12 Kultur

12.1 Innledning

Statens ansvar for det samiske kulturområdet er slått fast i Grunnlovens § 110a. Med dette utgangspunktet vil regjeringen føre en politikk i overensstemmelse med de retningslinjer som er trukket opp i St.meld. nr. 61 (1991-92) Kultur i tiden, og nærmere begrunnet i St.meld.nr 52 (1992-93) Om norsk samepolitikk.

Det norske samfunn er bygget på territoriet til to kulturer, den norske og den samiske. I dette fellesskapet er den samiske kulturen en minoritetskultur. Dette har til alle tider skapt et ytre press på den samiske kulturen. I dagens samfunn med nye medier, en overveldende informasjonsmengde, lette samferdselsformer og økt mobilitet er dette presset ytterligere forsterket. Likevel opplever vi i dag en vitalisering av den samiske kulturen som man for en generasjon siden ville hatt vanskelig for å forestille seg. Overleverte tradisjoner holdes i hevd, språket brukes og den tradisjonelle kunst, i ord, toner og bilde lever videre. Samtidig finner det sted en utvikling der nye midler og uttrykksformer tas i bruk og grenser sprenges, men uten at det samiske særpreg forsvinner. I tillegg skjer det en bevisstgjøring om egen tilhørighet, spesielt i den yngre generasjon, som gir tro på at den samiske kulturen vil overleve også i et stadig mer åpent samfunn.

Over hele verden opplever vi i dag et økende engasjement for spørsmål knyttet til urbefolkninger og minoriteter, først og fremst blant de ulike grupperinger selv, men også hos sentrale myndigheter og i befolkningen generelt. Det er en større forståelse for urbefolkningenes rettigheter og en voksende erkjennelse av den urett som tidligere er begått. Norske samiske organer og enkeltpersoner blant samene har engasjert seg sterk internasjonalt og knyttet kontakter over hele verden. Gjennom dem har Norge fremstått som et foregangsland som har vist vei for andre. Dette har også skapt en solidaritet grupperingene imellom som virker positivt inn på utviklingen og som støttes av norske myndigheter. At Sametingets president, som eneste nordiske representant, tok del i arbeidet med utarbeidelsen av FNs rapport om kultur og utvikling må ses som en anerkjennelse av hva norske samer har oppnådd i arbeidet for selvbestemmelse og selvråderett.

Samarbeidet mellom samene i Norden har vært en kulturell styrke og bidratt til at samisk kultur har hatt en sterkere gjennomslagskraft enn tilfellet ellers ville vært. At den samiske befolkning i Nordvest-Russland nå trekkes inn i dette arbeidet, vil bare forsterke utviklingen. Det vil også være et bidrag til den demokratiseringsprosess som er i gang i Russland og som støttes fra norsk side.

Til tross for disse positive trekk i tiden er samisk kultur stadig en utsatt kultur der forholdene lett kan endres. Det er derfor nødvendig med konkrete tiltak for å verne om en av verdens unike urbefolkningskulturer. Dette ligger til grunn for at statlige myndigheter vil videreføre en politikk med aktiv bruk av både juridiske og økonomiske virkemidler.

Men offentlige skjold i form av offentlig støttede institusjoner, tilskuddsordninger, lovbestemmelser og generelle økonomiske tiltak er ikke nok. Skal den samiske kultur kunne bevares og videreutvikles må den være en levende kultur i den samiske befolkning selv og befolkningen må være seg bevisst sitt ansvar.

Overføring av myndighet til Sametinget vil fortsatt være et bærende prinsipp også på kulturområdet. Ansvaret for flere institusjoner og organisasjoner er allerede overført, og flere vil bli vurdert. Men prinsippet må også gjelde dagsaktuelle spørsmål som ligger utenfor problemstillinger knyttet til institusjoner og organisasjoner. Det kan være kulturpolitiske spørsmål, men også oppgaver av mer allmenn kulturell karakter. Det overordnede mål må være at Sametingets innflytelse og myndighet på områder som vedrører samisk kultur, blir reell. På de samme områder, hvor ansvaret fortsatt må ligge hos sentrale myndigheter, må avgjørelser bli tatt i nært samråd med Sametinget og dets underliggende organer. Skal samisk kultur fortsatt være en levende kultur og få mulighet til å utvikle seg, er det av avgjørende betydning at dette nærhetsprinsippet følges, og at den samiske befolkning gjennom sine demokratisk valgte organer har selvråderett i spørsmål som angår dem selv.

12.2 Samisk kulturråd, m.m.

Samisk kulturråd

Fra opprettelsen 1. januar 1993 har Samisk kulturråd vært det sentrale administrative organ på området samisk kultur. Samisk kulturråd overtok det meste av det forvaltningsansvar som tidligere hadde ligget i Kulturdepartementet og Norsk kulturråd. Det betyr at de fleste statlige støtteordninger for samisk kultur i dag forvaltes av Samisk kulturråd. Blant det som ble tilbake i Kulturdepartementet var samiske kunstnerstipend, tilskudd til Samiske samlinger, Beaivvás Sámi Teáhter, Samisk spesialbibliotek, samisk språklov og pressestøtte.

Samisk kulturråd er oppnevnt av Sametingsrådet etter fullmakt fra Sametinget og består av syv representanter. Et arbeidsutvalg består av leder, nestleder og et rådsmedlem. Samisk kulturråd oppnevnes etter statuttene for en periode på fire år. Nåværende oppnevningsperiode går ut 31. desember 1997. Samisk kulturråds administrasjon ligger på Drag i Tysfjord kommune med lokaler i Lulesamisk senter, Àrran.

Samisk kulturråd har til formål å fremme samisk kultur og stimulere kulturtiltak for den samiske befolkning. I 1996 forvaltet rådet en samlet sum på 11,3 mill. kroner. Dette beløpet omfattet Samisk kulturfond 5 mill. kroner, tilskudd til samisk forlagsdrift 1,5 mill. kroner, tilskudd til samiske kulturhus 2,7 mill. kroner, tilskudd til samiske kulturorganisasjoner 0,7 mill. kroner, og tilskudd til samiske barns oppvekstvilkår 1,4 mill. kroner. Midlene som forvaltes av Sametinget til kulturformål bevilges over Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjett.

I forbindelse med statsbudsjettet for 1994 ble det gjort vedtak om etablering av Samisk kulturfond. Det ble samtidig avsatt et beløp på 5 mill. kroner til fondet. Vedtekter for fondet er fastsatt av Sametinget. Samisk kulturråd fungerer som styre for Samisk kulturfond.

Samisk kulturråd fordeler også midler til samiske barns oppvekstvilkår etter vedtatte retningslinjer for tilskuddsordningen gitt av Sametinget.

Kulturdepartementet er av den oppfatning at forvaltningen av de statlige tiltak på området samisk kultur har funnet en form som fungerer godt. Opprettelsen av et samisk kulturråd fratar imidlertid ikke statlige myndigheter, kommunene og fylkeskommunene det ansvar også de har for samisk kultur. Bare en samlet innsats kan sikre den samiske kulturs videre utvikling.

Kontaktutvalget for samiske kulturspørsmål

Forslaget om et kontaktorgan mellom ansvarlige myndigheter på området samisk kultur ble lansert i St.meld.nr. 61 (1991-92) Kultur i tiden. Tanken var at et slikt organ skulle legge til rette for en samlet vurdering av tiltak rettet mot samisk kultur og dermed sikre den beste utnyttelsen av ressursene. I sin behandling av meldingen, Innst.S.nr. 115 (1992-93), sluttet Stortingets kirke- og undervisningskomite seg til forslaget. På denne bakgrunn ble Kontaktutvalget for samiske kulturspørsmål opprettet i 1994. Utvalget hadde sitt første møte høsten samme år. Ifølge mandatet skal utvalget bidra til et nært samarbeid mellom relevante sentrale myndigheter i arbeidet med samiske kulturspørsmål. Innenfor rammen av den vedtatte nasjonale kulturpolitikken skal utvalget vurdere langsiktige prioriteringer både administrativt, faglig og økonomisk. Utvalget skal også legge til rette for en koordinering av enkeltsaker og prosjekter for å få gjennomført samepolitiske prioriteringer på et bredt grunnlag.

I utvalget sitter representanter for Kulturdepartementet, Kommunal- og arbeidsdepartementet, Norsk kulturråd og Samisk kulturråd. Kulturdepartementets medlem er Kontaktutvalgets leder. Sekretariatsfunksjonen ivaretas av sekretariatet for Samisk kulturråd.

Utvalget har normalt fire møter i året, ofte på forskjellige steder innen de samiske kjerneområdene. Hensikten med ambulerende møtesteder er å bli orientert om de forhold som råder for den samiske befolkning på ulike steder i landet. På møtene er det derfor lagt inn befaring på samiske kulturinstitusjoner og møter med representanter for relevante institusjoner og organisasjoner. Dette er en ordning som fungerer godt og som gir en nødvendig nærhet til aktuelle problemstillinger og som er en forutsetning for å kunne foreta vurderinger i samsvar med de faktiske forhold.

I sine møter har utvalget i overensstemmelse med mandatet lagt vekt på de langsiktige oppgaver og bare i mindre grad tatt opp enkeltsaker. Det har bidratt til å etablere kontakt mellom sentrale myndigheter og dermed åpnet for en raskere behandling av foreliggende saker. Utvalget har ingen besluttende myndighet, men gir til kjenne synspunkter på aktuelle spørsmål og kan dermed bidra til en bredere og mer helhetlig vurdering hos dem som tar den endelige avgjørelse. Etter Kulturdepartementets oppfatning fyller utvalget på en egnet måte den rollen som det etter Kulturmeldingen og stortingskomiteens forutsetninger var tiltenkt.

Kulturelt arbeid i Nordisk samarbeidsorgan for same- og reindriftsspørsmål

Gjennom Nordisk samarbeidsorgan for same- og reindriftsspørsmål gis det mulighet til å drøfte spørsmål vedrørende samisk kultur som er av felles interesse for de nordiske lands regjeringer. Samiske kunstnere og kulturarbeidere har ofte et nordisk perspektiv på sin virksomhet som tilsier et samarbeid også på nordisk embetsmannsplan.

12.3 Samisk språkråd

Samisk språkråd er et rådgivende organ for Sametinget og andre offentlige organ i spørsmål om samisk språk. Arbeidsområdet omfatter blant annet:

• vern av den kulturarv som samisk språk representerer

• arbeid for å bevare, fremme og styrke samisk språk i Norge

• utvikling av samisk terminologi

• fastsetting av skrivemåte for samiske ord og uttrykk innenfor rammen av de fastsatte nordiske samiske rettskrivninger

• veiledning og informasjon om samiske språkspørsmål

• føring av oversikt over kvalifiserete oversettere og tolker

• arbeid for å fremme og delta i nasjonalt og nordisk samarbeid om samiske språkspørsmål

Sametinget har gitt Samisk språkråd ansvar for fordeling av statlige midler til samisk tolketjeneste og tospråklighet i de seks kommunene som utgjør forvaltningsområdet for samisk språk: Karasjok, Kautokeino, Tana, Porsanger og Nesseby i Finnmark fylke, og Kåfjord i Troms fylke. Tilskuddet for 1995 var på 16,65 mill. kroner. Midlene bevilges over Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjett.

Språkrådet består av fem nordsamiske representanter, en lulesamisk og en sørsamisk representant. Formålet med oppnevning av representanter fra ulike samiske språkgrupper er å gi rådet bredest mulig sakkunnskap om de forskjellige språkområder. Samisk språkråd har eget sekretariat med kontorer i Kautokeino.

Samisk orddatabankSamisk språkråd startet i 1996 opp prosjektet Samisk orddatabank. Målet er å etablere en samisk språkdatabase tilrettelagt for datamaskinell bruk. Databasen vil danne grunnlag for et systematisk arbeid innen samisk terminologiutvikling. Den vil også gjøre det lettere å oppnå raskere og bredere anvendelse av språket ved hjelp av nettverk. Prosjektet skal legge forholdene til rette for en koordinert utvikling av det samiske språk der både eksisterende og ny terminologi blir gjort tilgjengelig for flest mulig.

Prosjektet er beregnet ferdig ved utgangen av 1998 og vil deretter være tilgjengelig for bruk. Databanken vil kontinuerlig bli oppdatert.

Sametinget stilte i 1996 til disposisjon kr 375 000 til prosjektet. Et tilsvarende beløp er stilt i utsikt fra Sametinget for 1997. Kulturdepartementet ser en samisk orddatabank som et viktig arbeidsmiddel når det gjelder å videreutvikle det samiske språket. Det vil også være en verdifull kilde i alt språkarbeid. Til fullføring av prosjektet har derfor Kulturdepartementet for 1997 gitt et tilskudd på kr 250 000 og tar sikte på å gi et siste bidrag i 1998 på kr 100 000.

12.4 Samisk språk

Innledning

I Ot.prp. nr. 60 (1989-90), hvor Kirke- og kulturdepartementet fremmet forslag om tilføyelse av nytt kap. 3 i Sameloven om samisk språk samt nye bestemmelser om bruk av samisk språk i grunnskoleloven og lov om domstolene, blir det framhevet at språket er menneskenes viktigste uttrykksmiddel og kommunikasjonsmedium. Språket er samtidig en sentral identitetsskapende faktor. Språket er dermed selve grunnlaget for utviklingen av en kultur. Forsvinner språket kulturen er knyttet til, vil det viktigste kulturelle særpreg samtidig bli borte. Det fremheves også at prinsippet om at samisk kultur er likeverdig annen kultur i det norske samfunnet innebærer at samisk språk er likeverdig med norsk.

Samelovens språkkapittel

Samelovens språkkapittel (kap. 3) ble tilføyd ved lov av 21. desember 1990. Språkreglene bygger på det syn at samisk og norsk er likeverdige språk og likestilte etter nærmere angitte lovbestemmelser. Gjennom lovfesting av regler om bruk av samisk i deler av offentlig forvaltning vil regelverket høyne det samiske språks status og styrke den samiske språkutfoldelsen. En generell redegjørelse for språkreglene er gitt i St.meld. nr. 52 (1992-93) Om norsk samepolitikk.

Departementene har mottatt få spørsmål om reglenes innhold. Siden språkreglene trådte i kraft har departementene heller ikke på egenhånd avdekket rettslige problemstillinger av prinsipiell karakter. Samelovens språkkapittel har derfor ikke blitt endret siden ikrafttredelsen.

Dersom et offentlig organ ikke følger bestemmelsene i samelovens språkkapittel kan det rettes klage til nærmeste overordnede organ og til fylkesmannen når klagen angår kommunale og fylkeskommunale organ. Det er til i dag registrert relativt få klager.

Samisk språkråd arrangerte våren 1996 et seminar for å oppsummere erfaringene med samelovens språkregler. Møtet samlet deltakere fra brukermiljøene, offentlige myndigheter som har plikter etter loven, klageorganer, Kommunal- og arbeidsdepartementet som budsjetterende departement og Kulturdepartementet som forvalter av samelovens språkregler. De erfaringene som framkom på møtet tilsier at det nå ikke først og fremst er de juridiske sidene ved samelovens språkregler som er av betydning for å nå målsettingen om bevaring og utvikling av det samiske språket. Fra alle hold ble det understreket at loven har initiert en prosess. Samisk språkråd uttrykte i den forbindelse at retningslinjer for bruk at samiske språkmidler derfor bør gjennomgås med sikte på optimal utnyttelse.

Språkregler gir uttrykk for minimumskrav for bruk av samisk i offentlig forvaltning. Enkelte forvaltningsorganer uttrykte derfor et ønske om etterhvert å innføre samisk som forvaltningsspråk. Det ble også påpekt at det er svært viktig å bedre samiskundervisningen i skolen, at forvaltningen har informasjonsmateriell på samisk m.v.

Kulturdepartementet er av den oppfatning at et slikt oppsummeringsseminar er viktig for å klargjøre i hvilken grad regelverket fungerer som et hensiktsmessig virkemiddel til å nå målsettingen om bevaring og utvikling av det samiske språket. Kartleggingsarbeidet gjøres best i et forum der sentrale aktører føres sammen til diskusjon.

I Ot prp nr 60 (1989 - 90) Samisk språk ble det fastslått at fylkesmannen i Finnmark skulle være klageinstans for kommunale og fylkeskommunale organ, og at det i tillegg kunne være behov for en viss veilednings- og informasjonsvirksomhet fra fylkesmannens side i forbindelse med innføring av språkreglene i den nye loven. Merkostnadene ved dette ble beregnet til kr 500 000 pr år. Fylkesmannen i Troms er klageinstans for kommunale og fylkeskommunale organ i Troms fylke. Også fylkesmannen i Troms har fått midler til å dekke utgifter i forbindelse med veilednings- og informasjonsvirksomhet.

Det reelle forbruket har vært langt lavere, og har de siste to år ligget på ca. kr 50 000. Fylkesmannen i Finnmark har imidlertid meldt at det er et økende behov for disse midlene, antakelig som konsekvens av at språkloven har blitt mer innarbeidet.

Midler bevilges i dag over Kulturdepartementets budsjett. Siden utgiftene er knyttet så nært til et formål innenfor Kulturdepartementets ansvarsområde, vil det være naturlig at det fortsatt avsettes midler på Kulturdepartementets budsjett til slik virksomhet. Ut fra det ujevne forbruket man erfaringsvis har hatt, bør midlene ikke øremerkes, men stå som en ikke spesifisert avsetning på Kulturdepartementets budsjett med en øvre beløpsgrense på kr 200 000.

Det ble videre i Ot prp nr 60 (1989 - 90) slått fast at det i løpet av en to-års prøveperiode skulle avsettes kr 500 000 årlig over Kirke- og kulturdepartementets budsjett for å dekke økonomiske konsekvenser for de lokale og regionale organ som ikke ble omtalt spesielt. Det har ikke kommet noen søknader til denne ordningen, som ble avviklet fra budsjettåret 1996.

Europarådets charter for minoritetsspråk

I regi av Europarådet ble det i 1992 lagt fram et charter om regions- eller minoritetsspråk i Europa. Charteret fikk status av konvensjon, og Norge skrev under som første land allerede samme høst. Året etter ble det ratifisert av Norge. Tre andre land, Finland, Ungarn og Nederland, har også ratifisert. Når et femte land har ratifisert, vil charteret tre i kraft. Det er ventelig at dette vil skje i løpet av 1997. Charteret vil da være gjeldende for samisk språk i Norge.

Charterets formål er å verne om minoritetsspråk. Bakgrunnen for charteret er ønsket om å bevare den europeiske kultur som en sammensatt og mangeartet kultur. Det betyr at charteret gir en forpliktelse overfor nasjonale myndigheter i de land som har ratifisert, om å iverksette spesielle tiltak til fordel for minoritetsspråk i landet. Norges regler for vern av samisk språk er uttrykt i sameloven.

Stadnamnlova

Lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn trådte i kraft 1. juli 1991. Loven gjelder for norske, samiske og finske stedsnavn, og i forskrift av 4. juli 1991 er det gitt nærmere regler for fastsetting av skrivemåten. I 1997 vil Kulturdepartementet foreta en vurdering av hvordan viktige sider ved loven og forskriften har virket. Etter dette vil behovet for endringer bli vurdert.

Skal det samiske språket fortsatt være et levende bruksspråk, er offentlige tiltak nødvendige. Likevel ligger ansvaret først og fremst hos brukerne. Det er den samiske befolkning selv som avgjør språkets framtid.

12.5 Samisk språk i forvaltningen i kommuner og statlige etater i virkeområdet til samelovens språkregler

Samisk språkråds undersøkelse om midler til samisk språk

I følge forskriftene til samelovens språkregler § 2-4, skal Samisk språkråd utarbeide årlige rapporter om omfanget av bruken av samisk språk i språklovens virkeområde. Sametinget har vedtatt at en fullstendig rapport om bruken samisk språk skal utarbeides hvert fjerde år som grunnlag for Rgjeringens prinsippmelding om norsk samepolitikk.

Samisk språkråd fordeler midler til samisk tolketjeneste og tospråklighet til de seks kommunene i forvaltningsområdet for samelovens språkregler, med det siktemål at kommunene skal ha en fungerende tospråklig forvaltning. Språkrådet har de senere årene undersøkt bruken av samisk i disse kommunene, og i noen statlige etater.

Midlene til disse kommunene er ment å skulle sikre samisk tolketjeneste i kommunene, å bidra til utbredelse av bruken av samisk språk i kommunal forvaltning, slik at samisktalende kan sikres en likeverdig behandling med norstalende.

Andelen ansatte som behersker samisk språk skriftlig og muntlig, varierer mellom ca. 30% og ca. 90%. Det er imidlertid færre ansatte som behersker samisk skriftlig, og som bruker samisk i saksbehandling og i møter.

Samisk språkråd har gjennom undersøkelsen registrert en positiv utvikling når det gjelder bruken av samisk språk, og mener å se en positiv utvikling henimot en fungerende tospråklig administrasjon i disse kommunene. Språkrådet har i tillegg til å gi vurderinger av situasjonen, i forbindelse med undersøkelsen også gitt forslag om tiltak slik at kommunen kan bedre språksituasjonen ytterligere.

Ved statlige organer i forvaltningsområdet ser situasjonen noe annerledes ut. Kategorien av ansatte som kan yte tjenester både muntlig og skriftlig på samisk har økt, men det er tilsammen i disse institusjonene bare 20 % av de ansatte som har noen ferdigheter i samisk. Ved Kautokeino lensmannskontor behersker 100 % av de ansatte samisk språk både skriftlig og muntlig. Ved Reindriftsforvaltningen i Alta forstår 87% av de ansatte overhodet ikke samisk. Her er det imidlertid igangsatt et omfattende opplæringsprogram etter at Språkrådets undersøkelse ble gjennomført. Samisk språkråd foreslår forvrig at det utarbeides «karriereplaner for ansattes tospråklige utvikling».

Språkrådet konkluderer med at i de aktuelle kommuner og statlige institusjoner er det et stort behov for personer med en funksjonell og produktiv tospråklighet. Samtidig viser dataene fra undersøkelsen at dagens ansatte representerer en stor potensiell tospråklig gruppe.

Språkrådets undersøkelsen for 1996 inngår i Samisk språkråds årsmelding som følger som vedlegg til denne melding. Samisk språkråd opplyser at i 1997 skal det gjennomføres en større undersøkelse om omfanget av bruken av samisk i Norge.

Om bruk av samiskspråk i rettsvesenet

12 juni 1987 nr 56 inneholder regler om utvidet rett til bruk av samisk i rettsvesenet. For domstoler med embetskrets som helt eller delvis omfatter forvaltningsområdet, gjelder det særskilte regler om bruk av samisk, jf sameloven § 3-4 første ledd, jf § 3-1.

Justisdepartementet henvendte seg til Nord-Troms herredsrett, Hammerfest sorenskriverembete, Tana og Varanger sorenskriverembete og Alta sorenskriverembete ved brev 5 november 1996, med spørsmål vedrørende oppfyllelsen av språkreglene. Departementet ba også om informasjon om i hvilken utstrekning rettighetene blir benyttet i praksis.

Ut fra svarene departementet har mottatt, ser det ikke ut til at embetene har nevneverdige problemer med å oppfylle språkreglene. Det er samelovens bestemmelse om rett til å forklare seg på samisk i rettsmøter, jf sameloven § 3-4 første ledd nr 3, som er mest benyttet i praksis. Sorenskriveren i Alta antar at embetet bruker tolk i 20%-25% av straffesakene og i 15%-20% av de sivile sakene, men at andelen kan variere en del fra år til år i sivile saker.

De øvrige rettighetene i sameloven later ikke til å bli benyttet i nevneverdig grad. F eks gjelder dette for adgangen til å inngi prosesskrifter og andre skriftstykker på samisk til domstolen, jf sameloven § 3-4 første ledd nr 1. Som forklaring på dette peker flere av domstolene på at relativt få av den voksne samiske befolkningen behersker samisk skriftlig. Mange samer skriver norsk bedre enn samisk bl a som følge av mangelfull opplæring i samisk skriftspråk. Dessuten har ingen av advokatene i Finnmark samisk som førstespråk. Rettsmøter på samisk har ikke vært aktuelt foreløpig, jf § 3-4 første ledd nr 4. Ingen av dommerne ved embetene behersker samisk.

Dommerne mener gjennomgående at det gis god informasjon om rettighetene, og at mangelfull informasjon ikke er årsaken til at rettighetene i liten grad benyttes.

Det er regjeringens vurdering at samisk skriftopplæring må styrkes dersom rettighetene i sameloven § 3-4 første ledd jf § 3-1 skal benyttes i større grad. Det er også viktig å arbeide for å rekruttere flere samisktalende jurister til forvaltningsområdet.

Når det gjelder politi- og lensmannsetaten, har det betydning at det i Finnmark er ca 40 ubesatte stillingshjemler for politi- og lensmannsbetjenter, slik at det må foretas beordringer av personell fra tjenestesteder i Sør-Norge. Dette gjør det vanskeligere å overholde språkreglene. Justisdepartementet vil, i samarbeid med bl a de lokale politimestrene, vurdere hvilke tiltak som kan iverksettes for å bedre situasjonen.

Justisdepartementet har hatt møter med fylkesmannen i Finnmark om samelovens språkregler og konsekvensene for justissektoren innenfor forvaltningsområdet. Resultatet av dette er at ansatte i lensmannsetaten som allerede behersker samisk muntlig gis rett til ett års permisjon med lønn for å lære språket skriftlig."

12.6 Samiske kultursentra

Samlet plan for samiske kulturhus

Etter initiativ fra Sametinget er det utarbeidet en Samlet plan for samiske kulturhus. Sametingsrådet utformet mandatet, Samisk kulturråd nedsatte en referansegruppe for utvalgsarbeidet og Senter for samiske studier ved Universitetet i Tromsø fikk i oppdrag å forestå planarbeidet. Planen, som var ferdig i oktober 1995, ble sendt på høring til en rekke fylkeskommuner og kommuner, institusjoner og organisasjoner. Sametinget behandlet planen i plenumsmøte i mai 1996.

Arbeidet har sitt grunnlag i Sametingsplanen for 1993-97 og St.meld. nr. 61 (1991-92) Kultur i tiden. I planen opplyses det at bakgrunnen for arbeidet er det økte behov for og de mange inititativ til etablering av samiske kulturhus. "Hensikten med planarbeidet har også vært at det skal gi grunnlag for bedre samordning m.h.t. ansvarsforhold og finansiering av allerede eksisterende kulturhus". Planen skal danne et grunnlag for planlegging, utforming og drift av nåværende og fremtidige kultursentra.

I planen utdypes bakgrunnen for utredningen, og begrepsbruken presiseres. Videre kartlegges situasjonen for de eksisterende samiske kulturinstitusjoner. Deretter evalueres dagens tilskuddsordninger når det gjelder driftsfinansiering og investeringer.

I planens anbefaling presenteres en ny modell for funksjonsdeling. Den presenterer finansieringsmodeller for reising av bygg og sikring av driften av disse. Det skilles mellom nasjonale, regionale og lokale kultursentra, samt regionale ansvarsinstitusjoner med varierende fordeling av finansieringsansvaret mellom stat, fylkeskommune og kommune, fra 100% statlig støtte til de nasjonale ned til ingen støtte for lokale institusjoner.

Ved drift av lokale og regionale kulturbygg foreslår utredningen at staten dekker 70% av utgiftene mens fylkeskommune, kommune og andre instanser dekker 30%. Enkelte regionale kultursentra eller institusjoner defineres som ansvarsinstitusjoner og med et statlig driftsansvar på 100%. Ansvarsinstitusjon innebærer en særskilt oppgave med å ivareta og utvikle spesielle områder innen samisk kultur.

Sametingets syn og forslag på bakgrunn av kulturhusplanen

Sametinget har lagt stor vekt på behandlingen av Samlet plan for samiske kulturbygg. Sametinget sluttet seg i det alt vesentlige til planen, samtidig som det påpeker nødvendigheten av samordning m.h.t. ansvarsforhold, finansiering og prioritering av kultursentrene. Sametinget gir også uttrykk for at planen danner et godt grunnlag for planlegging, utforming og drift av både nåværende og framtidige samiske kultursentra. Planen vil ifølge Sametinget være et viktig styringsverktøy for å ivareta og utforme en langsiktig samisk kultursenterpolitikk og danne et godt utgangspunkt for Sametingets behandling og nødvendige prioriteringer på området.

Sametinget støtter planens forslag om opprettelse av et kultursenterfond. Fondet er tenkt opprettet for å dekke investeringskostnader ved oppføring av nye regionale og lokale samiske kultursentra. Det foreslås at fondet administreres av Samisk kulturråd og etableres med en startkapital på minst 8 mill. kroner. Fondskapitalen foreslås fornyet med faste årlige bevilgninger fra Stortinget. Forslaget innebærer at fondet skal kunne finansiere inntil 70 % av investeringskostnadene, mens fylkeskommune, kommune og eventuelt andre instanser står for den resterende del.

Med utgangspunkt i planen har Sametinget klassifisert åtte institusjoner som nasjonale samiske kulturinstitusjoner, fire som regionale, fire som regionale ansvarsinstitusjoner og tolv som lokale samiske kulturinstitusjoner. Sametinget har videre vedtatt en prioritering av eksisterende og kommende kultursentra og -institusjoner. Prioriteringen er basert på at eksisterende sentra skal sikres en tilfredsstillende driftsfinansiering og på behovet for samiske sentra eller institusjoner i tradisjonelle samiske områder og byer med markant samisk befolkning og som i dag ikke har etablerte samiske kulturinstitusjoner.

For nasjonale samiske kulturinstitusjoner tilrås det at finansieringsansvaret både for oppføring og drift påligger sentrale statlige myndigheter.

Kulturdepartementets syn og vurderinger

Kulturdepartementet fastslår at ved framleggelsen av Samlet plan for samiske kulturbygg har Sametinget tatt et meget positivt inititativ. Det er nedlagt et viktig arbeid for å legge prinsipper og retningslinjer for den politikk som ønskes ført ved etablering og drift av samiske kulturbygg og -sentra. Planen vil være et styringsverktøy for ivaretakelse og utforming av en langsiktig samisk kultursenterpolitikk på ulike nivåer og være et utgangspunkt for Sametingets nødvendige prioriteringer og behandling.

Også for Kulturdepartementet og Kommunal- og arbeidsdepartementet vil planen gi det best mulige grunnlag for behandling av spørsmål vedrørende samiske kultursentra og være et nyttig redskap i departementenes videre arbeide på dette området. Fraværet av en prioritert plan fra samisk hold har så langt vært et savn. Hittil har statlige midler til samiske kulturbygg vært bevilget på grunnlag av søknad, uten at det har foreligget en helhetlig, landsdekkende vurdering av behov og finansieringsmuligheter. Midler har vært gitt innen rammen av bevilgninger til nasjonale kulturbygg på Kulturdepartementets budsjett.

Bevilgninger til samiske kulturbygg som har en nasjonal eller landsdelsdekkende karakter vil fortsatt måtte gis fra denne avsetningen på Kulturdepartementets budsjett, men bevilgninger vil nå kunne gis på grunnlag av en prioritering gitt av Sametinget. Det vil være i tråd med den politiske rolle Sametinget er tiltenkt.

Det må imidlertid i denne sammenheng trekkes et klart skille mellom bygg som er gitt midler fra statsbudsjettets bevilgning til nasjonale kulturbygg og nasjonale institusjoner. En slik bevilgning medfører ikke automatisk status som nasjonal institusjon med et statlig ansvar for investeringer og drift. At et byggeprosjekt får midler fra bevilgningen til nasjonale kulturbygg innebærer heller ikke at statstilskuddet vil være heldekkende. Den praksis som hittil har vært fulgt for slike bygg, vil måtte gjelde også for samiske kulturbygg. Det vil si at det må legges til grunn en samfinansiering mellom staten og andre finansieringskilder, f.eks. kommune, fylkeskommune eller private kilder. Ethvert prosjekt vil, som hittil, bli vurdert individuelt uten at det legges til grunn en på forhånd vedtatt fordelingsnøkkel. På den annen side vil en institusjon eller et senter som gis status som en nasjonal institusjon, i overensstemmelse med gjeldende praksis få hele behovet for offentlige investerings- og driftstilskudd dekket ved statlige bevilgninger.

Med den spredte bosetning den samiske befolkning har, er det mange sentra der det kan være ønskelig med egne samiske lokaler. Behovene kan variere, men i hovedsak dreier det seg om lokaler som kan gi grunnlag for å videreutvikle og holde i hevd den samiske kultur. Også idrettsanlegg og barnehager er tenkt lagt til slike sentra. Det er imidlertid et spørsmål om ikke befolkningsgrunnlaget i mange tilfeller er i minste laget for egne samiske kulturhus eller sentra. I tillegg kommer den store mobilitet som den norske befolkning generelt i dag har, og som gjør at man lettere søker inn til større sentra enn tilfellet var for bare noen tiår siden. Innenfor en realistisk økonomisk ramme synes derfor en større utbygging av lokale samiske kulturhus å være en usikker og lite egnet strategi. Erfaring med lokale kulturhus viser også at driftsfinansieringen ofte er tung å bære for et lite lokalsamfunn. Ved framtidig planlegging bør det derfor legges vekt på regionale sentra, gjerne med flerbruksfunksjoner.

Kulturdepartementet er av den oppfatning at lokaler til virksomhet innen samisk kultur må ses i sammenheng med den tilgjengelighet til lokaler som finnes på et sted til kulturell virksomhet i sin alminnelighet. Departementet vil derfor legge opp til at lokale og regionale samiske kulturhus blir vurdert innen rammen av Stortingets bevilgninger til lokale og regionale kulturhus generelt, særlig med tanke på en samlet utnytting av lokalene. Samtidig vil det bli lagt vekt på den samiske befolkningens spesielle behov.

Kulturdepartementet finner ikke å kunne gå inn for planens forslag om å opprette et eget kultursenterfond for samiske kultursentra med øremerkede midler bevilget av Stortinget. Departementet vil imidlertid ikke ha innvendinger mot at Sametinget eventuelt avsetter midler til et slikt fond innenfor sine gitte bevilgninger.

Når det gjelder driften av samiske kulturbygg som har fått investeringsmidler fra avsetningen på statsbudsjettet til nasjonale kulturbygg, vil denne måtte ses adskilt fra investeringstilskuddet. Et investeringstilskudd binder ikke automatisk staten til å følge opp helt eller delvis med driftstilskudd. For bygg tilhørende nasjonale institusjoner vil imidlertid staten måtte ta et samlet ansvar for offentlige tilskudd til investering og drift. I dag er to eksisterende samiske institusjoner definert som nasjonale institusjoner, Beaivvás Sámi Teáhter og De samiske samlinger i Karasjok.

Ved drift av lokale og regionale kulturbygg foreslår utredningen at utgiftene deles slik at staten dekker 70% av utgiftene mens fylkeskommune, kommune og andre instanser dekker 30%. Enkelte regionale kultursentra eller institusjoner defineres som ansvarsinstitusjoner og med et statlig driftsansvar på 100%. Med ansvarsinstitusjon menes at institusjonen tildeles en særskilte oppgave med å ivareta og utvikle spesielle områder innen samisk kultur.

En slik ansvarsdeling når det gjelder drift av lokale og regionale kulturhus ville representere et nytt prinsipp når det gjelder forvaltningen av slike bygg. Mange lokale og regionale kulturbygg rundt om i landet, som har en stor oppgave når det gjelder å ta vare på og utvikle vår nasjonale norske kultur, har de samme utfordringer som samiske kulturhus når det gjelder finansiering av driftsutgiftene. En oppfølging av Sametingets forslag på dette punktet ville derfor få konsekvenser som ville gå langt ut over de realistiske budsjettrammer. Kulturdepartementet finner derfor ikke å kunne gå inn for en slik ordning. Driftsfinansiering av lokale og regionale samiske kulturbygg må være et ansvar for byggets eiere.

Det er grunn til å merke seg at Sametinget anser det som en vesentlig oppgave "først å sikre forsvarlig drift av eksisterende samiske kulturinstitusjoner, før man anbefaler at nye store byggeprosjekter igangsettes...". Fastsettelsen av et overordnet prinsipp for samiske kulturinstitusjoner som fastslår at eksisterende institusjoner først skal sikres en tilfredsstillende driftsfinansiering, er viktig i det videre arbeidet.

12.7 Statlige driftstilskudd til samisk kultur

Staten gir tilskudd til samiske kulturinstitusjoner og samiske kulturtiltak både over Kulturdepartementets budsjett og via fylkeskommunene. Over Kulturdepartementets budsjett gis det årlige tilskudd til Beaivvás Sámi Teáhter, Samisk musikkfestival, Samisk spesialbibliotek, Samisk Arkiv og De Samiske Samlinger. Via fylkeskommunene gis det statlige midler til samiske museer. Samisk kunstnersenter i Karasjok, Lulesamisk senter i Tysfjord og Samisk kultursenter i Hattfjelldal får statlig driftstilskudd via Sametinget, bevilget over Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjett.

12.7.1 Beaivvás Sámi Teáhter

Beaivvás Sámi Teáhter ble etablert som fri scenisk gruppe i 1981. I 1987 kom teatret på statsbudsjettet, først som en prøveordning i tre år og senere som fast post. I forbindelse med behandlingen av kulturmeldingen, "Kultur i tiden", og den nye funksjonsdelingen ble Beaivvás Sámi Teáhter definert som en nasjonal institusjon som innebærer at teatret får 100% av det offentlige tilskuddet fra Kulturdepartementet. Imidlertid har Kautokeino kommune bidratt med støtte til lokaler. I 1997 er det statlige driftstilskuddet 8,412 mill. kroner.

I 1987 produserte Beaivvás Sámi Teáhter to oppsetninger som ble sett av 4 350 personer. Dette vokste kraftig fram til 1992. Da gav teatret 137 forestillinger fordelt på 15 produksjoner. Til sammen ca 14 000 personer besøkte teatret. Publikumstallet har gått noe tilbake de siste årene. I 1995 produserte teatret seks oppsetninger og gav 78 forestillinger. Besøkstallet lå på vel 6 000 personer. En av oppsetningene var beregnet på barn.

Beaivvás Sámi Teahtér spiller på samisk og er følgelig avhengig av nyskrevet dramatikk på samisk, eventuelt oversatt dramatikk. Teatret bidrar til å styrke det samiske språket, men det er samtidig et problem at det finnes relativt lite dramatikk i samisk språkdrakt.

Beaivvás Sámi Teáhter har fast scene i Kautokeino, men turnerer i de samiske kjerneområdene i Finnmark, Sverige og Finnland. I tillegg gir teatret gjesteforestillinger i Oslo. Teatret gjør et stort arbeid når det gjelder utvikling av samisk dramatikk og rekruttering av samiskspråklige skuespillere. Gjennom bruk av nye uttrykksformer og synliggjøring av samisk eksistens spiller Beaivvás Sámi Teáhter en sentral rolle når det gjelder å styrke den samiske identitet og kultur.

12.7.2 Samisk musikkfestival

Samisk musikkfestival arrangeres i Kautokeino ved påsketider hvert år. Festivalen startet med Påskefestivalen i Kautokeino i 1972 og har utviklet seg til å omfatte et vidt spekter av aktiviteter, fra samisk musikk og joik til teaterforestillinger og konserter. Også snøscootercross inngår som en del av festivalen.

For seks år siden ble Sami Grand Prix introdusert og har vært en stor suksess fra første stund. Det konkurreres i to klasser, tradisjonell joik og nyere samisk musikk. Særlig stor har interessen vært for konkurransen i joik, men siste års festival viste en markert økning for musikk. Spesielt interessant er det at den geografiske spredningen har vært tiltagende og det er kommet bidrag både fra Sverige og Finland i tillegg til Norge. Det er også arrangementer spesielt lagt til rette for barn.

Samisk musikkfestival fikk første gang statlig tilskudd i 1995. I 1996 fikk festivalen et tilskudd på kr 300 000.

12.7.3 Samisk spesialbibliotek og andre bibliotektjenester

Samisk spesialbibliotek (SSB) er basert på en bokstamme av samisk litteratur og litteratur om samiske forhold som ble samlet ved Karasjok folkebibliotek fra 1950-årene. I perioden 1962 -1982 gikk staten, fylkeskommunen og kommunen sammen om å støtte den samiske samlingen, og fra 1982 er den utelukkende statlig finansiert. For 1997 er statstilskuddet 1,4 mill. kroner.

I dag er Samisk spesialbibliotek samlokalisert med Karasjok folkebibliotek og biblioteket ved Samisk videregående skole. På grunn av den måten SSB har vokst fram på, har biblioteket til nå ikke hatt status hverken som statlig, kommunal eller fylkeskommunal institusjon. Ifølge retningslinjene har SSB ansvar for innkjøp og oppbevaring av bøker og materiale på samisk språk og om samiske forhold og for videreformidling av denne litteraturen. SSB blir drevet i overensstemmelse med lov om folkebibliotek.

I 1993 utarbeidet et utvalg oppnevnt av Statens bibliotektilsyn utredningen "Samisk bibliotektjeneste. Sámi sierrabibliotehkka/Samisk spesialbibliotek mot en ny tid". Arbeidet ble satt i gang på initiativ fra Sametinget. I denne utredningen er SSBs rolle blitt grundig vurdert og analysert for første gang. På bakgrunn av utredningens konklusjon vedtok Sametinget i 1995 at SSB skal høre inn under Sametinget, at styret for SSB skal være oppnevnt av Sametinget, og at SSB skal samlokaliseres med Sametinget i deres nye bygg.

Regjeringen er enig med Sametinget i at SSB skal være en institusjon for alle med behov for samiske bibliotektjenester uansett tilhørighet til primærbibliotek. Regjeringen mener også at SSB har en viktig oppgave i arbeidet med Sametingets informasjonstjeneste og at samlokaliseringen er hensiktsmessig med tanke på denne.

Samisk spesialbibliotek får i dag driftsmidler over statsbudsjettet. Før overføringen til Sametinget må biblioteket omdannes til statsinstitusjon med stillingshjemler og tilstrekkelige driftsmidler til å fungere etter de forutsetninger som her er nevnt. SSB har i dag 2,5 stillinger som blir finansiert ved statlige midler. Kommunen har arbeidsgiveransvaret. I forbindelse med stortingsproposisjonen for 1998 vil Kulturdepartementet og Kommunal- og arbeidsdepartementet i fellesskap legge fram et forslag om at SSB blir omdannet til statsinstitusjon og samtidig komme tilbake til antall stillingshjemler som skal opprettes og driftsmidler som skal overføres. Saken er også omtalt i St.prp.nr. 1 (1996-97) Kulturdepartementet. Det vil fortsatt bli gitt drifts- og investeringstilskudd til bokbusser i samiske områder.

Mangelen på generelle oversikter over det som er skrevet om samiske forhold, har i årtier vært en hindring for alle som har drevet forskning innen dette feltet. I årenes løp er det produsert en rekke bibliografier over ulike samiske emner, men de har vært avgrenset både faglig, geografisk og på andre måter. Dette var blant annet utgangspunktet for at arbeidet med en samisk bibliografi ble tatt opp.

Begrunnelsen for valget av Nasjonalbibliotekavdelingen i Rana som ansvarsbibliotek for Samisk bibliografi bygget på flere forhold, men viktig var det at biblioteket tilfredsstiller en rekke sentrale krav:

• løpende mottak etter Pliktavleveringsloven av trykte dokumenter som blir utgitt i Norge

• store samlinger

• faglig kompetanse

• stort bibliotekmiljø

• administrativ kompetanse

• edb-kompetanse

Kulturdepartementet er av den oppfatning at det her ble gjort et riktig valg når det gjelder plasseringen av ansvaret for en samisk bibliografi. Arbeidet krever en gjennomgang av flere tusen publikasjoner, også tidsskrifter, årsbøker og medlemsblad, som bare unntaksvis inneholder samisk relatert stoff.

12.7.4 Samisk Arkiv

Samisk Arkiv ble i 1995 organisert som en stiftelse med sete i Kautokeino. Arkivets formål er å sikre, bevare og gjøre tilgjengelig privat samisk arkivmateriale av betydning for samisk forskning og sikre framtidig kunnskap om samiske samfunnsforhold. Riksarkivaren har det arkivfaglige tilsynet med virksomheten.

Arkivet har sammen med organisasjoner i Kautokeino kommune tatt initiativet til prosjektet "Kulturhistorisk dokumentasjon - muntlig tradisjonsmateriale" som går ut på å dokumentere kulturhistorie gjennom fortellerkunsten og fortellertradisjonen. I samarbeid med Statsarkivet i Tromsø arbeider Samisk Arkiv med etableringen av en interkommunal arkivtjeneste i Finnmark. Driften av arkivet er avhengig av statlig tilskudd. For 1997 er statstilskuddet kr 600 000.

12.7.5 Samiske museer

De største samiske gjenstandssamlingene blir forvaltet av Norsk Folkemuseum, Tromsø Museum og Vitenskapsmuseet i Trondheim.

De Samiske Samlinger i Karasjok er det største samiske museet. Det hadde i 1994 50% av inntektene og 42% av alle årsverk som ble rapportert fra samiske museer. Museet får driftstilskudd over Kulturdepartementets budsjett, men statens representanter i styret blir oppnevnt av Sametinget. For 1997 er statstilskuddet 2,532 mill. kroner.

I tillegg får flere samiske museer driftstilskudd over den såkalte museumstilskuddsordningen, en statlig tilskuddsordning med midler bevilget over Kulturdepartementets budsjett. Fra 1995 er fordelingen av midlene delegert til fylkeskommunene. I Finnmark får følgende samiske museer statlig driftstilskudd gjennom denne ordningen: Kautokeino bygdetun, Tana Museum og Varanger Samiske Museum. Tilsvarende får Árran lulesamisk senter i Tysfjord statlig tilskudd til museumsdrift via Nordland fylkeskommune. De Sørsamiske Samlinger, Snåsa, får statlig museumstilskudd via Nord-Trøndelag fylkeskommune.

Offentlig tilskudd til de samiske museene utgjorde i 1994 85% av inntektene. Nybyggene ved Árran lulesamisk senter og Varanger Samiske Museum er finansiert med betydelige statlige investeringsskudd.

Et utvalg oppnevnt av Samiske kunstneres forbund foreslo etablering av et samisk kunstmuseum og at dette organiseres som en egen institusjon og samlokaliseres med De Samiske Samlinger. Både Sametinget og Museumsutvalget har foreslått at kunstmuseet ikke bare samlokaliseres, men også samorganiseres med De Samiske Samlinger. Etter regjeringens vurdering er dette en rasjonell organisering som vil kunne bidra til en ønsket styrking av De Samiske Samlinger.

Videre har Finnmark fylkeskommune foreslått at Saviomuseet i Kirkenes integreres i det nye Grenselandsmuseet i Sør-Varanger. Dette museet har fått statlig investeringstilskudd og vil stå ferdig i 1997.

12.7.6 Stipend for samiske kunstnere

Fra 1987 har det på Kulturdepartementets budsjett vært øremerkede stipendier til samiske kunstnere. I dag er fire arbeidsstipend med fra ett til fem års varighet reservert samiske kunstnere. I tillegg blir det bevilget midler til engangsstipend i gruppene reise-, studie- eller vikarstipend, etablerings- eller materialstipend og etableringsstipend for forfattere og oversettere.

Stipendene til samiske kunstnere blir delt ut på samme måte som de andre kunstnerstipendene. De samiske kunstnerorganisasjonene, ved Samisk Kunstnerråd, har ansvaret for å sette opp faglige og kunstneriske kriterier for hvem som kan søke og bli tildelt stipend. Utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere fordeler stipendene etter innstilling fra stipendkomiteen, som er oppnevnt av de samiske kunstnerorganisasjonene. Utvalget har i de årene det er blitt utdelt stipend til samiske kunstnere, fulgt stipendkomiteens innstillinger. Kulturdepartementet fastsetter størrelsen på og målgruppen for stipendene, utbetaler dem og er klageinstans.

Stipendene for samiske kunstnere blir utlyst på samisk i tre samiske aviser og på norsk i Norsk Lysingsblad med henvisningsannonse i de største norske avisene. Et eget søknadsskjema blir trykt på norsk og samisk.

12.8 Overføring av forvaltningsansvar for statstilskudd til Sametinget

St.meld nr 61 (1991-92) Kultur i tiden, legger vekt på at samekulturens framtid er avhengig av samenes selvråderett i spørsmål som angår dem selv. Samtidig har regjeringen lagt vekt på å delegere ansvaret for enkeltsaker fra sentraladministrasjonen til andre statlige organer. Siden kompetansen i samiske spørsmål først og fremst ligger i og fortsatt bør være i Sametinget, går Regjeringen inn for å overføre til Sametinget forvaltningsansvaret for statstilskuddene til Samisk musikkfestival, Beaivvás Sámi Teáhter, og De Samiske Samlinger. Sametinget vil etter egen vurdering måtte fordele disse midlene. Videre vil Kulturdepartementet ta opp med de involverte fylkeskommunene spørsmålet om en tilsvarende overføring av de statstilskuddene som indirekte gis til samiske museer gjennom museumstilskuddsordningen. Dette gjelder Varanger Samiske Museum, Tana museum og Kautokeino bygdetun i Finnmark; Árran lulesamisk senter (museumsdelen) i Nordland, og De sørsamiske samlinger i Nord-Trøndelag.

Museumsutvalget, jfr. NOU 1996:7 Museum, har foreslått at De Samiske Samlinger, museumsdelen i Árran lulesamisk senter og De sørsamiske samlinger samorganiseres under Sametinget som selvstendige enheter i et konsernliknende driftsopplegg. Museumsutvalget mener dette både vil fange opp de markerte kulturskillene i det samiske området og ta vare på og utvikle fellestrekk og verdier. Spørsmålet om endringer i driftsstrukturen for de samiske institusjonene vil etter overføring av forvaltningsansvaret måtte behandles av Sametinget.

Etter Regjeringens vurdering bør de samiske museene fortsatt ha en lokal og regional forankring. Omleggingen innebærer derfor ingen endring i kommunenes og fylkeskommunenes ansvar for driftstilskudd. Overføringen til Sametinget krever imidlertid at Sametinget sørger for kontakten med de aktuelle fylkeskommunene og kommunene på disse områdene.

Formidlingen av samisk kultur vil fortsatt være avhengig av utstillinger av gjenstandssamlingene som forvaltes av Norsk Folkemuseum, Tromsø Museum og NTNU Vitenskapsmuseet, Trondheim. Samiske museer som har behov for bruk av disse gjenstandene i formidlingen, bør kunne inngå deponeringsavtaler med de tre museene.

Regjeringen finner det også naturlig at Sametinget nå overtar ansvaret for stipend til samiske kunstnere, og at de administrative oppgaver som i dag blir utført av Kulturdepartementet, blir overført til Sametinget. Dette vil være i tråd med en politikk om i første rekke å overføre myndighet til Sametinget på områder som direkte vedrører samiske forhold. Detaljene i dette vil bli nærmere drøftet i stortingsmeldingen om norsk kunstnerpolitikk som nå er under utarbeidelse i Kulturdepartementet. Når det gjelder overføring av tilskuddsordninger og forvaltningsansvar til Sametinget, vil dette kunne finne en form i tråd med det som er skissert i kapittel 2 i denne melding.

12.9 Presse

Samiske aviser har vært, og vil fortsatt være i en særstilling i forhold til andre aviser. Ikke minst er dette knyttet til at samene utgjør en minoritet i Norge som har et spesielt behov for aviser om samiske forhold både på sitt eget språk og på norsk. Avisene står dessuten sentralt i samisk språkrøkt og er mer enn en informasjonskilde. Avisene er viktige for å spre kunnskap om gjeldende rettskrivning og den fellesnordiske skriftform.

En undersøkelse gjennomført i desember 1994 på oppdrag av Sametinget og Statens informasjonstjeneste viser at lokalavisen er den klart viktigste kilden når det gjelder informasjon om Sametinget og samiske spørsmål, både blant samer og ikke-samer.

Samisk avisdrift har imidlertid snevre rammevilkår, målgruppen er liten og spredt over store geografiske områder. Lese- og skrivekunnskapen i samisk språk er dessuten begrenset. På bakgrunn av dette er næringsgrunnlaget for svakt til at markedet alene kan finansiere samisk avisdrift. Det er dessuten vesentlig dyrere å produsere samiskspråklige publikasjoner enn norskspråklige, såvel mht. investeringer i teknisk utstyr som kostnadene forbundet med oversettelse av stoffet.

Det er derfor nødvendig med statlig støtte for å opprettholde en samisk presse. Støtten til de samiske avisene begrunnes ut fra avisenes kulturelle verdi og det offentliges ansvar for økonomiske rammer som sikrer en levedyktig samisk presse. I St.meld.nr.32 (1992-93) Media i tida, heter det at "støtta til dei samiske avisene er eit viktig element i tiltaka for å oppretthalde ei mangfaldig presse" og at støtteordningen inntil videre vil bli opprettholdt på Kulturdepartementets budsjett.

Tilskuddet til samiske aviser utgjorde i 1996 6,1 mill kroner. I tillegg kommer de samiske avisenes del av distribusjonstilskuddet til avisene i Finnmark. Dette utgjorde i 1996 ca. 116.000 kroner.

Støtten ytes i dag som driftstilskudd, midler til språkutvikling og distribusjonstilskudd. Driftstilskuddet er fast og justeres bare med eventuell priskompensasjon. Språkutviklingsmidlene beregnes ut fra opplag multiplisert med utgivelseshyppighet og sats og ytes kun til publikasjoner som har minst 80% samisk stoff. Distribusjonstilskuddet beregnes ut fra abonnementsopplag sendt via Postverket og gjelder alle avisene i Finnmark.

Kulturdepartementet ga høsten 1994 Statens medieforvaltning i oppdrag å foreta en gjennomgang og evaluering av støtteordningene for samisk presse. Bakgrunnen var dels at markedssituasjonen er endret siden opprettelsen av ordningen i 1987, og dels at ordningen tidligere ikke har vært gjenstand for vurdering. Målsetningen med gjennomgangen har vært å vurdere om det er behov for å endre de gjeldende støtteordningene.

I sin evalueringsrapport konkluderte Statens medieforvaltning med forslag til en ny modell for tilskudd til samiske aviser. Det ble videre foreslått å gi støtte gjennom Samisk kulturråd til samiske barn- og ungdomspublikasjoner og den månedlige kristne publikasjonen Nuortanaste.

På bakgrunn av forslagene i rapporten vedtok Kulturdepartementet 17. mars 1997 en ny forskrift om tilskudd til samiske aviser. Forskriften innebærer at støtten skal ytes i form av et fast grunntilskudd og et variabelt tilskudd. Grunntilskuddet skal være like stort for alle avisene i ordningen og skal samlet utgjøre 2/3 av bevilgningen til samiske aviser. Det variable tilskuddet skal beregnes i henhold til avisenes utgivelseshyppighet og med differensierte satser for sider produsert på norsk og samisk. Den høyere satsen for samisk språk skal bl.a. ivareta hensynet til merkostnader ved avisproduksjon på samisk. Tilskuddet til samiske aviser vil i 1997 utgjøre ca. 7,4 mill. kroner. Dette er en økning i forhold til 1996 på ca. 1,3 mill. kroner. Kulturdepartementet har ikke sluttført sitt arbeid med vurdering av de øvrige forslagene i rapporten.

12.10 Film

På bakgrunn av St.meld. nr. 61 (1991-92) Kultur i tiden, fikk Norsk filminstitutt i oppdrag av Kulturdepartementet å gjennomføre et forsøksprosjekt med benevnelsen "teksting av film til samisk". Det har årlig blitt bevilget kr 250 000 til prosjektet, og det er satt av kr 250 000 til prosjektet også for 1997. Arbeidet vil fra 1997 få en utvidet innretning og prosjektet vil etter foreliggende forslag for fremtiden benevnes "samisk språk på film". Arbeidet vil innrettes mot teksting av kinofilm og video, lydversjonering til samisk av barnefilm og enkelte undervisningsfilmer, støtte til kommersiell videodistribusjon av samiske tekster og støtte til lansering av samiske filmprosjekter. Arbeidet drives i nær kontakt med Samisk utdanningsråd og Samisk kulturråd.

Som en prøveordning over en treårs periode er det på statsbudsjettet for 1997 avsatt midler til støtte av samisk filmproduksjon. Støtten vil bli kanalisert via knutepunktinstitusjonen Nordnorsk filmsenter AS, som er et regionalt filmsenter som gir statlig støtte til produksjon av kortfilm. En del av produksjonstilskuddet til Nordnorsk filmsenter AS vil i prøveperioden bli øremerket samisk filmproduksjon slik at det kan produseres minst én samisk film pr. år med støtte fra senteret.

12.11 Kringkasting

Det samiske kringkastingstilbudet domineres fremdeles av NRK Sámi Radio. I tillegg finnes det et lite antall private samiske nærradiostasjoner. Disse drives imidlertid stort sett uten tilskudd fra staten, idet det er en forutsetning at annen kringkastingsvirksomhet enn Norsk rikskringkasting skal drives uten statlige tilskudd.

Nærradioer med program på samisk kan imidlertid få tilskudd fra Audiovisuelt produksjonsfond. Dette fondet ble opprettet i 1994 og gir blant annet tilskudd til nærkringkastingsvirksomhet. Ved tildeling av midler til nærradioformål skal det etter retningslinjene for dette fondet særlig tas hensyn til søknader fra etniske og språklige minoriteter.

Forøvrig har NRK utviklet en ambisiøs langtidsplan for utviklingen av NRK Sámi Radio som kan danne grunnlaget for en oppbygging av en fullverdig samisk kringkasting. Planen slår fast at NRK i årene framover vil være en av de viktigste faktorene for bevaringen og utviklingen av det samiske samfunnet. Kulturdepartementet uttaler i St.meld.nr. 32 Media i tida, at det "ser positivt på at NRK har sett desse måla for utviklinga av Sámi Radio".

12.12 Idrett

Samisk idrett er organisert i egne idrettsforbund med tilsluttede lag og medlemmer i Norge, Sverige og Finland. Disse er igjen organisert i en fellesnordisk organisasjon, Nordisk Samisk Idrettsforbund. Samenes Norske Idrettsforbund har 27 tilsluttede lag i seks fylker med omlag 2600 medlemmer.

St.meld. nr. 41 (1991-92) Om idretten, tar til orde for at Samenens Norske Idrettsforbund finner fram til en samarbeidsform med Norges Idrettsforbund som kan gagne felles interesser i sameidretten og den øvrige idrett og den videre utvikling av sameidretten i Norge. Til dette arbeidet bevilget Kulturdepartementet i 1995 kr 100 000 til Samenes Norske Idrettsforbund. Foreløpig har ikke disse to organisasjonene kommet frem til noen omforent framtidig løsning. Samenes norske idrettsforbund har siden 1994 mottatt et årlig tilskudd på 100 000 kroner fra Sametinget.

Etter Kulturdepartementets oppfatning bør eventuelle framtidige tildelinger av spillemidler i sin helhet skje via Norges Idrettsforbund. Det er Kulturdepartementets syn at kommunikasjon, søknad og rapportering i fremtiden bør skje gjennom de kanaler og rutiner som er etablert mellom Norges Idrettsforbund og Kulturdepartementet.