9 Utdanning

Utdanning av samer med utgangspunkt i samisk språk og kultur er en viktig forutsetning for en levedyktig samisk kultur i fremtiden. Samene skal selv ha innflytelse på innholdet i den samiske skolen slik at skolen kan være en viktig redskap i bevaring og utvikling av samisk kultur og samfunnsliv. Utgangspunktet for opplæringen av samiske elever skal være reell likeverdighet. Den samiske skolen skal ivareta samiske holdninger og verdier og skape forutsetninger for utvikling av samisk identitet ved å være en vesentlig del av det samiske kulturfellesskapet.

De samiske samfunn er en del av det norske storsamfunnet. Derfor er det viktig at opplæringen for samiske elever skjer innenfor den norske enhetsskolen. Elevene må lære å kjenne norsk og samisk kultur, beherske det norske og samiske samfunnet og utvikle dyktighet i norsk - og samisk språk. Tospråklighet og tokulturell kompetanse er en forutsetning for samers aktive deltakelse i samfunnet.

9.1 SAMETINGETS SYN PÅ ORGANISERINGEN AV UTDANNINGSSEKTOREN

I plenumsmøte den 20.-23. september 1994 behandlet Sametinget saken om organisering av den samiske utdanningssektoren, på bakgrunn av en innstilling fra et utvalg oppnevnt av Sametinget.

Sametinget sier i sitt vedtak at det på nåværende tidspunkt vil være riktig å etablere enighet om det generelle innholdet i den modell utvalget gikk inn for, « som målet for den fremtidige organiseringen av den samiske utdanningssektoren. Konkret vil myndighetsoverføringen da innbære at:

1. Sametinget fastsetter innholdet i fagplaner og har direkte styringsansvar for deler av den samiske utdanningssektoren,og i tillegg et omfattende rådgivnings- og utviklingsansvar.

2. Kontroll/tilsyn og klage-/ankebehandling organiseres av Sametinget selv.

3. Departementets styringsfunksjon knyttes til å fastsette minimumsstandarder i samråd med Sametinget.

4. Udanningsinstitusjoner med ansvar for samisk utdanning i forskjellige regioner underlegges tilsyn av Sametinget.

5. Sametinget tilføres nødvendige ressurser i tråd med myndighetsoverføringens omfang etter nærmere forhandlinger med myndighetene.

Sametinget har i sitt vedtak forutsatt «..at det utvikles forhandlingsfora der Sametinget og myndighetene kan komme til reell enighet om løsninger..» i forhold til punktene ovenfor. Senere har Sametinget, i sin høringsuttalelse til NOU 1995:18 Ny lovgivning om opplæring , pekt på at opplæring for samiske elever må bygge på et kunnskaps-, kultur- og verdigrunnlag som er tilpasset det samiske samfunnet. Sametinget uttrykker tilfredshet med at utvalget foreslår å gi Sametinget mer ansvar og myndighet til å fastsette den samiske opplæringens innhold fordi dette er et viktig skritt i retning av å gi Sametinget den overordnede myndighet på hele den samiske utdanningssektoren.

9.2 LOVER , REGELVERK OG AVTALEVERK

Norsk intern lovgivning, som alltid har vært gjenstand for revisjoner etter endrete behov i samfunnet, gir et solid fundament for bygge opp en kulturbevarende og -utviklende opplæring for den samiske befolkning. De internasjonal konvensjoner, anbefalinger og erklæringer fastsetter verdenssamfunnets minimumsnormer for urfolks rettigheter. Med sine generelle bestemmelser og fleksibilitet inspirerer disse internasjonale dokumenter også til en levende debatt i samfunnet om samiske spørsmål.

9.2.1 Interne bestemmelser i Norge

Det norske skoleverket er regulert av en rekke lover og bestemmelser. De fleste tiltak også overfor den samiske befolkningen iverksettes innenfor rammene av den ordinære lovgivningen. På noen områder har det vært nødvendig med spesielle bestemmelser for å imøtekomme behov i den samiske befolkningen.

9.2.1.1 Dagens lovverk

Det norske samfunns hovedforpliktelse overfor samene er uttrykt i Grunnlovens § 110 a. (s.10). Samelovens språkbestemmelser sier at norsk og samisk skal være likeverdige og likestilte språk etter nærmere bestemmelser i loven. På samme måte gis samene rett til å få opplæring i samisk og å bruke sitt språk overfor myndighetene på alle tre forvaltningsnivåer. Betemmelsene om retten til opplæring er praktisert mer omfattende enn det loven pålegger myndighetene å gjøre, selv om det i noen marginale samiske områder har vært vanskelig å skaffe kvalifiserte lærekrefter.

Grunnskolelovens §40 A. gir bestemmelser om undervisning i og på samisk. Barn i samiske distrikt har rett til å få opplæring i og på samisk. Fra og med sjuende klassetrinn ( åttende i tiårig grunnskole) er det eleven selv som bestemmer. Elever som har samisk i fagkretsen blir fritatt i norsk sidemål. Kommunestyret kan gjøre vedtak om at alle skal ha samisk språk som fag i grunnskolen Opplæring i eller på samisk kan også bli gitt elever med samisk bakgrunn utenom samiske distrikter. Dersom det er minst tre samiskspråklige elever ved en skole, kan de kreve opplæring i samisk.

Forskrifter til Lovomvideregåendeopplæring gir fritak for vurdering i sidemål for elever som har hatt samisk som første eller andre språk i grunnskolen.

Lærere som underviser i samisk har fått en del av leseplikten konvertert til læremiddelutvikling. Ordningen er avtalefestet. Formålet har vært både å gi kompensasjon for merarbeid som følge av manglende læremidler og at de læremidlene som ble utviklet, etter hver skulle inngå i det samlede tilfanget av samiske læremidler.

9.2.1.2 Ny opplæringslov

Ved kgl.res 10.11.93. oppnevnte Regjeringen et offentlig utvalg med mandat å skulle gjennomgå opplæringssektorens styringsordning og foreslå et nytt og bedre opplæringslovverk. Utvalget er senere kalt «Smith-utvalget» eller «Opplæringslovutvalget».

Den 4.juli 1995 la utvalget fram sin innstilling med forslag til ny opplæringslovgivning.(NOU 1995:18). Lovforslagets kapittel 6 omhandler samisk opplæring. Regjeringen fremmet den 14.mars 1997 Ot.prp. 36 (1996-97). Om lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (Opplæringslova). Regjeringens forslag til nye lovbestemmelser for samisk opplæring bygger i vesentlig grad på utvalgets forslag.

Betegnelsen same, samisk og samisk distrikt har fått en definisjon i forslaget til ny opplæringslov. Det er særlig diskusjonen om hva betegnelsen samisk distrikt egentlig omfatter, som har gjort det nødvendig med presiseringer i loven.

Grunnskoleloven gir idag barn i samiske distrikt individuell rett til å ha samisk som opplæringsspråk - eller å ha samisk språk som fag i skolen. Utenfor disse områdene har elvene rett til opplæring i samisk dersom minst tre elever krever det ved en skole.

I forslaget til ny opplæringslov går Regjeringen inn for å utvide den individuelle retten til opplæring i samisk til å gjelde hele landet for samiske elever både i grunnskolen og den videregående skole.

Kommunen kan etter lovforslaget gi forskifter om at alle i grunnskolealder i samiske distrikter skal ha opplæring i samisk.

Utenfor samisk distrikt foreslår Regjeringen at minst ti elever som ønsker opplæring i og på samisk i en kommune, har rett til slik opplæring så lenge det er minst seks elever igjen igjen i gruppen.

Utfordringen i spørsmålet over Sametingets myndighet og innflytelse over skoleverket ligger i å balansere dette oppimot hensynet til en allmenn nasjonal enhetsskole.

Etter dagens ordning er det departementet som gjennom læreplanene fastsetter omfanget og innholdet i samisk opplæring. For at samene selv skal kunne bestemme hvordan deres kultur skal formidles, går Regjeringen inn for at Sametinget skal få myndighet til å fastsette det samiske innholdet i de nasjonale læreplaner og fastsette læreplaner i samiske språkfag, og de særlig samiske fagene i videregående opplæring (doudji og reindrift) innenfor tidsmessige og ressursmessige rammer fastsatt av departmentet. For å sikre Sametingets réelle innflytelse også over læreplaner i øvrige fag for elever som har samisk i fagkretsen, går Regjeringen inn for at Sametinget skal få ansvaret for utarbeidelsen av planene, mens departementet beholder sin myndighet til å fastsette planene. Denne rollefordelingen gir et godt utgangspunkt for et nært samarbeid i utabeidelsesprosessen.

Regjeringen går også inn for å overføre ansvaret for den spesifikke samiske læremiddelutviklingen til Sametinget.

De nye oppgavene Sametinget vil få i forhold til opplæring, er nå i alt vesentlig departmentets spesielle arbeidsoppgaver i forhold til samisk opplæring. Dette vil kreve administrativ kapasitet og pedagogisk fagkompetanse i Sametinget. Departementet vil overføre sekretariatet for Samisk Utdanningsråd til Sametinget. Samisk Utdanningsråd vil bli nedlagt fra samme tidspunkt..

9.2.2 Norges internasjonale forpliktelser overfor samene

FN»s konvensjon av 1966 Om sivile og politiske rettigheter, artikkel 27 beskytter minoriteters rett til å praktisere kulturell -, religiøs -og språklig samhørighet. Denne bestemmelsen var vesentlig under forarbeidene til grunnlovsbestemmelsen i § 110 A.( se kap. 2.1.)

Norge ratifiserte ILO konvensjon nr. 169 i 1990., som første land i verden. Stortinget uttalte at konvensjonen skulle gjelde samene. Den overordnete hensikten med denne konvensjone er å motvirke negativ diskriminering og å oppnå réell likestilling. Konvensjonens del VI. omhandler utdanning og kommunikasjon. Spesielt relevant for norsk-samiske forhold er bestemmelsene i artikkel 27 om myndigheters plikt til samarbeid, opplæringens innhold, om overføring av ansvar og om retten til egne institusjoner og ordninger for urfolk. (se fyldigere omtale i kap.2.1.)

Europarådets charter for regions- og minoritetsspråk av 1992, har som hovedhensikt å fremme minoritetsspråk i Europa for å bevare verdensdelens kulturelle rikdom og mangfold.

Agenda 21 fra FNs konferanse i Rio de Janeiro i 1992, kapittel 26, Om anekjennelse og styrking av urbefolkninger og deres samfunn, gir i hovedsak anbefalinger om urfolks rett til å gjøre sine tradisjoner, verdier og kunnskaper gjeldende i forvaltningen av bærekraftig utvikling i sine områder.

FNs konvensjon om barnets rettigheter, artikkel 30 gir prinsipper om minoriteters- og urfolks barns rett til å ha kulturell, religiøs og språklig samhørighet med sin egen gruppe.

Norge har deltatt aktivt i alle faser av arbeidet med FN's urbefolkningsdeklarasjon som forelå som utkast høsten 1993. Utkastet er nå til bearbeiding av FN's organer før oversendelsen til Generalforsamlingen.

9.3 Økonomiske - og administrative tiltak

Undervisningtilbudet for samer administreres og iverksettes gjennom det ordinære utdanningssystemet. På noen områder er det likevel nødvendig å sette inn spesielle tiltak i form av administrative enheter, institusjoner, drift av bygninger og tilskuddsordninger.

9.3.1 Institusjoner

9.3.1.1 Samisk utdanningsråd

Samisk utdanningsråd (SUR) er et råd direkte underlagt Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Rådets oppgaver er:

• generelt ta seg av opplæringstiltak for den samiske befolkning.

• utarbeide og bearbeide læreplaner innenfor rådets ansvarsområde.

• godkjenne lærebøker.

• veilede personell i barnehage, grunnskole, videregående skole og voksenopplæringen

• følge opp arbeidet med skriftlige veiledninger

• følge opp etterutdanningen

• yte sakkyndig rådgivning til skolemyndigheter på alle tre forvaltningsnivåer.

Ved Samisk utdanningsråd er det opprettet et læremiddelsenter som en avdeling under utdanningsrådet, for utvikling av samiske læremidler til bruk i grunnskole og videregående opplæring.

Forøvrig vises det til 9.2.1.2. når det gjelder Samisk utdanningsråds framtidige plass i samisk opplæring.

9.3.1.2 Grunnskoletiltak i det sørsamiske området

De sørsamiske gruppene bor spredt over et stort geografisk område. For å ivareta språkets og kulturens egenart, er det opprettet to internatskoler. Sameskolen i Snåsa er en kommunal internatskole, som er 100% statsfinansiert. Sameskolen for Midt-Norge i Hattfjelldal er en statlig eid internatskole.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet nedsatte i 1995 en arbeidsgruppe som skulle gi en vurdering av undervisningsopplegget for de sørsamiske elevene. Arbeidsgruppen har sluttført sitt arbeid. Overrekkelsen fant sted den 27.01.97. Utvalgets hovedanbefalinger er:

• etablering av permanent utdanningstilbud i sørsamisk på høgskolenivå

• satsning på læremiddelutvikling.

• satsning på supplerende fjernundervisning og IT.

• oppbygging av sørsamisk kompetansesenter for språk, utdanning og kultur.

• pedagogisk og faglig nettverk for veiledning av skoler, elever og foreldre.

• endringer i den organisatoriske og faglige strukturen av opplæringen.

Departementet vil vurdere utvalgets forslag etter at forslaget har vært til høring i berørte miljøer.

9.3.1.3 Grunnskoletiltak i det nordsamiske området

Internat i Finnmark

Familier innen reindriftsnæringen hvor begge foreldrene flytter med reinen til beite har behov for innkvartering av barna for en periode. Etter krigen tok staten ansvaret for bygging og drift av grunnskoleinternater i Finnmark

Ifølge grunnskolelovens § 4 punkt 3 er det nå kommunens ansvar å sørge for innkvartering av elever når skolevegen er så lang at eleven ikke kan bruke daglig skyss. Noen få elever har i dag helårsopphold på statsinternatene

Departementet tar sikte på å avvikle de statlige grunnskoleinternater og overføre dem til kommunene.

Internatskole i Troms

Sameskolen i Målselv i Troms er en kommunal internatskole, hvor driftsutgiftene dekkes av staten. Ved skolen gis det opplæring i og på nordsamisk.

Den samiske befolkning i Troms bor spredt og utgjør et lite mindretall i kommunene. Noen foreldre søker barna sine til sameskolen i Målselv for at de skal få kontakt med nordsamisk miljø og språk både i skole og på internatet. Skolesenteret er i noen grad en erstatning for de samiske miljøene som finnes naturlig etablert i Finnmark. De samiske miljøene ønsker sameskolen opprettholdt som et skole- og ressurssenter for nordsamisk språk og kultur. Ny sameskole med internat i Målselv er under bygging og ventes å stå ferdig til skolestart 1997/98.

9.3.1.4 De samiske videregående skoler

Samisk videregående skole i Karasjok og Samisk videregående skole og reindriftskole i Kautokeino er statlige skoler som gir undervisning på videregående nivå.

I løpet av høsten 1996 ble mer hensiktsmessige lokaler tatt i bruk ved den samiske videregående skolen i Karasjok.

Departementet vil vurdere et nærmere samarbeid med Finnmark fylkeskommune om administrasjon og drift av disse skolene.

9.3.1.5 Samisk høgskole /Sámi allaskuvla

Sámi allaskuvla/Samisk høgskole ble etablert i Kautokeino i 1989 med nordsamisk som undervisnings- og administrasjonsspråk, både for studenter og ansatte. Høgskolen er en utdannings- og forskningsinstitusjon opprettet med de særskilte samiske utdanningsbehov for øye.

For 1996 har høgskolen et måltall på 165 studenter. Det registrerte antall studenter høsten 1996 er 209. Av disse er 119 hetidsstudenter og 90 er deltidsstudenter. Studieåret 1996/1997 er det ca. 45 allmennlærerstudenter ved høgskolen. Høgskolen har i 1996/97 11 administrative stillinger, 19 faste fagstillinger og 3 stipendiatstillinger, og dessuten en 20% professor II stilling og tre selvfinansierende oppdragsstillinger. Høgskolen har et budsjett på ca. kr 15 000 000 for 1996.

Sámi allaskuvla er ledet av et styre der eksterne styremedlemmer og varamedlemmer for disse er oppnevnt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet etter forslag fra høgskolen, fylkestinget i Finnmark og Sametinget. § 11 nr 3 i lov av 12. mai 1995 nr. 22 Om universiteter og høgskoler sier at det er høgskolens råd og fylkestinget som har innstillingsrett. Departementet har i forbindelse med høringsutkast til odelstingsproposisjon om endring av lov om universiteter og høgskoler fremmet forslag om også å gi Sametinget innstillingsrett til de eksterne representantene for Sámi allaskuvla/Samisk høgskole.

Fagpersonalet ved Sámi allaskuvla skal drive med forsknings- og utviklingsarbeid og på dette grunnlaget heve utdanningens kvalitet og styrke, være faglig basis for undervisningen, og bygge opp og videreutvikle kompetanse. Fagpersonalet skal også i samarbeid med andre drive FoU-arbeid, formidle forskningsresultat til samfunnet, og innhente ny kunnskap, viten og idéer fra andre kilder. Det er særlig to utfordring på FoU området framover. Det ene er oppfølgingen av skolereformen og de nye samiske læreplanene. Det andre er utvikling av nye studieplaner med samisk forankring for samisk lærerutdanning i forbindelse med læreutdanningsreformen (LU-98).

Det er forutsatt at høgskolen skal ha et ansvar i forhold til alle samiske områder når det gjelder de ulike samiske språkgruppene i Norge og samisk befolkning i andre land. Samisk høgskole er derfor åpen for søkere fra Finland, Sverige og Russland. I 1996 har høgskolen studenter fra finsk og svensk side, og det er tilrettelagt et eget lærerutdanningsprogram for disse. Finske utdanningsmyndigheter har godkjent studieprogrammet ved Samisk høgskole som kompetansegivende.

9.3.1.6 Universitetet i Tromsø

Universitetet i Tromsø har et særskilt ansvar for forskning, utdanning og formidling med særlig relevans for Nord-Norge, herunder det samiske feltet, som er et av de viktigste satsingsområdene ved institusjonen. Universitetet i Tromsø er et tyngdepunkt i samisk utdanning og forskning. Her er det undervisnings i samisk språk, litteratur og kultur helt opp til hovedfagsnivå, med tilhørende forskningsaktivitet. Ved Institutt for museumsvirksomhet forsker en i samisk historie, arkeologi og etnografi. I de samfunnsvitenskapelige fag arbeider en også med samiske emner.

I 1990 opprettet styret ved Universitetet i Tromsø Senter for samiske studier for å kunne prioritere og samordne forskning og undervisning med relevans for det samiske samfunn. Senteret har som overordnet målsetting å legge forholdene til rette i forhold til både det samiske og norske samfunns behov for systematisering og generering av ny innsikt i fenomener og prosesser som har betydning for samisk samfunnsliv, kultur og språk. Senteret for samiske studier skal fungere som en ressurs i forhold til det samiske samfunn.

9.3.1.7 Studentvelferd

En studentsamskipnad ble opprettet i Indre Finmark i 1995. Samskipnaden forestår drift av studentbarnehage og av studentboligene i Kautokeino, samt driften av de øvrige velferdstilbudene for studentene ved Samisk høgskole. Elevene ved Samisk videregående skole og Reindriftsskolen i Kautokeino, samt Samisk videregående skole i Karasjok, kan etter avtale mellom skoleeier og samskipnaden gis adgang til å nytte aktuelle velferdstiltak.

9.3.1.8 Voksenopplæringstiltak

Den samiske folkehøgskolen

Den samiske folkehøgskole ble opprettet i Karasjok i 1936 av Norges Samemisjon. Fram til 1967 var den den eneste allmennskole som ga regelmessig undervisning i samisk. Som følge av dårlig elevrekruttering, ble den nedlagt i 1986. I 1991 ble den opprettet på nytt.

I tillegg til hovedkurs med 25 elever hadde skolen 17 godkjente kortere kurs med til sammen 185 elever i kalenderåret 1995.

SUFUR

Etableringen av Finnmark som egen utdanningsregion i 1988 er videreført gjennom Samordningsutvalget for utdanning i Finnmark (SUFUR). SUFUR har siden 1994 vært samlokalisert med Statens utdanningskontor i Finnmark. SUFUR arbeider for å samordne ressursene og koordinere tiltak. SUFUR har siden 1988 hatt en arbeidsgruppe som er et forum for samordning, idéutveksling, strategiutforming og initiering av tiltak innen voksenopplæring i Finnmark. Gruppa består av representanter fra Statens utdanningskontor, Finnmark fylkeskommune v/fylkesskolekontoret og fylkeskulturkontoret, Fylkesarbeids-kontoret, Styret for de samiske videregående skolene, Samisk utdanningsråd og Voksenopplæringsforbundet i Finnmark. Arbeidsgruppen har voksne med svak førstegangsutdanning som et av sine satsingsområder. Denne kategorien har fortsatt et sterkt innslag av samer.

Omstillingsprogrammet for Indre Finnmark

I forbindelse med omstillingsarbeidet i Indre-Finnmark er det etablert ei samarbeidsgruppe for næringsutvikling (SOIF). Følgende instanser er representert i gruppa: Fylkesmannens Landbruksavdeling, Fylkesarbeidskontoret, Reindriftens utviklingsfond, Sametinget v/næringsrådet, SUFUR, serketariatet for Omstillingsprogrammet for Indre-Finnmark og Finnmark fylkeskommune v/utbyggingsetaten. Utbyggingsetaten har sekretæransvar.

Samiske studieforbund.Det er nå to samiske studieforbund. Norske Samers Riksforbund, der studievirksomheten er ivaretatt av Samisk Studieutvalg (SOL) og Samenes Landsforbund (SLF) For 1996 rapporterte SOL om 162 kurs med nær 700 deltakere og vel 11 500 studietimer, og SLF hadde 28 kurs med 128 deltakere og vel 1000 studietimer

Krav til studieforbund som skal motta statstilskudd ble behandlet av Stortinget høsten 1991, og endringen trådte i kraft 1. januar 1992. Det ble fastsatt at organisasjonene skulle få en overgangsperiode til 1. januar 1997. For de samiske studieforbundene er perioden blitt forlenget til 31.desember 1997.

Det har hele tiden vært en forutsetning at den nye godkjenningsordningen for studieforbund ikke skulle stenge for samiske studieforbund. I Ot.prp.nr.36 (1996-97) er det foreslått endringer i paragraf 10 i lov om voksenopplæring slik at samiske studieforbund kan godkjennes selv om de ikke oppfyller ordinære krav.

9.3.2 Tilskuddsordninger

9.3.2.1 Timer til samiskundervisning i grunnskolen

For å bidra til å dekke merutgiftene til samiskundervisning i grunnskolen får kommunene tilskudd til språkdelingsklasser og språklige særtiltak. Hoveddelen av midlene går til kommuner i Nordland, Troms og Finnmark.

En del kommuner hevder at de reelle utgiftene til språkdelingen i skolen er langt større enn tilskuddene. NIBR har lagd en rapport om saken for Statens utdanningskontor i Finnmark. KUF vurderer nå ordningen med tilskudd til språklige særtiltak med fokus på tildelingskriterier og -prosedyrer.

9.3.2.2 Språktiltak i videregående opplæring

Det gis tilskudd til ekstra språkopplæring i samisk etter samme satser som for fremmedspråklige elever og lærlinger i videregående opplæring. Tilskuddet til opplæring i samisk gis til alle elever som tar samisk uansett nivå (jf. rundskriv F29-96).

Skoleåret 1995/96 var antall samiske elever som utløste statstilskudd ved videregående fylkeskommunale skoler som vist i tabell 9.1.

9.3.2.3 Student- og elevtiltak

Utdanningsstøtte gis i samsvar med Lov om utdanningsstøtte til elever og studenter. Det gis særskilte stipend til elever fra Nord-Troms og Finnmark (tiltaksstipend). Ordningen gjelder borteboende studenter i videregående utdanning. I tillegg gis særskilt stipend til samisk ungdom fra Indre Finmark. Disse midlene tildeles siden 1993 av Sametinget.

Siden 1979 har lærere i grunnskolen kunne søke stipend med sikte på et års videreutdanning i samisk. Forutsetningen er at læreren ikke har hatt slik permisjon tidligere, og at læreren gir bindende tilsagn om å undervise i fem år i grunnskolen i språkblandingsdistrikt.

I 1994, 1995 og 1996 er Statens utdanningskontor i Nordland, Troms og Finnmark tildelt h.h.v. fire, tre og fem studiepermisjon i samisk og finsk. For 1997 er det foreslått tildelt totalt 12 studiepermisjoner til samisk og to til finsk. Det er har vært omtrent dobbelt så mange søkere som hjemler de senere år.

Disse studiepermisjonene kommer i tillegg til de studiepermisjonsordningene gjennom virkemiddelordningen for skoleverket i Nord-Norge. Permisjonsordningene i virkemiddelordningen har et større omfang enn denne særskilte studiepermisjonsordningen, men kan også benyttes til videreutdanning innen samiskrelaterte fag.

Låntakere i Statens lånekasse som arbeider i Finnmark eller en av de 7 virkemiddelkommunene i Nord-Troms får nedskrevet lånet sitt med 10 prosent av opprinnelig lånebeløp, maksimum kr 16 500 for hvert år de arbeider i virkemiddelområdet

9.4 LÆREPLANER, LÆREMIDLER OG OPPLÆRING

En skole forankret i samisk språk og kultur vil være et viktig virkemiddel i arbeidet med styrking av samisk identitet. Kunnskaper og ferdigheter som hører til kulturen, er av avgjørende betydning for alle aldersgruppers deltakelse i det samiske samfunns fellesskap. Skolen skal bidra til å gi samiske elever en kunnskapsplattform med en felles forståelsesramme av samisk historie, kultur og samfunnsliv.

De samiske læreplanene tar utgangspunkt i det samiske samfunnets egenart og behov. Formålet er å sikre en positiv identitetsutvikling og funksjonell tospåklighet. Opplæringen skal ha et innhold og en kvalitet som gir grunnleggende kunnskaper og levendegjør kulturarven slik at elevene skal bli inspirert til å delta i det lokale kulturliv og være aktive medlemmer av de samiske - og det norske samfunn.

Samene er en del av Norges befolkning. Allmennhetens kjennskap til samisk historie og kultur vil være av stor betydning for å utvikle positive holdninger til den samiske folkegruppe. Regjeringen legger vekt på at alle elever i norsk skole skal få grunnleggende bakgrunnskunnskap om samer.

9.4.1 Plan for utvikling av samiske læremidler

Samisk utdanningsråd har i 1995 levert Strategisk plan for samisk læremiddelutvikling 1996 - 2000 ( også for barnehagesektoren), og i 1996 - Handlingsplan for spesialpedagogiske læremidler for samiske brukere 1997 - 2000.

Det skal utvikles læremidler innen de tre samiske språkene nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk. Utviklingen av læremidler skal skje i samarbeid med Nasjonalt læremiddelsenter.

9.4.2 Læreplaner for grunnskolen

I forbindelse med Reform 97 er det utarbeidet et eget læreplanverk for samiske elever. Dette læreplanverket har betegnelsen L97-Samisk og er et komplett læreplanverk. I motsetning til Mønsterplanen av 1987 vil samiske lærere få kun ett dokument å forholde seg til. Læreplanverket L97-Samisk blir utformet på to språk, nordsamisk og bokmål. Læreplanene i samisk som førstespråk, samisk som andrespråk og samisk språk og kultur vil bli oversatt til lule- og sørsamisk og inngå i læreplanverket på disse språk.

Alt arbeidet med L97-samisk har foregått i et samarbeid på administrativt nivå mellom Sametinget, Samisk utdanningsråd og KUF, med deltakelse også fra samisk avdeling i KAD. Dette arbeidet dannet langt på vei en modell for samarbeidet mellom KUF og Sametinget på det utdanningspolitiske området.

Læreplanverket for samiske elever er oppdelt i følgende hoveddeler:

• innledning som angir det rettslige grunnlaget for statens samepolitikk og de overordnede utdanningspolitiske rammer for opplæring.

• prinsipper og retningslinjer for opplæring av samiske elever i grunnskolen.

• læreplan for grunnskolen, videregående skole og voksenopplæringen - generell del.

• læreplaner for enkeltfag

Det vil i tillegg bli utviklet en læreplan for elever med tegnspråk som førstespråk, tilpasset læreplanene for samisk som førstespråk.

9.4.3 Læreplaner for videregående opplæring

Det forpliktende grunnlaget for de enkelte læreplaner i grunnskole og videregående opplæring er den generelle delen av læreplanen. Her omtales samisk språk og kultur som en del av den

«felles arv som det er et særlig ansvar for Norge og Norden å hegne om. Denne arven må gis rom for videre utvikling i skoler med samiske elever, slik at den styrker samisk identitet og vår felles kunnskap om samisk kultur.»

Samisk utdanningsråd har deltatt aktivt i arbeidet med utforming av læreplanene ved å foreslå medlemmer til læreplangruppene, uttale seg om aktuelle læreplaner og omsette læreplanene til samisk. Læreplanene er nasjonale styringsdokumenter, også de planene som er spesielt rettet mot den samiske befolkning. Alle planer er derfor fastsatt av departementet. Læreplanene gir rom for lokal tilpasning.

Det er opprettet eget råd for opplæring i faget duodji. Opplæringsrådet er rådgivende organ innenfor sitt faglige virkefelt overfor Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.

Rådet har innenfor sitt fagområde ansvar for:

• arbeid med å fremme kvaliteten i opplæringen

• uttale seg om og ta initiativ overfor departementet i spørsmål som gjelder fagopplæring innenfor opplæringsrådets virkefelt i arbeidsliv og skole

• bidra til den yrkesmessige og skolemessige utvikling på fagområdet

9.4.3.1 Tilbudet i samiske fag

Samisk inngår som 1. eller 2. språk både i de allmennfaglige og i de yrkesfaglige studieretninger. Det er utviklet egne læreplaner for:

• nordsamisk som førstespråk

• samisk som andrespråk (nord-, sør- og lulesamisk)

• norsk for elever med samisk

Duodji er lagt under Lov om fagopplæring i arbeidslivet. Duodji inngår som et verneverdig fag. Det innebærer at bedrifter som tar inn lærlinger får ekstra tilskudd. De fagspesifikke læreplanene dekker:

• videregående kurs I

• opplæring i bedrift

Opplæring i reindrift sorterer nå under Lov om videregående opplæringer.Arbeidsgiversiden har søkt om å legge faget under Lov om fagopplæring i arbeidslivet. Fagplanene omfatter:

• videregående kurs I

• videregående kurs II

Det er samiske innslag i følgende læreplaner:

• læreplanen i norsk

• læreplan i norsk som andrespråk for språklige minoriteter

• læreplaner i samfunnsfag

Departementet vil i kommende periode sørge for at flere læreplaner oversettes til samisk etter behov. Arbeidet gjøres i samarbeid med Samisk utdanningsråd.

Det er søkt om å utvikle egne læreplaner i kombinasjonsnæringer. Departementet har hatt møter med partene og bedt dem om å komme med tilbakemelding om eksisterende planer dekker behovet. Læreplanen for reindrift kan se ut til å gjøre det. Departementet vil ta stilling til saken etter at partenes synspunkter er hørt.

9.4.3.2 Metodiske veiledninger og "Veiviseren"

Elevdokumentet "Veiviseren" er oversatt til samisk og har fått navnet "Ofelas". Formålet er å skape et grunnlag for aktiv elevmedvirkning i skolen. Målgruppen er alle elever i videregående opplæring.

Det er utviklet i alt ca. 40 metodiske veiledninger til hjelp for dem som skal arbeide med videregående opplæring. Siktemålet er å gi faglige og organisatoriske råd og eksempler på hvordan læreplanene kan realiseres i opplæringen. Det er også utviklet veiledningshefter for elever og lærlinger. SUR har vært høringsinstans for alle veiledningene.

I 1995 ble det utviklet en metodisk veiledning om samiske forhold. Målgruppen er alle lærere som arbeider med videregående opplæring og som ikke har inngående kjennskap til samisk kultur og samiske forhold.Veiledningen ble utviklet i samarbeid med SUR.

I en foreløpig kartlegging går det fram at denne metodiske veiledningen ikke benyttes som forventet. Det vil derfor vurderes om det er behov for å sette i gang tiltak for å videreutvikle og spre kunnskaper om veiledningen. Hensikt med dette arbeidet er at alle elever skal få mer kunnskap om samisk språk og kultur, slik det er beskrevet i generell del av læreplanen.

Det er under utvikling en metodisk veiledning i nordsamisk som førstespråk, samisk som andrespråk og norsk for elever med samisk bakgrunn. Det er lagt vekt på å se sammenhengen mellom de ulike fagene og gi tips og råd om temaer det kan være aktuelt å samarbeide om. Målgruppen er lærere i samisk som første- og andrespråk og norsklærere som underviser elever med samisk bakgrunn. SUR deltar aktivt i utviklingen av veiledningen, og skal oversette, trykke og distribuere den.

9.4.4 Samisk høgskole/ Sámi allaskuvla

Innenfor det samiske utdanningsområdet er det definert tre bærende element for virksomheten ved Samisk høgskole/ Sámi allaskuvla:

• språk og språkutvikling

• bærekraftig utvikling og forvaltning av miljø- og grunnressurser i det samiske samfunnet

• samisk utdanning og forståelse

Høgskolen har lærerutdanning som et hovedarbeidsområde. Lærerutdanningen omfatter allmennlærerutdanning og førskolelærerutdanning, samt etter- og videreutdanning for lærere.(Se kap.9.5. Kvalifisering av personale til samisk utdanningssektor)

Samisk høgskolen tilbyr ettårig grunnutdanning for de som ønsker å ta toårig journalistutdanning. Tilbudet er tilrettelagt for de som tar sikte på å arbeide i samiskspråklige eller majoritetsspråklige medier i Norge, Finland eller Sverige. Utdanningen er lagt opp som et samarbeid mellom Samisk høgskole, Høgskolen i Bodø, Mitthøgskolan i Sundsvall og Jyväskylä universitetet.

Andre studietilbud ved høgskolen er flerkulturellpedagogikk, flerkulturell forståelse, voksenpedagogikk, spesialpedagogikk, tospråklighetspedagogikk, samfunnsfag, distriktsaktiv skole, duodji, kroppsøving, samisk, samisk for administrativt personale, innføringskurs i samisk, studiekompetansekurs i samisk og tolkeutdanning.

I 1990 fikk høgskolen godkjent særskilt studieprogram for faglærerutdanning.Det er i den sammenheng lagt særlig vekt på en bedret dekning av grunnskolens lærerbehov i forhold til de nye samiske fagplanene, som kom med den nye mønsterplanen av 1987. Samisk høgskole har også oppgaver innenfor utviklingen av nye studieplaner med samisk forankring, innen ulike fag.

9.4.5 Andre høgskoletilbud

Sámi allaskuvla er eneste høgskole som tilbyr en fullstendig samisk lærerutdanning. I tillegg har en ved Høgskolen i Bodø undervisning i lulesamisk språk og kultur og ved Høgskolen i Nord-Trøndelag tilbud i sørsamisk språk og kultur. Studiene kan tilbys som del av grunnutdanningen for lærerstudenter eller som videreutdanning til lærere og andre som har behov for disse språkene i sine yrker. Det er en særlig utfordring for disse høgskolene å bygge opp et tilbud overfor små samiske språkgrupper som er bosatt over et stort område og i ulike regioner.

Det er for tiden en stipendiatstilling i lulesamisk ved Høgskolen i Bodø og en stipendiatstilling i sørsamisk ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. Kirke,- utdannings- og forskningsdepartementet vil løpende vurdere tildeling av stipendiatstillinger på det samiske området.

9.4.6 Senter for samiske studier

Hovedmålsettingene til Senter for samiske studier ved Universitetet i Tromsø er å:

• bidra til økt forskning og undervisning om samiske forhold ved Universitetet i Tromsø

• styrke rekrutteringen til slik forskning ved Universitetet i Tromsø

• stimulere til tverrfaglig samarbeid på dette området og bidra til å samordne undervisning og forskning om samiske forhold ved Universitetet i Tromsø

• drive informasjon og fremme kontakt nasjonalt og internasjonalt vedrørende samiske forhold.

Samiskfaget ved Universitetet i Tromsø konsentrerer seg foreløpig om nordsamisk, men sørsamisk og lulesamisk er inkludert i utbyggingsplanene.

9.4.7 Rekruttering til høyere utdanning

En viktig forutsetning for et sterkt og bærekraftig samisk samfunn er at det samiske folk besitter kompetanse på flest mulig samfunnsområder. Det er et stort behov for høyt utdannede samer på alle fagområder. Rekruttering og utdanning av samisk fagpersonell er en viktig forutsetning for utviklingen av det samiske samfunnet. Regjeringenunderstreke betydningen av at forholdene legges til rette for en bred rekruttering av samiske studenter til høyere utdanning.

Det har over tid vært lagt vekt på særskilte tiltak for å bedre rekrutteringen av samiske søkere til høgre utdanning. Gjennom de to samiske videregående skolene i Kautokeino og Karasjok, og voksenopplæringen arrangeres det forkurs. Søkere til lærerutdanning med karakter i samisk får fritak for sidemål i norsk.

Ved høgskole- og universitetsutdanninger er det fastsatt særskilt kvoteordning for samiske søkere. Ved Høgskolen i Finnmark, sykepleierutdanningen i Hammerfest, er inntil 10 % av plassene i regional kvote forbeholdt samiske søkere. Ved Universitetet i Bergen, medisinstudiet, er inntil 2 studieplasser for samisktalende . Ved Universitetet i Tromsø har alle utdanninger i det samordna opptaket med unntak av medisin grunnfag, kvoter av ulik størrelse.

Beregninger fra Samisk utdanningsråd i 1992 viser at det er behov for ca. 200 samiske lærere på norsk side . Det foreligger ikke behovsvurderinger fra Sverige, Finland eller Russland. Samisk høgskole kan ta opp 35 allmennlærerstudenter og 10 førskolelærerstudentene hvert år. Studieåret 1996/1997 er det totalt 51 allmennlærerstudenter og 18 førskolelærerstudenter ved høgskolen. Dette viser at dagens utdanningskapasitet ved Samisk høgskole ikke er fullt utnyttet og at det er rekrutteringsvansker til samisk lærerutdanningen.

9.4.8 Undervisningstiltak for voksne

9.4.8.1 Språkkurs

Ansvaret for å gi voksne opplæring i samisk i henhold til § 3-8 første ledd i Sameloven er i forskrift lagt til studieforbundene og de frittstående fjernundervisningsinstitusjonene. Med utgangspunkt i dette har institusjonen FB Fjernundervisning tilbud om to kursrekker i samisk som fjernundervisning : Davvin 1- 4 og Sámás 1-3.

Davvin er et kurs i samisk som fremmedspråk for de som har lite eller ingen kjennskap til dette fra før. Sámás er språkopplæring for voksne som snakker nordsamisk, men som trenger større ferdigheter i å bruke sitt eget morsmål. Kursene er fullfinansiert av staten og er gratis for deltakerne.

9.4.8.2 Omstillingsprogrammet for Indre Finnmark - utdannings- og kompetansedelen

Samordningsutvalget for Finnmark Utdanningsregion (SUFUR) har i oppgave å koordinere og tilrettelegge kompetanseprogrammet lokalt opprinnelig i tre omstillingskommuner, Karasjok, Kautokeinoog Tana innenfor programmet for omstillingen av reindriftsnæringen for Indre Finnmark. Fra 1996 ble også den 4. omstillingskommunen, Porsanger, med i kompetanseprogrammet. SUFUR er underlagt Statens utdanningskontor i Finnmark og har tett kontakt med arbeidsmarkedsetaten og omstillingsstyret. SUFUR får drifts- og utviklingsmidler av KUF.

De tildelte midlene er benyttet til motivasjonsarbeid og voksenopplæringstiltak. Årsrapporten fra SUFUR for 1995 viser at tilskuddet for 1995 ble benyttet til 13 ulike tiltak i Kautokeino, Karasjok og Tana. Tiltak som ble iverksatt var bl.a. lærlingesatsing i indre Finnmark, lokale kurs for næringslivet, motivasjonsseminar duodju/håndverk, samt APO-klasser (klasser for arbeid, prosjekt og opplæring) og tilrettelagt opplæring for voksne. Totalt har 206 personer, hvorav 108 kvinner og 17 omstillere deltatt på kurs i regi av SUFUR. Dessuten har SUFUR drevet oppsøkende virksomhet og motiveringsarbeid for videre utdanning overfor ulike aldersgrupper. Ved siden av dette har SUFUR arrangert lese- og skrivekurs i de samiske områder , delfinansiert opplegg for i alt 18 lærlingekontrakter og ytt planleggingsmidler til studieopplegg for flerkulturell pedagogikk ved Sámi allaskuvla.

I forbindelse med omstillingen i reindriftnæringen i Indre Finnmark har de to samiske videregående skolene tatt opp nye oppgaver når det gjelder opplæring og kompetanseutvikling både blant voksne og ungdom. De deltar aktivt i omstillingen av reindriften i indre Finnmark med ulike kompetansehevende tiltak innenfor et bredt spekter av fag. SUFUR har til nå finansiert en halv stilling som kursinspektør ved skolene.

Det er en oppgave fremover å knytte denne kursvirksomheten nærmere til behovene i det lokale næringsliv og utviklingen av dette. Programmet for omstillingen av reindriftsnæringen i Indre Finnmark avsluttes ved utgangen av 1997.

KAD har fått utarbeidet en underveisevaluering av omstillingsprogrammet (NIBR 1966:130). Rapporten forelå i oktober 1996. Den vil gi grunnlag for å vurdere behovet for endringer i programmet og hvordan oppfølgingen etter 1997 skal være. Dette arbeidet pågår nå i regi av KAD.

9.4.8.3 Samer som tapte skolegang på grunn av 2. verdenskrig

I 1990 søkte i alt 423 samer, representert av to organisajsoner, staten om erstatning for tapt skolegang under 2. verdenskrig. Stortingets billighetserstatningsutvalg fant det vanskelig å anbefale erstatning for en gruppe på grunnlag av kollektive kriterier. Stortinget ba under behandlingen av Billighetserstatningsutvalgets innstilling i desember 1991 om en utredning av disse spørsmålene. Stortingets vedtak om avslag og Justiskommiteens uttalelse i St.prp. nr.70 (1989-90) om saken, er lagt til grunn for det videre arbeidet på området.

Regjeringen oppnevnte en arbeidsgruppe som skulle utrede spørsmålet og komme med forslag til løsninger. Arbeidsgruppen la i juni 1993 fram en utredning hvor tre ulike forslag til løsninger ble vurdert: egen pensjonsordning utenfor Folketrygden, engangskompensasjon eller tilbud om utdanning med økonomisk støtte. Høringsuttalelsene fra de berørte foreninger, organisasjoner og institusjoner forelå i januar 1994.

Regjeringen gikk inn for at Kommunal- og arbeidsdepartementets og kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets forslag om tilbud om opplæring med kursstøtte til de som ønsket det.

Kursrekker på 144 timer organisert i 3 moduler på 48 timer i samisk og norsk er gjennomført. Voksenopplæringsforbundet i Finnmark i nært samarbeid med Samisk studieforbund og kommunene har tilrettelagt undervisningen etter gitte kriterier og på grunnlag av behovskartlegging gjennomført av SUFUR.

Etter at Stortinget i 1994 opprettholdt sitt avslag av 1991 om erstatning etter kollektive kriterier, er det kommet inn en rekke ordinære søknader om billighetserstatning for de samme forhold under den 2. verdenskrig. Jusdisdepartementet har saksbehandler ansvar for disse søknadene. KUF gjør en del forarbeid.

9.5 KVALIFISERING AV PERSONELL TIL SAMISK UTDANNINGSSEKTOR

9.5.1 Grunnutdanning for lærere

Samisk lærerutdanning gir spesiell kompetanse til å virke som lærer i det samiske samfunnet. Oppgaven til samiske lærere er blant annet å føre tradisjonell samisk viten og kunnskap videre til kommende generasjoner, samtidig som de er med på å utvikle ny viten og kunnskap. Alle fagene i samisk lærerutdanning tar hensyn til de oppgaver samiske lærere har, og særlig fagene samisk språk, samfunnsfag og pedagogikk blir brukt som redskap i denne forbindelsen.

Sámi allaskuvla er tildelt knutepunktfunksjon i Norgesnettet for samisk lærerutdanning og har derfor et særlig ansvar for utvikling av planarbeidet som gir innhold til samisk lærerutdanning. Lærerutdanningen omfatter allmennlærerutdanning og førskolelærerutdanning, samt etter- og videreutdanning for lærere. Samisk førskolelærerutdanning er treårig og allmennlærerutdanningen er fireårig. I samisk allmennlærerutdanning er 20 vekttall samisk obligatorisk i tillegg til de andre obligatoriske fagene i allmennlærerutdanningen. På grunn av reformene i lærerutdanningen, kan det bli endringer i organisering av og innhold i samisk lærerutdanning, jf NOU 1996: 22 Lærerutdanning. Mellom krav og ideal.

Samisk lærerutdanning er et likeverdig og fullverdig utdanningstilbud på linje med annen lærerutdanning, men er særskilt tilrettelagt for det samiske samfunnets behov, blant annet ved at undervisning i de fleste fag foregår på samisk.

Samisk lærerutdanning, for førskole og grunnskole, er det sentrale virkemiddelet for å sikre de samiske områdene godt kvalifisert personell til barnehager og skoleverk, med basis i samisk kultur. Samisk lærerutdanning har som mål å utdanne lærere for det samiske samfunnet og det skal bidra til å styrke og videreutvikle samholdet mellom samer.

Samisk lærerutdanning blir som nevnt gitt ved Samisk høgskole. I tillegg har en ved Høgskolen i Bodø utdanningstilbud i lulesamisk, og ved Høgskolen i Nord-Trøndelag tilbud i sørsamisk. Utdanningsenheten ved disse høgskolene har et omfang på et halvt års studium. Studiene i lule- og sørsamisk kan tilbys lærere og andre som har behov for disse språkene i sine yrker.

9.5.2 Etterutdanning

Departementet utarbeidet en handlingsplan for etterutdanning av lærere og andre i tilknytning til Reform 94 og reform 97. Målgruppene er hovedsaklig lærere og rådgivere i grunnskole og den videregående skolen, og instruktører og andre i fagopplæringen.

9.5.2.1 Grunnskolen

Samisk utdanningsråd organiserer arbeidet med å sikre at det samiske lærestoffet i L97 blir ivaretatt. I den forbindelse er det satt opp et program for etterutdanning og veiledninger. SUR vil prioritere de fag der det er utformet egne samiske læreplaner. I andre fag følger samiske lærere de ordinære etterutdanningstilbud og de bruker de norske metodiske veiledninger.

Følgende etterutdanningsplaner vil bli utarbeidet av SUR i løpet av 1997:

• generelt om opplæring av samiske elever.

• veiledninger for språkfagene: samisk og engelsk.

• samisk kultur, historie og samfunnsliv i opplæring av norske elever.

• samfunnsfag.

• duodji.

• musikk.

• heimkunnskap.

• naturfag og miljøfag.

• kristendom og religions- og livssynsorientering.

Samisk utdanningsråd vil følge den samme arbeidsformen som departementet bruker i utviklingen av etterutdanningen i forhold til det nasjonale læreplanverket. Det vil bli oppnevnt arbeidsgrupper på 3-4 personer til hvert av fagene. Ved sammensetning av gruppene vil det bli lagt vekt på å dekke nødvendige faglige kunnskaper og erfaring, og samtidig sørge for rimelig geografisk spredning.

Etterutdanningsplanene for språkfagene og samfunnsfag vil foreligge før sommeren. De øvrige planer ferdigstilles i løpet av høsten 1997.

Etter at etterutdanningsplanene er ferdige, vil det bli utviklet veiledninger til de samme fagene. Samisk utdanningsråd har i tillegg satt igang et arbeid med en ressursbok som skal være en undervisningsveiledning for norske lærere om samer og samiske samfunnsforhold. Boka vil foreligge til skolestart høsten 1997. Nødvendigheten av en «ressursbok» understreker behovet for at alle etterutdanningsplaner tar hensyn til det samiske lærestoffet i norsk grunnskole.

9.5.2.2 Den videregående skole

Nye læreplaner i den samiske videregående skolen (se 9.4.3.) er blitt fulgt opp med tiltak for videreutdanning av lærerne og tiltak for kontakt mellom berørte lærergrupper.

• Ved Samisk videregående skole i Karasjok er det utviklet og gjennomført et 5-dagers etterutdanningskurs. Målgruppen var lærere som underviser i samisk førstespråk og/eller samisk andrespråk. Lærere som underviser i norsk for samiskspråklige ble invitert til deler av kurset.

• For den samme målgruppen har Samisk Høgskole i Kautokeino utviklet og gjennomført et 35-timers etterutdanningskurs i samisk som første- og andrespråk. Kurset er kjørt både i 1995 og 1996.

• Et 35-timers etterutdanningskurs for duodji-lærere er utviklet og gjennomført ved Samisk Høgskole i Kautokeino.

• Samisk høgskole gir et 35-timers etterutdanningskurs i samisk som første- og andrespråk for VKII-lærere, som bygger på de foregående kursene.

• Et 35-timers etterutdanningskurs i samisk og annen etnisk musikk og kultur for musikklærere er utviklet av Samisk høgskole.

• Gjennom et samarbeid mellom Samisk høgskole og Samisk videregående skole i Kautokeino er det utviklet et 21-timers etterutdanningskurs i felles fagdidaktikk for studieretningsfagene i reindrift. I tillegg tilbys det tre tverrfaglige kurs á to dager for alle lærere innenfor reindriftsopplæringen

  • Reindrift i et kulturelt perspektiv

  • Reindrift og tradisjonell kunnskap/terminologi

  • Arbeidsmiljø/HMS i reinbruksnæringen

• Kursboka til grunnmodulen, som er den etterutdannings-modulen de fleste tar, oversettes til samisk i samarbeid med Samisk Utdanningsråd.

9.5.3 Utredning om samisk lærerutdanning

Kirke-, utdannings og forskningdepartementet vil ta initiativet til en egen utredning der samisk lærerutdanning blir satt inn i og forklart ut fra en historisk og samfunnsmessig sammenheng og der forskjellene mellom samisk lærerutdanning og annen lærerutdanning i Norge kommer tydelig fram. Utredningen må ta utgangspunkt i andre arbeid som er gjort på området, for eksempel de vurderinger som er gjort av en arbeidsgruppe nedsatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i 1995 for å se på undervisningsopplegget for de sørsamiske elevene.

Det vil her være naturlig med en kartlegging som gir en statusoversikt av

utdanningsbakgrunnen til og utdanningsbehovet for samiske lærere. Dette vil være viktig bakgrunnsdokumentasjon for videre analyser av svakheter og behov ved dagens samiske lærerutdanning, blant annet for å vurdere etter- og videreutdanningsbehovet for samiske lærere. I sammenheng med utredningen vil det også være ønskelig med en kartlegging av potensialet av samiske søkere til høyere utdanning generelt og samisk lærerutdanning spesielt.

En slik kartlegging vil blant annet være formålstjenlig for vurderinga av tiltak for å bedre rekrutteringen av samiske studenter i ulike aldersgrupper til lærerutdanningen, for eksempel når det gjelder bruk av forkurs til høyere utdanning eller særlige stipendiatordninger. Kartleggingen og utredningen må rettes mot de tre samiske språkgruppene.

Regjeringen understreker betydningen av at forholdene legges til rette for en bred rekruttering av samiske studenter til høyere utdanning.