8 Samiske barn og unges oppvekst

8.1 Innledning

Å sikre barn og ungdom trygge og stimulerende oppvekst- og levekår er blant Regjeringens viktige innsatsområder. Regjeringen ønsker å forene målene om en god barndom og ungdomstid med solid kvalifisering for framtiden. De unge må oppmuntres til deltakelse, medinnflytelse og medansvar i samfunnet. Barn og ungdom har særskilte behov, interesser og rettigheter som må sikres gjennom tilrettelegging av en helhetlig barne- og ungdomspolitikk, lokalt og nasjonalt. Både familie, barnehage, skole/utdanning og fritid er viktig for barns og ungdoms oppvekst, læring og velferd.

Barn og ungdom i vårt land har i allmennhet oppvekstkår som sammenlignet med tidligere tider eller andre deler av verden, må betegnes som svært gode. Dette gjelder imidlertid ikke alle barn og ungdommer, og et overordnet mål for oppvekstpolitikken er å sikre likeverdige utviklingsmuligheter, uavhengig av sosial og kulturell bakgrunn og status, og uansett hvor i landet en bor. Utjevning av levekårsforskjeller og prinsippet om solidaritet er sentrale mål også for barne- og ungdomspolitikken.

Når det gjelder samiske barn og ungdom, har det lenge manglet systematisert kunnskap om deres levekår og livssituasjon. Dette er nå endret gjennom økt oppmerksomhet på samiske barn og unge og gjennom forskning og utredninger som er gjennomført i de senere år. Ny og systematisert kunnskap vil danne grunnlaget for videre utvikling av den samiske barne- og ungdomspolitikken. I tråd med norsk samepolitikk vil Sametinget være en viktig premissleverandør i dette arbeidet.

Sametinget har som mål å styrke samiske barn og unges identitet og tilknytning til det samiske samfunnet. Med dette som utgangspunkt har Sametinget oppnevnt et utvalg som skal utarbeide en samisk barne- og ungdomsplan. Planen vil bli lagt fram for Sametinget våren 1997 og plenumsbehandlet i mai 1997. Regjeringen vil i samarbeid med Sametinget følge opp den samiske barne- og ungdomsplanen.

8.2 Grunnlaget for den samiske barne- og ungdomspolitikken

8.2.1 FNs konvensjon om barnets rettigheter, ILO-konvensjon nr. 169, Sameloven og Grunnlovens § 110A

8. januar 1991 ratifiserte Norge FNs konvensjon om barnets rettigheter. Konvensjonen bygger på en grunnleggende erkjennelse av barns behov for spesiell beskyttelse og omhandler sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.Regjeringen arbeider aktivt for at barns rettigheter fremmes i henhold til konvensjonen.

Konvensjonen tar bl.a. hensyn til den betydning hver enkelt folkegruppes tradisjoner og kulturelle verdier har for barnets vern og for dets harmoniske utvikling. Enkelte artikler har spesiell relevans for samiske barns rettigheter. Artikkel 30 gir følgende generelle prinsipp: «I land hvor det finnes etniske, religiøse eller språklige minoriteter eller urbefolkning, skal et barn som tilhører en slik minoritet eller urbefolkning, ikke nektes retten til sammen med andre medlemmer av sin gruppe å nyte godt av sin kultur, å bekjenne seg til og utøve sin religion eller til å bruke sitt eget språk.»

Artikkel 17 omhandler media: «Partene anerkjenner den viktige oppgaven som massemedia utfører og skal sikre at barnet har tilgang til informasjon og stoff fra et mangfold nasjonale og internasjonale kilder, særlig de som tar sikte på å fremme hans eller hennes sosiale, åndelige og moralske velvære og fysiske og mentale helse.» For dette formål skal partene: «(d) oppmuntre massemedia til å ta særlig hensyn til de språklige behov hos barn som tilhører en minoritetsgruppe eller en urbefolkning». I artikkel 29 om utdanning heter det at «partene er enige om at barnets utdanning skal ta sikte på: (d) å forberede barnet til et ansvarlig liv i et fritt samfunn i en ånd av forståelse, fred, toleranse, likestilling mellom kjønnene og vennskap mellom alle folkeslag, etniske, nasjonale og religiøse grupper og personer som tilhører urbefolkningen.»

Statene er i henhold til konvensjonen også forpliktet til å tilrettelegge gjennom lovgivning, administrativt og ved øvrige tiltak, for å virkeliggjøre de rettighetene som anerkjennes. Tiltak i henhold til økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, skal så langt som råd gjennomføres i forhold til de enkelte lands ressurser. Man skal også søke å gjennomføre tiltak innenfor rammen av internasjonalt samarbeid om nødvendig. De internasjonale forpliktelser som her er nedfelt får betydning for norske myndigheters politikk på en rekke områder som berører samiske barns oppvekstvilkår. Det vil gjelde felter som barnehage, grunnskole, videregående skole, media og andre områder av livet der offentlige myndigheter er definert å ha et ansvar. Prinsippene for sosiale og kulturelle rettigheter som også følger av ILO-konvensjon nr. 169, er gjennom denne konvensjonen spesielt understreket når det gjelder barns behov og rettigheter. Disse bestemmelsene/instrumentene harmonerer med intensjonene i sameloven, slik disse er utrykt i formålsparagrafen, og med bestemmelsen i Grunnlovens § 110A. Disse instrumentene er omtalt i kapittel 2 i denne meldingen.

I tillegg til de internasjonale instrumentene ligger både Grunnlovens paragraf 110 A og sameloven (Lov om sametinget og andre samiske rettsforhold) og det alminnelige /gjeldende lovverket på barne- og ungdomsområdet til grunn for utviklingen av den samiske barne- og ungdomspolitikken.

8.2.2 Vurderinger og endringer i lovverket

Av de lover som regulerer barns forhold spesielt, har til nå grunnskoleloven og barnehageloven egne bestemmelser som berører samiske barn.

Lov om barnehager danner utgangspunkt for de målsettinger som den samiske barnehagevirksomheten skal bygge på. I barnehagelovens formålsparagraf (§ 1) slås det fast at barnehagen skal gi barn gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Videre er det lovfestet at driftsformer og virksomhet skal tilpasses lokale forhold og behov.

Inntil 1996 var det med bakgrunn i disse bestemmelsene at kommunens ansvar for å tilpasse barnehagetilbud til samiske barns språk og kultur ble begrunnet. Sametinget, samiske organisasjoner og andre ga uttrykk for at barnehageloven var for uklar når det gjaldt å sikre samiske barn et likeverdig barnehagetilbud med norske barn. Retten til å bruke morsmålet var f.eks. ikke entydig sikret i loven. Samisk kulturutvalg foreslo i NOU 1987:34 Samisk kultur og utdanning, en tilføyelse i barnehagelovens bestemmelse om kommunens ansvar for at barnehagetilbudet for samiske barn skal være tilpasset deres språk og kultur.

Barne- og familiedepartementet har tydeliggjort kommunenes ansvar i ny lov om barnehager gjeldene fra 1.1.1996, der det heter at "barnehager for samiske barn i samiske distrikt skal bygge på samisk språk og kultur. "(§ 7, tredje ledd.) I tillegg har departementet fått en lovhjemmel til å fastsette en egen rammeplan for barnehagen.

Forslag til nasjonal rammeplan for barnehagen ble lagt fram for Barne- og familiedepartementet i april 1992. På bakgrunn av dette ble departementet og Sametinget enige om å nedsette et utvalg som skulle utarbeide et samisk tillegg til rammeplanen. Utvalget ble oppnevnt av Sametinget i mai 1992. Forslag til samisk tillegg ble lagt fram for Sametinget høsten 1992 og plenumsbehandlet våren 1993. Innstillingen ble med få endringer enstemmig vedtatt. Sametingets forslag til samisk tillegg til rammeplan for barnehagen er integrert i den nasjonale rammeplanen. Både § 7 i barnehageloven og rammeplanen for barnehagen er viktige tiltak for å sikre at samiske barn kan styrke og videreutvikle sitt samiske språk og sin kultur.

I rammeplanen er en samisk barnehage definert slik: "En samisk barnehage er en barnehage der barna i barnehagen har samisk bakgrunn - er samer. Barnehagen har som formål å styrke barnas identitet som samer ved å fremme bruken av samisk språk og ved å formidle samisk kultur. Barnehagen ledes av samisk pedagogisk personale." Med denne definisjonen vil barnehagene måtte vektlegge ulike faktorer i rammeplanen ut fra lokal tilpasning i de enkelte lokalmiljø.

Det har ikke blitt fremmet forslag om endringer av lov om barneverntjenester. Utvalget som utarbeidet samisk helse- og sosialplan (NOU 1995:6), ønsket en avklaring av praktisering av lov om barneverntjenester i områder med samisk befolkning. Utvalget foreslår at det blir utarbeidet en forskrift, eventuelt også en veiledning, som presiserer praktiseringen av lov om barneverntjenester i forhold til samiske barn.

I høringsuttalelsene til NOU 1995:6 er det liten tilslutning til utarbeidelse av forskrift. Sametinget uttrykker i sin høringsuttalelse til NOUen en tilslutning til det Fylkesmannen i Finnmark sier i sin uttalelse: "Det er vanskelig å se hvilke spesielle rettsregler det er behov for å ivareta for samiske barn. Det er allerede klart fastslått i lov om barneverntjenester at det skal tas utgangspunkt i det enkelte barn, dets familie, og det miljøet barnet hører til i. Det største problemet for å gi samiske barn god nok behandling i barnevernet er etter fylkesmannens vurdering at det mangler kunnskaper og metoder." Sametinget uttaler videre: "Sametinget er enig i at det er behov for å styrke kulturkompetansen innen barnevernet. Det må blant annet legges vekt på at kulturelle forutsetninger ivaretas på en adekvat måte med plasseringer av barn og unge."

Barne- og familiedepartementet vil bidra til styrking av kulturkompetansen innen barnevernet. Barnevernets utviklingssenter i Nord-Norge har satt i gang et arbeid med innhenting av kunnskap når det gjelder tverrkulturelle og samiske forhold knyttet til lov om barneverntjenester. Dette arbeidet vil være grunnleggende for utvikling av veiledningsmateriell.

8.2.3 Ny kunnskap om samiske barn og unges levekår

Det har siden forrige prinsippmelding, St.meld. nr. 52 (1992-93), blitt lagt fram flere utredninger med ny kunnskap om samiske barn og ungdom.

Barneombudet gjennomførte i årene 1992 - 1994 et prosjekt for å framskaffe mer kunnskap om barn og unge i samiske områder. Rapportene "Lytt til hva jeg har å fortelle" og "Samiske barn og unge" inneholder tanker, problemer og synspunkter fra barn og unge selv, og en gjennomgang av tilgjengelige data og statistikk. I rapporten tas det også opp forhold som bør følges opp videre. Prosjektet tar først og fremst utgangspunkt i det samiske kjerneområdet. Rapporten "Like som snøkrystaller" inneholder konklusjoner og anbefalinger fra barneombudet til samiske og norske myndigheter.

Program for ungdomsforskning ved forsker Arild Hovland gjennomførte feltarbeid blant samisk ungdom i Kautokeino og Kåfjord i 1993 og 1994. Rapporten fra dette prosjektet er utgitt som bok. I boka beskrives det arbeidet som pågår når det gjelder personlig, lokal og etnisk identitet i Nord-Norge, og noe av bakgrunnen for, og formen på, de ulike løsningene som er å finne.

NOU 1995:6, Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge, beskriver sentrale problemstillinger knyttet til barn og unge og helse- og sosialtjenesten. I tillegg tar den opp samiske barn og unges oppvekstkår generelt gjennom beskrivelser av den betydningen som barnehage, skole og fritidstilbud har for en samisk oppvekst og for utvikling av språk, kultur og identitet.

Disse utredningene tar opp problemstillinger som Barne- og familiedepartementet vil følge opp i sitt barne- og ungdomspolitiske arbeid. Utredningene danner også grunnlaget for Sametingets utarbeidelse av en samisk barne- og ungdomsplan.

8.2.4 Om samiske barns oppvekstbetingelser

De raske samfunnsmessige endringene og en oppvekstsituasjon som innebærer kulturelle spenninger og identitetsmessige valg, setter samiske barn og ungdom i en situasjon med hensyn til valg av språk og kultur som majoritetsbefolkningens barn og ungdom ikke opplever.Samiske barn og unges oppvekst foregår i dag i spenningsfeltet mellom tradisjon og modernisering; mellom på den ene siden det samiske samfunns bevisste forhold til sin egen tradisjon, og på den andre siden det moderne samfunns innflytelse og krav om omstillinger på alle livsområder.

Samiske barn og unge har i dag, på en helt annen måte enn tidligere, kontakt med det norske samfunnet. Mange har tilpasset seg storsamfunnets krav og forventninger og likevel tatt rike tradisjoner med seg. Samtidig finnes fremdeles uvitenhet, negative holdninger og likegyldighet overfor samer. Samiske barn og unge velger forskjellige strategier i møte med gamle fordommer og uvitenhet. Noen velger å tone ned sin samiske tilhørighet for å slippe ubehageligheter, andre igjen velger å kjempe åpent mot disse. Mange samiske barn og unge i dag er slektsmessig flerkulturelle. Mange verken kan eller ønsker å bli kategorisert som bare same eller bare norsk. De fleste vil si: "Vi er samer, men vi er også norske."

Dersom samisk språk og kultur er lite synlig og tilgjengelig i familieliv, oppvekstinstitusjoner, nærmiljø og media, er det vanskelig å utvikle en samisk tilhørighet. Påvirkning fra storsamfunnets kultur må møtes gjennom hele oppveksten med innhold fra samisk kultur.

Utforming og oppfølging av barne- og ungdomspolitikk for samiske barn og ungdom må ha som mål å skape oppvekstmiljøer for barn der samisk og norsk kultur i størst mulig grad har samme status og oppleves som likeverdige.

8.3 Utfordringer på barnehageområdet

8.3.1 Innledning

Den samiske barnehagen er av spesiell betydning for samiske barn og foreldre og for det samiske samfunnet som arena for tidlig formidling av samisk språk og kultur.

Det er et mål at samiske barn kan få et barnehagetilbud som bygger på deres språk og kultur. En sentral oppgave for de samiske barnehagene er å formidle samekulturen og samisk levemåte på en positiv måte. Barnehagen skal formidle verdier og holdninger som er i overensstemmelse med barnas kulturelle bakgrunn og det lovgrunnlag som er vedtatt i offisielle lover og retningslinjer. Samiske barnehager representerer et mangfold som gir seg utslag i variasjoner i tilpasning til det enkelte lokalmiljø.

I ny lov om barnehager som trådte i kraft fra 1. januar 1996, er kommunens ansvar for barnehagetilbud for samiske barn hjemlet i § 7, tredje ledd: "Barnehager for samiske barn i samiske distrikt skal bygge på samisk språk og kultur."Videre er det fastsatt en rammeplan for barnehagens innhold med et eget kapittel som omhandler samisk språk og kultur. Målene i rammeplanen skal gi retning for hvordan barnehagetilbudet for samiske barn bør tilrettelegges, men samtidig gi rom for lokal tilpasning og stedlige forutsetninger. Likeledes skal det samiske kapitlet i rammeplanen være et utgangspunkt for alle barnehager til å bli kjent med samisk kultur og levemåte, f.eks. gjennom ulike temaarbeid. Alle barn der en eller begge foreldrene er samer, defineres i rammeplanen som samiske barn. Samiske foreldre kan velge om de vil søke sine barn inn i samiske eller norske barnehager. Dette følger både av foreldreretten, konvensjonen om barnets rettigheter og Unesco-konvensjonen mot diskriminering i undervisning.

I rammeplanen legges følgende definisjon til grunn for hva en samisk barnehage er: "En samisk barnehage er en barnehage der barna har samisk bakgrunn - er samer. Barnehagen har som formål å styrke barnas identitet som samer ved å fremme bruken av samisk språk og ved å formidle samisk kultur. Barnehagen ledes av samisk pedagogisk personale."For samiske barnehager er det, i tillegg til barnehagelov og rammeplan, både Grunnlovens § 110 A og sameloven som angir retningslinjer for hvilke verdier og holdninger barnehagen skal formidle.

8.3.2 Utfordringer og problemområder

Den økende bevisstheten om samisk språk og kultur de senere årene, har medført at stadig flere samiske foreldre ønsker et samisk barnehagetilbud til sine barn. I 1995 fikk i alt 54 barnehager særskilt tilskudd til samisk barnehage, fordelt på 15 kommuner. Omlag 930 samiske barn hadde plass i samisk barnehage. Dette var en markert økning fra 1994 da tilsvarende tall var 570 barn. Noe av forklaringen på denne økningen skyldes også at departementet endret sin tilskuddsordning (se pkt. om særskilt tilskudd).Bildet av de samiske barnehagene er svært mangfoldig både når det gjelder innhold- og driftsformer. Vi finner kommuner der samtlige barnehager bygger på samisk språk og kultur og der barna har samisk som morsmål, og kommuner der få samiske barn med norsk som morsmål har tilbud i norsk barnehage. Kommunene står som eier for litt over halvparten av de samiske barnehagene. De fleste private samiske barnehager drives av lokale sameforeninger og flyttsamelag. Hovedtyngden av samiske barnehager er organisert som ordinære barnehager, men det gis også tilbud i familiebarnehager, i ambulerende barnehager og i reindriftsbarnehager.I dag kan barnehagetilbudene for samiske barn i hovedsak deles inn i fire grupper:

1. Samiskspråklige barn som har tilbud i samisk barnehage der hovedspråket er samisk.

2. Samiskspråklige barn i samisk barnehage der hovedspråket både er samisk og norsk.

3. Samiskspråklige barn i norsk barnehage.

4. Norskspråklige samebarn i norsk barnehage.

Det finnes også noen få kommuner som har norskspråklige samebarn i samisk barnehage.

Rammeplanen fastslår at hvert enkelt barn får et barnehagetilbud som er tilpasset barnets språksituasjon og at bruken av samisk språk styrkes.

Både Sametinget, Samisk utdanningsråd og det samiske barnehageutvalget som utarbeidet det samiske tillegget til rammeplanen, har pekt på flere store utfordringer som vi står overfor i arbeidet med samiske barnehagespørsmål, spesielt i forhold til mangel på kvalifisert personell og pedagogisk materiell som formidler samisk kultur og språk. For å sikre dette, må det offentlige påta seg et ansvar for utvikling og mangfoldiggjøring av slikt materiell.

I rapport fra Barneombudet, "Like som snøkrystaller" 1995, heter det at det samiske barnehagetilbudet og mulighetene for undervisning i eller på samisk ser ut til å være av største betydning for styrkingen av det samiske. Men behovet for materiell og mangel på samisktalende pedagogisk personell understrekes.

En rapport fra NIBR (NIBR 1995:11 Samisk/norsk skole i spredtbygde strøk) konkluderer med at problemene i barnehagesektoren i dag er størst i forhold til å skaffe kvalifisert personell med både pedagogisk og samisk kompetanse, samt å skaffe pedagogisk materiell på samisk. Problemene knytter seg i første rekke til de barnehager som ikke tilfredsstiller kravene til særskilt tilskudd til samisk barnehage, men som likevel ønsker å ha et samisk språk og innhold. Dette er i første rekke tilfelle for barnehager i de kommuner hvor samisk står svakt og hvor den samiske befolkningen er i mindretall.

I NOU 1995:6 Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkningen i Norge, pekes det på behovet for å oppsummere erfaringene med de samiske barnehagene for å legge til rette for videre utvikling.

8.3.3 Behov for pedagogisk materiell utarbeidet og beregnet for samiske barnehager

Nyere forskning viser at det er viktig med god språkopplæring i tidlig alder. For det samiskspråklige barnet er det av fundamental betydning at det får grunnleggende kunnskaper i og på sitt eget språk. Et godt utviklet morsmål danner grunnlaget for læring, utvikling og aktiv deltakelse i samfunnslivet.

Rammeplanen for barnehagen viser hvilke forventninger som stilles til barnehagen. I følge rammeplanen har barnehagen ansvar for å legge forholdene til rette for at samiske barn kan styrke og utvikle sin samiske identitet og bidra til å gjøre dem trygge som samer.

Utstyr, leker og annet materiell tilpasset samisk kultur må ofte spesialbestilles og spesialproduseres. Slikt utstyr er kostnadskrevende, og samiske barnehager får dermed høyere utgifter sammenlignet med barnehager tilpasset norsk kultur. Noe av disse utgiftene kan dekkes via Barne- og familiedepartementets tilskuddsordning til samiske barnehager. En av Samisk utdanningsråds viktigste oppgaver er å utvikle pedagogisk materiell til bruk i barnehage og skole. Barne- og familiedepartementet har fra 1996 årlig avsatt midler til utvikling av materiell til bruk i barnehagene. Midlene er blant annet nyttet til oversetting og utgivelse av bøker og plakater. I tillegg er det under utarbeidelse en egen temabank/aktivitetsbok.

8.3.4 Behov for samisk pedagogisk utdannet personale og personale med utdanning og kjennskap til samisk språk, kulturhistorie og samfunnsliv

Rammeplanen forutsetter at personalet i samiske barnehager kjenner samisk språk og kultur og at det pedagogisk personalet bør være samisktalende.

Mange kommuner har problemer med å skaffe personell med relevant kompetanse. Samisktalende førskolelærere er vanskelig å rekruttere, og det er stor konkurranse om de få som finnes. Mange førskolelærere søker seg til skolen eller til administrative stillinger i kommunen.

Mangel på kvalifisert personell gjør at mange samiske barnehager ikke har ansatt førskolelærere verken i styrerstilling eller som pedagogiske ledere. I tillegg til at mange barnehager mangler utdannede førskolelærere, er det en stor del av det samiske barnehagepersonalet som ikke har tilstrekkelig kjennskap til samiske samfunnsforhold og kulturkunnskap. Heller ikke alle har gode nok kunnskaper i samisk språk.

Det er viktig at den "uformelle" samiske kompetansen som fins blant de ansatte i barnehagen ses på som en ressurs og at barnehagen bevisst trekker inn personer med samisk kultur- og språkkompetanse. En annen viktig utfordring er å beholde den samiske kompetansen som allerede er i barnehagen, både når det gjelder det faglærte og ufaglærte personalet.

For å styrke barns samiske språkutvikling har flere kommuner satt iverk egne tiltak. NIBR viser i sin undersøkelse at noen kommuner har vedtatt et lavere antall barn pr voksen i de samiske barnehagene for å sikre at barna skal få en bedre språklig oppfølging. To-tre andre kommuner har et tak på antall norsktalende barn i samiske avdelinger for å unngå at norsk skal bli det dominerende språket.

Enkelte kommuner har gitt stipend til samiske studenter som tar førskolelærerutdanning mot at de binder seg til å arbeide i kommunen en viss periode.

Samisk høgskole i Kautokeino er den eneste høgskolen som utdanner førskolelærere med samisk kompetanse. Høgskolen har de senere årene hatt problemer med å få fylt opp studieplassene. En av årsakene er mangel på studiekompetanse hos søkerne. Det blir derfor viktig å prioritere tiltak som går på rekruttering til samisk førskolelærerutdanning. Høgskolen arbeider med ulike strategier for å møte behovet om generell studiekompetanse. I tillegg vurderes ulike modeller for desentraliserte opplegg for førskolelærerutdanning og ulike etterutdanningstilbud.

En utfordring blir videre å se på alternative strategier for opplæring når det ikke er samisktalende personer i barnehagen. For ansatte i barnehagesektoren som ikke har formell samisk kompetanse eller har godt nok kjennskap til samisk språk og kultur, vil ideen om kulturseminar/kurs der man får innføring i samisk språk, kultur, tradisjon og historie være viktig. Denne ideen bør utredes videre av Samisk utdanningsråd i samarbeid med berørte departement og andre sentrale aktører på feltet.

8.3.5 Pedagogisk veiledning og utviklingsarbeid

Barne- og familiedepartementet har årlig avsatt forsøksmidler til prosjekter som tar for seg revitalisering av samisk språk og kultur i barnehagen. Det har vært svært få søknader hittil. Noen barnehager har fått støtte fra Samisk språkråd og Samisk kulturråd til språkprosjekter der besteforeldre med samisk språk- og kulturkompetanse trekkes inn som ressurs.

Fylkesmennene forvalter midler til lokalt utviklingsarbeid i barnehagene. Hittil har det vært få samiske barnehager som har søkt slike midler. Det er et mål for departementet at fylkesmennene i samarbeid med Samisk utdanningsråd skal arbeide for å gjøre disse midlene bedre kjent blant de samiske barnehagene og barnehager som ønsker å gi et samiskspråklig tilbud på sikt. Departementets erfaring er at det vil være spesielt viktig å initiere til tiltak i områder utenfor de samiske kjerneområdene.

Erfaringene fra arbeid med revitalisering i samisk språk og kultur i barnehagen er lite systematisert. Dette blir også påpekt i den samiske helse- og sosialplanen (NOU 1995:6), der et av tiltakene som foreslås er å samle og systematisere erfaringer for å spore til ytterligere utvikling. Spesielt i arbeidet med ulike utviklingsprosjekt er det nødvendig å stimulere til nettverksgrupper og faglig samarbeid barnehagene imellom. Utfordringen går også på å initiere til samarbeidsformer på lokalt og regionalt nivå. Samisk utdanningsråd har som hovedoppgave å utvikle pedagogisk veiledningsmateriell for barnehager. Utdanningsrådet har også en viktig oppgave med hensyn til forsøk og utviklingsarbeid. Barne- og familiedepartementet vil fra og med 1997 kanalisere midler til forsøk og utviklingsarbeid i samiske barnehager gjennom Samisk utdanningsråd.

Samisk utdanningsråd har som mål å lage en database over forsøks- og utviklingsarbeid som er gjort i de samiske barnehagene.

8.3.6 Særskilt tilskudd til samiske barnehager

I tillegg til det ordinære statlige driftstilskuddet til barnehager, får samiske barnehager et særskilt tilskudd. Tilskuddet er ment å skulle dekke de ekstrautgifter som et samisk barnehagetilbud medfører og derigjennom sikre at samiske barn i barnehagene får utvikle og styrke sitt samisk språk og kulturgrunnlag. Inntil 1994 var forutsetningen for å få innvilget tilskudd at samisk var hovedspråk i barnehagen, men tilskuddsordningen var ikke god nok i forhold til barnehager som ønsket å revitalisere samisk språk. Departementet endret ordningen fra 1995 slik at dette kravet ikke lenger stilles. Det er likevel en forutsetning at barnehagen må vedtektsfeste at den bygger på samisk språk og kultur og at noen i personalgruppa, fortrinnsvis førskolelærere, er samisktalende. Barnehager som ikke omfattes av den særskilte tilskuddsordningen og som har samiske barn, kan få tilskudd til tospråklig assistent. Etter reindriftsavtalen gis det også støtte til ekstra driftskostnader som en barnehage har til gjennomføring av et særlig reindriftstilbud i barnehagen. For mange kommuner oppfattes kravet om at en må vedtektsfeste at barnehagen bygger på samisk språk og kultur som problematisk. NIBR peker i sin rapport på at det er særlig i kommuner hvor fornorskningen har kommet langt, at kravene til å få tilskudd som samisk barnehage kan virke strenge. Ut fra den språksituasjonen den enkelte kommuner er i dag, kan det være fremmed å vedtektsfeste at barnehagen bygger på samisk språk og kultur, selv om det er ønske om å ha et visst samisk innhold i barnehagen. Mange kommuner og private eiere oppfatter kravet om at "noen i personalgruppa må være samisktalende" for at tilskudd skal kunne gis, som en hindring. Det er vanskelig og mange steder umulig, å skaffe samisktalende personer. I tillegg ønsker mange barnehager å bruke personer i lokalmiljøet med kunnskap i samisk som en ressurs i arbeidet med å utforme et samisk innhold. NIBR peker i sin rapport på at midlene til særskilt samisk tilskudd ofte ikke er tilstrekkelige for de utgiftene som et samisk tilbud medfører. For å utvikle tilskuddsordningen og sikre at intensjonene oppfylles, ønsker Barne- og familiedepartementet å forberede en myndighetsoverføring til Sametinget. Dette vil være et viktig ledd i Sametingets arbeid med å styrke samisk språk og gir mulighet til bedre samordning av virkemidler.

8.3.7 Samisk utdanningsråd

Samisk utdanningsråd er fra 1994 styrket med en egen fagkonsulent på barnehageområdet. Dette har gitt Samisk utdanningsråd nødvendig kompetanse og muligheter for å arbeide nærmere med utfordringer på barnehagefeltet. For Barne- og familiedepartementet og fylkesmennene er Samisk utdanningsråd et rådgivende organ i samiske barnehagespørsmål. Samisk utdanningsråd har utarbeidet en egen strategisk plan for de samiske barnehagene. Behovet for pedagogisk materiell av ulikt slag og for pedagogisk veiledning og generell informasjon om samisk språk og kultur er meget stort. Dette gjelder barnehager og kommuner innenfor de samiske kjerneområdene, men mest kommuner/barnehager som ikke omfattes av språkloven og som har liten tilgang til samiskspråklig informasjon. Det er inngått et forpliktende samarbeid mellom Samisk utdanningsråd og Fylkesmannen i Finnmark. Det er behov for gode samarbeidslinjer mellom Utdanningsrådet og de øvrige aktuelle fylkesmenn. Et arbeid er i gang med å vurdere ulike samarbeidsformer.

8.4 Barnevernet

8.4.1 Innledning

Det nasjonale utviklingsprogrammet for barnevernet, som ble avsluttet i 1993, hadde som mål å skape et offensivt barnevern som yter rett hjelp til rett tid til barnets beste. Målet for barneverntjenesten mot århundreskiftet er å skape et godt og helhetlig tiltaksapparat for barn og ungdom på kommunalt og fylkeskommunalt nivå. En hovedutfordring er å kontrollere og stimulere til at den nye barnevernlovens regler og intensjoner blir fulgt opp i det praktiske barnevernarbeidet i kommuner og fylkeskommuner. Dette innebærer at arbeidet med å sikre og øke rettssikkerheten for barn og foreldre i alle faser av en barnevernsak følges løpende opp, og at nye tiltak planlegges og iverksettes ved behov.

Barneverntjenesten skal søke å hjelpe slik at flere barn kan vokse opp sammen med sine foreldre. Utviklingen viser at barneverntjenesten gir stadig flere barn og unge hjelp mens de bor hos sine foreldre. For å sikre at alle kommuner har gode tiltak og driver aktivt forebyggende arbeid, skal kommunene utarbeide forebyggende planer. Det stilles krav om å videreutvikle og etablere nye forebyggende tiltak, på tvers av sektorer og etater, og i samarbeid med frivillige organisasjoner. I Finnmark har de fem kommunene som tilhører forvaltningsområdet for samisk språk samarbeidet om utvikling av planer.

Som et ledd i styrking av barneverntjenestens kvalitet og kompetanse ble det etablert kompetansesentra i Bergen, Trondheim og Tromsø, i tillegg til Barnevernets Utviklingssenter i Oslo, som nå er en del av NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring). Sentret i Tromsø skal innholdsmessig og organisatorisk også ivareta spørsmål knyttet til samiske barn og unge. En viktig regionoppgave for senteret er å bidra til utvikling av et barnevern som tar hensyn til den samiske befolknings kultur. Sametinget oppnevner et av 6 medlemmer i styret for senteret.

8.4.2 Kompetansesenter innen barnevernet i Nord-Norge

Barne- og familiedepartementet ser behovet for mer systematisk og forskningsbasert kunnskap om særlige behov og forhold som berører barn og unge i forhold til lov om barneverntjenester. Kunnskapsinnhenting er nødvendig for å målrette innsatsen bl.a. på området kompetanseheving og ved iverksetting av tiltak.

Barnevernets Utviklingssenter i Nord- Norge åpnet høsten 1994. Ved opprettelsen av senteret ble det pekt på særtrekk ved Nord-Norge, slik som næringsstruktur, flerkulturelle samfunn, m.v. Det vil være en oppgave både innholdsmessig og organisatorisk, å bidra til utvikling av det barneverntjenester for den samiske befolkningen. Senteret ønsker å skape en virksomhet som gir sitt bidrag til utviklingen av barnevernet i landsdelen. Dette skal gjøres ved å produsere og formidle kunnskap gjennom egne prosjekter og gjennom veiledningskontakt med barnevernfeltet. Man tar sikte på at senterets prosjekter skal belyse, problematisere og synliggjøre trekk ved barnevernpraksis, og sette den inn i en kulturell forståelsesramme. Den sosiale belastning som følger av de samfunnsmessige endringsprosesser, og problemstillinger knyttet til flerkulturell og flerspråklig oppvekst, har sosialfaglig sett bare i varierende grad blitt forstått innen en samfunnsmessig og tverrkulturell ramme. Hjelpeapparatet er blitt koblet inn når problemene hos enkeltindivider er blitt for omfattende. Forklaringer og tiltak på individnivå gir en nødvendig, men ikke tilstrekkelig, tilnærming til disse problemene. Det er behov for å nærme seg denne problematikken på gruppe- og (lokal)samfunnsnivå. Det finnes store ressurser i de samiske samfunn som arbeider i retning av å forebygge negative utviklingstrekk i de samiske samfunnene. Utviklingen av samiske barnehager er et eksempel på dette. De er ofte drevet fram av lokale krefter (foreldregrupper, sameforeninger) nettopp i den hensikt å virke som en forebygging og motvekt mot de raske økonomiske, teknologiske og kulturelle endringsprosessene. I noen samiske lokalsamfunn har samiske organisasjoner også samarbeidet direkte med kommunale myndigheter og arbeidsmarkedsetaten for å gjennomføre tiltak mot arbeidsledighet. Dette er tiltak som tar hensyn til den sosiale og kulturelle konteksten. Kompetansesentret ønsker å medvirke til at den kompetansen til selvhjelp og forebygging som allerede er utviklet i mange samiske lokalsamfunn blir dokumentert og presentert i det sosialfaglige forskningsmiljøet i Norge og internasjonalt. Med dette utgangspunktet har en av de prioriterte hovedlinjene for senteret i startfasen vært å rette senterets virksomhet mot utvikling av kompetanse om samiske forhold i barneverntjenesten. Det er startet opp et senterprosjekt med flere delprosjekter, hvorav et er kalt «barnevern i samisk kontekst». Første trinn er å etablere et nettverk for FOU-arbeid innen samisk barnevern, og så utvikle konkrete prosjekter i samarbeid med de samiske fagmiljøer.

8.4.3 Kunnskapsutvikling om tverrkulturelt barnevern

Det er i liten grad gjennomført empirisk forskning innen tverrkulturelt sosialt arbeid i flerkulturelle samfunn i Nord-Norge. Barnevernets utviklingssenter i Nord-Norge har på denne bakgrunn startet arbeid med å utvikle et nettverk for flerkulturelt sosialt arbeid i en samisk kontekst. Dette settes igang vinteren 1996-97, i første rekke som et forprosjekt om kunnskapsstatus innen forskning rettet mot samiske barn og unges oppvekstvilkår. I et slik nettverk vil man kunne utnytte de eksisterende fagressursene i videre utvikling av strategier for forsknings- og utviklingsarbeid.

Det er tenkt en serie nettverksmøter og innhenting av oversikt over kunnskapsstatus på det sosial- og barnevernfaglige området når det gjelder:

• Flerkulturelle forhold og etniske minoriteter.

• Fremtidige utfordringer på feltet.

• Hvordan opprette og vedlikeholde et faglig nettverk innen flerkulturelt barnevern og sosialt arbeid.

Senteret avslutter også i løpet av 1997 et prosjekt om «Utfordringer for barnevernet i møte med et flerkulturelt samfunn». Prosjektet har ved hjelp av en antropologisk beskrivelse søkt å synliggjøre et flerkulturelt lokalsamfunn, og ønsker å ta utgangspunkt i et slikt samfunnsperspektiv når praktiske løsninger for barneverntjenester for den samiske befolkning skal utvikles.

8.4.4 Kompetanseutvikling og oppfølging av ny kunnskap

1995: 6 Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge har en omtale av barneverntjenestene med henblikk på samiske barns beste, og de kulturelle utfordringer i barnevernet. Utvalget påpeker at tverrkulturell kunnskap må inngå i en helhetlig kompetanse om barns oppvekst i nord. Det er behov for å utvikle kunnskap om barnevernets møte med flerkulturelle samfunn, hvilke hensyn som bør tas ved fosterhjemsplassering, osv. Det bør også fremskaffes kunnskap om flerkulturell oppvekst i nord-norske samfunn.Det er nødvendig å utvikle og tilføre fagfolkene den nødvendige kulturelle kompetanse. Dette må ikke være en kompetanse som kun eksisterer som en uformell, personlig kunnskap hos fagfolk som har samisk kulturell bakgrunn og kjennskap til nord- norske lokalsamfunn. Det må være et mål å møte de kulturelle forutsetninger som finnes i lokalsamfunnene i Nord-Norge. Dette må gjøres ved å finne frem til og gå ut fra de premisser som ligger til grunn for et barnevernfaglig arbeid i disse flerkulturelle samfunnene.

8.5 Mål og tiltak for samiske barn og ungdom i Norge

8.5.1 Innledning

Sametingets arbeid med en samisk barne- og ungdomsplan ventes ferdig på nyåret 1997. Planen vil foreslå tiltak som styrker samiske barn og unges identitet og tilhørighet i det samiske samfunnet. Utvalget for en samisk barne- og ungdomsplan er oppnevnt av Sametinget, og har følgende mandat for sitt arbeid:

Med utgangspunkt i eksisterende kartleggingsarbeid og forskning som er gjort om samiske barn og unge, skal utvalget:

• beskrive vilkårene for samiske barn og unges identitetsutvikling og tilknytning til det samiske samfunnet,

• foreslå mål og tiltak som styrker samiske barn og unges identitet og tilhørighet til det samiske samfunnet, og

• utrede økonomiske og administrative konsekvenser av foreslåtte organisering og tiltak, herunder ulike organers rolle i forvaltningen av tiltakene.

Regjeringen vil følge opp barne- og ungdomsplanen i samarbeid med Sametinget. Barne- og familiedepartementet vil spesielt bidra til en større synliggjøring av samiske barn og unges behov og en styrking av deres interesser i planlegging.

8.5.2 Styrking av samiske barn og unges interesser

Samiske barn og ungdom er ingen ensartet gruppe, hverken med hensyn til bosted eller erfaringsbakgrunn. Det er veldig ulike vilkår for samisk kulturutfoldelse avhengig av hvor barna bor. Noen steder er samer i flertall og dermed synlige i samfunnet, mens andre steder er samene i mindretall og fremdeles usynlige i offisielle sammenhenger.

I 1989 ble det gjennomført to viktige reformer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen. Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen ble gitt ved kgl. res. 1. september 1989. Samme år ble plan- og bygningsloven endret med samme mål for øye. I de rikspolitiske retningslinjene heter det at viktige nasjonale mål er å:

1. Sikre et oppvekstmiljø som gir barn og unge trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og som har de fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter som til enhver tid er i samsvar med eksisterende kunnskap om barn og unges behov.

2. Ivareta det offentlige ansvaret for å sikre barn og unge de tilbud og muligheter som samlet kan gi den enkelte utfordringer og en meningsfylt oppvekst uansett bosted og sosial og kulturell bakgrunn.

Når det gjelder samiske barn og unge understrekes dette ytterligere i FNs barnekonvensjon som fastslår at barn av urbefolkninger ikke skal nektes retten til å nyte godt av sin kultur og bruke sitt språk.

I følge rikspolitiske retningslinjer skal kommunene foreta en samlet vurdering av barn og unges oppvekstmiljø for å innarbeide mål og tiltak i kommuneplanarbeidet (RPR 4b). Kommunen skal også organisere planprosessen slik at synspunkter som gjelder barn som berørt part, kommer fram, og at ulike grupper barn og unge selv gis anledning til å delta (RPR 4d). FNs konvensjon om barnets rettigheter slår også fast at barn har rett til å uttale seg i saker som angår dem og at deres meninger skal tillegges vekt.

I storsamfunnet er det utviklet fritidstilbud for barn og ungdom som har tatt utgangspunkt i det norske samfunnet og i norsk kultur. Skolefritidsordningene har ved noen skoler med samiske elever utviklet et samisk innhold i tilbudet, men i andre fritidstilbud er fremdeles samisk kultur lite eller ikke synlig. Tiltak for barn og ungdom får lett samme form og innhold overalt i Norge. Fritidsklubber og lekeplasser er eksempler på tiltak som blir like selv om de ligger på Finnmarksvidda, i Sogn eller i Oslo. En økt medvirkning fra samiske barn og ungdom i tiltaksutforming og planlegging er viktig for å minske fornorskning og fremmedgjøring i forhold til egen kultur, og for å skape et mer helhetlig og samordnet tilbud med og for samiske barn og ungdom.

Å få til en reell medvirkning fra samiske barn og unge blir viktig innenfor kommuner med samisk befolkning. Barn og ungdom må få være med å utforme hva innholdet i en samisk oppvekst skal være, gjennom å delta i utforming av innhold i tilbud og institusjoner og kommunale planer. De må få fremme synspunkter og bli hørt i sitt syn på dagens politikk, og i forhold som angår deres framtid, som utdannings- og yrkesmuligheter.

Et viktig mål i barne- og ungdomspolitikken framover vil være å øke barn og ungdoms deltakelse og innflytelse i samfunnsutviklingen. Barne- og familiedepartementet vil bidra til at det utvikles et mangfold i metoder og modeller for å sikre barn og unges medvirkning i kommunale plan- og beslutningsprosesser. En fortsatt utvikling og utprøving av metoder, og formidling av erfaringer fra kommuner med ulik befolkningssammensetning, størrelse og næringsgrunnlag, vil være et viktig virkemiddel.

8.5.3 Samiske barne- og ungdomsorganisasjoner

I 1995 ble det dannet en ny og uavhengig samisk ungdomsorganisasjon, Davvi Nuorra, som vil samle samisk ungdom fra hele landet og som bl.a. har som "formål å gi samiske ungdommer kunnskap og forståelse for andre sameungdommers hverdag og livssituasjon, skape samhold, hjelpe samisk ungdom å bygge opp sin samiske identitet, og ikke minst å få vekk gamle oppfatninger om hvem som har lov til å kalle seg same og hvordan en same skal være.".

Organisasjonene er viktige for utviklingen av et dynamisk og demokratisk samfunn. Organisasjonenes arbeid er også viktig for å engasjere barn og ungdom i utformingen av samfunnet ut fra egne premisser og på forskjellig ideologisk grunnlag. Regjeringen vil derfor fortsatt støtte mangfoldet av de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonenes virksomhet. Et av disse støttetiltakene er å gi driftstilskudd til organisasjonene.

Samiske ungdomsorganisasjoner som NSRs Ungdomsutvalg og Davvi Nuorra, har til nå fått tilskudd til drift, prosjekter og internasjonale aktiviteter i gruppe 5. Det er egne retningslinjer for gruppe 5, som nevner samiske organisasjoner spesielt, en positiv forskjellsbehandling i tråd med norsk samepolitikk. Denne bestemmelsen gjør at antall medlemmer og utbredelse, etter dagens regelverk, ikke er avgjørende for om organisasjonen kan få støtte.

Det er under utarbeidelse nye retningslinjer, forslag er lagt fram i NOU 1997:1 Regelverk om tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjoner. I dette er det foreslått en gruppe D som vil omfatte organisasjoner som av særlige grunner, fortrinnsvis sitt rekrutteringsgrunnlag, ikke oppfyller kravene til antall medlemmer, antall tellende lokallag og/eller geografisk utbredelse i gruppe A, B eller C. Det er videre foreslått å stille krav om vedtekter, demokratisk oppbygging, landsmøter, sentral ledelse, sentralt medlemsregister, alderssammensetning, budsjett og revisor. I tillegg må organisasjonene ha en viss størrelse, 100 medlemmer og 5 lokallag. De må også ha en viss utbredelse, lokallag i 5 fylker. Samiske barne- og ungdomsorganisasjoner og deres mulighet til utbredelse er ikke spesielt tatt opp i forslaget, men er påtenkt slik forslaget er utformet.

Barne- og familiedepartementet vil gjennomgå forslaget til retningslinjer med sikte på å sikre at samiske ungdomsorganisasjoner på lik linje med andre organisasjoner, får muligheter til å søke støtte, men ut fra spesielle samiske forhold og ut fra den positive særbehandlingen som de har krav på i henhold til Grunnlovens § 100A.

Departementet tar sikte på at nye retningslinjer vil få virkning fra 1.1.1998.

8.5.4 Samiske mediatilbud

Det er et mål å øke samiske barn og unges deltaking i utvikling av det samiske samfunnet. Samiske mediatilbud til barn og ungdom vil bidra til å øke kunnskaper om og interesse for samisk språk og kultur. Skolen må ikke bli den eneste institusjon med samisk språktilbud og samisk miljø. Samiskspråklige publikasjoner vil være med på å høyne språkets status og på den måten bidra til økt bruk av samisk både i skolesammenheng og i fritida.

Det har vært gjennomført forsøk med utgivelse av samisk barneblad og samisk ungdomsmagasin. Barne- og familiedepartementet har sammen med Norsk kulturråd og Samisk kulturråd som en forsøksordning gitt tilskudd til samisk ungdomsmagasin siden 1994. Det arbeides med å finne en permanent løsning for utgivelsene.

8.5.5 Samisk barneombud eller sakkyndig talsperson for samiske barn og unge

Barneombudet er, gjennom lov om barneombud, pålagt et nasjonalt ansvar for alle barn i Norge. Erfaringer har imidlertid vist at barneombudet får få henvendelser fra samiske barn. Barneombudet hadde også begrenset kunnskap om samiske forhold. På denne bakgrunn ble det satt i gang et prosjekt i 1992 for å innhente mer kunnskap om samiske barn og unges livssituasjon og levekår. Prosjektet ble avsluttet i 1994. I prosjektperioden var det ansatt en rådgiver i barneombudets stab som hadde kontorplass i Sametingets administrasjon. I denne perioden ble barneombudet synliggjort for samiske barn og ungdom, og kompetansen hos Barneombudet ble styrket.

Det har vært fremmet ønsker om et eget samisk barneombud, i sametingsplanen for 1994-1997, og i NOU 1995:6 Plan for helse- og sosialtjenester for den samiske folkegruppe i Norge. Barne- og familiedepartementet vil presisere at barneombudet skal være et ombud for alle barn og ungdom i Norge. Hvordan en kan sikre at samiske barn og unges interesser blir ivaretatt, også gjennom barneombudet, vil bli vurdert når den samiske barne- og ungdomsplanen foreligger.

8.5.6 Mer kunnskap om samiske barn og unges levekår og livssituasjon

Barneombudet har etterlyst datamateriale om samiske barn og unges levekår. Barneombudet har utgitt hefter med statistikk på barn og ungdoms levekår og har i dette arbeidet savnet data på samiske barn og ungdom.

Barne- og familiedepartementet arbeider med å få en samlet statistikk på levekår for barn og ungdom. Målet er at det skal være mulig å få denne statistikken ned på regionalt og lokalt nivå, slik at statistikk fra kommuner med stor andel av samisk befolkning vil vise data fra samiske barns levekår. Det er også utviklet ny standard for lokale ungdomsundersøkelser (UNGDATA) som kan gjennomføres i kommunene og som gjør det mulig å sammenligne data mellom kommuner og regioner.