å delta på disse møtene, men blir informert om sakene som blir tatt opp.

Samarbeidet i kulturlandskapsgruppene i Troms og Nordland fungerer ikke tilfredsstillende for Samisk kulturminneråd. Dette skyldes møtetidspunkt (møter midt i feltsessongen) og Landbruksavdelingenes saksbehandlingsrutiner. Samisk kulturminneråd får ikke saker på høring før tilsagn er gitt. Tromsøkontoret har deltatt på ett møte i Troms. Verken Tromsø- eller snåsakontoret har deltatt på møter i Nordland.

Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Hedmark

Det er et bra samarbeid fra sak til sak med de tre sørligste fylkeskommunene i Samisk kulturminneråds forvaltingsområde. Det har vært gjennomført noen fellesbefaringer, men i de fleste sakene er det forholdsvis klare ansvarsforhold, som ikke nødvendiggjør en stor grad av befaringskoordinering. Samisk kulturminneråd har deltatt på ett møte i arealplanforum i Sør-Trøndelag.

I Sør-Trøndelag deltar Samisk kulturminneråd i et prosjekt for registrering av verdifulle kulturlandskap. Samisk kulturminneråd har også en god dialog med Fylkesmennene i Nord- og Sør-Trøndelag vedr. opprettelse/utvidelse av nasjonalparker i fylkene, og likeldes for arbeidet med forvaltningsplaner for nasjonalparkene.

3.4 Faglige initiativ og prosjekter

Samisk kulturminneråd har i 1996 tatt initiativ til og arbeidet med flere kulturvern- og kulturminnevernprosjekter.

Norsk-russisk kulturminnevernsamarbeid - internasjonalt samarbeid

Den norsk-russiske blandede kommisjonen for miljøvern hadde sitt 2. møtet i arbeidsgruppen for kulturminner i Oslo 11.-14. juni 1996. Til møtet var det innkalt en ekspertgruppe, der Audhild Schanche fra Samisk kulturminneråd deltok. Ett av tre hovedpunkter i protokollen har som mål å «engasjere urbefolkningene i nordområdene i å bevare, og bruke kulturarven for å utvikle etnisk tilhørighet, og sørge for et mest mulig effektivt vern av kulturminnene».

Som en første etappe i oppfølging av dette målet har Samisk kulturminneråd tatt initiativ til planlegging av et prosjekt som skal kartlegge østsamiske/skoltesamiske kulturminner i Norge og Russland. Det har vært avholdt et samarbeidsmøte i Kirkenes med representanter fra Russland, øst-/skoltesamiske organisasjoner i Norge og Finland, Barentssekretariatet i Norge, Svanhovd miljøsenter i Pasvik og Samisk kulturminneråd. Riksantikvaren ga økonomisk støtte til gjennomføring av samarbeidsmøtet. Prosjektet planlegges igangsatt i 1997.

En annen etappe i oppfølgingen av protokollen er å gjennomføre en konferanse sommeren 1997. Samisk kulturminneråd har søkt Riksantikvaren og fått tilsagn om midler for å realisere en slik konferanse. Konferansen vil bli arrangert i Norge sammen med de russiske samarbeidspartnerne. Konferansen vil ta opp vern, forvaltning og bruk av samiske kulturminner i nordområdene.

Utvikling av østsamisk museumskompetanse

Samisk kulturminneråd har sammen med Samisk museumslag tatt initiativ til en toårig prosjektstilling for utvikling av østsamisk museumskompetanse. Dette initiativet sees som ledd i arbeidet med å sikre østsamisk deltakelse og eierforhold både til museumsplaner og verne-/fredningsarbeidet i Neiden. Tromsø Museum har stilt seg bak prosjektet ved å påta seg det administrative og faglige ansvaret. Prosjektstillingen er besatt fra november 1996.

Skjøtselsarbeid i Neiden

I forbindelse med fredningarbeidet med Skoltebyen kulturminnevernområde i Neiden har Samisk kulturminneråd satt i gang skjøtselsarbeid i området. Det er utarbeidet en skjøtselsplan i samråd med Fylkesmannens miljøvern- og landbruksavdelinger, Tromsø Museums botaniske avdeling, grunneiere og øst-/skoltesamiske organisasjoner. Skjøtselsarbeidet har i 1996 gått ut på rydding av kratt, restaurering av engvegetasjon (slått) og restaurering av flomskadet vei. Til dette arbeidet har det vært ansatt lokal arbeidskraft. En lokal gårdbruker har stått for arbeidsledelse og redskaper, gjennom tilskudd ytt over Landbruksmyndighetenes kulturlandskapsmidler.

I tillegg til dette skjøtselsarbeidet har Samisk kulturminneråd engasjert arkitekt Kjell Borgen til å utarbeide en foreløpig restaureringsplan for et gjenreisingshus på Skoltejorda. Arkitekten har også tegnet forslag til bål- og oppholdsplass foran brua over Skoltefossen. Tromsø Museums botaniske avdeling har satt igang et forskningsprosjekt på utviklingen av engvegetasjonen i forbindelse med skjøtselsarbeidet.

Skjøtselsarbeidet for 1996 ble finansiert med kr. 90.500 fra Riksantikvaren (post 1429 72,7). Skjøtselsarbeidet vil fortsetter i 1997.

Samisk bygningsvern

I februar tok Samisk kulturminneråd initiativ overfor Riksantikvaren til å få igangsatt arbeid med en verneplan for samiske bygninger. Samisk kulturminneråd er delegert forvaltningsmyndigheten også for samiske bygninger uten å være tilført faglig kompetanse. Initiativet til en slik verneplan begrunnes i at samiske bygninger er automatisk freda ved 100 års grensa uten at Riksantikvaren, fylkeskommunen eller Samisk kulturminneråd er gjort i stand til å følge opp eller forholde seg til kulturminnelovens fredningsbestemmelse på en klar og gjennomtenkt måte. Forvaltningsapparatets generelle kunnskap om samiske bygninger og bygningskultur er også begrenset.

I møte med Riksantikvaren 11.03.96 stillte de seg positiv til Samisk kulturminneråds initiativ for bl.a å få nærmere definert omfanget av arbeidsfeltet. Riksantikvaren så derfor et behov for å få i gang et forprosjekt som grunnlag for videre veivalg.

Samisk kulturminneråd utarbeidet en søknad om et slikt forprosjekt, som har som målsetting om å utvikle en prosjektbeskrivelse for en verneplan for samiske bygninger. Søknaden ble sendt Riksantikvaren 03.07.96. Den er foreløpig ikke behandlet av Riksantikvaren. Samisk kulturminneråd ser det som svært viktig at det kan igangsette et arbeid som muliggjør et aktivt og gjennomtenkt vernearbeid for samiske bygninger.

Restaurerings- og vedlikeholdsprosjekt i Heammogieddi, Kautokeino kommune

Samisk kulturminneråd har satt igang planlegging av et restaurerings- og vedlikeholdsprosjekt for to verneverdige gårdsanlegg i Heammogieddi i Kautokeino kommune. Flere av bygningene er automatisk freda. Stedet er et svært godt eksempel på elvesamisk tilpasning med gårdsdrift, fiske og utmarksnæring, og på verdeordningen - den samiske vennskaps- og samarbeidsordningen mellom reindriftsutøvere og fastboende. Arkitekt Kjell Borgen har vært engasjert og utarbeidet en skisse til en restaureringsplan for bygningsmiljøet på gårsdanleggene. Også kulturbiologisk har stedet stor verdi. Tromsø Musems botaniske avdeling har befart området og laget en rapport over vegetasjon og artsmangfold.

I 1996 har grunneier i samråd med Samisk kulturminneråd foretatt strakstiltak for de mest utsatte bygningene. Strakstiltakene er finansiert av Riksantikvaren med kr. 5.000 (post 1429 72,7).

Samisk kulturminneråd tar sikte på å komme igang med skjøtsel av kulturmarka og restaurering av bygninger i 1997, og vil bistå eierne i søknadssammenheng.

Forskningsprosjekt

Audhild Schanche deltar i styringsgruppa for et forskningsprosjekt ved Universitetet i Tromsø. Prosjektet har tittelen «Vern av faste kulturminner i skjæringen mellom modernitet og tradisjon. Kulturlandskap, religion, etnisitet, nasjon og ekspert». I 1996 har Schanche deltatt på et møte i styringsgruppa.

Annet

Samisk kulturminneråd har tatt initiativ til et registreringsprosjekt for samiske kulturminner og kulturmiljø i Eidsfjorden i Sortland kommune. Området har i eldre tid hatt sjøsamisk bosetting, og i senere tid har det også vært reindrifsnæring i området. Det har vært holdt et fellesmøte og befaring med deltakere fra kommunen, Fylkeskommunen, Fylkesmannen, grunneiere, lokalhistoriker og Samisk kulturminneråd. Initiativet har resultert i at Sortland kommune har søkt om midler til et slikt registreringsprosjekt i 1997.

I Valjok, Karasjok kommune, er det igangsatt et bygdeutviklingsprosjekt hvor kommunen er ansvarlig. Det planlegges tilrettelegging av automatisk freda bygninger og faste kulturminner. Samisk kulturminneråd er inne i bildet som myndighet etter § 11a. Arbeidet vil fortsette i 1997.

I et forskningsprosjektet omkring kulturlandskap i regi av NIKU, deltar Samisk kulturminneråd i et delprosjektet som tar opp kulturminner og kulturplanter i Røros-regionen.

Kulturmiljøprosjektet hvor det utarbeides reguleringsplan ved Namsvatnet - Johkageóke, er i sin avslutning. Dette prosjektet har vært et samarbeid mellom Nord-Trøndelag fylkeskommune, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Østre-Namdal reinbeitedistrikt og Samisk kulturminneråd.

Samisk kulturminneråd kontor på Snåsa har foretatt en konsekvensutredning for de samiske kulturminnene og kulturmiljøet for E6 Mo-Bolna i Nordland. Denne utredningsdelen skal sammenstilles med fylkeskommunens arbeid for øvrige kulturminner og vil være ferdigstilt på nyåret 1997.

Den sørsamiske kulturminnedatabasen på Snåsa er tilpasset windows basert søkerprogram i 1996. Databaseprogrammet er nå klart til å utvides med registreringer fra de andre kontorene. Det gjenstår litt arbeid for å kunne knytte databaseprogrammet opp mot digitale kartverk.

3.5 Kompetanseheving

Et sentralt mål for 1996 var å styrke de ansattes kompetanse i lovverk og vernearbeid. Samisk kulturminneråd har arrangert egne, og deltatt på flere eksterne seminar/kurs i 1996. Tyngden av kursvirksomheten har ligget på dyktiggjøring i forståelsen og bruk av aktuelt lovverk. Samisk kulturminneråd har deltatt aktivt med innspill til Riksantikvarens kurs i kulturminneloven og plan- og bygningsloven. Den sterke vektleggingen på kompetanseheving i 1996 har gitt synlige resultater i bedre saksbehandling og veiledning overfor kommuner og tiltakshavere. Som oppfølging av Samisk kulturminneråds eget kurs i forvaltningskunnskap ble det utarbeidet en intern veileder i bruk av FVL, KML og PBL, med hovedvekt på PBL.

Tabell 5.3 gir en oversikt over kurs og seminar Samisk kulturminneråd har deltatt på, arrangert og medvirket til med innspill (i), planlegging (p) og foredrag (f):

3.6 Informasjon og formidling

Mens Samisk kulturminneråd i 1995 konsentrerte seg om informasjon om Samisk kulturminneråd, har en i 1996 i større grad vektlagt faglig formidling om samisk kulturminnevern.

Det planlagte arrangementsansvaret for kulturminnekonferansen 1996, ble forskjøvet til 1997. Ved årets kulturminnekonferanse var Samisk kulturminneråd representert med rådets leder som hadde inlegg om Samisk kulturminneråd og rådets planer i forbindelse med Kulturminneåret 1997.

Et mål for 1996 var å avholde kurs i samisk kulturminnekunnskap. Det har blitt avholdt to to-dagers kurs, h.h.v på Røros og Sørreisa. På Røros arrangerte Samisk kulturminneråd kurset i samarbeid med Norske Reindriftssamers Landsforbund, mens det i Sørreisa ble arrangert i samarbeid med Stallonjárgga NSR/Sørreisa. Kurset samlet 30 deltakere på Røros og 20 i Sørreisa.

Samisk kulturminneråd arrangerte 2.-5. september ett 4 dagers kurs i samisk kulturminnevern for Riksantikvarens samiskfaglige interngruppe og en representant fra Miljøverndepartementet - tilsammen 9 personer. Samisk kulturminneråd hadde ansvar for faglige foredrag og ekskursjoner. Kurset tok for et bredt spekter av samiske kulturhistoriske og kulturminnefaglige spørsmål.

I forbindelse med Berlevågdagene i juni holdt Audhild Schanche foredrag om den sjøsamiske historien i området.

Sverre Fjellheim holdt 19. september forelesning og ekskursjon for studenter på grunnfags- og hovedfagsnivå ved NTNU i Trondeim.

I tillegg til kulturminnefaglig formidling ved slike kurs har det blitt gitt faglig formidling i forbindelse med saksbehandlingsarbeid og felles befaringer. I Troms/Nordre Nordland har det vært 9 møter og fellesbefaringer med kommuner og tiltakshavere.

3.7 Tilskudd til samisk kulturminnevern

Samisk kulturminneråd disponerer ikke egne tilskuddsmidler. Riksantikvaren har på kap 1429 72,7 en egen post for konkrete vernetiltak for samiske kulturminner og kulturmiljøer. Samisk kulturminneråd innstiller på bruken av denne posten, som er på kr. 300.000. Beløpet ligger svært langt under de til sammen 15 mill. kr. som fylkeskommunene har fått delegert fordelingsmyndigheten over. Samisk kulturminneråd har ikke mottatt informasjon om at noen av disse midlene er gitt som støtte til samiske kulturminnetiltak. Størrelsen på midlene til samiske kulturminnetiltak må også sees i sammenheng med de øvrige 52 mill. kr. (post 50, 51og 70 minus 72,1 fylkesvise kulturminnetiltak, 72,7 samisk kulturminnevern og 72,9 World Heritage List) som Riksantikvaren har fordelt til kulturminnetiltak. Heller ikke noen av disse midlene har tilflytt samiske kulturminneprosjekter i 1996.

Midlene på post 72.7 samisk kulturminnevern på kr. 300.000 + kr. 67.500 overført fra 1995 har i 1996 vært brukt som følger:

Samisk kulturminneråd har i 1996 etablert et godt samarbeid med Samisk kulturråd om museums- og kulturminnefaglige vurderinger på søknader til Samisk kulturråd.

3.8 Saker behandlet etter kulturminneloven og plan- og bygningsloven

I tillegg til disse skjøtsels- og vedlikeholdssakene er flere samiske kulturminer tilrettelagt i forbindelse med prosjektet Fotefar mot Nord. Samisk kulturminneråd har ikke inngått som en aktiv part i prosjektet i og med at innhold og delprosjekter var definert da Samisk kulturminneråd ble opprettet. Det er imidlertid flere delprosjekter som tilrettelegger samiske kulturminner. Samisk kulturminneråd har gitt uttalelser til innholdet i brosjyrene som utarbeides for samiske kulturminner. Som forvaltningsmyndighet over disse har Samisk kulturminneråd inngått samarbeidsavtaler for 4 slike prosjeketer i Troms, jf. KML § 11a. Fylkeskommunen i Finnmark har imidlertid ikke gitt Samisk kulturminneråd mulighet til å formelt godkjenne de samiske delprosjektene i Finnmark.

Alle fakturerte inntekter vil sannsynligvis ikke bli betalt. Dette gjelder særlig for befaringer av reingjerder/reindriftsanlegg, som er i underkant av kr. 8.000. Av andre saker vil noe sannsynligvis innbetales i 1997.

Ved konsekvensutredingsoppdraget for E6 Mo-Bolna er det tatt betaling for lønnsutgifter til organiserte stillingshjemler. Det er likevel ikke tatt lønnsbetaling tilsvarende tid som er benyttet ved utredningsoppdraget. Konsekvensutredningsarbeidet vil ikke være helt sluttført før i begynnelsen av 1997.

3.9 Kommentar til saker behandlet etter kulturminneloven og plan- og bygningsloven

Sammenlignet med 1995 har Samisk kulturminneråd i 1996 hatt noe færre saker til behandling. Samtidig er det blitt foretatt flere befaringer, og antall nyregistreringer er økt. Antall saker vil naturlig svinge fra år til år. Et positiv trekk er at det i Finnmark er blitt færre enkeltsøknader (disse er oftest i form av dispensasjonssøknader fra PBL § 7). Men hele nedgangen kan neppe tilskrives bedre planstyring i kommunen.

Samtidig som det totale antallet på innkomne saker er gått noe ned, er det blitt foretatt flere befaringer. Dette skyldes at Samisk kulturminneråd har fått en bedre faglig og lovmessig kompetanse. Økt bemanning har gitt bedre tid til å behandle hver enkelt sak. Dette har også gitt flere nyregistrerte kulturminner i 1996 enn 1995, noe som tilsier at det økte antall befaringer er forvaltningsmessig forsvarlig.

Samisk kulturminneråd har totalt benyttet 63 ukeverk eller ca. 1,4 årsverk til befaringer. Omlag halvparten av dette er arbeidskraft tatt inn som ekstrahjelp. Befaringsarbeidet er svært ressurskrevende. Dette gjelder særlig for tromsøkontoret som har ansvar for et stort område, med dårlig registreringsgrunnlag og mange store saker. Tromsøkontoret står alene for 55,5 % av de totale befaingsukeverkene, mens finnmarkskontoret står for 36,8 % og Snåsa for 7,7 %.

Tendensen i den ulike fordelingen av sakstyper mellom distriktskontorene fra 1995 holder seg i 1996. Riktignok skyldes nedgangen i det totale saksantallet i Finnmark stort sett reduksjon av enkeltsaker, mens det i områdene lenger sør er størst nedgang i kommunedel-, regulerings- og bebyggelsesplaner. Av antall befaringer, nyregistreringer, varsel om innsigelser/innsigelser, frigivingssaker og områder avsatt til spesialområde bevaring i 1996, går det klart fram at det i Finnmark er flest saker som er i konflikt med samiske kulturminner. Dette skyldes naturlig nok at det i Finnmark er tettest forekomst av samiske kulturminner, men også at registreringsgrunnlaget i forhold til mengden kulturminner og utbyggingspress der er mest mangelfull.

4 Samisk kulturminneråds framtidige utfordringer og muligheter

Samisk kulturminneråd har gjennom strategisk plan 1995-97 og virksomhetsplan 1997 trukket opp de viktigste mål, utfordringer og muligheter både når det gjelder kulturminneforvaltings- og kulturvernpolitiske oppgaver. En viktig betingelse for at Samisk kulturminneråd skal kunne arbeide mot de mål og etter de strategier som er trukket opp, er at rådet tilføres de stillingshjemler det var forutsatt å skulle ha. Noen sentrale og konkrete utfordringer kan her trekkes fram.

4.1 Kunnskapsutvikling

Som forvalter av kulturminneloven og plan- og bygningsloven er det en sentral oppgave å dyktiggjøre saksbehandlerne i lovkunnskap og kulturminnekunnskap for å kunne gi god veiledning i planbehandling og vern av samiske kulturminner. I 1996 har det gjennom flere kurs blitt enn styrking av lovkunnskapen. For 1997 er det en utfordring å styrke kulturminnekunnskapen. Dette er ikke minst viktig fordi kulturminnevernet krysser mange tradisjonelle fagfelt som arkeologi, arkitektur, sosialantropologi, etnologi, historie og geografi.

Det er et stort behov for en økt registrering av samiske kulturminner. Behovet er særlig stort i områdene utenfor økonomisk kartverks dekning. Mange av disse områdene er sentrale i samisk kulturminnevernsammenheng. Systematiske registreringer vil styrke forvaltningens effektivitet og føre til en økt generell kunnskap om den samiske kulturminnebestanden. Synliggjøring av dette behovet for overordnete fagmyndigheter er viktig.

Kulturminnedatabase

4.2 Et sentralt verktøy for å kunne utføre rask og god saksbehandling og veiledning er å ha en kulturminnedatabase. I det sørsamiske området fungerer dette bra med en egen database som er bygget opp over flere år. For de andre områdene er det i dag en svært utilfredsstillende situasjon med registreringer spredt på flere databaser og i flere arkiv. NIKU arbeider for å samle alle registreringer i en ØK database. For Samisk kulturminneråd er det viktig å få en databaseordning som gir en lett tilgang til samiske kulturminneregistreringer og som ivaretar de samiske kulturminneopplysningene på en forsvarlig måte.

4.3 Bygningsvern

Det samiske bygningsvernarbeidet er i dag i en svært uheldig situasjon, da det ikke noen steder er samlet både myndighet, ressurser og kompetanse. Resultatet er at den samiske bygningsarven har et svært mangelfullt vern. Dette gjelder også automatisk fredete bygninger.

Samisk kulturminneråd har verken ressurser eller kompetanse for et helhetlig og aktivt samisk bygningsvern. Å få utviklet et gjennomtenkt og virksomt samisk bygningsvern er en stor og viktig utfordring. Både kunnskapsbehovet og behovet for en utvikling av forvaltningsmessige redskaper og retningslinjer er sterkt til stede. Samisk kulturminneråd har tatt initiativ til, og håper å få gjennomført, et forprosjekt for en verneplan for samiske bygninger i 1997. Forprosjektet bør følges opp av at verneplanarbeidet igangsettes, av at Samisk kulturminneråd tilføres stillingsressurser innen bygningsvern, og av at Samisk kulturminneråds budsjett tilføres en tilskuddspost.

4.4 Fredning av Skoltebyen kulturminnevernområde i Neiden

Samisk kulturminneråd vil oversende endelig fredningsforslag til Miljøverndepartementet, via Riksantikvaren, i begynnelsen av 1997. Det er viktig at det arbeidet som er gjort fram til nå, følges opp på en grundig og rask måte i sentrale organ. Fredningsarbeidet vil også bli fulgt opp med skjøtsels- og restaureringsarbeid i fredningsområdet. Det er av sentral betydning at fredningsasrbeidet blir sett i sammenheng med styrkingen av østsamisk kultur og mulighet til oppbygging av et østsamisk museum/kultursenter i Neiden.

4.5 Museumsarbeid

Sametinget og Samisk kulturminneråd har avgitt høringsuttalese til Museumsutredninga i 1996. Uttalesene understreker behovet for et utredningsarbeid som ser på de samiske museene spesielt. Kulturminnevernets nærhet til museumsvirksomheten og Samisk kulturminneråds museumskompetanse innebærer at Samisk kulturminneråd er en sentral medspiller i et utredningsarbeid for samiske museer.

I forkant av et slikt utredningsarbeid ser Samisk kulturminneråd muligheten til å initiere et samisk museumsseminar.

4.6 Samisk skjelettmateriale

Samisk kulturminneråd har fått i oppgave å håndtere hodeskallen til Mons Somby. I 1997 er det planlagt et seminar i forbindelse med nedleggelsen av hodeskallen på Kåfjord kirkegård. Seminaret skal ta opp historiske og sosiale problemstillinger omkring Kautokeino-opprøret, og sette disse i et urfolksperspektiv.

Når det gjelder nedsettelse av et utvalg som skal utrede bruk og forvaltning av skjelettmaterialet ved De Schreinerske samlinger, har dette tatt påfallende lang tid. Samisk kulturminneråd ser det som viktig at utvalget nedsettes og kommer i gang med sitt arbeid så snart som mulig.

4.7 Internasjonalt samarbeid

Urbefolkningers kulturminner er debattert mange steder i verden. For Samisk kulturminneråd er det en utfordring å medvirke i internasjonalt samarbeid både for å få og for å kunne gi impulser, særlig i debatten omkring forholdet mellom kultur og natur. I forbindelse med det bilaterale samarbeidet under den norsk-russiske miljøvernkommisjon er Samisk kulturminneråd, sammen med russiske og øst-/skoltesamiske samarbeidspartnere, igang med å utforme et registreringsprosjekt for østsamiske kulturminner i grenseområdene. Det planlegges også en internasjonal konferanse om urbefolkninger og kulturminner i 1997.

4.8 Kulturminneåret

1997 er av regjeringen avsatt til markeringsår for kulturminnevernet. Samisk kulturminneråd vil bidra med faglige innslag under markeringer i kommunene i en grad vi inviteres og kan tilpasse dette timeplanen forøvrig. Ett av hovedtemaene i kulturminneåret er «kulturminner langs kyst og vannveier». Samisk kulturminneråd ser kulturminneårets tema som en mulighet til å markere det nære forholdet mellom natur og kultur i miljøvernet. En målsetting er å få et tettere samarbeid med den øvrige miljøforvaltning, da særlig naturvernet.

Samisk kulturminneråd skal i kulturminneåret arrangere den nasjonale kulturminnekonferansen hvor temaet nettopp vil være natur, kultur, vern og forvaltning.

4.9 Kulturminner i nasjonalparkene

Som en oppfølging av St.melding nr. 62 (1991-92) vil det i tida framover settes igang flere arbeider med opprettelse/utvidelse av nasjonalparker og verneområder. Dette arbeidet gjøres av fylkesmennenes miljøvernavdelinger. For Samisk kulturminneråd er det viktig å bidra til alt kulturminneperspektivet kommer inn som en del av verne- og forvaltningsarbeidet.

4.10 Budsjettspørsmål

I forbindelse med 1998-budsjettet skal Miljøverndepartementet vurdere om midlene til regionale kulturminnetiltak skal overføres til den generelle rammeoverføringen til fylkeskommunene. For Samisk kulturminneråd er det viktig å understreke at denne rammebudsjettprosessen må sees i sammenheng med nødvendigheten av tilskuddsmidler også til samisk kulturminnevern. Tilskuddsmidler til samiske kulturminnetiltak må også vurderes i forhold til prosessen omkring rammebudsjett til Sametinget.

Samisk kulturminneråd vil også påpeke at en eventuell rammeoverføring av budsjettet til Sametinget må ta i betraktning at myndigheten for forvaltning av samiske kulturminner er tillagt Samisk kulturminneråd og ikke Sametinget som sådan. Om dette ikke blir gjort kan Samisk kulturminneråd komme i en situasjon der det ikke er tilstrekkelig samsvar mellom mål-, resultat- og budsjettstyring.

1 Forvaltnings - og fagpolitiske oppgaver

Samisk kulturråd er et underliggende råd i Sametingssystemet, og har for 1996 forestått følgende forvaltningsoppgaver:

1. Samisk kulturfond

2. Samisk forlagsdrift

3. Fordeling av støtte til samiske kulturhus

4. Fordeling av støtte til samiske kulturorganisasjoner

5. Samiske barns oppvekstvilkår - fordeling av tilskott

Forvaltningsoppgavene som er tillagt Samisk kulturråd, som underliggende råd, er å utføre Sametingets politikk med de virkemidler som er tildelt gjennom det årlige budsjett. I tillegg til å forestå forvaltningsoppgaver på vegne av Sametinget, er Samisk kulturråd også et fagpolitisk organ for Sametinget, og kan komme med fagpolitiske uttalelser som berører samisk kultur, spesielt i forhold til de virkemidlene som rådet disponerer.

1.1 Samisk kulturråd

Samisk kulturråd fungerer som styre for Samisk kulturfond, og fordeler midler til samisk forlagsdrift og samiske barns oppvekstvilkår etter vedtatte retningslinjer for tilskuddsordningene. Samisk kulturråd ble oppnevnt av Sametingsrådet etter fullmakt fra Sametinget. Rådet er oppnevnt for perioden 01.01.93 - 31.12.97. Følgende ble oppnevnt:

Jon Eldar Einejord (leder), Karasjok

Ann Jorid Henriksen (nestleder), Nesseby

Trygve Lund Guttormsen, Máze

Ingrid Wernberg, Tromsø

Aage Solbakk, Tana

Elsa Lifjell, Rana

Ard Eirik Hermansen, Tennevoll.

Samisk kulturråds arbeidsutvalg består av: Jon Eldar Einejord, Ann Jorid Henriksen og Trygve Lund Guttormsen.

1.2 Administrasjon

Samisk kulturråds administrasjon som forestår den daglige virksomhet, er lokalisert til Àrran-lulesamisk senter på Drag i Tysfjord. Administrasjonen forbereder saker for rådet, og iverksetter rådets vedtak. For å forenkle saksbehandlingen har Samisk kulturråd delegert myndighet til administrasjonen å fatte vedtak i saker med innarbeidet støttepraksis og innenfor et bestemt beløp. Vedtak kan påklages. Klageorgan for vedtak fattet i Samisk kulturråd er Sametingsrådet.

Administrasjonen i Samisk kulturråd har 5 faste stillingshjemler, hvorav en er knyttet til tjenester på forværelset. For å styrke samisk språkkompetanse i administrasjonen og med bakgrunn i Samelovens språkregler, er det gitt utdanningspermisjon til en ansatt f.o.m. september 1996 t.o.m. juni 1997.

2 Samisk kulturfond

Samisk kulturfond har til formål å fremme tiltak for samisk kultur, og å stimulere kulturaktiviteter for den samiske befolkning. Fondets virkemidler nyttes til å gi tilskudd til fremme av samisk kultur. Fondets virkeområde er hele landet.

2.1 Fordeling av støtte i 1996

I tillegg til de foreslåtte retningslinjer for Samisk kulturfond, gis det også gjennom Sametingets dokumenter, budsjett og årsmelding overordnede rammebetingelser. I Sametingets budsjett for 1996 ble det over kap. 540, post 52.1 Samisk kulturfond bevilget 5 mill. kroner.

2.2 Støtte til ulike saksområder

Tabellen viser at størrelsen på samlet støttebeløp til litteratur har vært stabil de tre siste år. Tabellen viser også en økning i støtte til frie teaterformål. Årsaken til økningen kan være at tilskuddsordningen synes å være mer kjent i de samiske områder enn tidligere, og at det er gitt støtte til samiske filmprosjekter. Til innkjøp av samisk billedkunst/duodje er bevilgningen den samme som i 1995. For de andre saksområdene viser tabellen at det er lite variasjoner i samlet årlig støttesum. En betydelig del av støtten innenfor litteratur er gått til produksjonsstøtte. Innenfor bevilgning til billedkunst/duodje er det avsatt kr 150 000 til ordningen med innkjøp av samisk billedkunst/duodje.

2.3 Generelt

Antallet søknader, og innvilget støtte til ulike områder, synes i hovedtrekk å gjenspeile tidligere års antall. Den totale søknadssummen til fondet i 1996 var på ca. 16,3 mill. kroner. Sammenlignet med 1995 utgjør dette en økning på ca. 1 mill. kroner.

2.4 Litteratur

Totalt ble det bevilget 1,928 mill. kroner til litteratur av en samlet søknadssum på omtrent 4,5 mill. kroner. Den store søkermassen kan for det første indikere at interessen for samisk litteratur er stor, og at det er et stort udekket behov for litteratur på samisk.

Største delen av bevilgningen er gått til utgivelser av bøker på nordsamisk. Når det gjelder utgivelse av bøker på lule- og sørsamisk viser det nedgang. I alt er det gitt støtte til tre utgivelser på sørsamisk og en utgivelse på nord-, lule- og sørsamisk (parallellutgave). Utgivelsene på sørsamisk har, som tidligere, i hovedsak gått til produksjon av barnebøker oversatt fra norsk/nordsamisk. Det forlaget som har stått bak de fleste lulesamiske utgivelsene de senere år er ikke lenger i virksomhet. Dette er nok årsaken til den registerte nedgangen i lulesamiske utgivelser.

Videre er det gitt støtte til diverse seminarer, markeringer og biblioteksamarbeid.

2.5 Billedkunst/duodje

Den totale bevilgning til billedkunst- og duodjeformål i 1996 var på 1,086 mill. kroner. Av dette var kr 150 000 avsatt til ordningen med innkjøp av samisk billedkunst/duodje. Samlet søknadssum var på omtrent 1,25 mill. kroner. Av spesielle prosjekter vil rådet nevne at det er gitt støtte på kr 60 000 til Duodjeinstituhtta til innkjøp av duodje i forbindelse med markering under ski-VM i Trondheim. Duodjesamlingen vil være Samisk kulturråds eiendom. Det vil etter markeringen bli bestemt hvor samlingen skal plasseres.

Rådet har, som deleier av kunstsamlingen som er plassert i De samiske Samlinger, Karasjok, sammen med Norsk kulturråd finansiert et treårig prøveprosjekt (fagstilling) for ivaretakelse og formidling av samisk kunstsamling. Rådet bevilget for 1996 kr 109 200 til formålet.

Videre er det gitt støtte til Sámi Dáiddaguovddáó på kr 30 000 i prosjektstøtte til utstillinger.

2.6 Musikk

Det ble i 1996 gitt tilsagn om kr 941 000 i støtte til forskjellige musikktiltak. Samlet søknadssum var på 2,6 mill. kroner. Støtten er i hovedsak gått til utgivelser av CD/MC. Rådet vil spesielt nevne at det er gitt støtte til 2 CD/MC-utgivelser med sørsamiske jule/barnesanger.

Verdens urfolkfestival som ble arrangert i Oslo i 1996 fikk kr 100 000 i tilskudd fra Samisk kulturråd. Begrunnelsen for tildeling av denne støtten er at rådet anser det som viktig å synliggjøre urfolks kultur, spesielt samenes kultur og musikk, i større sammenheng.

Videre er det gitt støtte til dekning av artisthonorarer for samiske artister ved forskjellige arrangementer/konserter og til filmmusikk. Samisk kulturråd har spesielt ønsket å støtte tradisjonell samisk musikk

2.7 Samiske frie teaterformål

Det ble totalt bevilget kr 410 000 til samiske frie teaterformål i 1996. Støtten er i hovedsak gått til produksjon av samisk teater og til turnevirksomhet. Herunder kan nevnes støtte til Sør-samisk teaters nyinstruering og turnè, støtte til Totalteaterets forestilling "L.L. Læstadius". Det er også bevilget tilskudd til Beaivváó Sámi Teáhter til utvikling av manus om Isak Saba.

2.8 Andre tiltak

Totalt bevilget rådet 1,022 mill. kroner i 1996 til tiltak innenfor området "Andre tiltak". Den totale søknadssummen var på omlag 6,9 mill. kroner. Støtten er gitt til ulike tiltak innenfor film, informasjon- og museumsvirksomhet og det er gitt støtte til sommerleir for samisk ungdom.

Evenes og Skånland kommuner har sammen med lokale samiske foreninger i lengere tid arbeidet med planene om et samisk kultursenter for Sør-Troms og Ofoten. I forbindelse med dette har rådet gitt støtte på kr 70 000 for 1996 og kr 124 000 for 1997 til forprosjektering av kultursenterprosjektet under den forutsetning at prosjektet oppnår tilfredsstillende finansiering.

Et annet prosjekt som en vil nevne er, støtten til oppbygging av østsamisk museumskompetanse. Rådet har sett et klart behov for dette, og har derfor gått inn med totalt kr 190 000 i støtte til Samisk museumslag til et to-årig prosjekt.

Videre vil rådet nevne at det er gitt betydelig støtte til 80-års markeringen som skjer 6. februar 1997 i Trondheim. Etter rådets syn er denne markeringen viktig med hensyn til synliggjøring av samisk kultur.

3 Samisk forlagsdrift

3.1 Formål og rammebetingelser

Støtten til samisk forlagsdrift har til formål å sikre en jevn produksjon av samisk litteratur, samt å sikre en effektiv markedsføring og distribusjon. De overordnede rammebetingelsene, i tillegg til retningslinjene, gis gjennom Sametingets årlige budsjettvedtak og årsmelding. I Sametingets budsjett for 1996 ble det over kap. 0540, post 52.2 bevilget 1,5 mill. kroner til samisk forlagsdrift.

Fordelingen er gjort etter retningslinjer fastsatt av Samtinget 9. juni 1993 og i henhold til Sametingets merknad til budsjettfordeling for 1996.

3.2 Fordeling

Innen søknadsfristen var det innkommet 5 søknader. Av disse ble to søknader avslått. Søknadsmassen er like stor som i fjor. Begrunnelsen for avslagene var manglende dokumentasjon/regnskap for ett av forlagene og manglende produksjon av samiske bøker de to siste årene for det andre forlaget. Disse to forlagene oppfylte ikke vilkårene for støtte.

Ved fjorårets tildeling tok rådet til orde for en gjennomgang av støtteordningen for samisk forlagsvirksomhet. Sametinget nedsatte et arbeidsutvalg for gjennomgang av de økonomiske virkemidlene til utgivelse av samiske bøker, herunder forlagsstøtteordningen. Jon Eldar Einejord representerte rådet i utvalget. Utvalget fremmet sin innstilling om hvordan de økonomiske virkemidlene bør anvendes til fremme av samisk bokproduksjon. Rådet har gitt sin tilslutning til utvalgets vurderinger og forslag om større vektlegging og oppbygging av forlagenes egenkompetanse.

4 Samiske kulturorganisasjoner

4.1 Generelt

De overordnede rammebetingelser er gitt av Sametingets budsjettvedtak. I Sametingets budsjett for 1996 ble det over kap. 0540, post 52.4 bevilget kr 680 000 til samiske kulturorganisasjoner. Bevilgningen er fordelt på samiske kulturorganisasjoner, samisk idrett og samiske organisasjoner som ikke kommer inn under tilskuddsordningen til samiske hovedorganisasjoner. Forvaltningsansvaret for tildeling av støtte til lokale samiske organisasjoner ble overført fra Sametinget til Samisk kulturråd gjeldende f.o.m.1995. Samtidig som forvaltningsansvaret ble overført, ble det tilført ekstra midler til post 52.4.

4.2 Fordeling

Tabellen viser at støttebeløpet til kulturorganisasjonene i 1996 er i samme størrelsesorden som i 1995, med små endringer. Videre viser tabellen at det er gitt støtte på til sammen kr 30 000 til lokale og regionale kulturorganisasjoner som driver spesielle tiltak. I tillegg til støtten til Øst-samene i Neiden og Skoltene i Norge er det gitt støtte til to organisasjoner som retter sitt arbeid spesielt mot barn og unge.

Støtten til Sámiid Valáóstallan Lihttu-Norge er gitt til fremme av spesielle samiske idrettsaktiviteter.

Med tanke på støtte til nye kulturorganisasjoner som pr. i dag ikke mottar støtte, har rådet i utgangspunktet ikke prinsipielle motforestillinger til dette. Rådet har forutsatt at tilskuddsordningen økes betraktelig for å møte behovet.

5 Driftsstøtte samiske kulturhus/institusjoner

Rammebetingelsene for støtte til samiske kulturhus/institusjoner bestemmes av Sametingets årlige budsjettvedtak, samt årsmelding. Det ble i 1996 bevilget 2,732 mill. kroner over post 52.3.

Samisk kulturråd fordelte bevilgningen til følgende institusjoner: Árran-julevsáme guovdásj, Drag kr 1 200 000, Sijti Jarnge, Hattfjelldal kr 767 000 og Sámi Dáiddaguovddáó, Karasjok kr 765 000. Videre er det gitt avslag på søknaden om driftsstøtte til Ája-samisk kultursenter i Kåfjord. Dette på bakgrunn i at det over post 52.3 ikke var avsatt midler.

Samisk kulturråd vil som tidligere nevne at de budsjettrammer som stilles til disposisjon for samiske institusjoner ikke er tilfredsstillende. Det knytter seg finansielle problemer i tilknytning til drift, som igjen gjør mulighetene for virkeliggjøring og iverksetting av institusjonens målsetninger begrenset av økonomiske forhold. Etter Samisk kulturråds mening er det innenfor de budsjettrammer som stilles til disposisjon vanskelig å innlemme nye kulturinstitusjoner under tilskuddsordningen, jfr. avslaget til Ája-kultursenter i Kåfjord.

Sametinget har støttet Samisk kulturråds målsetting i Samlet plan for samiske kulturhus om først å sikre drift av eksisterende kulturinstitusjoner som mottar støtte pr. i dag før nye tas inn. Dersom nye institusjoner skal innlemmes inn under ordningen, betinger dette at det tilføres mer midler til tilskuddsordningen.

6 Samiske barns oppvekstvilkår

6.1 Generelt

Formålet med tilskuddsordningen Samiske barns oppvekstvilkår er å fremme samiske barns oppvekstvilkår gjennom tiltak som styrker og bevarer samisk språk og kultur. Midlene tildeles etter søknad. Rammebetingelsene for ordningen, i tillegg til retningslinjene vedtatt av Sametinget, gis gjennom de årlige budsjettvedtak og årsmelding i Sametinget. Ordningen gjelder for hele landet. I Sametingets budsjett for 1995 ble det over kap. 0540, post 70.4 bevilget 1,25 mill. kroner.

Innenfor rammen av tilskuddsordningen har kulturrådet behandlet 60 søknader hvorav 10 fikk avslag. Samlet søknadssum er på omlag 2,8 mill. kroner.

Midlene i avsetningen til tilskuddsordningen for samiske barns oppvekstvilkår er stort sett brukt på samme måte som tidligere år. Etter samisk kulturråds vurdering fungerer ordningen med tilskudd til samiske barns oppvekstvilkår tilfredsstillende i forhold til retningslinjene.

6.2 Fordeling

Tabellen viser mottatt støtte over tilskuddsordningen og prøveprosjektet "Dåjmálasj máná". Som det fremgår av oversikten i tabellen er det bevilget kr 630 000 til barne- og ungdomsblad. Samisk kulturråd gikk inn i prosjektet i en prøveperiode på tre år. Prøveperioden er nå over. Bakgrunnen til at ca. 50% av bevilgningen er gått til samiske barne- og ungdomsblad er at det ikke finnes tilbud som ivaretar interessene til denne målgruppen. Et annet satsingsområde fra rådets side har vært leker og utemiljø (nærmiljøtiltak), hvor det er bevilget kr 63 000. Videre er det bevilget kr 50 000 til Nordnorsk ungdomskulturfestival innenfor tiltak under "Kulturarr./Div prosjektarbeid".

Som det fremgår av tabellen er resten av bevilgningen gått til forskjellige tiltak til styrking av samiske barns oppvekstvilkår.

6.3 Generelle merknader

Samisk kulturråd har som politisk målsetting å støtte tiltak for samiske barn i hele det samiske bosettingsområdet, det vil i praksis si hele landet. Rådet har derfor lagt inn årlige befaringer i forbindelse med rådsmøter til ulike områder. Målet har bl.a. vært å samle kunnskap om aktiviteter og informere om tilskuddsordningen. Og rette særlig oppmerksomhet mot samiske barns og unges oppvekstvilkår.

Sluttføring av tiltakene innenfor tidsfristen viser seg å være vanskelig. De fleste som mottar tilskudd opplever dette som svært vanskelig. Grunnene er mange, særlig oppgis vanskeligheter i forbindelse med byggearbeid, revidering av prosjektplaner, manglende menneskelige ressurser og kort tid fra tilskuddet mottas til tiltaket må være sluttført. Med bakgrunn i dette synes det nødvendig å se nærmere på om midlene under tilskuddsordningen kan omgjøres til et fond.

6.4 Prøveprosjekt

Barns fritid er i dag langt mer velorganisert og voksenstyrt enn for et par tiår tilbake. En ser klare tendenser til en situasjon der barn gjøres til forbrukere av en kultur, styrt og tilrettelagt av voksne. Barnas egne initiativ, skaperevne og selvråderett i lek og samvær med jevnaldrende får stadig mindre rom.

Med bakgrunn i dette så Samisk kulturråd behov for å fremme barnas egenaktivitet gjennom at samiske barn i større grad selv satte premisser for ulike tiltak. Samisk kulturråd har derfor satt igang et prosjekt som kalles "Dåjmalasj Máná/Doaimmalaó Mánát", der barn oppfordres til selv å fremme søknader til Samisk kulturråd. Det er laget et spesielt søknadsskjema som barn får ved henvendelse til rådets administrasjon.

Kulturrådet har i alt mottatt 43 søknader om støtte. Samlet søknadssum er på

kr 327 132. Det ble foretatt bevilgning på kr 77 350 til ulike prosjekter, hvorav 12 prosjekter ikke ble gjennomført. Disse utgjorde tilsammen en sum på kr 17 285. Som eksempler på prosjekter kan nevnes: avisproduksjon, innspilling av sanger, nærmiljøtiltak, laging av film, utstyr til lek m.m.

Erfaringer med prøveprosjektet viser at barn og unge engasjerer seg i tiltak som fremmer deres egen aktivitet. Det geografiske området med store avstander viser at informasjonsbehovet er stort og at barna må nås med informasjon ikke bare en gang, men gjentatte ganger, og helst på flere måter.

Med bakgrunn i de positive erfaringer med prøveprosjektet har Samisk kulturråd vedtatt at prøveprosjektet skal videreføres i 1997. Rådet har for 1997 prioritert sørsamisk område og Tromsø by.

7 Kontaktutvalget for samiske kulturspørsmål

Kontaktutvalget for samiske kulturspørsmål ble opprettet september 1994. Følgende organer er representert: Kulturdepartementet, Kommunal- og arbeidsdepartementet, Norsk kulturråd og Samisk kulturråd. Administrasjonen i Samisk kulturråd har sekretærfunksjonen for utvalget. Utgangspunktet for opprettelse av utvalget var å finne frem til effektive samarbeidsformer og samordning i behandling av større samiske kulturprosjekter.

I følge utvalgets mandat skal arbeidet skje innenfor rammen av den vedtatte nasjonale kulturpolitikk og en skal vurdere langsiktige prioriteringer både administrativt, faglig og økonomisk. Det skal videre legges til rette for en koordinering av enkeltsaker og prosjekter for å få gjennomført samepolitiske prioriteringer på bredt grunnlag.

Utvalget har hatt tre møter i 1996, og behandlet i alt 22 saker. Utvalgets møter er blitt holdt i samiske områder, hvor kommuner/institusjoner og andre har gitt orientering om samiske forhold fra sine respektive områder.

Kontaktutvalget ber om at Samisk kulturråd tar initiativ til å holde et seminar på Nordisk plan der målgruppen er brukere innenfor kultur- og utdanningsområdet for å diskutere muligheter/begrensinger og om mulig finne felles rammer for videre arbeid. Et slikt seminar, som tar opp kultur- og utdanningsområdet opp til diskusjon innenfor Norden, er etter Kontaktutvalgets syn viktig i forbindelse med arbeidet som norske myndigheter har satt igang om en egen Nordisk samekonvensjon.

Sett fra Samisk kulturråds side har etablering av Kontaktutvalget vist seg å ha sin berettigelse for gjensidig informasjon. Medlemmene i utvalget kan ikke binde organet i de vedtak som fattes. Samordning av ulike tiltak vil, ut fra Samisk kulturråds behov, ha klare fordeler. Imidlertid vil Samisk kulturråd, som tidligere, være opptatt av at sentrale myndigheter ikke nedprioriterer arbeidet med samiske kulturspørsmål. Det er derfor viktig å påpeke at utvalgets opprettelse ikke må medføre en overføring av arbeidsinnsats og ansvar fra offentlige organer til utvalget, men i stedet en styrking av samisk kulturpolitikk i alle organer.

8 Samisk kulturråd

Samisk kulturråd har for 1996 hatt et vidt spekter av saker til behandling. Det kan i denne sammenheng nevnes at rådet har hatt 4 ordinære rådsmøter og 3 telefonmøter. Omlag 160 saker er behandlet. Saksmengden i rådet har vært omtrent den samme som i fjor. Dette skyldes delegasjon av vedtaksmyndighet til administrasjonen i kurante saker. I henhold til forskrifter for Samisk kulturfond og retningslinjer for Samiske barns oppvekstvilkår har rådet delegert vedtaksmyndighet til administrasjonen.

Det er blitt behandlet ca. 110 saker administrativt. Søknader av mer prinsipiell karakter er blitt forelagt Samisk kulturråd til realitetsbehandling, uavhengig av søknadens størrelse.

I henhold til retningslinjene for Samisk kulturråd, og med hjemmel i forvaltningsloven, er Sametingsrådet klageinstans for vedtak fattet i Samisk kulturråd. Det ble i 1996 oversendt 7 saker til klageorganet til klagebehandling. Foreløpig er en av disse omgjort av klageinstansen. Dette utgjør i sum kr 10 000. Sett i forhold til at så få vedtak er påklaget og oversendt klageorganet, og i forhold til de få som er omgjort til klagerens fordel, vil rådet tolke dette dithen at forskrifter/retningslinjer og rådets støttepraksis er i overensstemmelse.

I tillegg til dette har rådet og administrasjonen hatt et utstrakt samarbeid med andre offentlige organer, herunder andre underliggende råd i Sametingssystemet. En vil spesielt her nevne samarbeidet med Samisk kulturminneråd. Videre kan en i denne sammenheng også nevne kontakten en har hatt med Kontaktutvalget for samiske kulturspørsmål, kommuner og fylkeskommuner.

Rådsmedlemmene og ansatte i administrasjonen har i tillegg også i 1996 deltatt på en rekke møter, seminarer og konferanser hvor kulturpolitiske spørsmål har stått på dagsorden.

9 Merknader til virksomheten i 1996

Samisk kulturråds aktivitet for 1996 har vært preget av å oppfylle krav og forventninger overfor publikum og andre organer. Samisk kulturråd har arbeidet innenfor et stort felt innenfor samisk kultur, men har spesielt rettet oppmerksomheten mot vedtak fattet i Samlet plan for samiske kulturhus og planene for etablering av samisk kunstmuseum.

Når det gjelder tiltaksprofilen på tilskuddsordningen "samiske barns oppvekstvilkår" for 1996, er det særlig satset på utgivelser av samiskspråklige barneblad og ungdomsmagasin. I 1996 bevilget rådet kr 430 000 til ungdomsmagasinet"Ó" utgitt av Iðut og kr 200 000 til Min Áigi som utgir barnebladet "Leavedolgi". Bakgrunnen for denne satsingen er mangelen på tilbud som ivaretar interessene til denne målgruppen. Det er dessuten viktig at barn og unge får mulighet til å bygge opp samiskspråklige lesevaner igjennom disse publikasjonene. Rådet vil ta til vurdering hvorvidt prøveperioden skal forlenges til også å gjelde 1997 med bakgrunn i at offentlige myndigheter ikke har funnet det mulig å gå inn med midler til en fast støtteordning. En slik forlengelse avhenger av om Norsk kulturråd og Barne- og familiedepartementet er villig til å bidra med midler.

Rådet mener det er viktig at nærmiljøet, som barna er en del av, utvikles, særlig ut ifra det å synliggjøre den samiske kulturen for barna og det å skape positive holdninger til samiskhet generelt. Dette er spesielt viktig i marginale samiske områder der en ved å etablere "samiske" nærmiljø skaper en større forståelse for samisk kultur og samfunnsliv og på den måten er en med på å medvirke til at samiske barn styrker og utvikler sin identitet. På bakgrunn av ovennevnte vil rådet videreføre satsingen på nærmiljøtiltak, men legge større vekt på at samiske barn er aktive medspillere og at marginale samiske områder prioriteres. Rådet er dessuten innstilt på å støtte nærmiljøtiltak som styrker barn og unges relasjon til samenes spesielle forhold til og tradisjonelle kunnskap om naturen.

Samisk kulturråd tok initiativ til avvikling av et samisk filmseminar i 1996. Bakgrunnen til dette var det økende antallet søknader/henvendelser innen dette området, og at en erfarte at det innenfor utvikling av film finnes mange aktører uten felles strategi. Seminaret ble holdt i Tromsø i november 1996. På seminaret var samiske filmarbeidere og filmaktører representert, samt folk fra Norsk filminstitutt og Nordnorsk filmsenter.

Det er naturlig at etableringen av Sametinget, med dets underliggende råd, har ført til betydelig øket interesse for samiske spørsmål innen den samiske befolkning og til øket oppmerksomhet fra samfunnet for øvrig. Samisk kulturråd er opptatt av at det blir en allmenn mobilisering og aktivisering blant så mange som mulig. Ikke minst er man opptatt av at samiske grupper rundt omkring i kyst- og fjordområdene i større grad skal få mulighet til å forsterke og trygge sin særegne kultur. Samisk kulturråd ser på det som en uheldig utvikling at man, på bakgrunn av en økende og ønsket aktivitet, og et fond som har stagnert, må sette snevrere rammer for tildeling av midler.

Utfordringen for Samisk kulturråd vil være å få sentrale myndigheter, fylkeskommuner og kommuner til å ta ansvar for samisk kulturutøvelse- og utvikling, slik at alle samer får reelle muligheter til kulturutøvelse.

Vedtatt av Samisk kulturråd 6 . januar 1997

1 Samisk næringsråd

1.1 Forvaltnings- og fagpolitiske oppgaver

Samisk næringsråd er et underliggende råd i Sametinget, og har for 1996 forestått følgende forvaltningsoppgaver:

1. Samisk utviklingsfond

2. Forsøksprosjektet med næringskombinasjoner

3. Fordeling av støtte til duodji

4. Utdanningsstipend for samisk ungdom.

Gjennom forvaltningsoppgaver er Samisk næringsråd, som underliggende råd, satt til å utføre Sametingets politikk med de virkemidler som er tildelt. I tillegg til å forestå forvaltningsoppgaver på vegne av Sametinget, fungerer også Samisk næringsråd som fagpolitisk organ spesielt i saker som berører næringsliv- og sysselsettingsspørsmål.

1.2 Samisk næringsråd

Samisk næringsråd fungerer som styre for Samisk utviklingsfond med de plikter og oppgaver som fremgår av retningslinjene for fondet, fastsatt ved kgl.res. av 07.02.1992.

Ved fullmakt fra Sametinget ble Samisk næringsråd oppnevnt av Sametingsrådet i møte 14.-15.12.94. Rådet ble oppnevnt for perioden 01.01.1994 - 31.12.1997.

1.3 Administrasjon

Samisk næringsråds administrasjon, som har forestått fondets daglige virksomhet, er samlokalisert med Sametingets hovedadministrasjon i Karasjok. Administrasjonen har forberedt saker for rådet og iverksatt rådets vedtak. Administrasjonen er gitt fullmakt til å avgjøre søknader om støtte inntil en bestemt støttesum. Dette gjelder i prosjekter med klar støttepraksis. Klageorgan for fattede vedtak i Samisk næringsråd er Sametingsrådet.

Pr. i dag har rådet 5 faste stillingshjemler hvorav en stilling er knyttet til tjenester på forværelset med forsendelse og ekspedering av post, samt andre administrative tjenester utenom ren saksbehandling.

Hans Arild Holmestrand er fast ansatt som førstekonsulent 15.juni 1996.

Samisk næringsråd har et vidt spekter av saker knyttet til de 4 forvaltningsområdene, jfr. punkt 1.1. I tillegg til å drive med administrative forvaltningsoppgaver oppgaver er det også å nødvendig å drive en stor utadrettet virksomhet gjennom service overfor ulike kundegrupper. Samisk næringsråd driver også et utstrakt samarbeid med andre offentlige finansieringsinstanser som krever ressurser for samordning og tilrettelegging. Foruten dette, er rådet i sterkere grad enn tidligere trukket inn i samarbeid med programmer og prosjekter som krever finansiell og faglig oppfølgning. Her kan nevnes Omstillingsprogrammet for Indre Finnmark, programmet for etablereropplæring, bygdeutviklingsprogrammet for Finnmark, handlingsprogrammer for fylkesplaner samt oppdrag i styringsgruppen for kontakt med Nord-Norge.

Saksvolumet for 1996 kan illustreres gjennom følgende tall: 151 saker til rådsbehandling, rundt 240 administrativt behandlede saker, ca. 450 stipendsøknader i tillegg til vel 180 administrativt behandlede saker i prøveprosjektet for næringskombinasjoner.

I Statsbudsjettet for 1996 var fondets bevilgning på kr 16 811 000. Av denne rammen var 3,2 mill. kroner til avslutning av prøveprosjektet.

Det er innvilget tilsagn på vel 14 394 550 kroner til fondssøknader i 1996. Søknadsmassen er langt større enn det de tildelte rammene makter å dekke på en tilfredsstillende måte. For 1995 ble det til sammenligning lagt fram 167 saker til rådsbehandling i tillegg til 354 administrativt behandlede saker.

2 SAMISK UTVIKLINGSFOND

2.1 Formål og virkeområde

Samisk utviklingsfond har til formål å fremme tiltak av særlig kulturell, sosial og økonomisk betydning for den samiske befolkning og det samiske bosettingsområdet. Fondet er et distriktspolitisk virkemiddel i sametingssystemet. I tillegg til en målsetting om å skape og opprettholde levedyktig næringsvirksomhet og arbeidsplasser innenfor virkeområdet, vil fondet også ha funksjon som et kultur- og likestillingspolitisk virkemiddel i det samiske bosettingsområdet.

Fondets geografiske virkeområde i Finnmark fylke er kommunene: Guovdageaidnu/Kautokeino, Káráójohka/Karasjok, Porsanger, Deatnu/Tana, Unjárgga/Nesseby, Kvalsund og de indre delene av kommunene Gamvik, Lebesby og Måsøy.

I Troms fylke er virkeområdet Kvænangen kommune, indre del av Gáivuona/Kåfjord kommune, og kretser i Lavangen og Skånland kommuner.

I Nordland fylke er virkeområdet deler av Evenes og Tysfjord kommuner. I tillegg kan fondet yte støtte til den samiske befolkningen i området fra Saltfjellet i Nordland til Engerdal i Hedmark fylke. Støtte kan også gis til andre områder dersom tiltaket er av vesentlig betydning for den lokale samiske befolkningen utenfor selve virkeområdet.

2.2 Fordeling av støtte

Den geografiske fordelingen av fondets støtte i 1996, sammenlignet med de to foregående år fremgår av følgende tabell:

Tabellen viser at Kåfjord kommune har mottatt mest midler fra Samisk utviklingsfond. Omstillingsprogrammet for Indre Finnmark har innvirkning på næringsutviklingen i de fire omstillingskommunene. Det økte behovet for omstillingsmidler er dekket gjennom Samisk næringsråd og ved økning av de kommunale næringsfondene.

Kommunene i Finnmark og Troms synes i tilfredsstillende grad å ha nyttiggjort seg fondet som finansieringsorgan i næringssammenheng. Generelt synes det å være en jevn fordeling av støttemidlene for alle kommuner i virkeområdet, men Lebesby kommune har fått tildelt svært lite av fondsmidlene i 1996.

Den grafiske framstillingen nedenfor gir en oversikt over fordelingen av de gitte tilsagn for ulike typer næringer.

Tidligere har primærnæringene utgjort rundt 50 % av all støtte fra Samisk utviklingsfond. Virkemidlene for 1996 er fordelt jevnere på flere sektorer enn i tidligere år.

2.2.1 Fiske

Totalt ble det gitt kr 3 638 200 til fiskerinæringen. Dette er en nedgang på 12,4 % i forhold til 1995.

Gjennomsnittsalderen på fiskefartøyer er fortsatt høy i fondets geografiske virkeområde. Ny fondspraksis er blitt gjennomført i 1996 for å bidra til modernisering av den lokale fiskeflåten. Som et ledd i flåtefornyelsen gis det ikke støtte til båter som er eldre enn 15 år, mens det kan gis enkelttilsagn på inntil kr 250 000 til investeringer i nybygg.

Samisk næringsråd har også i år prioritert støtte til landanlegg for bedre å tilrettelegge for leveranser fra den lokale fjordflåten. Lokale fiskere er avhengig av de små konvensjonelle landanleggene, som ofte nyttes kun som mottaksstasjoner for videre forsendelse av råstoff.

2.2.2 Jordbruk

Totalt ble det gitt kr 1 672 000 til jordbruket. Dette er en nedgang på 2,5% i forhold til 1995.

Samisk næringsråd hevet årsverksgrensen i 1996 fra 1,0 til 1,5 årsverk. De som kan få støtte til investeringer i driftsbygninger, er bruk som får et arbeidsomfang på mellom 0,4 til1,5 årsverk. Denne endringen ble gjort bl.a. for å fange opp både eneyrke og kombinasjonsbruk som ønsker å utvide til 1,5 årsverk. Prioritering av maskinringer fremfor støtte til enkeltbruk har som mål å få ned mekaniseringskostnadene i jordbruket. Etableringer av slike maskinringer har økt i de to siste årene.

2.2.3 Varehandel/duodji

Totalt ble det gitt kr 1 816 750 til varehandel og duodji. Av dette utgjorde duodji 1 099 750 kr. Det har skjedd en markert økning av tilskudd til varehandel og duodji på 5,2 % i forhold til 1995. De fleste tilsagn innen duodji er til mindre etableringer i kombinasjon andre virksomheter. Det er gitt store enkelttilsagn til etablering av større produksjonsbedrifter.

2.2.4 Reiseliv

Det ble gitt kr 583 000 til reiselivsformål. Det er en nedgang på 4% i forhold til 1995. Nedgangen i reiselivstrafikken spesielt på Nordkapp kan ha skapt en viss pessimisme blant nyetablerere. I de fleste områder er overnattingskapasiteten dekket fullt ut, slik at ytterligere økning er lite ønskelig. Samisk næringsråd innførte en strengere vurdering av opplevelsesrelaterte etableringer i 1995. Det stilles nå strengere krav til dokumentasjon av markedet og salgsmulighetene enn i tidligere år.

2.2.5 Offentlig, privat og sosial tjenesteyting

Støtten til offentlig, privat og sosial tjenesteyting utgjør 9,6 % av gitt tilsagn. Dette gjelder særlig investeringer i EDB og annet teknisk utstyr for å effektivisere driften i selskaper og bedrifter.

2.2.6 Utmarksnæring

Det ble utbetalt frakttilskudd for kr 210 200.

Samisk næringsråd endret retningslinjene for frakttilskuddet. Målet med denne endringen er å prioritere produksjon av matfisk og kvalitetsfisk. Det gis fortsatt støtte til vrakfisk, men i mindre omfang enn i tidligere år.

I og med at Innlandsfiskeprosjektet ble avsluttet i 1995 er det ikke finansiert noen båtlag i 1996. Samisk næringsråd anser den eksisterende innlandsfiskeflåten som tilstrekkelig til å ta opp det ønskede kvantumet.

2.2.7 Industri

Støtten til industriformål/bygg og anlegg utgjorde i 1996 22,7 % av gitte tilsagn. Dette er en økning fra 7,1% i 1995 til 22,7% i 1996. Det er bl.a. gitt et større tilsagn til videreforedlingsanlegg for reinkjøtt.

2.2.8 Regionale og kommunale tiltak

Støtte til interkommunale og kommunale tiltak utgjør 15,2 % av gitte tilsagn i 1996. En økning på 3,0 % fra fjoråret. Det er også gitt fondsmidler til opprettelse av fond for mottaksstasjoner i Finnmark og til utbedring av havner og ulike utviklingsprogrammer.

2.3 Støtte til kvinner

Tabell 5.25 gir en oversikt over tilsagn om støtte gitt til kvinner i 1994, 1995 og 1996:

3 Næringskombinasjonsprosjektet

3.1 Innledning

Formålet med prosjektet er å utprøve tiltak som kan styrke sysselsettingen og inntektsgrunnlaget gjennom næringskombinasjoner. Prosjektet ble avgrenset i 1996 til kun å gjelde driftstilskuddsordningen. I driftsdelen er målet å teste behovet for en egen næringsavtale for de som driver med kombinasjonsnæringer.

Prøveprosjektet Næringskombinasjoner ble igangsatt 01.11.91. og ble avsluttet 31.12.96. Opprinnelig skulle Næringskombinasjonsprosjektet vare i tre år. Men av hensyn til evalueringsarbeidet i 1994 og vurderingen av fremtida for prosjektet forlenget Kommunal- og arbeidsdepartementet prosjektet ut 1996. I St. prp. nr. 1 forutsatte departementet at de midler som var avsatt til prosjektet i 1995 ble videreført i 1996.

3.2 Organisering

Sametinget ved Samisk næringsråd har hatt ansvaret for gjennomføringen av prosjektet. Kommunal- og arbeidsdepartementet har iverksatt det. En prosjektleder har hatt ansvaret for gjennomføringen av prosjektet.

3.3 Fordeling av støtte

Totalt er det behandlet 184 saker hvorav 27 er avslag. Av alle innvilgede driftstilskudd (157) gikk 57 % til kvinnelige søkere og 43 % til mannlige søkere. 19 % av mannlige søkere fikk avslag på sine søknader, mens 4 % av kvinnelige søkere fikk avslag.

I 1996 ble det innvilget driftstilskudd til søkere fra 7 utvalgte kommuner. Det er av den grunn ikke bevilget noe tilskudd til søker fra andre enn de 7 kommunene. Det ble ikke bevilget noen tilskudd til utviklingstiltak i 1996 slik det er gjort tidligere i prøveperioden. Kommunal- og arbeidsdepartementet forutsatte at det ikke skulle igangsettes nye prosjekter eller utviklingstiltak i 1995. Samisk næringsråd har fulgt opp dette vilkåret også i 1996. I tabellen nedenfor er det satt opp en oversikt over tilsagn fordelt på kommuner.

Kommunal- og arbeidsdepartementet og Sametinget hadde avsatt 3,2 millioner kroner til sluttføringen av Næringskombinasjonsprosjektet. Vel 4,1 millioner kroner ble bevilget til driftstilskudd. Denne overskridelsen er belastet den ordinære fondspotten. Den største økningen i tildelingen av driftstilskudd er skjedd i Kautokeino kommune. Det er spesielt duodji og kvinner som har fått den største økningen av driftstilskuddet.

3.3.1 Støtte til ulike næringer

Blant de fem næringene som inngår i ordningen, er det hele 14 ulike kombinasjoner. Duodjiutøvere uten andre kombinasjoner har mottatt 35 % av støtten (1,46 mill. kroner). Utøvere som kombinerer duodji og reindrift har mottatt 31 % av støtten (1,28 mill. kroner), og kombinasjonen jordbruk og fiske har mottatt 6 % av driftstilskuddene (0,26 mill. kroner). Fiske i kombinasjon med andre yrker utgjør 7,8 % av støtten. Utmarksutøvere uten andre kombinasjoner har mottatt 3% av støtten (0,12 mill. kroner).

3.3.2 Virkemidler

Tabellen viser en oversikt over tilsagn fordelt etter virkemidler som Samisk næringsråd har fordelt.

Kommunal- og arbeidsdepartementet forutsatte at ingen andre virkemidler enn driftstilskudd skulle tildeles i 1996. Det har skjedd en markert økning i innvilget driftstilskudd i forhold til 1995 - denne økningen har vært på hele 32 %. En forklaring til denne økningen kan være at søkerne har tilpasset seg retningslinjene på en bedre måte enn i tidligere år.

3.4 Permanent ordning for støtte til næringskombinasjoner

Sametinget har vedtatt at det skal etableres en fast driftsstøtteordning for duodji, utmarksnæring, fiske, jordbruk og reindrift fra og med 1997.

Sametinget har også vedtatt en permanent ordning for utviklingstiltak for å fremme næringskombinasjoner i tillegg til driftsstøtteordningen. Det skal etableres en etablererstipendordning, tiltak for å utnytte utmarksressurser og tiltak for kompetanseheving.

Virkeområdet for disse ordningene skal være identisk med virkeområdet for Samisk utviklingsfond.

Samisk næringsråd hadde foreslått en fast ordning med tilskudd til utviklingstiltak og der kun duodji og utmarksnæring var med i driftstøtteordning, og med et behov på 4,5 millioner kroner. Ved at det i 1997 skal være 5 næringer med i driftstilskuddsordningen i tillegg til en tilskuddsordning for utviklingstiltak, vil behovet være atskillig høyere. Kommunal- og arbeidsdepartementet bevilget 3,2 millioner kroner til videreføring av prøveprosjektet som en fast ordning for 1997. Det forholdet at budsjettet for driftstilskuddsordningen i 1996 ble overskredet med 28 % viser at det ikke er samsvar mellom det tildelte budsjettet og behovet.

4 Utdanningsstipend

Retningslinjene for utdanningsstipend for samisk ungdom er fastsatt av Sametinget i plenum 9. juni 1993. I Sametingets budsjett 1995 - Fordeling, ble det på kap. 540 post 70.3 avsatt kr 800 000 til utdanningsstipend til samisk ungdom. Samisk næringsråd hadde forvaltningsansvaret for stipendmidlene for skoleåret 1995/96. Samisk språkråd har overtatt forvaltningen av stipendordningen, fra og med skoleåret 1996/97.

5 DUODJI

Totalt ble det gitt kr 1.126.000 fra Samisk utviklingsfond til duodjiformål. Gjennom Næringskombinasjonsprosjektet er det dessuten gitt driftstilskudd på kr 1,46 millioner kroner der duodji ikke kombineres med andre næringer. I tillegg ble det gitt ca 1,8 millioner kroner i driftstilskudd der duodji forekommer i kombinasjon med andre næringer.

Samisk næringsråd har også i 1996 fordelt støttemidlene fra post 70 til duodji som har gått til hovedorganisasjoner, lokale sentraler og veiledningssentraler. Denne posten var på 3,6 millioner kroner. Rutinene for forvaltning av disse midlene er endret. Søknader fra husflidssentraler og veiledningsverksteder skal i større grad relateres til gjennomføring av konkrete tiltak. Tiltakene dreier seg i hovedsak om veiledning til utøvere, markedsføring og råvarelager. I 1996 er det satt igang prosesser med oppbygging av nettverkssamarbeid bl.a. mellom de ulike duodjisentralene. Samarbeid som først og fremst dreier seg om å løse fellesoppgaver som f. eks. salg og markedsføring.

Når det gjelder Sámiid duodji og Duodjeinstituhtta er de administrative kostnadene høye, spesielt husleie. En slik disponering av midler hemmer de gjøremål som disse institusjonene har overfor duodji såsom produktutvikling, service og veiledningsfunksjoner overfor medlemmene.

Det kan imidlertid slås fast at en slik disponering av midler har avgjort satt en demper for aktiviteten for disse to organisasjonene.

Samisk næringsråd har som siktemålet er å øke omsetningen av duodji gjennom husflidssentralene. Samisk næringsråd har i mindre grad prioritert etableringer der veisalg inngår. Markedet for veisalg av duodji er i liten grad dokumentert. Det eksisterer ikke noe oversikt over hvor mye veisalget utgjør av den totale omsetningen av duodji, og hvilken kvalitet denne duodjien har. Bedre kvalitetssikring av duodji vil kunne skje ved bl.a. å innføre duodjimerket. Dette vil også kunne sikre at det er egen produsert duodji som selges som duodji.

6 FISKERI

Samisk næringsråd har også i 1996 prioritert støtte til kjøp av fiskefartøyer. Den primære målgruppen for fondets støttepraksis har vært fartøyer på inntil 35 fot (10,67 m.l.l.). Tilsagnene som er gitt viser en stor støtteandel til kjøp av mindre fartøyer (7-8 m.l.l.). Strukturen innenfor fisket i samiske kyst- og fjordområder er kjennetegnet ved mindre fartøyer med liten mobilitet og større avhengighet av å høste av de stedlige, kystnære ressursene, særlig innenfor torskefisket.

Samisk næringsråd har prioritert støtte til fjordfiskeflåten, men rådet vil bemerke at skal flåten kunne drive et tilfredsstillende fiske i næringssammenheng så vil en være avhengig av de små konvensjonelle mottaksstasjonene. Mange mindre produksjonsanlegg er lagt ned i distriktene, og særlig har det vært stor reduksjon av konvensjonelle landanlegg i fjordområdene innenfor fondets geografiske virkeområde. Dette har hatt negative konsekvenser for den minste flåtegruppen som har fått redusert sine leveringsmuligheter. For å bedre mottakssiden bør fondet for ettertiden, sammen med andre offentlige finansieringsordninger, prioritere støtte til utbedring og opprusting av de små konvensjonelle landanleggene. Et desentralisert nett av mottaksstasjoner knyttet opp mot større produksjonsanlegg vil være en fleksibel tilpasning som kan forsyne foredlingsanlegg med råstoff og dermed gi en bedre kapasitetsutnyttelse.

Samisk næringsråd deltar både finansielt og administrativt i et rekrutteringprogram i fiskerinæringen for Finnmark. Bakgrunnen for prosjektet er det bekymringsfulle utviklingen i rekrutteringen til næringen både på flåte- og industrisiden. Det er blitt nedsatt egne kommunegrupper i nesten alle fylkets kommuner hvor en arbeider med tilrettelegging og gjennomføring av tiltak i rekrutteringsarbeidet, alt fra motivasjonsprogrammer i barnehager via undervisning og læreplanutvikling i skoleverk frem til konkrete tiltak for samarbeid mellom skole og fiskerinæringen selv. De strukturer som er etablert gjennom prosjektet vil danne et godt utgangspunkt for iverksetting av mer konkrete og langsiktige tiltak overfor næringen.

7 jordbruksplan FOR SamiskE BOSETTINGSOMRÅDER

Jordbruksplan for de samiske bosettingsområdene ble iverksatt i 1996. Statens landbruksbank har ansatt en prosjektleder til å arbeide spesielt med denne jordbruksplanen. Vedkommende skal i tillegg ha ansvaret for konfliktforebyggende tiltak og binæringssaker i reindriftsnæringen. Samisk næringsråd deltar i styringsgruppen for det arbeidet. Jordbruksplanen forutsetter et samarbeid mellom de aktører som utformer jordbrukspolitikken i de samiske bosettingsområdene.

Sametinget har i sine møter med Landbruksdepartementet tatt opp spørsmål om endring bla. av regelverket for Bygdeutviklingsfondet slik at det på en bedre måte er tilpasset kombinasjonsbruk i de samiske områdene.

8 Reindrift og omstillingsprogrammet for indre finnmark

Samisk næringsråd kan finansiere binærings-/kombinasjonstiltak i reindriften. Rådet kan ikke gi støtte til den tradisjonelle reindriften. Reindriftsadministrasjonen har overført 1,0 millioner kroner til Samisk næringsråd til finansiering av binæringstiltak. Midlene kan nyttes i hele det samiske reindriftsområdet.

I 1996 ble det bevilget kr 941 000 til kombinasjonvirksomheter der reindriftsutøvere står som søkere. Det er spesielt duodji og reiselivsetableringer som har mottatt støtte. Reinsafari og opplevelser der rein inngår har fått langt mindre støtte enn i tidligere år. Dette har sammenheng med bl.a. markedsførings- og salgsarbeidet for opplevelsesturisme ikke er godt nok tilrettelagt. Det er stor interesse for videreforedling av reinkjøtt. Råvaretilgangen er begrenset og Samisk næringsråd har i saksbehandlingen vurdert faren for overetableringer innen denne bransjen.

Omstillingsprogrammet for Indre Finnmark er inne i sitt fjerde virkeår. Samisk næringsråd deltar i dette arbeidet gjennom SOIF (Samarbeidsgruppe for omstillingsarbeidet i indre- Finnmark). SOIF har utarbeidet en årsplan for sin virksomhet der bla. Samisk næringsråd også er ansvarlig for gjennomføring av enkelte tiltak. Rapportering av bruken av midler skjer direkte til fylkeskommunen og ikke til Omstillingsstyret slik kommunene gjør det.

I forbindelse med omstillingsprogrammet kan den offentlige støtten til næringsutviklingstiltak være 10 % høyere enn i andre kommuner. For øvrig nyttes midlene i samsvar med forskriftene for Samisk utviklingsfond. Samisk næringsråd har ikke en egen stilling slik kommunene har det til å jobbe med omstillingsarbeidet.

Kommunal- og arbeidsdepartementet bevilget 3 millioner kroner over Sametingets budsjett for 1995 til Samisk næringsråd. Disse midlene er brukt til næringsutvikling i de fire omstillingskommunene. Totalt har fondet bevilget kr 5 074 550 til søkere fra disse fire kommunene. Av dette beløpet har en omstiller mottatt kr 26 000 i støtte til investeringer. To andre omstillere fikk avslag på sine søknader om støtte til innlandsfiske. Det har vært meget liten søkning fra omstillere. De omstillingsmidler som er bevilget til næringsutviklingsarbeidet er ikke øremerket til omstillere, men til generell næringsutvikling. Samisk næringsråd har i tidligere år prioritert omstillere såfremt forretningsideene har vært realiserbare.

I tillegg er det gjennom Næringskombinasjonsprosjektet bevilget kr 242 000 i driftstilskudd til omstillere. 9 av 11 omstillere fikk innvilget driftstilskudd.

9 UTVALGSARBEID

9.1 Styringsgruppen for kontakt med Nord-Norge

Sametinget er valgt inn i styringsgruppen for kontakt med Nord-Norge som er nedsatt av regjeringen. Denne gruppen blir ledet av statsministeren hvor de øvrige medlemmer i gruppen er fylkesordførerne i Nord-Norge, fem fagstatsråder samt Sametingets president. I tillegg er det nedsatt en administrativ samordningsgruppe som skal bistå og konkret følge opp de overordnede mål som styringsgruppen skisserer. Administrasjonen i Samisk næringsråd er med i den administrative samordningsgruppen.

Det er blitt vedtatt å utforme en rammeplan for verdiskaping og sysselsetting i landsdelen. Denne rammeplanen vil ha form som et strategidokument der utfordringen ligger i hvordan landsdelens naturgitte konkurransefortrinn kan utnyttes til verdiskaping, og hvilke rammebetingelser i form av nasjonal politikk som da bør foreligge.

Styringsgruppen har valgt ut fire dominerende naturressursbaserte næringer for arbeidet; fiskeri og havbruk, reiseliv/turisme, landbruk og reindrift samt energikrevende industri. I tillegg vil en legge vekt på tverrsektorielle forhold av grunnleggende betydning som kompetanse, underleverandørvirksomhet, informasjonsteknologi, kapital og Nord-Vest Russland.

Sametingets grunnlag for deltakelse i dette arbeidet har vært å poengtere de utvalgte næringenes betydning for samisk kultur. Planen som fremlegges må som helhet reflektere de målsettingene som er lagt fra myndighetenes side for å sikre og utvikle samisk kultur. Styringsgruppen vil behandle sluttdokumentet i desember/januar og spesielt viktig blir Sametingets plass i dette arbeidet når hensikten bl.a. er å gjøre innspill til nasjonale politikkdokumenter som regjeringens langtidsprogram, kommende regionalmelding og andre viktige prinsippdokumenter fra ulike fagdepartement. Strategidokumentet som utarbeides vil inneholde anbefalinger og forslag til tiltak på de ulike sektorene. Forhåpentlig vil dokumentets forslag få politisk aksept og følges opp av bedrifter, bransjer og myndigheter, både gjennom iverksetting av konkrete forslag og ved at dokumentet kan fungere som premissleverandør til bransje-, fylkes- og landsdelsplaner.

9.2 Europartenariat northern scandinavia 1996

Samisk næringsråd har deltatt på administrativt nivå i referansegruppen for Europartenariat Northern Scandinavia 1996. Dette arrangementet som er et partnersøk/samarbeidsprogram for små og mellomstore bedrifter legges til regioner som har stort behov for næringsutvikling. Til nå er det avviklet 14 slike arrangementer på forskjellige steder i Europa. Dette er et EU-program.

I juni 1996 var det et stort bedriftsarrangementet til Luleå, hvor det er invitert og valgt ut 123 bedrifter fra Nord-Norge. Målet med arrangementet var å koble besøkende bedrifter med potensielle samarbeidspartnere i vertsregionen som denne gang var Nord-Skandinavia.

Arrangementet var vellykket og det arbeides aktivt fra Norges Eksportråds side for å følge opp bedriftenes kontakter mot et større nordisk og europeisk marked. Målet er at 50% av de deltakende bedriftene innen en 2-års periode skal ha inngått kontrakter/avtaler om forretningsmessige forhold med samarbeidspartnere såvel innenfor som utenfor det nordlige Skandinavia. Foreløpig er det inngått rundt 35 avtaler i 21 bedrifter. Det er videre prosjekter på gang for å oppnå ytterligere 115 avtaler innenfor 100 bedrifter. Her er det iverksatt et særskilt oppfølgingsprogram overfor bedriftene.

9.3 Bygdeutviklingsprogrammet for Finnmark

Samisk næringsråd har deltatt i finansiering av deler av Bygdeutviklingsprogrammet i Finnmark. Programmet er inne i sitt tredje og siste år. Hensikten med programmet er å sette i gang endringsprosesser i bygdene som gir resultater på lang sikt. Totalt er det 6 kommuner som er med i programmet hvorav 5 er innenfor virkeområdet. Fire prosjektmedarbeidere skal sørge for iverksetting av programmet i samarbeid med de kommunale næringsetater.

Samisk næringsråd er med i referansegruppen. Det er ikke avholdt et eneste møte i 1996 i denne gruppen. Oppsatt finansieringsplan synes vanskelig å realisere som planlagt. Dermed knytter det seg stor usikkerhet til gjennomføring av programmet.

9.4 Innlandsfiskeprosjektet

Innlandsfiskeprosjektet ble avsluttet ved utgangen av 1995. Finnmarksforskning har utarbeidet en foreløpig intern evaluering av det tre-årige prosjektet. Konklusjonene fra dette prosjektet er at innlandsfiske kan bli ei betydelig attåtnæring for mange kombinasjonsutøvere. I den videre satsning er det en forutsetning at det skjer et målrettet kultiverings- og fiskeribiologisk arbeid i de innsjøer som skal høstes for å oppnå riktige uttak og at fiskens kvalitet blir forbedret.

Av konkrete resultater som nevnes i rapporten er bla. følgende: Det er etablert et interkommunalt samarbeid mellom forsøkskommunene. Det er etablert gode støtterodninger for innlandsfiske. To mottaksanlegg er rustet opp. Utøverne har hevet sin kompetanse om fiske og fangstmetodikk. Det er større kunnskap om innsjøene det fangstes i. Mottaksanleggene har etablert kontaktnett i inn- og utland når det gjelder marked og salg. Mellom 20-30 båtlag er godt utstyrt med båter og redskaper.

Det totale utgiftene for Innlandsfiskeprosjektet for 1993-1995 beløper seg til kr 4 075 000. I tillegg er det bevilget beløp til opprusting av mottaksanlegg og til finansiering av båtlag i de fire kommunene. Det totale kvantum som mottaksanleggene mottok i 1995 var 70 tonn hvorav 40 tonn var vrakfisk.

Opprettholdelse av mottaksanlegg er viktig for videreutvikling av innlandsfiskenæringen. Svikt i råvareleveranser og høy andel vrakfisk kan føre mottaksanlegg inn i en vanskelig økonomisk situasjon.

Kautokeino kommune har i 1996 fått innvilget tilskudd for en avslutning av kultiveringsarbeidet i sin kommune.

9.5 Etablererbistand

I Finnmark er det etablert et nært samarbeid om etablererarbeidet i fylket. Det er etablert en samarbeidsgruppe bestående av representanter fra fylkeskommunen, fylkesmannens landbruksavdeling, fylkesarbeidskontoret, Samisk utviklingsfond, SUFUR (Samordningsutvalget for Finnmark utdanningsregion) og kommunene.

Denne samarbeidsgruppen har ansvar for koordinering av etablererarbeidet og oppgaver knyttet til informasjon internt mellom aktørene. I 1995/96 er det gjennomført 3 etablererskoler med 71 elever. 57 av disse gjennomførte etablereropplæringen. Ca. halvparten av disse var fra fondets geografiske virkeområde. Det er foretatt evaluering av etablereropplæringen og rapporten vil foreligge innen utgangen. Opplæringen hvor en av kursholderne er samisktalende blir godt mottatt. Det kan være nødvendig med egne kurs for samer med dårlige norskkunnskaper og med manglende erfaring fra forretningslivet.

10 Utvidelse av samisk utviklingsfonds virkeområde

I fellesmøtet mellom Samisk næringsråd og Sametingsrådet i januar 1995 tok Sametingsrådet oppsaken om en eventuell utvidelse av fondets geografiske område, spesielt på bakgrunn av de mange henvendelser en har fått om dette fra ulike hold. I tillegg til en geografisk utvidelse ble også drøftet andre muligheter å forvalte fondsmidlene på enn dagens ordning, særlig på bakgrunn av Sametingets behandling av NIBR-rapportens evaluering av fondet hvor likhetsprinsippet m.h.t. å oppnå fondsstøtte ble drøftet. En lik mulighet for den samiske befolkning til å nyttiggjøre seg fondets finansieringsmuligheter uavhengig av hvor en måtte bo i landet. Sametinget understreket at ordningen med fondet er å styrke samisk kultur, nærings- og samfunnsliv som skal komme hele den samiske befolkningen til gode.

Pr. i dag er det innkommet rundt 20 henvendelser om å komme med innenfor fondets geografiske virkeområde. Det være seg søknader, uttaleleser, vedtak eller forespørsler både fra kommuner, organisasjoner, lag og foreninger. Samisk næringsråd har lagt mye arbeid ned i gjennomgangen av de ulike henvendelsene for å få oversikt og et skikkelig grunnlag for å vurdere en geografisk fondsutvidelse. Prinsipielt har Sametinget stilt seg positiv en en geografisk fondsutvidelse forutsatt en tilsvarende økning av fondets kapitalramme.

Når det gjelder valg av modell for virkemiddelbruken så har Samisk næringsråd tatt en bred gjennomgang og drøfting av fondets fremtidige rolle både med hensyn til profil og støttepraksis. Formålsbestemmelsen er ikke eksplisitt entydig fordi den inneholder både en regionalpolitisk målsetting gjennom utvalgt geografisk nedslagsfelt samt en mer etnisk kulturbestemt dimensjon ved at virksomheten skal omfatte den samiske befolkning. Dagens forvaltningspraksis søker å ivareta begge intensjonene.

Virkemiddelbruken er inkluderende innenfor geografisk virkeområde, men ekskluderende utenfor geografisk område ved at samisk etnisk status her gjøres mer relevant ved støttefordelingen. I en diskusjon om hvorvidt fondet skal være et virkemiddel for et bestemt geografiske område eller for et bestemt folk, så er rådets standpunkt mer i retning av et både ogenn i retning av et enten eller.

En modell for forvaltning av fondsmidlene knyttet til sterkere bruk av samiske kriterier til fordel for geografiske avgrensninger, finner Samisk næringsråd det vanskelig å rendyrke. Det vil for det første skape forvaltningsmessige problemer i form av rettmessig utvelgelse av støtteberettigede søkere, samtidig som det vil skape skiller og gi ulik tilgjengelighet av et offentlig gode i bygder og lokalsamfunn med en flerkulturell bosetning.

Hvis en i motsetning til å bruke fondsmidler til næringsliv og sysselsetting kun skulle støtte opp om ideelle kulturytringer som språk, undervisning, litteratur eller kunst, kunne en lettere bruke en fordelingsmodell basert på et mer rendyrket etnisk grunnlag.

Den fondsrammen som er for 1997 gir absolutt intet stort rom for en betydelig geografisk fondsutvidelse. Det vil heller være aktuelt med mindre geografiske justeringer enn å inkludere et høyt antall nye kommuner eller områder. Nettopp tilgangen på fondets kapital har gjort det nødvendig for Samisk næringsråd å finne frem til en modell for beregning av det kapitalbehovet en utvidelse vil medføre. Rådet har kommet frem til et omregningstall ved å ta et gjennomsnitt av tilsagnene for 1994 og 1995 i Kvalsund og Kvænangen kommuner delt på antall innbyggere samlet for disse kommunene. Det å benytte omregningstall fra en slik modell for beregning av kostnadsrammer har å gjøre med at den geografiske fondsutvidelsen Samisk næringsråd går inn for, har en tilnærmet lik næringsstruktur som den en finner i disse to kystkommunene.

Rundt regnet vil alle henvendelsene som er gjort om å komme med innenfor fondet omfatte en befolkning på vel 14 600 personer. Med det omregningstall som er lagt til grunn vil det utgjøre vel 15,5 mill. kroner. Det er faktisk tale om en uttelling på nærmest det doble av dagens fondsramme. Derfor har Samisk næringsråd gjort en prioritering av områder som Sametinget må ta stilling til ved behandling av saken i plenum. Sametinget har signalisert at en ønsker saken fremmet så tidlig som råd er, derfor har Samisk næringsråd tatt saken opp til behandling i 1996.

Samisk næringsråd har fattet vedtak og går inn for følgende geografisk fondsutvidelse:

1. Resten av Kåfjord kommune som i dag ikke sorterer innenfor fondets virkeområde.

2. De områder i Alta kommune som tidligere tilhørte gamle Talvik kommune, med unntak av Talvik tettsted.

3. Skolekretsene Lakselvbukt, Olderbakken, Sjursnes og Breivikeidet i Sørfjorden (Ullsfjord) i Tromsø kommune.

4. Rolvsøya i Måsøy kommune.

5. Dyfjord skolekrets på Nordkinnhalvøya i Lebesby kommune.

6. Valgkretsene Veggen og Vassdalen (med Kvandalen) i Narvik kommune.

Det foreslåtte området omfatter en befolkning på vel 3 500 personer. Med den beregningsmodellen som er lagt til grunn vil det gi en merkostnad i fondsbudsjettet på til sammen i overkant av 2, 9 mill. kroner.

For alle valgkretsene skal det videre kunne nyttes fondsmidler til tiltak som særlig styrker samisk språk og kultur i de resterende områder som ikke er geografisk definert innenfor fondets virkeområde.

11 økonomiforvaltning og prosedyrer

I det nye forvaltningssystemet i Sametinget og med hjemmel forvaltningslovens bestemmelser, er Sametingsrådet klageinstans for vedtak i saker som gjelder bruken av fondets virkemidler.

Regnskapsførte utbetalinger fra Norges Bank (tilskudd) stemmer overens med anviste tilsagn fra Samisk utviklingsfonds post. Dette betyr at avstemningen mellom Samisk næringsråd og Norges Bank stemmer, noe som igjen betyr at regnskapsførselen er i henhold til gjeldende økonomireglement.

12 Fremtidige utfordringer

12.1 Satsningsområder

NIBR foretok en evaluering av Samisk utviklingsfond i 1993. Fondet fungerer som et supplement og et alternativ til andre offentlige finansieringsaktører. Spesielt nevner NIBR den betydning fondet har i finansiering av små virksomheter og prosjekter. Evalueringen konkluderer med at fondet har en samisk næringsprofil.

Samisk utviklingsfond må i fremtida bygge videre på en samiske næringsprofil og drøfte nærmere hva som kjennetegner samisk næringsliv. Det vil være avgjørende for fondets virksomhet å definere hvilken rolle fondet skal spille i det offentlige virkemiddelsystemet. Samisk næringsråd må fortsatt kunne legge premissene for utvikling av og iverksettingen av en samisk næringspolitikk i Sametingssystemet. Samisk næringsråd har hatt en profil rettet mot primærnæringene. Fremtidige prioriteringer vil ha samme støtteprofil. Livsgrunnlaget for samiske bygdesamfunn er primærnæringer som landbruk, fiske, reindrift, duodji og utmarksnæringer. Et vesentlig kjennetegn med den lokale tilpasningen er kombinasjoner av de forannevnte næringene.

Det vil være nødvendig å prioritere fondsstøtte til en allsidig næringsutvikling i samiske lokalsamfunn. Samisk næringsråd vil understreke betydningen av å få til større verdiskapning gjennom sterkere videreforedling av primærnæringsproduktene. Dette vil føre til større lønnsomhet, gi sterkere sysselsettingseffekt som igjen vil styrke bosettingen i samiske lokalsamfunn.

Fondet må på en bedre måte fange opp kvinnelige søkere og etablerere enn tilfellet er i dag. En stor utfordring for fondet er å skape levedyktige etableringer uten at fondets støtte virker konkurransevridende for det etablerte næringsliv.

Samisk næringsråd vil vektlegge betydningen av å følge opp intensjonen i den samiske språkloven. Sametingets mål om å øke bruken av samisk gjelder i høyeste grad også Samisk næringsråd. Utfordringen for næringsrådet er å øke bruken også til å gjelde skriftlige henvendelser på samisk.

Når det gjelder øvrige utfordringer så er de nærmere omtalt i årsmeldingen under de ulike sektorene. Samisk næringsråd viser også til pågående prosesser såsom Handlingsplan for samisk kyst- og fjordområder, tiltak for oppfølging Samisk jordbruksplan, Fiskeriutvalgets arbeid og Styringsgruppen for kontakt med Nord-Norge. I tillegg vil Samisk næringsråd få et ansvar for gjennomføringen av EU-programmet "Interreg II Nordkalotten". Spesielt det innsatsområdet innenfor det samiske programmet som vektlegger utvikling av samiske næringer.

12.2 Virksomhetsplanlegging

Samisk næringsråd har satt i gang et arbeid for å lage en langsiktig plan for sin virksomhet. I denne inngår bl.a. en virksomhetsplan for 1997. Ved hjelp av denne planen skal det være mulig å vurdere om de oppsatte målene er oppfylt. Den vil også kunne vise hvilke resultater som er oppnådd og hvilke ressurser som er brukt for å nå disse målene. En tettere kobling mellom virksomhetsplan og budsjett vil kunne forbedre styringen av de midler som er stilt til disposisjon for Samisk næringsråd.

Mål- og resultatstyring fordrer at det etableres bedre rutiner for registrering. Det må utarbeides rutiner for å måle sysselsettingseffekt allerede ved utformingen av søknadene. Når det gjelder måling av sysselsettingseffekt, så viser rådet til at en vesentlig del av finansieringen skjer i samarbeid med andre offentlige finansieringsinstanser. Dette vanskeliggjør registrering av hvilken rolle Samisk næringsråd har når det gjelder etablering av nye arbeidsplasser.

12.3 Budsjett- og stillingsbehov

Samisk næringsråd har foreslått utvidelse av virkeområdet for Samisk utviklingsfond. Denne utvidelsen fordrer økte tildelinger til fondet på anslagsvis 3,5 millioner kroner fra 1998. I tillegg er det behov for økning av fondspotten på 4,7 millioner kroner som følge av en utvidelse og etablering av en permanent ordning for næringskombinasjoner i 1997. Oppfølging av tiltak i forbindelse med iverksetting av Samisk jordbruksplan og Handlingsplan for samiske kyst- og fjordområder fordrer en tilleggsbevilgning på minimum 2,0 millioner kroner i 1997.

Arbeidssituasjonen for de ansatte i Samisk næringsråd gir få muligheter til å gi den nødvendige oppfølging av søkere. Det er grunn til å anta at den norske befolkningen i større grad er fortrolig i sin kontakt med de offentlige myndigheter og således har bedre administrativ og byråkratisk kompetanse enn den samiske befolkning. Derfor er det viktig å drive veiledende og oppsøkende virksomhet og at dette arbeidet prioriteres overfor den samiske befolkning. Informasjonsarbeidet har heller ikke vært ivaretatt i tilstrekkelig grad. Som følge av begrensede ressurser har Samisk næringsråd få muligheter til å ha en initierende rolle som næringsutvikler.

Den planlagte økte aktiviteten og arbeidssituasjonen i Samisk næringsråd i dag betinger at Samisk næringsråd får tilført en ekstra stilling innen utgangen av 1997.

Káráójohka 02.12.96.

Per A. Bær

kontorsjef

John Osvald Grønmo

1 Administrasjon og organisasjon

1.1 Samisk språkråds kontorlokaler

Samisk språkråd disponerer 4 kontorer, samt kombinert møte/spiserom. Språkrådet leier lokalene fra Samisk høgskole.

1.2 Internkontroll

Samisk språkråd har etablert et internkontrollsystem. Kontrollen med og vedlikeholdet av systemet er delegert verneombudet. Internkontrollsystemet blir løpende justert og oppdatert.

1.3 Møter i råd og arbeidsutvalg

Samisk språkråd har i 1996 hatt 4 rådsmøter og 2 telefonmøter. I år har rådet behandlet 55 saker. Språkrådets saksfremlegg og møtebøker skrives på nordsamisk og oversettes til norsk.

Rådsmøter:

ARBEIDSUTVALGETS MØTER:

Arbeidsutvalget har hatt 1 møte, og behandlet 5 saker.

1.4 Samisk språkråds ansattes kurser og seminarer

Samisk språkråds ansatte har deltatt på kurser og seminarer som kommer institusjonen til nytte. Her nevnes bl.a. deltids studium samisk mellomfag, statlig økonomiforvaltningskurs, og minisymposium i terminologi og fagspråk.

1.5 Samisk språkråd språkmøte

Samisk språkråd arrangerte et stort møte om samisk språk den 30.04.96 då i Alta. Innledere på møtet var:

ALF MODVAR - byråsjef Kulturdepartementet

Tolkning og praktisering av Samelovens språkregler.

ALF NYSTAD - Sametingsrådets medlem

Retningslinjer for fordeling av språkmidler og kommunenes rapportering og regnskap av midlene

INGER MARIE G. EIRA - Språkrådets 1. konsulent

Språkrevitalisering og samisk-norsk tospråklighet i offentlige etater.

Deltakere på møtet var politikere og byråkrater fra kommuner, fylkeskommuner og statsinstitusjoner. Møtet ble arrangert i Alta og 34 personer deltok. Formålet med møtet var å gi gjensidig informasjon og drøfte om situasjonen for samisk språk i Norge.

2 Språksaker

2.1 Grupper for godkjenning av terminologi

2.1.1 Nordsamisk fagterminologigruppe

Samisk språkråd utnevnte i 1994 en gruppe med mandat til å behandle nordsamiske termer og fremme forslag til vedtak for Samisk språkråd. Gruppa hadde i 1996 5 møter og behandlet termene, som språkrådet har godkjent. Den nordsamiske fagterminologigruppa består av Inger-Marie Oskal, vikarieres av Mikkel Nils Sara, Nils Øyvind Helander og Anne Dagmar Biti Mikalsen.

2.1.2 Lulesamisk fagterminologigruppe

Samisk språkråd utnevnte den 17.8.95 under sak SG 25/95 følgende til lulesamisk faggruppe:

Anders Kintel, Sigmund Johnsen og Samuel Gælok. Gruppa hadde i 1996 7 møter.

2.1.3 Sørsamisk fagterminologigruppe

Samisk språkråd utnevnte den 17.8.95 under sak SG 24/95 følgende til sørsamisk fagterminologigruppe: Åsta Vangberg, Nora Brandsfjeld og Anna Jacobsen. Gruppa hadde i 1996 2 møter.

2.2 Termprosjekter

2.2.1 Termprosjekter under arbeid

2.2.2 Oversikt over terminologi som er godkjent av Samisk språkråd i 1996:

3 Tospråklighet og revitalisereing av samisk språk

3.1 Tospråklighetsmidler i forvaltningsområdet for samisk språk

Sametinget har gitt Samisk språkråd ansvar for fordeling av statlige midler til samisk tolketjeneste og tospråklighet, til de seks kommunene som tilhører forvaltningsområdet for samisk språk: Karasjok, Kautokeino, Tana, Porsanger, Nesseby og Kåfjord kommuner og Finnmark og Troms fylkeskommuner. Midlene for inneværende år var 16.650.000 kroner.

Kommunenes 1. halvårige regnskap viser at tospråklighetsmidlene blir brukt på forskjellige måter. Samlet sett viser regnskapene at av 16,65 mill. kr bruker kommunene ca. 19,5 % til å lønne språkkonsulenter og tolker. Videre viser regnskapene at kommune bruker ca. 21 % til administrative kostnader, ca. 18,5 % til opplæring, ca. 8,3 % til kunngjøringer og ca. 3,7 % til informasjon.

Samisk bør i alle kommunene bli mer synliggjort, og muntlig samisk språk bør også brukes mer. En bra begynnelse på dette vil være å bruke samisk i møtesammenhenger. Når samisk blir et naturlig og vanlig møtespråk, kan det med tiden føre til større interesse for skriftlig samisk. Det er også veldig viktig at kommunene nå begynner å bruke samisk mer aktivt ved saksbehandling og kunngjøringer. Det ideelle hadde vært om de ansatte som behersker samisk skriftlig, skriver saksfremlegg på samisk og oversetter/får oversatt det til norsk, slik at både de samiske og norske saksdokumentene legges ut samtidig.

Kommunene og fylkeskommunene hadde for 1996 søkt tospråklighetsmidler (§§ 7.1, 7.2 og 7.3) for 15 753 000 kr og midler til prosjekter (§ 7.4) for 11 856 000 kr.Etter regler for tildelingen av tospråklighetsmidler var det avsatt henholdsvis 13 446 500 kr til merutgifter pga. tospråklighet og 3 163 500 kr til prosjektene, til sammen kr. 16 650 000.

3.1.1 Årets bevilgning, kr 16 650 000 ble tildelt på følgende måte:

Tildelingen skjer på følgende måte: Hver av kommunene tildeles et grunnbeløp på 3,5 % av den totale bevilgningen. Fylkeskommunene tildeles et grunnbeløp på 0,5 % pr. kommune i virkeområdet av den totale bevilgningen.

57% av den totale bevilgningen fordeles mellom kommunene med 1/3 på grunnlag av folketallet i kommunene, og 2/3 på grunnlag av antall elever i grunnskolen som får undervisning i eller på samisk.

Totalsummen deles og utbetales to ganger i året, i henhold til retningslinjene. Språkrådet har gjennomgått regnskapene for 1. halvår grundig, og gitt kommunene kommentarer til bruken av midlene. Språkrådet har også utarbeidet en veiledning til hvordan man kan sette opp regnskap/budsjett og rapport.

Språkrådet har fastsatt tidsfrist for innlevering av regnskapene. Noen kommuner har hatt vanskeligheter med å overholde tidsfristen. Det at enkelte kommuner ikke overholder tidsfristene, fører til at utbetalingen av tildelingen blir forsinket.

3.1.2 Prosjektmidler 1996

Den resterende bevilgningen fordeles til tiltak for å fremme samisk språk i kommunene og fylkeskommunene som omfattes av tilskuddsordningen (jfr. 3). Av denne bevilgningen kan det tildeles midler også utenfor forvaltningsområdet (jfr. 3) til tiltak som anses i samsvar med Samelovens målsetting. Søknaden skal inneholde plan og budsjett for tiltaket.

Samisk språkråd har gitt støtte til følgende prosjekter etter søknad fra kommuner/fylkeskommuner:

• TERMINOLOGIPROSJEKTER - utvikling av fiskeri termer

• SKRIVEKURS FOR SAMISKTALENDE - to kommuner

• SAMISK SPRÅKSENTER - to kommuner

• SPRÅKVEILEDER i midlertidig stilling

• SPRÅKSEMINARER

3.2 Revitalisereing av samisk språk

Regjeringen har i 1996 under Kap 540, post 53 gitt midler til styrking av samisk språk i sørsamisk området, lulesamisk området og Ofoten og Sør-Troms.

Midlene skal brukes til tiltak/prosjekter som revitaliserer og fremmer bruk av samisk. Grunnlaget for prosjektene er Sametingets utredninger om styrking av samisk språk i disse områdene.

Sametingets utnevnte utredningsgruppe for samisk språk i sørsamisk området, lulesamisk området og Ofoten og Sør-Troms la fram sin innstilling til forslag til tiltak på ulike sektorer for å øke bruken av samisk i det disse områdene.

Sametinget behandlet utredningene i 1993 og 1994 og vedtok at oppfølgingsansvaret for prosjektet tillegges Samisk språkråd. Sametinget vedtok også bl.a at språkrådet bør utarbeide konkret.

I 1996 søkte 45 søkere om finansiering av 56 prosjekter på til sammen kr9 891 312.

4 Bruken av samisk i kommuner og offentlige institusjoner

4.1 Samelovens språkregler

Ifølge forskriftene til Samelovens språkregler § 2, pkt. 4 skal Samisk språkråd utarbeide en årlig rapport som skal inneholde opplysninger om omfanget av bruken av samisk språk. Sametinget har vedtatt (sak 45/94) at det er tilstrekkelig at en fullstendig rapport om språksituasjonen i Norge (som skissert i forskriftenes § 2, pkt. 4), bare utarbeides hvert 4. år. Språkrådet skal i 1996, på samme måte som i fjor undersøke bruken av samisk i kommunene i forvaltningsområdet og i noen offentlige institusjoner. En rapport som viser det samiske språkets situasjon i kommuneadministrasjonen og i offentlige institusjoner vil være et nødvendig grunnlagsdokument for Sametingets årlige politiske arbeid og regjeringens melding om norsk samepolitikk til Stortinget hvert 4. år. I 1997 skal det gjennomføres en større undersøkelse om omfanget av bruken av samisk i Norge.

4.2 Tospråklighetsmidler til kommunene

Hvert år tildeler staten ved Samisk språkråd midler til kommunene i forvaltningsområdet; Karasjok, Kautokeino, Porsanger, Nesseby, Tana og Kåfjord i Troms. Disse midlene er ment

1. å sikre samisk tolketjeneste i kommunene

2. å bidra til utbredelsen av bruken av samisk, slik at den kommunale forvaltningen utvikler seg og kan fungere som norsk-samisk tospråklig både muntlig og skriftlig

3. å bidra til at kommunale tjenester også kan ytes på samisk, slik at samisktalende ikke fratas muligheten til å henvende seg til et offentlig organ på sitt språk og få forståelig hjelp/saksbehandling/tjeneste på sine premisser, på sitt språk

4. å fremme en utvikling i forvaltningssystemet slik at lovens intensjoner blir ivaretatt.

Undersøkelsen omfatter informasjon fra 6 kommuner i språklovens forvaltningsområde og i 17 statlige institusjoner i forvaltningsområdet.

4.3 Undersøkelsen - bruken av samisk offentlig sammenheng

Datainnsamlingen ble foretatt ved hjelp av et spørreskjema. Datamaterialet omfatter blant annet samiskspråklige ressurser i den enkelte kommunes ulike etater/avdelinger og ressurser i statlige institusjoner. For å kartlegge de samiskspråklige ressursene i den enkelte kommunes forvaltningsapparat, har Samisk språkråd valgt å operere med 4 kategorier av ansatte med hensyn til deres språklige ferdigheter i samisk. Den enkelte administrative ansattes språkkompetanse i samisk henger sammen med den ansattes kompetanse i å yte tjenester på samisk. Med betegnelsen administrativ ansatt mener språkrådet ansatte i ledende stillinger, saksbehandlerstillinger og andre kontoransatte. I denne undersøkelsen er ikke disse yrkesgruppa tatt med: barnehageansatte, lærerer, sykepleiere, rengjøringspersonell, vaktmester og andre ansatte som har mer praktisk enn administrativt arbeid.

4.4 Kategorier av ansatte med hensyn til samiskspråklige ferdigheter:

SAMISKSPRÅKLIGE DELFERDIGHETER

4.5 Språkkompetansen hos ulike kategorier av ansatte

4.6.1 Samiskspråklige ressurser blant ansatte i administrative/saksbehandler stillinger i Nesseby kommune

I forhold til fjorårets undersøkelse, så har det totale antallet ansatte i Nesseby kommune økt med 13.

I kommunen er det 45 ansatte i administrative yrker. 32 disse, dvs. 71% av administrativ ansatte i kommunen har samisk kompetanse i minst en språklig delferdighet (Kategoriene 1, 2 og 3). 17, dvs. 31 % av dem som behersker samisk både skriftlig og muntlig. Denne kategorien av ansatte kan yte tjenester både muntlig og skriftlig på samisk.

Antall ansatte i denne kategorien har økt med 7%, som betyr at de som i fjor behersket muntlig, de kan i år yte tjenester skriftlig på samisk.

22 % alle ansatte kan yte tjeneste på samisk kun på muntlig plan og ikke skriftlig. 5 ansatte, dvs. 11% forstår samisk, men kan ikke snakke, mens 13 ansatte ikke forstår samisk. Dette betyr at 29% av administrativ ansatte ikke kan yte tjenester på samisk hverken muntlig eller skriftlig. Denne oversikten betyr også at de som er i stand til å yte tjeneste på samisk både muntlig og skriftlig, kan også behandle saker på samisk. Kun 14 % av alle ansatte behandler saker både på samisk og norsk.

På grunnlag av undersøkelsen, kan man se at samisk har hatt fremgang i Nesseby kommune. Samiskspråklig kompetanse har økt i de rette kategoriene, og antallet enspråklige er blitt mindre. Produktive tospråklige ansatte (kategori 1 ansatte) representerer den største gruppa. Det er interessant å se at kategori 2 har hatt en økning på 9 % og at gruppa reseptive tospråklige har hatt en nedgang fra 25 % til 11%. Siden i fjor har 3 % av 4. kategori ansatte begynt å forstå samisk.

4.6.2 Bruk av samisk i møter og møtebøker i Nesseby kommune

Slik det kommer fram av tabellen, foregår nesten all møtevirksomhet i Nesseby kommune både på samisk og norsk. Derimot skrives referater/møtebøker fortsatt bare på norsk.

Samisk språkråd er meget fornøyd med at det har vært en positiv utviklingen i forhold til det samiske språket. Det er positivt når antall ansatte som kan skrive samisk, har økt. Nesseby kommune bør prioritere gruppa som representerer kategoriene 1 og 2. Til ansatte i kategori 1 bør det gis tilbud om «oppfriskningskurs» med tanke på å friske opp deres skriveferdigheter på samisk. Samtidig kan interesserte i denne gruppa brukes til å arrangere «innføringskurs» for ansatte kategori 4, dvs. de som ikke kan samisk og som er interessert i å begynne å lære det. Til ansatte i kategori 2, dvs. bør man tilby en systematisk språkopplæring rettet mot administrasjonsspråk og utvikle deres lese- og skriveferdigheter som kan føre til at tallet på ansatte i kategori 1 økes betraktelig. I denne gruppa ligger muligheter til utvikling av kompetanse i samisk og dermed påvirke omfanget av bruken av samisk som forvaltningsspråk, dvs. enten som tjenesteytende språk eller både som tjenesteytende språk og saksbehandlerspråk/møtespråk/møtebokspråk.

4.7.1 Samiskspråklige ressurser blant ansatte i administrative/saksbehandler stillinger i Tana kommune

I forhold til fjorårets undersøkelse, så har det totale antallet ansatte i Tana kommune økt med 42. Tana kommune har 93 ansatte i administrative stillinger.

Slik det kommer fram i tabellen behersker 69 av 93 ansatte, dvs. 74% av administrative ansatte/saksbehandlere i Tana kommune, minst en delferdighet i samisk. Det interessante er at antall ansatte som kan saksbehandle og yte tjeneste på samisk både på muntlig og skriftlig, har økt fra 7 ansatte i 1995 til 19 ansatte (20%).

38 (43%) av de ansatte kan yte tjeneste på samisk, bare muntlig. Denne gruppa har økt fra 10 ansatte (20%) til 38 ansatte (43%). Resten av de ansatte, dvs. 33 av dem (36%) kan hverken saksbehandle eller yte tjenester på samisk. 21 av den sistnevnte gruppa kan derimot forstå samisk muntlig. Tana kommune har ikke gitt opplysninger om saksbehandlersituasjonen.

På grunnlag av undersøkelsen, kan man se at det i Tana kommune har vært fremgang i situasjonen for samisk. Samiskspråklig kompetanse har økt i de rette kategoriene og antallet enspråklige er blitt mindre. Delvis produktive tospråklige ansatte (kategori 2 ansatte) representerer den største gruppa. Det er interessant å se at kategori 1 gruppa har hatt en økning på 7%, og at gruppa reseptive tospråklige har hatt en nedgang fra 45% til 23%. Fra i fjor har 22 % av 4. kategori ansatte begynt å forstå samisk.

Tana kommune bør prioritere gruppa som representerer kategoriene 1 og 2. Til ansatte i kategori 1 bør det gis tilbud om «oppfriskningskurs» med tanke på å friske opp deres skriveferdigheter på samisk. Samtidig kan interesserte i denne gruppa brukes til å arrangere «innføringskurs» for ansatte kategori 4, dvs. de som ikke kan samisk og som er interessert i å begynne å lære det. Til ansatte i kategori 2, bør man tilby en systematisk språkopplæring rettet mot administrasjonsspråk og utvikle deres lese- og skriveferdigheter som kan føre til at tallet på ansatte i kategori 1 økes betraktelig. I denne gruppa ligger muligheter til utvikling av kompetanse i samisk og dermed påvirke omfanget av bruken av samisk som forvaltningsspråk, dvs. enten som tjenesteytende språk eller både som tjenesteytende språk og saksbehandlerspråk/møtespråk/møtebokspråk.

4.7.2 Bruk av samisk i møter og møtebøker i Tana kommune

Tabellen viser at norsk er hovedspråk ved nesten alle etatene/avdelingene. Når det gjelder møtebøker, kommer det tydelig fram at all bokføring og referatskriving gjøres på norsk. Kulturetatens møtebøker skrives både på samisk og norsk.

Samisk språkråd ser at samisk er på rett vei i Tana kommune. I kommunen er det 16 ansatte som har samisk utdannelse enten på høyskole- eller grunnskole/videregående skolenivå. Delvis produktive tospråklige, de som muntlig kan tilby tjenester på samisk, representerer den største gruppa i Tana kommune. Samisk språkråd mener at denne gruppa er en meget interessant gruppe. Her ligger mye muligheter til utvikling av kompetanse i samisk og dermed påvirke omfanget av bruken av samisk som forvaltningsspråk, dvs. enten som tjenesteytende språk eller både som tjenesteytende språk og saksbehandlerspråk/møtespråk/møtebokspråk.

4.8.1 Samiskspråklige ressurser blant ansatte i administrative/saksbehandler stillinger i Kautokeino kommune

Av 93 ansatte i administrative/saksbehandlerstillinger i kommunen kan 27 av dem (dvs. 29%) yte tjenester og saksbehandle på samisk både muntlig og skriftlig. Den største gruppa i kommuneadministrasjonen, er de som kan snakke samisk, men som ikke kan skrive. De (48 stillinger) utgjør 52% av bemanningen i kommuneadministrasjonen. Sammen med den førstnevnte gruppa utgjør de 80% av ansatte.

Dette betyr at rundt trefjerdedel av ansatte kan yte tjenester på samisk muntlig, dvs. de kan svare på samisk på samiske henvendelser. De kan legge fram saker på samisk, men ikke alle kan skrive samisk. 12 (13%) av ansatte i kommune-administrasjonen utgjør den 3. kategorien. De forstår samisk, men kan verken snakke eller skrive på samisk. De utgjør den gruppa som har en viss grad reseptive ferdigheter på samisk. Den siste gruppa består bare av 6 ansatte (6%). De kan bare norsk.

Selv om det blant kommunens administrasjonsansatte bare er 57 saksbehandlere, så viser undersøkelsen at 21 av dem bruker samisk i saksbehandlingen. Undersøkelsen viser at nesten alle av kommunens etater bruker både samisk og norsk som møtespråk. Både tolking og oversetting forekommer som en viktig aktivitet i kommunens administrasjon. Oversikten viser også at nesten i all møtevirksomhet brukes både samisk og norsk. Kommunen bør motivere sine ansatte til å saksbehandle på samisk. 29 % av kommunens ansatte kan behandle saker på samisk.

I Kautokeino kommune har det vært fremgang når det gjelder samisk. Samiskspråklig kompetanse har økt i de rette kategoriene og antallet enspråklige er blitt mindre. Delvis produktive tospråklige ansatte (kategori 2 ansatte) representerer den største gruppa. Dersom man tilbyr de ansatte i kategori 2 en systematisk språkopplæring rettet mot administrasjonsspråk og dermed utvikler deres lese- og skriveferdigheter, kan det føre til at tallet på ansatte i kategori 1 økes betraktelig. I denne gruppa ligger muligheter til utvikling av kompetanse i samisk og dermed påvirke omfanget av bruken av samisk som forvaltningsspråk, dvs. enten som tjenesteytende språk eller både som tjenesteytende språk og saksbehandlerspråk/møtespråk/møtebokspråk.

Det som er interessant at antall ansatte som kan saksbehandle og yte tjeneste på samisk både på muntlig og skriftlig, har økt med 5% og at gruppa reseptive tospråklige har hatt en nedgang fra 14% til 6%. Siden i fjor har 8 % av 4. kategori ansatte begynt å forstå samisk.

Kautokeino kommune bør prioritere gruppa som representerer kategoriene 1 og 2. Til ansatte i kategori 1 bør det gis tilbud om «oppfriskningskurs» med tanke på å friske opp deres skriveferdigheter på samisk. Samtidig kan interesserte i denne gruppa brukes til å arrangere «innføringskurs» for ansatte i kategori 4, dvs. de som ikke kan samisk og som er interessert i å begynne å lære det. Til ansatte i kategori 2, bør man tilby en systematisk språkopplæring rettet mot administrasjonsspråk, og å utvikle deres lese- og skriveferdigheter som kan føre til at tallet på ansatte i kategori 1 økes betraktelig.

4.8.2 Bruk av samisk i møter og møtebøker i Kautokeino kommune

n/s = oversettes fra norsk til samisk

Denne oversikten viser at samtlige av kommunens etater bruker både samisk og norsk som møtespråk. Alle etatene har sine møter skrevet både på norsk og samisk. Både tolking og oversetting forekommer som en viktig aktivitet i kommunens administrasjon.

Samisk språkråd er meget tilfreds med at Kautokeino kommunes bruk av samisk har hatt så positiv fremgang fra i fjor. Dette viser at kommunen har lykkes i arbeidet mot tospråklighet.

4.9.1 Samiskspråklige ressurser blant ansatte i administrative/ saksbehandler stillinger i Karasjok kommune

n/s = oversettes fra norsk til samisk

83 (98%) av de ansatte administrative/saksbehandlerstillinger i kommunen kan yte tjenester muntlig på samisk. 33 (39%) av dem kan behandle saker muntlig og skriftlig på samisk.

De øvrige (37 ansatte, dvs. 43%) kan snakke samisk, men ikke skrive. Når det gjelder den tredje kategorien, er det 11 ansatte (13%) som forstår, men som ikke kan snakke samisk. Videre finner vi 4 (5%) ansatte som bare kan norsk.

Av saksbehandlere (53), er det bare 3 som behandler saker på samisk. For Karasjok kommune er det en stor utfordring å få de samisktalende til å skrive på samisk. Kommunen har 39 % av ansatte som kan både skrive og snakke samisk.

Undersøkelsen viser at etatsmøter er på to språk, og at noen etater oversetter brev, sakspapirer og saksfremlegg til samisk.

På grunnlag av undersøkelsen, kan man konkludere med at bruken av samisk har økt i Karasjok kommune. Samiskspråklig kompetanse har økt i de rette kategoriene og antallet enspråklige er blitt mindre. Delvis produktive tospråklige ansatte (kategori 2 ansatte) representerer den største gruppa.

Det interessante er at antall ansatte som kan saksbehandle og yte tjeneste på samisk både på muntlig og skriftlig har økt med hele 17%, og at gruppa reseptive tospråklige har hatt en nedgang fra 13 til 5%. Siden i fjor har 8 % av 4. kategori ansatte begynt å forstå samisk.

Karasjok kommune bør prioritere kategoriene 1 og 2. Til ansatte i kategori 1 bør det gis tilbud om «oppfriskningskurs» med tanke på å friske opp deres skriveferdigheter på samisk. Samtidig kan interesserte i denne gruppa brukes til å arrangere «innføringskurs» for ansatte i kategori 4, dvs. de som ikke kan samisk og som er interessert i å begynne å lære det. Til ansatte i kategori 2, bør man tilby en systematisk språkopplæring rettet mot administrasjonsspråk, og å utvikle deres lese- og skriveferdigheter som kan føre til at tallet på ansatte i kategori 1 økes betraktelig.

I denne gruppa ligger muligheter til utvikling av kompetanse i samisk, og dermed påvirke omfanget av bruken av samisk som forvaltningsspråk, dvs. enten som tjenesteytende språk eller både som tjenesteytende språk og saksbehandlerspråk/møtespråk/møtebokspråk.

4.9.2 Bruk av samisk i møter og møtebøker i Karasjok kommune

I Karasjok kommune bruker samtlige av kommunens etater samisk og norsk som møtespråk. Noen etater oversetter møtebøkene, mest fra norsk til samisk. I følge tabellen, skriver nærings/landbruksetaten og bibliotekene sine møtebøker på norsk.

Samisk språkråd er meget tilfreds med at Karasjok kommunes bruke av samisk har hatt så positiv fremgang fra i fjor. Dette viser at kommunen har lykkes med sine samisk sitt arbeid mot tospråklighet, og at kommunen er på rett vei.

4.10.1 Samiskspråklige ressurser blant ansatte i administrative/saksbehandler stillinger i Porsanger kommune

Av 49 stillinger i Porsanger kommunes administrasjon, er det bare 3, dvs. (6%) av dem som kan samisk både muntlig og skriftlig. Dette betyr at 6% av kommunens ansatte kan yte tjenester både skriftlig og muntlig på samisk.

Sammen med 13 (27%) andre ansatte som kan snakke, men ikke skrive samisk utgjør de 33% av alle ansatte i kommunen som kan yte tjenester muntlig på samisk. Videre finner vi 7 (14%) ansatte som kan forstå samisk, men som ikke snakker språket. Den største kategorien av ansatte i Porsanger kommunes administrasjon, er de som kan norsk, og ikke samisk i det hele tatt. De utgjør 53% av administrasjonens ansatte.

Også i Porsanger kommune har det vært en liten økning i bruken av samisk. I forhold til i fjor, har det vært økning i 2. og 3. kategori gruppa. 8% av de ansatte har siden i fjor begynt å snakke samisk og 10 % har begynt å forstå samisk. Kommunens enspråklige ansatte (kategori 4) er blitt mindre. I den gruppa har flere begynt å forstå samisk. I denne kommunen har 29 % av de ansatte samisk som morsmål. Resultatene viser at 18 % av de ansatte som har norsk som morsmål, har delferdigheter på samisk .

Porsanger kommune bør tilby samisk opplæring til de ansatte i kategori 2. Dette er en stor gruppe. Når man tilbyr disse systematisk språkopplæring rettet mot administrasjonsspråk og å utvikle deres lese- og skriveferdigheter, kan det føre til at tallet på ansatte i kategori 1 økes betraktelig.

Kommunen burde også prioritere ansatte i kategori 3. Denne gruppa trenger opplæring som i første omgang kan gjøre dem i stand til å snakke samisk, dvs. bli muntlig produktive tospråklige. I andre omgang kan man satse mer på teoretisk opplæring hvor de kan lære å lese- og skrive på samisk.

I denne gruppa ligger muligheter til utvikling av kompetanse i samisk og dermed påvirke omfanget av bruken av samisk som forvaltningsspråk, dvs. enten som tjenesteytende språk eller både som tjenesteytende språk og saksbehandlerspråk/møtespråk/møtebokspråk.

4.10.2 Bruk av samisk i møter og møtebøker i Porsanger kommune

Tabellen taler for seg selv. Porsanger kommunes møtespråk er fortsatt norsk, og møtebøker skrives på norsk. Det er bare avdelingen for kultur og kirke som har tospråklige møter.

Porsanger kommunes største utfordring er å videreutvikle bruken av samisk, slik at kommunen også kan tilby sine tjenester på samisk. Målet må være å utvikle en tospråklig administrasjon som har kompetanse til å tilby tjenester på samisk i samsvar med de samisktalendes behov og ønsker og etter Samelovens intensjoner.

4.11.1 Samiskspråklige ressurser blant ansatte i administrative/saksbehandler stillinger i Kåfjord kommune

I Kåfjord kommune er det bare 20 ansatte (dvs. 27%) som behersker minst en delferdighet på samisk.

Det er bare 4 (6%) som behersker samisk både muntlig og skriftlig. 6 (8%) behersker samisk muntlig, men ikke skriftlig. 10 (14%) forstår samisk, men kan ikke snakke eller skrive. Den største gruppa i kommunens administrative ansatte/saksbehandlere er de som kan norsk, men ikke samisk. De er 52 personer og utgjør 72% av totalen.

Også i Kåfjord kommune har det vært en liten økning i bruken av samisk. I forhold til i fjor, har det vært liten økning i 2. og 3. kategori. 3% av de ansatte har siden i fjor begynt å snakke samisk og 10 % har begynt å forstå samisk. Kommunens enspråklige ansatte (kategori 4) er blitt mindre, i den gruppa har flere begynt å forstå samisk. I denne kommunene har 3 av de ansatte samisk som morsmål.

I kommunen er det 33 saksbehandlere, 31 av dem saksbehandler bare på norsk og 2 saksbehandler både på samisk og norsk. Dette er grunnen til at møtebøkene/saksfremstillingene i kommunen ikke er på samisk.

Kåfjord kommune bør tilby samisk opplæring til de ansatte i kategori 2. Denne er en ganske stor gruppe. Når man tilbyr disse systematisk språkopplæring rettet mot administrasjonsspråk og å utvikle deres lese- og skriveferdigheter, kan det føre til at tallet på ansatte i kategori 1 økes betraktelig. Kommunen burde også prioritere ansatte i kategori 3. Denne gruppa trenger opplæring som i første omgang kan gjøre dem i stand til å snakke samisk, dvs. bli muntlig produktive tospråklige. I neste omgang kan man satse mer på teoretisk opplæring hvor de kan lære å lese- og skrive på samisk.

Kommunes største utfordring er å oppmuntre 72 % av arbeidstokken, de som er enspråklige norske, til å bry seg om samisk og dermed begynne å lære seg samisk.

4.11.2 Bruk av samisk i møter og møtebøker i Kåfjord kommune

Resultatene viser at norsk dominerer. Norsk brukes både som møtespråk, og møtebøkene skrives på norsk. Riktignok brukes både samisk og norsk ved hovedadministrasjonen i Kåfjord kommune. Der oversettes møter og møtebøker fra norsk til samisk.

Samisk språkråd er tilfreds med at Kåfjord kommunes bruk av samisk har hatt positiv fremgang fra i fjor. Kommunes største utfordring er å videreutvikle bruken av samisk, slik at kommunen også kan tilby sine tjenester på samisk. Målet må være å utvikle en tospråklig administrasjon som har kompetanse til å tilby tjenester på samisk i samsvar med de samisktalendes behov og ønsker, og etter Samelovens intensjoner.

4.12 Helhetlig vurdering av språkundersøkelsen

Samisk språkråd er tilfreds med at det i alle kommunene i forvaltningsområdet har vært økning i bruken av samisk. Språkrådet vet at det for kommunene er stor utfordring å utvikle en tospråklig administrasjon. Denne undersøkelsen viser at samisk er på rett vei.

Det er veldig viktig å satse på flere samisk-norsk tospråklige i offentlige etater. En slik tankegang berører det samiske språkets formelle status, det samiske språkets økonomiske status og kvaliteten på offentlige tjenester sett så vel fra samisktalendes som norsktalendes side. Satsing på å utvikle samisk kompetanse i de kommunale etatene som befinner seg i det samiske forvaltningsområdet og i statlige etater som har mye å gjøre med dette området, er i samsvar med lovens intensjoner. Lovens intensjon er at det offentlige skal kunne fungere både på norsk og samisk, og at ingen skal fratas muligheten til å forholde seg til det offentlige på samisk i forvaltningsområdet. Man kan også si det på en annen måte: Den offentlige forvaltningen må videreutvikles, slik at den også skal kunne yte tjenester på samisk. Samisk-norsk tospråklighet skal ikke lenger være et fenomen på individnivå, men en naturlig del av offentlige institusjoner på regionsnivå. Målet er å utvikle en tospråklig offentlig forvaltning som også har kompetanse til å yte tjenester på samisk i samsvar med de samisktalendes behov og ønskemål.

Denne undersøkelsen gir et pekepinn hvordan kommunene hittil har lykkes å nå dette målet. Den viser også at kommunene vet om kravet og forutsetningene fra staten om bruk av midlene og at resultater av tospråklighetsmidlene blir mer synlige i form av økt bruk av samisk språk.

Dette er tredje gangen Samisk språkråd gjennomfører en slik språkundersøkelse. Det har i år vært lettere å sammenligne fjorårets og årets resultater. Språkrådet er fornøyd med at kommunene gir uttrykk for sine behov, og språkrådet vil fra neste år av jobbe sammen med kommunene for å tilrettelegge og forbedre spørsmålene i undersøkelsen.

4.13 Språkundersøkelse - offentlige organer

Samisk språkråd har undersøkt bruken av samisk ved statlige organer i forvaltningsområdet for samisk språk. I samsvar med språklovens bestemmelser og intensjoner, må alle offentlige etater ha kompetanse i å fungere på to språk: norsk og samisk.

Språkrådet sendte språkundersøkelsen til disse statlige organene: Reindriftsadministrasjonen, Arbeidsformidlingen i Indre Finnmark, Fylkesmannen i Finnmark, Fylkesmannen i Troms, Vest- Finnmark Politikammer, Vadsø Politikammer, Kautokeino ligningskontor, Karasjok ligningskontor, Nesseby ligningskontor, Kåfjord ligningskontor, Tana ligningskontor, Porsanger ligningskontor, Kautokeino trygdekontor, Karasjok trygdekontor, Nesseby trygdekontor, Kåfjord trygdekontor, Tana trygdekontor og Porsanger trygdekontor.

Samtlige organer svarte på og returnerte undersøkelsen, unntatt Kåfjord trygdekontor og Tana trygdekontor.

4.13.1 Samiskspråklige ressurser blant ansatte i administrative/saksbehandler stillinger i 17 statlige institusjoner

En tospråklig offentlig forvaltning bør anses både som et viktig mål og et viktig middel for å fremme de statlige prinsipielle intensjonene med likhet og likeverdighet, når det gjelder forholdet mellom det norske og det samiske språket på den ene siden, og den norske og den samiske kulturen på den andre.

Dagens grunnlov og lovfestede rettigheter og statlige gode intensjoner som har preget aktivitetene i flere sektorer i det samiske samfunnet i den senere tiden, viser at dagens formelle rammer gir mulighet til utvikling. Utvikling kommer ikke av seg selv, men ved hjelp av mennesker.

1996 undersøkelsen viser at situasjonen for samisk språk er dårlig i statsforvaltningen, med få unntak.

Kategorien av ansatte som kan yte tjenester både muntlig og skriftlig på samisk og har økt, som betyr at de som i fjor behersket muntlig, de kan i år også yte tjenester skriftlig på samisk.

Til sammen er det i disse institusjonene bare 59,5 ansatte (20%) som behersker minst en delferdighet i samisk. Bare 5% (14) av dem som behersker samisk både skriftlig og muntlig. 10% (31:s) behersker samisk muntlig, og ikke skriftlig. 5% (14,5) ansatte forstår samisk, men behersker ikke det muntlig eller skriftlig. Den største kategorien av ansatte i administrasjonene, er de som kan norsk, og ikke samisk i det hele tatt. Til sammen er de 244,5 ansatte og utgjør 80% av alle ansatte.

Kautokeino lensmannskontor er i den beste situasjonen når det gjelder samisk. 100 % av de ansatte er samisktalende, og 100 % behersker samisk både skriftlig og muntlig. Det å ta vare på og utvikle de eksisterende menneskelige ressursene er en viktig oppgave. Resultatene viser at Kautokeino lensmannskontor virkelig har arbeidet for det og satt i gang tiltak for å øke samisktalende ved etaten.

Det er verdt å merke seg at reindriftsadministrasjonen som betjener mest bare samisktalende, enda har så få ansatte som forstår samisk.

Hele 87 % av de ansatte forstår overhode ikke samisk. Det må for etaten være vanskelig å kommunisere med reindriften og reindriftsutøverne, siden så få i etaten kan samisk og reindriftsterminologien er så nært knyttet til det samiske språket.

Ved reindriftsadministrasjonen er det ikke noen som behandler saker på samisk.

Administrasjonene største utfordring er å utvikle bruken av samisk slik at den kan tilby sine tjenester på samisk. Målet må være å utvikle en tospråklig administrasjon som har kompetanse til å tilby tjenester på samisk i samsvar med de samisktalendes behov og ønsker.

1 % av de statlige institusjoners 257 saksbehandlere, saksbehandler saker på samisk, 99 % saksbehandler kun på norsk.

4.13.2 Bruk av samisk i møter og møtebøker i 17 statlige institusjoner

Tabellen taler for seg selv. Institusjonenes møtespråk er norsk, og møtebøker skrives på norsk. Det er bare Kautokeino lensmannskontor som har tospråklige møter.

Den senere tids erfaringer med den offentlige forvaltningen har vist at en slik juridisk og prinsipiell tilnærming til det samiske folkets og de samiske språkenes formelle status i landet generelt og i det samiske forvaltningsområdet spesielt, stiller krav til statlige og kommunale institusjoner.

Samisk språkråd ønsker å bevisstgjøre beslutningstakere og ansatte i statlige og kommunale institusjoner i det samiske forvaltningsområdet om konsekvensene av grunnlovsendringen og Samelovens bestemmelser. Undersøkelsen viser at ingen av de statlige organene har utarbeidet karriereplan for de ansatte der også samisk skulle ha vært med. Institusjonene bør i samarbeid med den enkelte ansatt, utarbeide «karriere planer for ansattes tospråklige utvikling». Siden språk og tvang ikke harmonerer, må den enkeltes interesse og engasjement, anses som viktige faktorer. En karriereplan kan føre til en økning av samisktalende i de statlige institusjoner.

På grunnlag av undersøkelsene ser Samisk språkråd behov for å utrede hvorfor situasjonen for samisk språk er så dårlig, hvorfor samisk ikke brukes mer i saksbehandlinger, på møter og hvorfor møtebøker ikke skrives på samisk.

Det samiske samfunnet er i rask omstilling. For å ivareta de statlige overordnede intensjonene og det samiske samfunnets behov for tjenester på samisk, er man nødt til å ta vare på de ressursene det enkelte menneske besitter og det potensialet de har. Utvidelse av bruken av samisk i den offentlige forvaltningen berører tospråklig bevissthet på alle nivåer i samfunnet spesielt i forvaltningsområdet. Det enkelte menneskes rolle i revitaliseringen av samisk er viktig. For revitaliseringen av samisk og heving av det samiske språkets status og sikringen av kvaliteten på offentlige tjenester i samiske kjerneområder er hensynet til det enkelte menneske viktig.

Dagens situasjon i de 6 kommunene i forvaltningsområdet og i de 17 statlige institusjonene viser at det er et stort behov for samisk-norsk produktive tospråklige. Samtidig viser språkrådets statistiske datamaterialet at en betydelig andel av dagens ansatte i administrative/saksbehandler-stillinger representerer en stor potensiell tospråklig gruppe. En betydelig andel av ansatte i kommunene i stor eller mindre grad tilknytning til samisk i og med at de behersker minst en delferdighet i samisk.

5 Utdanningsstipend for samisk ungdom

Sametinget vedtok i sak 16/93 retningslinjer til Utdanningsstipend for samisk ungdom. Samisk næringsråd har fra1993 til skoleåret 1995/96 hatt ansvaret for administrering av samisk utdanningsstipend. Sametinget har i sak 11/96 endret § 4 administrering i retningslinjene til Utdanningsstipend for samisk ungdom. Samisk språkråd skal fordele og annonsere tilskuddet, Utdanningsstipend for samisk ungdom. Samisk språkråd skal påse at midlene brukes i henhold til retningslinjene.

Det var stor interesse for utdanningsstipendet for samisk ungdom i 1996. I skoleåret 1996/97 fikk 397 av 418 søkere tildelt et stipend på Nkr 2 311. Administrasjonen avslo 20 søknader, da disse ikke var i henhold til retningslinjene.

6 Terminologi- og språkarbeid

6.1 Samisk orddatabank

Samisk språkråd utarbeidet i 1995 prosjektbeskrivelse til Samisk orddatabank. Orddatabankprosjektet kom igang i juni 1996. Samisk orddatabank skal inneholde dagens ordbøker og språkmateriale. Sametingets tilsettingsråd ansatte Inger Marie Gaup Eira som prosjektleder orddatabankprosjektet. Det er blitt holdt 2 referansemøter i 1996. Referansegruppa består av Nils Jernsletten, Mathis Bongo og Elle Márjá Vars. Referansegruppa har ellers holdt møter med Rådet for teknisk terminologi og Norsk språkråd. I 1996 er det blitt utarbeidet kravspesifikasjon på samisk. Den skal i 1997 oversettes til norsk.

6.2 Justerminologi

Samisk språkråd har påtatt seg ansvaret for oversettelser av NOU 1993:34 og NOU 1994:21 fra norsk til samisk. Språkrådet har engasjert eksterne oversettere. Oversettelsesarbeid ble organiseres slik at de juridiske termer som forekommer, registreres i egen ordliste, behandles i en spesielt etablert referansegruppe med kompetanse i språk og jus og godkjennes til slutt av Samisk språkråd.

Status: Oversettelsene er ferdige. I 1997 skal det leses korrektur av oversettelsene og de oversatte termene skal godkjennes av Samisk språkråd. I 1997 skal det leses korrektur av oversettelsene, og Språkrådet skal godkjenne termene.

7 Språklig granskning

7.1 Språklig granskning av lærebøker

Samisk språkråd har i 1996 begynt å granske språket i samiske lærebøker. Til dette arbeidet bruker språkrådet eksterne konsulenter. Samisk utdanningsråd finansierer dette arbeidet.

Samisk språkråd har i 1996 gransket 10 lærebøker.

7.2 Språklig granskning av læreplaner

Samisk språkråd skal også vurdere de nye samiske læreplanene for grunnskolen som er oversatt fra norsk til samisk. Eksterne konsulenter vurderer den generelle delen og de 22 fagplanene for språkrådet. Samisk utdanningsråd finansierer også dette arbeidet.

8 Informasjon og språklig rådgivning

8.1 Daglig informasjon

Sekretariatet får fortsatt daglig telefonhenvendelser med forskjellige terminologispørsmål. Henvendelsene kommer fra ulike hold, men mest fra folk som holder på å oversette tekster fra norsk til samisk. Språkrådet mottar også skriftlige språkspørsmål, disse blir behandlet og godkjent av Språkrådet.

8.2 Allmenn informasjon

Samiske språkrådsmedlemmer og sekretariat har deltatt på møter og seminarer og informert om Samelovens språkregler og om arbeidet i Samisk språkråd. Sekretariatet mottar ofte spørsmål om Samelovens språkregler. Ofte dreier spørsmålene seg om voksenopplæring og rett til permisjon.

8.3 Språknytt

Samisk språkråd har i 1996 to ganger utgitt informasjonshefte Språknytt. Heftet inneholder stoff om språkrådet og dets arbeid. Der skrives bl.a om språksaker og om termer som er godkjent av språkrådet. Heftet språknytt er i hovedsak på nordsamisk, med deler av den er skrevet på norsk, lule- og sørsamisk. Det ble trykket et opplag på 1500 eksemplarer av heftet som ble distribuert til enkeltpersoner, private og offentlige institusjoner. Det har vært stor etterspørsel av heftet. Samisk språkråd har inntrykk av at flere og flere ønsker å få tilsendt heftet.

8.4 Radio- og avisintervjuer

Samisk språkråds kontorsjef og 1. konsulent har 15 ganger vært med i Sameradioens programserie "Giellamet". Ellers har språkrådet bidratt med informasjon og veiledning til samiske aviser og samiske forlag.

8.5 Informasjon til besøkende

Samisk språkråds sekretariat har også i år hatt besøk av studenter og andre gjester, som har ønsket informasjon om Samisk språkråd.

9 Annen språkfaglig virksomhet

9.1 Autorisasjonsordning for tolker

Samisk språkråd skal iflg. forskrifter til Samelovens språkregler § 2 føre oversikt over kvalifiserte tolker og translatører. En arbeidsgruppe som ble opprettet i 1994 utarbeidet et forslag til autorisasjonsordning for tolker. Arbeidsgruppa besto av Nils Øyvind Helander, Nordisk Samisk Institutt, Riita Taipala, Samisk høyskole og Anne Dagmar Biti Mikalsen, Samisk språk råd. Språkrådet vedtok arbeidsgruppas forslag til autorisasjonsordning for tolker i 1995.

Sametingsrådet har under sak R 53/96 utnevnt medlemmer til autorisasjonsutvalget for.

Autorisasjonsutvalget gir tolkeautorisasjons bevilling til søkere som har bestått tolkeprøven Utvalgets virketid er fra 1996 - 31.12.1999.

Språkrådet kan ikke arbeide med tolkeautorisasjonen, fordi det i 1997 budsjettet ikke er satt av penger til dette arbeidet.

9.2 Deltakelse i prosjektet "Nordisk læremiddelsamarbeid"

Samisk språkråd har i 1996 hatt det formelle ansvaret for prosjektet " Nordisk samarbeid om samiske læremidler". Prosjektet ble initiert av Samisk utdanningsråd, Norge, Sámiid skuvlenáóóiidráðði, Finland og Sameskolestyrelsen, Sverige. Prosjektet ble finansiert av Nordisk ministerråd og utdanningsdepartementene i Norge, Sverige og Finland. Hensikten med prosjektet var å bedre tilgangen på samiske læremidler ved å få skolene til å bruke samiske læremidler over landegrensene.

Det er blitt avholdt avslutningsseminar for prosjektet. Prosjektrapporten ferdig gjøres i 1997.

10 Samisk språkråds videre arbeid

Språkrådet har med denne oversikten valgt å belyse noen av tiltakene som det skal jobbes med i fremtiden. Det vises for øvrig til Samisk språkråds virksomhetsplan for 1997. Samisk språkråd er opprettet i medhold av Samelovens § 3-12. Språkrådets ansvar er å utvikle og bevare samisk språk i Norge. Samisk språkråd har et vidt arbeidsområde. I arbeidet inngår utvikling av terminologi og igangsettelse av samisk orddatabank, språklig godkjenning av lærebøker, organisering av eksamen for tolker, finansiering autorisasjonsordning for tolker, forvaltning av midler til tospråklighet, fordeling av stipend til samisk ungdom og veiledning og informasjon om samiske språkspørsmål. En omorganisering av Samisk språknemd som Sametingenes underliggende nemnd, vil være en ny utfordring for språkrådet.

10.1 Omfattende språkundersøkelse

Sametingsrådet vedtok i sak R 11/95 at Samisk språkråd hvert fjerde år skal gjennomføre en større språkundersøkelse. Denne undersøkelse skal etter planen gjennomføres i 1997.

Det skal bl.a undersøkes om: omfanget av bruken av samisk språk i lokale og regionale organ som omfattes av Samelovens kapittel 3 og av denne forskriften, omfanget av bruken av samisk språk i offentlige samiske institusjoner og ikke-offentlige samiske institusjoner, omfanget av bruken av samisk i ulike samiske bosettingsområder,//tabbehandlingen av prinsipielle klagesaker etter Samelovens kapittel 3,//tabomfanget av opplæringen i og på samisk i offentlige utdanningsinstitusjoner. Språkrådet skal også gi//tabforslag til tiltak for bevaring og styrking av samisk språk i privat og offentlig sammenheng

En slik språkundersøkelse er såpass omfattende at språkrådet har behov for både menneskelig og økonomiske ressurser for å kunne gjennomføre dette og for å få resultater som er tilfredsstillende. Samisk språkråd har ikke mulighet til å gjennomføre undersøkelsen da det ikke er bevilget penger til dette i 1997 budsjettet.

10.2 Egen bevilgning til prosjekter som har som formål å styrke og å fremme samisk språk

Samisk språkråd mottar en del søknader om språkprosjekter fra institusjoner og organer utenfor forvaltningsområdet for samisk språk. Disse søknadene er ikke tilskuddsberettigede, og av den grunn kan Språkrådet kun gi sin politiske støtte til disse. Samisk språkråd arbeider med å få en egen bevilgning, og som kan tildeles til prosjekter som har som formål å styrke og å fremme samisk språk.

10.3 Samisk orddatabank

Samisk språkråds orddatabank prosjektet, er et unikt prosjekt. En offentlig orddatabase på Internett finnes pr. i dag ikke i Norge. Sametinget og Samisk språkråd er med dette prosjektet, veivisere for både samiske og norske offentlige institusjoner.

Sametinget har bevilget midler til en prosjektlederstilling for 1996 og 1997. Siden prosjektet er planlagt å vare til slutten av 1998, er det behov for å opprettholde prosjektlederstillingen og varer og tjenester til 1998. Dersom det ikke bevilges midler til fortsettelse av prosjektetlederstillingen, må språkrådet avslutte dette unike prosjektet. Ressursene som hittil er brukt til prosjektet, har da ikke vært til noen nytte.

Prosjektet avsluttes i 1998, og fra 1999 skal orddatabasen bli fast.

10.4 Samisk språknemnd

Samisk språknemd er samenes felles beslutningsorgan for saker som gjelder samisk språk. Det er igangsatt en omorganisering av arbeidet. Fra og med 1997 er Samisk språknemd Sametingenes felles nemnd. Det er viktig at det settes av økonomiske ressurser til dette utvalget slik at det kan virke etter forutsetningene.

Samisk språkråd har utnevnt disse medlemmene til Samisk språknemnd:

Samisk språkråd har beregnet utgifter for 1/3 stilling (både lønnsutgifter og utgifter til sekretariatets administrasjon), og foreslår en (1) stilling for 1998 som de tre Sametingene finansierer sammen. Dersom språkrådets administrasjon i Norge får merarbeid i forbindelse med nemnda, må ressursene økes til dette arbeidet.

Samiske språksaker som terminologi arbeid, ord- og skrivenormering kan ikke utvikles tilstrekkelig hvis ikke det samarbeides på nordisk nivå.

Samisk språkråd har prioritert dette tiltaket, men det ser ut som at det i 1997 ikke er mulig å utvikle dette pga. dårlig økonomi.

10.5 Språkkurs utenfor forvaltningsområdet (lønn til lærere)

Disse midlene skal brukes til å få igang tiltak for at Sametingets målsetting om at alle samer har rett til å lære samisk uten utgifter:

• Sametinget vil være en aktiv pådriver for at samer både innenfor og utenfor språkreglenes forvaltningsområde får det språktilbud som de rettmessig har krav på.

• Sametinget vil arbeide for at rehabiliteringssentre og sommerskole i samisk språk etableres og igangsettes med statlig finansiering. Tilbudene skal være tilrettelagt for familier, unge, voksne og eldre.

• Sametinget vil arbeide for at voksenopplæringstiltak blir iverksatt slik at bl.a. samer som ikke har hatt anledning til å lære samisk, får rehabilitert språket gjennom fleksible og tilpassede tilbud.

10.6 Utdanningsstipend til personer som har samiskopplæring

Disse midlene er tiltenkt voksne som ikke hører til under offentlige ordninger som gir mulighet til å oppnå støtte for opplæring i samisk.

10.7 Språksentra

Erfaringen viser at det i områder hvor det er opprettet språksentra har arbeidet med å fremme språket lykkes. Slike språksentra burde grunnlegges lokalt i områder hvor språket har dårlige betingelser. Språksentra er spesielt viktige i de strøkene hvor samisk språk er i ferd med å forsvinne. I de strøkene er utviklingen av samisk språk mye avhengig av den eldre generasjonen, fordi den yngre foreldregenerasjonen ikke behersker samisk. Ved språksentra kan man gjøre nytte av de eldres språkkunnskaper slik at barn og unge får anledning til å lære seg samisk. Språksentrene kunne fremme arbeidssituasjoner hvor det er naturlig å snakke samisk, i tillegg til at det ble gitt språkundervisning. Lokale språktiltak synes å gi de beste resultater. Språksentrene gir mulighet til lettere å samle samisk språkkompetanse og samordne språkressursene. Det er vanskelig å vurdere hvilke økonomiske ressurser som trengs til å opprette språksentra, fordi det noen steder også må settes opp egne bygg for dette. En mulighet er å samordne finansieringen med støtteordningene fra noen av Sametingets andre underliggende organ. Språksentrene kan ikke eksistere uten økonomiske ressurser, derfor må det avsettes midler til sentrene.

Samisk språkråd 19.12.95

Anne Dagmar Biti Mikalsen, kontorsjef

Inger Marie G., saksbehandler