5 Nordisk samisk samarbeid

Samene som urbefolkning lever i fire land, Norge, Sverige, Finland og Russland. Man har fra samisk side alltid lagt stor vekt på samarbeid på tvers av landegrensene. I utviklingen av en helhetlig samepolitikk er det også viktig å se de samiske spørsmål i et nordisk perspektiv.

Regjeringen vil på denne bakgrunn vektlegge samarbeidet med svenske og finske myndigheter i samepolitiske spørsmål. Det må være et mål å utvikle en mest mulig samordnet samepolitikk mellom Norge, Sverige, Finland og Russland, slik at man på nordisk nivå kan legge forholdene til rette for at samene selv skal kunne styrke sitt samarbeid og sin identitet som et folk, uavhengig av statsgrensene. Gjennom Barentssamarbeidet søker Regjeringen å utvikle samarbeidet med russiske myndigheter om samiske spørsmål. Barentssamarbeidet er nærmere omtalt i kapittel...

Det er Regjeringens oppfatning at myndighetene i Finland, Norge og Sverige har et felles ansvar for bevaring og utvikling av samisk språk, kultur og samfunnsliv.

Regjeringen ser det som viktig at samarbeidet på tvers av statsgrensene opprettholdes og styrkes i de saker som angår det samiske folk. Regjeringen vil gjennom det pågående arbeidet i Barentsregionen delta i utviklingen av et helhetlig program for urfolk i regionen.

5.1 Nordisk samarbeidsorgan for same- og reindriftsspørsmål

Nordisk samarbeidsorgan for same- og reindriftsspørsmål ble opprettet etter Nordisk Råds rekommandasjon den 22.mars 1962(13/62) for behandling av felles same- og reindriftsspørsmål. Det består av delegasjoner fra Norge, Sverige og Finland.

Arbeidsordningen for organet ble fastsatt i 1975. I henhold til denne ble delegasjonene utpekt av de respektive lands regjeringer. I hvert lands delegasjon inngikk to representanter for samiske organisasjoner.

På bakgrunn av at flere offentlige utvalg og samiske organisasjoner har pekt på at samarbeidsorganet ikke har fungert tilfredsstillende, ble Samarbeidsorganet reorganisert i 1991. Nye retningslinjer for organet ble fastsatt den 12. november 1991.

Samiske organisasjoner er ikke lenger representert i Samarbeidsorganet. I stedet er det lagt opp til en fast ordning med regelmessige møter mellom Samerådet og Samarbeidsorganet for informasjon og drøfting av felles nordiske samespørsmål.

Samarbeidsorganet skal etter de nye retningslinjene være et kontaktorgan mellom de tre lands regjerin

ger for informasjon og diskusjon av felles reindriftsspørsmål og samiske spørsmål generelt. I de nye vedtektene er kultur, språk og undervisningsspørsmål prioritert på linje med reindriftsspørsmål. Organet skal avgi forslag og uttalelser til de respektive lands regjeringer.

Samarbeidsorganet skal ha møter etter behov, men minst en gang i året.

Samarbeidsorganet har de siste årene hatt som oppgave å forberede igangsetting av arbeidet med en nordisk samekonvensjon. På grunnlag av et dokument utarbeidet av Samarbeidsorganet besluttet ministrer fra Norge, Sverige og Finland den 28.02.1995 å sette igang et samarbeide med sikte på en nordisk samekonvensjon. Dette arbeidet er nå overført til en felles norsk-svensk-finsk arbeidsgruppe (se omtalen under).

Samarbeidsorganet har siden opprettelsen av Sametinget i Sverige og Finland diskutert hvorvidt samarbeidet med den samiske siden skal skje med samerådet eller med de tre lands Sameting. Dette blitt spesielt aktuelt etter at de tre lands Sameting i juni 1996 besluttet å inngå en avtale om et parlamentarisk samarbeid gjennom etableringen av Samisk parlamentarisk råd. Saken vil bli tatt opp til drøfting mellom de berørte parter i løpet av 1997.

5.2 Reindriftssamarbeidet

For tiden holder en norsk-russisk arbeidsgruppe på med å undersøke mulighetene for et reindriftssamarbeid mellom Norge og Russland. Sentrale spørsmål er leie av vinterbeiter på russisk territorium for norsk rein, etablering av infrastruktur for slakting av rein og bearbeiding av reinprodukter, forskning og turisme.

WTO/GATT-avtalen førte til endringer i importvernet for reinprodukter. Importvernet er idag basert på tollrestriksjoner. Tidligere kvantitative importrestriksjoner er falt bort (jfr. bl.a. St. meld. nr. 40 (1993/94) om medlemskap til den Europeisk Union).

5.3 Samisk parlamentarisk samarbeid

I et fellesmøte mellom styrene for sametingene i Finland, Sverige og Norge i juni 1996, ble samisk parlamentarisk samarbeid diskutert. De tre sametingene besluttet her å inngå en avtale om et parlamentarisk samarbeid gjennom etablering av et Samisk parlamentarisk råd. Det ble besluttet å utforme en samarbeidsavtale mellom sametingene, og å etablere et sekretariat for Samisk parlamentarisk råd.

Rådets oppgaver er skissert slik i den avtalen som ble inngått mellom sametingene:

«Samisk parlamentarisk råd skal bidra til samordning av den samepolitiske behandlingen av saker som berører samer eller kan berøre samer i flere stater eller samene som et folk. Rådet skal likeså bidra til utviklingen av andre praktiske samarbeidsformer mellom Sametingene. Rådet skal representere samene i Norge, Sverige og Finland i nordiske og andre internasjonale sammenhenger, og ellers i andre sammenhenger hvor man finner det nødvendig.»

Regjeringen ser etableringen av Samisk parlamentariske råd som svært viktig, og det vil bidra til styrking av samarbeidet mellom de samiske parlamentariske organ.

5.4 Arbeidet med nordisk samekonvensjon

Som ledd i videreutviklingen av det nordiske samiske samarbeidet, har Regjeringen lagt til grunn at det er behov for en stor grad av samordning i lovgivning og politiske tiltak som retter seg mot den samiske befolkning i de nordiske land. Regjeringen har derfor tatt initiativ til en nordisk samisk konvensjon. Det vises til omtale i St. meld. nr. 52 (1992-93) Om norsk samepolitikk.

Det norsk initiativ er senere fulgt opp med en avtale mellom ministrene Ole Norrback fra Finland, Margareta Winberg fra Sverige og Gunnar Berge fra Norge. I en protokoll underskrevet i Reykjavik i februar 1995, besluttet at de tre stater å inngå et samarbeid med sikte på en nordisk samekonvensjon.

Det forberedende arbeidet med den nordiske samekonvensjonen er igangsatt. En egen nordisk arbeidsgruppe bestående av medlemmer fra de tre staters regjeringer og sametingene vil utrede behovet og grunnlaget for en slik konvensjon. Denne arbeidsgruppen startet sitt arbeid i desember 1996. Kommunal- og arbeidsdepartementet har et eget et toårig prosjekt i forbindelse med konvensjonsarbeidet, som dekker sekretariatsansvaret nasjonalt og nordisk.

Regjeringen vil følge opp arbeidet med en egen nordisk samekonvensjon.

5.5 Samiske observatør- og konsultasjonsordninger

I 1994 ble sametingene innvilget en ordning med observatørstatus til Nordisk råd. Dette gir en representant fra sametingene adgang til å holde innlegg i generaldebatten under Nordisk råds sesjoner. På samme tid ble det etablert en konsultasjonsordning i forhold til Nordisk Ministerråd. Samarbeidsministrene vedtok i denne forbindelse særskilte retningslinjer for behandling av samiske saker.

Under sesjonen i Nordisk Råd i København november 1996 foreslo statsminister Jagland at de observatør- og konsultasjonsordningene som er etablert for samene skal bli etterprøvd, og at samarbeidet mellom sametingene i Finland, Sverige og Norge blir sikret nordisk finansiering.

Flere av de nordiske fellestiltak rettet mot den samiske befolkning har siden 1960-årene skjedd i regi av Nordisk Ministerråd. Nordisk Ministerråd støtter samiske aktiviteter over flere budsjettposter, og prosjekter som angår urfolkene utgjør en viktig del av Ministerrådets samarbeid om arktiske spørsmål.

Ministerrådet har inntil nylig forholdt seg til Nordisk Sameråd. Etableringen av sameting i Norge, Sverige og Finland, vil endre disse tidligere samarbeidsformer. Det vil i fremtiden være mer naturlig å trekke sametingene inn i de samarbeidsformer som forvaltes av Nordisk ministerråd. Det er fra samisk hold imidlertid gjort rede for at man fortsatt ønsker å opprettholde Samerådet for gjennom dette å fortsatt ha tilgang til det samarbeid som skjer mellom de friville samiske organisasjoner i de nordiske land og sist men ikke minst for å ivareta den konsultative status som Samerådet oppebærer for FNs økonomiske og sosiale råd (ECOSOC) og ILO.

Det vises forøvrig også til det nettopp etablerte internasjonale samarbeid i Arktisk Råd, hvor Samerådet ivaretar status som permanent representant på linje med ICC (Inuit Circumpolar Conference) og AIMRF (Association of Indigenous Minorities of the Russian Federation.

Nordisk ministerråd forvalter det felles nordiske ansvar for driften av Nordisk samisk institutt i Kautokeino, og de fellesnordiske tilskott til kulturformål, hvorav en ikke uvesentlig del går som tilskott til Samerådet.

Samisk kultur blir også tilgodesett gjennom tilskott og stipendier fra andre fellesnordiske budsjetter forvaltet av Nordisk Ministerråd.

Det har i løpet av de seneste år blitt foretatt en kritisk gjennomgang av de ulike aktiviteter forvaltet under Nordisk ministerråd. Dette gjelder også de fellesnordiske institusjoner inkludert Nordisk samisk institutt. Det hersker enighet om at NSI fortsatt har en funksjon har en viktig oppgave å utføre i forhold til felles nordisk samiske oppgaver Den omlegging av aktivitetene som er forutsatt, vil i sterkere grad søke å fremheve den forskningsinnsats institusjonen har kompetanse for.

Regjeringen finner at denne utvikling er meget positiv og erkjenner at Samerådets og Nordisk samisk institutts funksjoner i det nordiske samarbeidet vil være viktig også i framtiden.

Regjeringen vil derfor fortsatt støtte ministerrådets arbeid i forhold til de fellesnordiske aktiviteter innenfor det samepolitiske felt.