3 Skjønnsfordelingen i 2004 og 2005 og prosjekter finansiert gjennom prosjektskjønnet

3.1 Skjønnstildelingen i 2004

I 2004 ble det fordelt 3 958 millioner kroner i skjønnstilskudd til kommuner og fylkeskommuner. Ordinært skjønn for 2004 ble satt til 3 225,5 millioner kroner. Av dette var 2 140,5 millioner kroner fordelt til kommunene, og 1 084,9 millioner kroner fordelt til fylkeskommunene. Det ekstraordinære skjønnet for 2003 ble beregnet til 732,6 millioner kroner, som fordelte seg med 595,4 millioner kroner til kommunene og 137,2 millioner kroner til fylkeskommunene.

Ved fastsettelsen av fylkesrammene for 2004 ble det tatt utgangspunkt i fylkesrammene for 2003. Den ordinære skjønnsrammen ble i utgangspunktet videreført på samme nominelle nivå som i 2003.

I 2004 var det to endringer som var av vesentlig betydning for fordelingen av det ordinære skjønnstilskuddet til kommunene. Det ble trukket ut 650 millioner kroner av de ordinære skjønnsmidlene som følge av at ordningen med tilskudd til særlig ressurskrevende brukere ble en øremerket ordning på Sosialdepartementets budsjett. Dernest ble kommunene kompensert for økte utgifter knyttet til opptrapping av satsene for arbeidsgiveravgiften som følge av omlegging av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. Dette utgjorde 764,2 millioner kroner i 2004. Fylkeskommunene ble kompensert for omleggingen av differensiert arbeidsgiveravgift med 131,5 millioner kroner.

I perioden 2002-2006 blir det gjennomført fire endringer i inntektssystemet for kommunene: avvikling av ekstraordinært skjønn, innføring av nye bosettingskriterier, økning av skatteandelen og økning i inntektsutjevningen. I 2004 fikk de kommuner som tapte vesentlig på endringene og som hadde skatteinntekt under 110 prosent av landsgjennomsnittet kompensert tap utover 200 kroner per innbygger. Totalt ble rammen for 2004 økt med 45,5 millioner kroner til dette formålet.

I løpet av den samme perioden blir det gjennomført to endringer i inntektssystemet for fylkeskommunene: avvikling av ekstraordinært skjønn og økning av skatteandelen. I løpet av den samme perioden får fylkeskommunene omfordelt sine frie inntekter på grunn av sykehusreformen gjennom overgangsordningen i inntektssystemet. I 2004 fikk fylkeskommuner som samlet sett tapte på endringene i inntektssystemet og sykehusreformen kompensert tap utover 200 kroner per innbygger. Kompensasjonen medførte en økning av rammen på totalt 46,4 millioner kroner.

Særskilte tilskudd som ble prioritert i fordelingen av skjønnsrammen for 2004

Det ble i 2004 lagt inn 21 millioner kroner i fylkesrammene til kommuner som har store utgifter som følge av regelen om språkdeling i grunnskoleloven § 2-5.

I rammen for Akershus ble det lagt inn 50,5 millioner kroner til finansieringsbistand til Ullensaker og Nannestad, samt 13,9 millioner kroner i kompensasjon for utgifter til felles renseanlegg til de samme kommunene. Det ligger også inne 1,8 millioner som forskuttering av riksvei 174 til Ullensaker kommune. Til sammen utgjør dette 66,2 millioner kroner.

4 millioner kroner ble lagt inn i rammen til Hedmark som tilskudd til etableringen av Rena Leir i Åmot kommune. Åmot og Elverum kommuner fikk i tillegg 2 millioner kroner hver som tilskudd til sivil planlegging i forbindelse med etableringen av Regionfelt Østlandet.

Det er lagt inn 2,3 millioner kroner til Vestre Toten i kompensasjon på grunn av reduksjon i inntekter knyttet til grenseregulering mellom Østre Toten og Vestre Toten.

I rammen til Vest-Agder ble det lagt inn 3,2 millioner kroner til Mandal kommune. Kompensasjonen ble gitt som følge av at kommunen på grunn av storm ble påført ekstra kostnader knyttet til bygging av ny molo på Gismerøya.

Seljord kommune i Telemark ble for 2004 tildelt 0,2 millioner kroner som kompensasjon for feil i nabokretskatalogen, som benyttes ved beregning av et av bosettingskriteriene.

I rammen til Sogn og Fjordane ble det lagt inn 8 millioner kroner til Årdal kommune som kompensasjon for bortfall av selskapsskatt.

Møre og Romsdal fylkeskommune ble i forbindelse med statliggjøringen av spesialisthelsetjenesten trukket 7,1 millioner kroner for mye i rammetilskudd for 2002. Fylkeskommunen fikk kompensasjon i 2002 og 2003 og mottar i 2004 2,8 millioner kroner i kompensasjon.

Ved den statlige overtakelsen av ansvaret for sykehusene f.o.m. 2002 ble det foreslått en nedtrappingsplan for særskilte tilskudd til sykehus. Fylkeskommunene Troms, Vest-Agder, Vestfold og Telemark mottok tilskudd i 2003, og nedtrappingsplanen (1/5 hvert år) ble videreført i 2004. Dette medfører at kompensasjonen for 2004 er på til sammen 8,4 millioner kroner.

Fylkesmannens fordeling av tilbakeholdte midler

Fra 2002 fikk fylkesmennene tildelt ansvaret for den kommunevise fordelingen av fylkesrammen. Det enkelte fylke ble videre gitt anledning til å holde igjen en pott til fordeling til kommunene gjennom året. I 2004 satte fylkesmennene av totalt om lag 135,6 millioner kroner i ufordelte midler. Det var stor variasjon mellom fylkene når det gjaldt størrelsen på de ufordelte midlene. Størrelsen på andelen av den ordinære fylkesvise skjønnspotten som ble satt av til senere fordeling, varierte fra 2,5 til 28,2 prosent i 2004.

3.2 Skjønnstildelingen i 2005

I 2005 er skjønnstilskuddet til kommuner og fylkeskommuner 4 018 millioner kroner. Ordinært skjønn er 3 652,2 millioner kroner hvorav kommunene mottar 2 474,6 millioner kroner og fylkeskommunene mottar 1 177,6 millioner kroner. Det ekstraordinære skjønnet for 2005 er 366,3 millioner kroner, kommunene mottar 297,7 millioner kroner og fylkeskommunene mottar 68,6 millioner kroner.

Ved fastsettelsen av fylkesrammene for 2005 ble det tatt utgangspunkt i en nominell videreføring av fylkesrammene for 2004 med enkelte endringer.

Den endringen som i 2005 har størst betydning for fordeling av fylkesrammene er kompensasjon for økte utgifter knyttet til opptrapping av satsene for arbeidsgiveravgiften som følge av omlegging av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. I 2005 kompenseres kommunene med 1 112 millioner kroner, som er 348 millioner kroner mer enn i 2004. Fylkeskommunene kompenseres med 193 millioner kroner, som er 61 millioner mer enn i 2004.

I perioden 2002-2006 blir det gjennomført fire endringer i inntektssystemet for kommunene: avvikling av ekstraordinært skjønn, innføring av nye bosettingskriterier, økning av skatteandelen og økning i inntektsutjevningen. I 2004 ble det i inntektssystemet innført nye kriterier for rus og psykiatri samt landbruk og miljø. I 2005 får de kommuner som taper vesentlig på endringene og som hadde skatteinntekt under 110 prosent av landsgjennomsnittet kompensert tap utover 280 kroner per innbygger. Kompensasjonen til kommunene for endringene i inntektssystemet medfører en økning av rammen med 48 millioner kroner.

I løpet av den samme perioden blir det gjennomført to endringer i inntektssystemet for fylkeskommunene: avvikling av ekstraordinært skjønn og økning av skatteandelen. I løpet av den samme perioden får fylkeskommunene omfordelt sine frie inntekter på grunn av sykehusreformen gjennom overgangsordningen i inntektssystemet. I 2005 får fylkeskommuner som samlet sett taper på endringene i inntektssystemet og sykehusreformen kompensert tap utover 280 kroner per innbygger. Kompensasjonen for disse endringene medførte en økning av rammen med 11 millioner kroner.

Ved beregning av rammetilskudd for 2004 ble tall for antall øyboere uten fastlandsforbindelse oppdatert ved beregning av rammetilskudd til fylkeskommunen. Oppdateringen ga betydelige omfordelingsvirkninger i 2004. Noe av effekten ved oppdateringen anså Kommunal- og regionaldepartementet å være utilsiktet. I St.prp. nr. 64 (2004-2005) varslet departementet at utslagene av oppdateringen skulle vurderes i forbindelse med tildeling av skjønnsmidler til de enkelte fylkeskommunene for 2005. Ved skjønnstildeling i 2005 fikk Hordaland fylkeskommune økt sin skjønnsramme (20 millioner kroner), mens Nordland fylkeskommune (-12 millioner) og Møre og Romsdal fylkeskommune (-8 millioner kroner) fikk redusert skjønnsrammen. Kompensasjonen og trekkene utgjør omtrent halvpartene av virkningene av oppdatert datagrunnlag.

Basisrammen er en betegnelse på det ordinære skjønnet fratrukket særskilte tilskudd og skjønnsmidler som fordeles av departementet gjennom året.

I 2004 ble det til kommunene fordelt i gjennomsnitt vel 400 kroner per innbygger i ordinært skjønn etter basisrammen. Kommunene i Akershus lå lavest med 67 kroner per innbygger (Oslo får ikke skjønn). Kommunene i Sogn og Fjordane lå høyest med 1 467 kroner per innbygger.

I 2005 ble det gjort en forsiktig tilnærming til en likere fordeling av skjønnet per innbygger. Det ble trukket ut 50 millioner kroner av basisrammen basert på andelen av den totale rammen. Disse midlene ble tilbakeført til kommunene ved at de kommuner som har minst skjønn (i basisrammen), får en høyere sats per innbygger. Fylker som lå i intervallet 0-100 kroner per innbygger (Akershus) fikk tilbakeført 35 kroner per innbygger, fylker i intervallet 100-200 kroner per innbygger (Rogaland, Vestfold og Østfold) fikk tilført 30 kroner per innbygger og fylker i intervallet 200-300 kroner per innbygger (Vest-Agder og Buskerud) fikk tilført 17-18 kroner per innbygger.

Særskilte tilskudd i fordelingen av skjønnsrammen for 2005

I 2005 er det satt av 123,3 millioner kroner til særskilte tilskudd. Av dette er 39,8 millioner kroner særskilte tilskudd til fylkeskommunene og 83,5 millioner kroner til særskilte tilskudd i den fylkesvise fordelingen til kommunene.

Ved den statlige overtakelsen av ansvaret for sykehusene f.o.m. 2002 ble det gitt særskilte tilskudd til fylkeskommunene. Tilskuddene skulle nedtrappes over en periode på 5 år. De fylkeskommuner som i 2005 mottok slike tilskudd var Troms (3 millioner kroner), Vest-Agder (1,8 millioner kroner), Vestfold (3,2 millioner kroner) og Telemark (0,4 millioner kroner).

Møre og Romsdal fylkeskommune ble i forbindelse med statliggjøringen av spesialisthelsetjenesten trukket for mye i rammetilskudd for 2002. Fylkeskommunen ble i årene 2002-2005 kompensert for dette via skjønnsmidlene og i 2005 utgjør dette 1,4 millioner kroner.

I forbindelse med behandlingen av St. prp. nr. 1 (2004-2005) ble det lagt inn 30 millioner kroner for 2005 i tilknytting til det endelige oppgjøret i forhold til Sør-Trøndelag fylkeskommune.

Det er lagt inn 21 millioner kroner i de fylkesvise rammene til kommuner med store utgifter som følge av regelen om språkdeling i grunnskoleloven § 2-5.

I fylkesrammen til kommunene i Akershus ble det lagt inn 40,3 millioner kroner til finansieringsbistand til Ullensaker og Nannestad, samt 9 millioner kroner i kompensasjon for utgifter til felles renseanlegg til de samme kommunene. Det ligger også inne 1,8 millioner som forskuttering av riksvei 174 til Ullensaker kommune. Til sammen utgjør dette 51,1 millioner kroner.

I fylkesrammen til kommunene i Oppland er det lagt inn 1,7 millioner kroner i kompensasjon på grunn av reduksjon i inntekter knyttet til grenseregulering fra 2003 mellom kommunene Østre Toten og Vestre Toten.

I fylkesrammen til kommunene i Hedmark er det lagt inn 8 millioner kroner for 2005. Åmot kommune får 6 millioner kroner knyttet til etableringen av Rena Leir og knyttet til sivil planlegging av regionfelt Østlandet. Elverum kommune får 2 millioner kroner til planlegging av regionfelt Østlandet.

I fylkesrammen til kommunene i Telemark er det lagt inn 0,1 millioner kroner til Seljord kommune som kompensasjon for feil i nabokretskatalogen som brukes ved beregning av bosettingskriteriet i inntektssystemet.

I fylkesrammene til kommunene i Vest-Agder er det lagt inn 1,6 millioner kroner til Mandal kommune som følge av naturskade.

Fylkesmannens fordeling av tilbakeholdte midler

Fra 2002 fikk fylkesmennene tildelt ansvaret for den kommunevise fordelingen av fylkesrammen. Det enkelte fylke ble videre gitt anledning til å holde igjen en pott til fordeling til kommunene gjennom året. I 2004 satte fylkesmennene av totalt om lag 338,8 millioner kroner i ufordelte midler. Det var stor variasjon mellom fylkene når det gjaldt størrelsen på de ufordelte midlene. Størrelsen på andelen av den ordinære fylkesvise skjønnspotten som ble satt av til senere fordeling, varierte fra 4 til 30 prosent i 2005.

3.3 Utviklingsprosjekter i 2004 og 2005 finansiert gjennom prosjektskjønnet

Utviklingsprosjekter i 2004

Kommunal- og regionaldepartementet foreslo i St.prp. nr. 1 (1996-97) at det i begrenset omfang kunne tildeles midler fra skjønnsrammen direkte til konkrete utrednings- og utviklingsprosjekter i en kommune/fylkeskommune, eller i samarbeidende kommuner/fylkeskommuner. Departementet la videre opp til en årlig tilbakemelding til Stortinget i kommuneproposisjonen om denne bruken av skjønnsmidler. Stortinget hadde i sin behandling av proposisjonen ikke merknader til departementets forslag. Til en viss grad har også prosjekter med en klar relevans for kommunene som departementet selv har initiert, blitt finansiert gjennom skjønnet. Siden 1998 har det årlig blitt avsatt utredningsmidler gjennom skjønnet.

Følgende kriterier ble i 2004 lagt til grunn ved tildeling av prosjektskjønnsmidler:

• Prosjektene må ha utviklingskarakter og ha læringseffekt for andre kommuner og fylkeskommuner.

• Støtte gis primært på bakgrunn av søknader fra kommunesektoren (eventuelt i samarbeid med KS), men kan også brukes av departementet selv til å initiere utviklingsprosjekter i noen kommuner/fylkeskommuner. Dersom tilsagn gis til andre enn nevnte institusjoner, må det gå klart fram at søker opptrer på vegne av kommuner/fylkeskommuner og at disse i hovedsak vil dra nytte av tiltaket.

• Det kan ytes støtte til godkjente forsøk etter forsøksloven, og til evaluering av forsøk.

• Støtten må være avgrenset i tid og størrelse, og bør maksimalt gis i to år. Støtte utover to år må vurderes særskilt, primært i forbindelse med 1. gangs søknad. Ved slik særskilt vurdering skal det legges vekt på søknadssum og størrelse på disponibel ramme.

I 2004 ble det avsatt 47 millioner kroner til særskilte prosjekter gjennom skjønnsmidlene (kap. 571.64). Følgende tiltak ble finansiert over disse midlene:

Lokaldemokratiprosjekter

• Et virkemiddel for å stimulere lokaldemokratiet og lokal medvirkning er bruk av innbyggerhøring. En innbyggerhøring gir vurderinger og tilråding i en eller flere viktige saker i lokalsamfunnet. Saken(e) blir diskutert over flere dager med bistand fra nødvendig ekspertise. Innbyggerhøringen tar standpunkt i saken(e), som da er en tilråding til de besluttende myndigheter. Sammensetningen av en slik jury skjer ved at en velger medlemmene mer eller mindre tilfeldig blant innbyggerne. En bestreber mest mulig representativitet i forhold til befolkningens sammensetning. Ordning med innbyggerhøring betyr ikke at en setter til side demokratisk folkevalgte organer, men styrker og gir liv til demokratiske prosesser. Systemet med innbyggerhøring benyttes for eksempel i Storbritannia, Tyskland og USA. Forsøk med innbyggerhøring er blant annet prøvd ut i Askøy kommune, og erfaringene herfra vil foreligge i en rapport og en praktisk veileder som også gir anvisninger om hvordan innbyggerhøringssystemet kan gjennomføres i kommunene. Rokkansenteret i Bergen fikk tilskudd på 550 000 kroner i 2004 for gjennomføringen av dette arbeidet.

• Våler kommune fikk i 2004 tilskudd på 250 000 kroner til gjennomførelse av et utviklingsprosjekt om den politiske ombudsrollen. Det sentrale i prosjektet var etablering og utvikling av et eget brukerutvalg i kommunen, i tillegg til å utvikle ombudsrollen til kommunepolitikerne som satt i utvalget. Nyordningen vil kunne styrke båndene mellom lokalpolitikerne og innbyggerne i Våler. Brukerutvalget skal først og fremst ha det politiske ansvaret for kommunens tjenester. Utvalget skal ha en utadrettet funksjon i forhold til brukerne, være klageinstans og arbeide for høy kvalitet på de tjenestene kommunen leverer til innbyggerne. Utvalget skal også sørge for at det lages tjenestebeskrivelser, serviceerklæringer og ha an­sva­ret for resultatene av kommunens tjenesteproduksjon. Dessuten skal brukerutvalget ha ansvaret for kommunens kontakt med brukerorganisasjoner og brukerråd.

• Høgskolen i Nesna fikk i 2004 i oppdrag å evaluere forsøket med direkte valg av ordfører ved kommunevalget. Evalueringen rettet seg mot å observere og analysere virkningene av ordningen med direkte ordførervalg i perioden. Det ble videre satt søkelys på hvordan ordførerrollen påvirkes av at ordføreren blir direkte valgt av innbyggerne. 300 000 kroner ble brukt til formålet i 2004.

• I anledning Norges formannskap i Europarådet mai-november 2004 arrangerte Kommunal- og regionaldepartementet, i samarbeid med Utenriksdepartementet og KS, en Europarådskonferanse i Oslo i 2004. Det ble brukt 300 000 kroner av prosjektskjønnsmidlene til konferansen.

• Som en oppfølging av behandlingen av tiltaket ”Bred utredning av det samlede tjenestetilbudet til barn og unge” tok Barne- og familiedepartementet som ansvarlig fagdepartement initiativ til en utredning – i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet, Utdannings- og forskningsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet, Justisdepartementet og Helsedepartementet. Kommunal- og regionaldepartementet bidro med 100 000 kroner til utredningen, av en total kostnadsramme på 1,4 millioner kroner.

• Kommunal- og regionaldepartementet har tidligere år støttet flere kommuner som har arbeidet innen temaet ungdom og demokrati. Bakgrunnen for dette er at ungdom har lavere valgdeltakelse og deltar i mindre grad i kommunalt folkevalgte organer enn andre grupper. Barn og ungdomsgrupper som ikke har stemmerett har heller ikke muligheter til å delta i kommunepolitikken som representanter i kommunestyret eller formannskap. Dette kan bety at barn og unges interesser ikke blir godt nok ivaretatt i kommunenes politiske organer. For departementet er det viktig å øke kunnskapsgrunnlaget om denne gruppens former for deltakelse, og gav derfor tilskudd til et prosjekt i regi av NIBR på kr 300 000 i 2004. Bakgrunnen for tiltaket var at NIBR i samarbeid med Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo startet et større forskningsprosjekt om IKT og lokaldemokrati, med midler fra Norges Forskningsråd. Ungdomsrepresentanter ble involvert i metodedesignet, det vil si at de kom med innspill til hvilke former for IKT-bruk som kan tenkes å appellere til ungdom og hva slags utviklingsvirksomhet som inspirerer til deltakelse.

• Det ble i 2004 utbetalt 103 000 kroner til en nettportal knyttet til ordførerforsøkene, friere brukervalg m.m.

Prosjekter relatert til veiledning og kompetanseutvikling

• Siden 2002 har Nordland fylkesmannsembete fått tilskudd til et prosjekt med sikte på å sikre kvaliteten på sosialtjenester og barnevernstjenester i små kommuner. Fylkesmannen i Nordland har samarbeidet med ulike kompetansesentre i fylket. I 2004 ble det gitt 500 000 kroner i tilskudd til prosjektet.

• Larvik kommune fikk i 2004 75 000 kroner i tilskudd til et prosjekt med formål å etablere en møteplass for kompetanseutvikling, erfaringsutveksling og nettverksarbeid for å bidra til kommuneutvikling og utvikling av lokaldemokratiet. Det var en målsetning med prosjektet å skape et læringsnettverk for den lærende kommune og den lærende region. I et forprosjekt ble det gjennomført en analyse av markedsmulighetene, foretatt en spissing av konseptets innhold basert på en vurdering av konseptets sterkeste sider og vurdert de økonomiske forutsetningene. Nettverket med sentrale samarbeidspartnere ble videreutviklet.

• Høsten 2000 ble Institutt for god kommunal regnskapsskikk startet opp med representanter fra Kommunal- og regionaldepartementet, KS, Forbundet for Norges kemnere og kommunekasserere (NKK) og Norges Kommunerevisorforbund (NKRF). Bakgrunnen var at de nye økonomireglene for kommuner og fylkeskommuner kun gir rammer og prinsipper, og dermed ikke uttømmende regnskapsregler gjennom forskrifter som tidligere. At hver kommune ut fra regnskapsfaglige vurderinger selv må definere god regnskapsskikk er lite hensiktsmessig. Det er derfor behov for et eget institutt med formål å utarbeide anbefalinger og standarder i god regnskapsskikk. Departementets bidrag til instituttet var på 400 000 kroner i 2004.

Effektiviserings- og moderniseringsprosjekter

• Et nettverkssamarbeid mellom 11 kommuner om friere brukervalg ble iverksatt høsten 2002. Målsetningen var å legge til rette for erfaringsutveksling mellom kommuner og kompetanseheving på området brukervalg. Det har vært gjennomført samlinger i nettverket, og Utviklingspartner og stiftelsen Samfunns- og næringslivsforskning var knyttet til prosjektet. Disse har også driftet nettverket, og har også i 2004 ferdigstilt et erfaringsmateriale fra arbeidet med brukervalg i kommunene. Det er utarbeidet en veileder der sentrale elementer ved en brukervalgsordning drøftes. Det ble gitt 770 000 kroner til prosjektet i 2004.

• Høsten 2003 satte forskningsinstitusjonen Senter for økonomisk forskning (SØF) i gang et prosjekt over 3 år på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet. Gjennom systematiske utredninger videreutvikles sektorovergripende effektiviseringsstudier i kommunene. På sikt kan en gjennom dette få et godt grunnlag for faste rapporteringer om samlet produksjon, produktivitet og antatte effektiviseringsgevinster i kommunene. I prosjektet legges det vekt på videreutvikling av produksjonsindekser, tallfesting av produktivitetsutviklingen fra det ene året til det andre, tallfeste antatt effektiviseringspotensiale neste år samt casestudier for å vurdere suksesskriterier. I 2004 ble det gitt tilskudd på 2 millioner kroner, og det ble i tillegg gjennomført case-studier i et utvalg kommuner.

• I 2003 ble åtte kommuner valgt ut til Stifinnerprogrammet. Disse er Vadsø, Tingvoll, Herøy, Molde, Sogndal, Bømlo, Porsgrunn og bydel Alna i Oslo kommune. Formålet med Stifinnerprogrammet er å bidra med støtte til en mer helhetlig type av omstillingsarbeid, hvor kommunene har forpliktet seg til å vurdere alle typer virkemidler for å kunne levere mer brukertilpassede tjenester mer effektivt og ivareta sin lokaldemokratiske funksjon. Bevilgningen i 2004 på 6,2 millioner kroner dekket blant annet frikjøp av prosjektledelse i den enkelte kommune, nettverkssamlinger og utredninger på avgrensede områder.

• Kommunenettverk for fornyelse og effektivisering har vært et samarbeidsprosjekt mellom KS, Moderniseringsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Finansdepartementet. Kommunal- og regionaldepartementet overtok prosjektstyringen fra daværende Arbeids- og administrasjonsdepartementet høsten 2001. Siktemålet med prosjektet har vært å bruke effektiviseringsnettverkene som grunnlag for en systematisk drøfting og erfaringsoverføring av effektiviseringstiltak i kommuneforvaltningen. Bevilgningen fra departementet i 2004 var på 4,7 millioner kroner.

• Med bakgrunn i et ønske fra Kommunal- og regionaldepartementet om at fylkesmannen skal ha en mer aktiv rolle i arbeidet med å stimulere til omstilling og modernisering i kommunene, er hvert embete blitt tilført ressurser tilsvarende en stilling i perioden 2004-2005. Retningslinjer for fylkesmennenes arbeid med modernisering og omstilling ble blant annet gitt i brev av 16. oktober 2003. Fylkesmennene skal bidra til å skape en sterkere kultur for omstilling i kommunene, samt en bedre forståelse i embetene for omstillingsbehovet i kommunene. Fylkesmennene må videre bygge opp kompetanse i embetene på omstillingsarbeid, herunder kunnskap om aktuelle virkemidler for omstilling og modernisering. Dette arbeidet må sees i sammenheng med øvrig arbeid knyttet til veiledning, samordning og skjønnstildeling. Det vil være særlig viktig å følge opp kommuner som er kommet i en vanskelig økonomisk situasjon og henvender seg til fylkesmannen om tildeling av skjønnstilskudd (ROBEK-kommuner). Kommunal- og regionaldepartementet vil følge opp fylkesmennenes arbeid med modernisering, blant annet gjennom å sikre nær kontakt mellom embetene og departementet. I 2004 ble det brukt 9 150 000 kroner til dette formålet.

Prosjekter om statlig styring og oppgavefordeling

• Rammefinansieringsforsøket, som er et forsøk med å innlemme øremerkede tilskudd i rammefinansieringen for 20 utvalgte kommuner, har pågått siden 2000. Evalueringen av forsøket ble avsluttet i 2004, og det ble brukt 903 000 kroner til dette formålet i 2004.

• Som en oppfølging av St.meld. nr. 19 (2001-2002) Nye oppgaver for lokaldemokratiet – regionalt og lokalt nivå gjennomføres forsøk med kommunal oppgavedifferensiering og forsøk med enhetsfylke. Formålet med forsøkene er å innhente erfaringer med alternative måter å organisere oppgavefordelingen og forvaltningen på. Forsøksperioden er 2004-2007. Kommunal- og regionaldepartementet har initiert en evaluering av forsøkene med oppgavedifferensiering og enhetsfylke. Det vises til vedlegg 5 for en nærmere beskrivelse av evalueringen. Det er naturlig å se forsøkene med kommunal oppgavedifferensiering i lys av generalistkommuneprinsippet, som innebærer at alle kommuner, uavhengig av ytre kjennetegn som størrelse, beliggenhet osv. har den samme oppgaveporteføljen. Kommunal- og regionaldepartementet har brukt 485 000 kroner til en analyse av generalistkommunesystemet i forbindelse med evalueringen av forsøkene med oppgavedifferensiering. Departementet har videre gitt et eget tilsagn om økonomisk støtte til følgeevaluering av enhetsfylket i Hedmark. I 2004 ble det utbetalt 100 000 kroner, og tilsvarende beløp vil gis som tilskudd i årene 2005-2007 til følgeevalueringen.

Prosjekter relatert til intern styring og organisering i kommunene

• Lyngen kommune fikk i 2004 tilskudd på 420 000 kroner til et prosjekt i samarbeid med Forbrukerrådet, omkring utvikling av systemer for brukermedvirkning i kommunen. Formålet med prosjektet er å bidra til mer brukerorienterte tjenester i kommunen. Partenes intensjon med prosjektet har vært å kunne prøve ut systemer som er ment å sikre brukermedvirkning innenfor kommunal tjenesteyting i praksis. Det er videre et formål at gjennom dialog og samspill med brukerne skal kommunen være i stand til å sikre og utvikle god kvalitet og service på tjenestene i kommunen. Prosjektet er avgrenset til å gjelde barnehage- og omsorgssektoren. Gjennom en referansegruppe som består av brukere og ansatte tilknyttet de aktuelle tjenestene, vektlegges brukerinvolvering. Utforming av brukergarantier skal i størst mulig grad utvikles i samarbeid med disse.

• Bærum kommune, sammen med kommunene Drammen og Tønsberg, tok initiativ til å bidra til utvikling og oppfølging til veilederen ”Resultat og dialog”. Denne veilederen gav mange gode råd ved oppstart av lokalt prosjekt om balansert målstyring og om nødvendig forberedelser til implementering. Veilederen sa lite om balansert målstyring i praksis. Bærum kommune fikk dermed tilskudd på 435 000 kroner på vegne av de tre samarbeidende kommunene, til finansiering av et læringsnettverk om resultatledelse. Erfaringene fra dette prosjektet ble samlet i en ny veileder kalt ”Resultatledelse. Bruk av balansert målstyring og andre former for systematiske resultatmålinger i kommunal sektor”.

• Bærum kommune var en av kommunene i nettverkssamarbeidet om brukervalg. Kommunen har arbeidet med brukervalg i pleie- og omsorgssektoren (praktisk hjelp i hjemmet), og er også deltaker i referansekommuneprosjektet hvor de har arbeidet med å utvikle analyser av ”Ansikt-Til-Ansikt-tid” (ATA-tid) som indikator for produktivitet. Kommunen fikk i 2004 tilskudd på 335 000 kroner til et arbeid som kan sees på som en oppfølging av disse to prosjektene. Det gjelder prosjektet ”Forskjeller i produktivitet – hjemmebaserte tjenester”. Målet for prosjektet har vært å analysere hvorfor det er forskjeller i timepris for hjemmebaserte tjenester, bruke analysen til å beskrive en modell for prisfastsetting/kalkyle og deretter utarbeide en rapport om variasjon i produktivitet og en kalkylemodell.

• Kristiansand kommune har innført innsats-/aktivitetsbasert finansiering (ISF) på flere av sine tjenesteområder. Utviklingsarbeid knyttet til ISF av hjemmebaserte tjenester, og en modell for kalkyler ble gjennomført i 2001-2002. Systemet er nå implementert for hjemmebasert omsorg, utviklingshemmede, institusjonstjenesten (sykehjemmene), samt tilbud i boliger med heldøgns pleie og omsorg. Som en del av utviklingsarbeidet knyttet til ISF, ønsker kommunen å utvikle systemer for kontroll av produksjonen, samt utvikle verktøy som kan knytte kvalitet til mengde og pris på tjenestene. Kommunal- og regionaldepartementet gav tilskudd på 1 million kroner til utviklingsarbeidet i 2004.

• I forbindelse med at Nærings- og handelsdepartementet laget en veileder om bruk av Offentlig-privat samarbeid i 2004, ble det leid inn bistand til å gjøre selve skrivejobben. Utgiftene til dette ble delt mellom ulike parter, og Kommunal- og regionaldepartementets bidrag til dette var på 37 000 kroner i 2004.

• Balansert målstyring strukturerer mål og resultater i kommunene med sikte på å oppnå bedre oppfølging. I et pilotprosjekt har hovedfokus vært rettet mot brukere (brukerundersøkelser/kvalitet), medarbeidere (kompetansen) og økonomi (effektivitet). Delvis også organisering/prosesser. Det er et utbredt ønske om å inkludere også samfunnsutviklerrollen i balansert målstyring. Tiltaket i 2004 har vært todelt. På den ene siden har det vært utgifter til trykking av veileder II ”Resultatledelse”. Veilederen er en oppfølging av veileder I ”Resultat og dialog” som ble utgitt i 2002. Denne omhandlet utvikling og implementering av balansert målstyring som styringsverktøy, og ble godt mottatt. Veileder II ”Resultatledelse” vil omhandle kommunikasjon av mål og resultater mellom kommuneledelsen og virksomhets-/enhetsledere. På den andre siden skal det utvikles et samfunnsperspektiv i balansert målstyring/styringskortet. Det ble brukt 777 000 kroner til dette formålet i 2004.

• Mange konkurranseutsettingsprosjekter forsinkes, avlyses og/eller forringes fordi kommunen ikke makter kostnaden med grundig arbeid med kontraktsbestemmelser, eller inngår ugunstige kontrakter fordi det ikke legges tilstrekkelig med ressurser i arbeidet med kontrakter. Kommunal- og regionaldepartementet brukte i 2004 605 000 kroner for å starte arbeidet med å utvikle denne typen maler, som utvikles av Norsas og advokatfirmaet Haavind Vislie.

• Referansekommuneprosjektet startet opp i 2002 og omfatter 18 kommuner med bydeler som ble valgt ut etter søknad. Målet for fellesprosjektet er tredelt. Det prøves ut ulike moderniseringstiltak, få til økt erfaringsdeling mellom kommuner og andre statlige enheter og finne fram til gode eksempler på modernisering av offentlig sektor. I tillegg har de deltakende kommunene sine egne mål for prosjektene. Ved utvelgelsen av kommunene ble det lagt vekt på hvordan de lokale målene passet med målet for fellesprosjektet og målene og prinsippene for moderniseringsarbeidet for øvrig. Referansekommuneprosjektet skal altså bidra til brukerretting, effektivisering og forenkling, ved hjelp av delegering og desentralisering. Kommunal- og regionaldepartementet brukte 858 000 kroner til dette formålet i 2004.

• Norsk kommunalteknisk forening fikk i 2004 200 000 kroner i tilskudd til prosjektet Kommunalteknisk kompetansenettverk på web. Hensikten med prosjektet er at saksbehandlere i kommunene gjennom deltakelse i et internettbasert nettverk skal få enkelt tilgang til dokumenter som er produsert i andre kommuner, samtidig som kolleger i andre kommuner kan gi faglige tips og råd i saksbehandlingen. Målgruppen for tjenesten er administrativt personell og saksbehandlere som arbeider med kommunaltekniske oppgaver i kommunene. Kommunalteknisk Chefforening (KTC) i Danmark har etablert et tilsvarende kommunalteknisk kompetansenettverk på web som norske brukere vil få tilgang til.

• I forbindelse med omstillingsarbeid i Stord kommune, ble det høsten 2000 gjennomført grunnkurs i Prosjektlederprosessen (PLP) for 24 ansatte. Flere medarbeidere har brukt metoden over tid og har god erfaring med bruk av denne, mens det i andre deler av organisasjonen er manglende kunnskap om og erfaring med metoden. Stord fikk tilskudd på 200 000 kroner i 2004 til prosjektet, som er et samarbeid både med videregående skole, høyskole og nabokommuner hvor metoden blir brukt.

• På grunnlag av evaluering av konkurranseutsetting i pleie- og omsorgssektoren i Trondheim og Oslo var det behov for å vurdere hva som skal til for å stimulere til at en får flere aktuelle private leverandører av pleie- og omsorgstjenester. Det er ikke foretatt en slik vurdering knyttet til norske forhold. Ved å foreta en slik utredning av hva private leverandører mener kommunene selv kan gjøre for å stimulere til leverandørutvikling, kan en få viktige vurderinger i forhold til dette. Asplan Viak har stått som ansvarlig for prosjektet, og fikk 217 000 kroner i tilskudd til gjennomføringen.

• I kommuneproposisjonen for 2005 foreslo regjeringen opprettelse av et kommunalt oppgaveregister. Den registerløsning som ble valgt er samlokalisering med Oppgaveregisteret (OR) i Brønnøysund. Løsningen er basert på datateknisk samarbeid og realisering av Kommunalt oppgaveregister som en del av OR. Ansvaret for standardisering, samordning og forenkling av den kommunale rapporteringen vil fortsatt tilligge etablerte KOSTRA-organer og Kommunal- og regionaldepartementet. I 2004 ble det brukt 2 644 000 kroner til dette utviklingsarbeidet.

Inndeling og interkommunalt samarbeid (jf. kapittel 11 og vedlegg 5)

• Follorådet fikk i 2004 400 000 kroner til et prosjekt som omhandler parnerskap/samarbeid mellom kommuner i Follo og mellom kommunene, fylke og stat om utbyggingsmønster, arealbruk og infrastruktur i Follo. Prosjektet omhandler partnerskap/samarbeid mellom kommuner i Follo og mellom kommunene, fylke og stat om utbyggingsmønster, arealbruk og infrastruktur i Follo. I prosjektet har man som målsetning å klargjøre hvilke avtaleformer som er egnet til hvilke typer regionale utviklingsprosjekter. I prosjektet ønsket man å klargjøre hvilke avtaleformer som er egnet til hvilke typer regionale utviklingsprosjekter.

• Det ble i 2004 utbetalt 417 000 kroner til informasjon og folkehøringer etter at utredninger om kommunesammenslutninger var ferdige. Det var i 2004 to igangsatte prosjekter som har gjennomført utredninger og som har planlagt informasjonstiltak og folkehøringer i 2004.

• Det ble i 2004 gitt tilskudd på 2 millioner kroner til et prosjekt i kommunene Levanger og Verdal om forsøk med en samkommunemodell. Innherred samkommune fikk i brev av 18. juli 2003 signaler om en bevilgning under forutsetning av at det skulle foreligge kommunestyrebehandlede vedtekter som avspeilte innholdet i forsøket, og at forsøket ble gitt et reelt innhold i den forstand at samkommuneorganet fikk overført oppgaver at et visst omfang. Det ble videre signalisert at eventuell videre støtte i forsøket ville avhenge av status og framdrift.

• Samarbeidsrådet for Nedre Romerike fikk i 2004 tilskudd på 300 000 kroner til et hovedprosjekt om interkommunalt samarbeid og kommunestruktur på Nedre Romerike (Aurskog-Høland, Fet, Lørenskog, Nittedal, Rælingen, Skedsmo, Sørum og Akershus fylkeskommune).

• 9 kommuner i Saltenregionen har gjennom lang tid arbeidet med problemstillinger knyttet til kommunestrukturen i regionen. Regionrådet fikk i 2004 250 000 kroner primært knyttet til ansettelse av prosjektleder for å kunne ha prosesser vis-à-vis kommunene. En forutsetning for tildelingen var at kommunene deltok i de prosessene som ble startet opp i regi av prosjektgruppene i Nordland, som følge av samarbeidsprosjektet mellom departementet og KS.

Prosjekter om kommune- og fylkeskommunesammenslutninger (jf. kapittel 11 og vedlegg 5)

• I 2004 ble det gitt tilskudd på 8 050 000 kroner til et samarbeidsprosjekt mellom KS og Kommunal- og regionaldepartementet som innebærer at alle landets kommuner i løpet av våren 2005 skal ta stilling til ulike inndelingsalternativer. Som grunnlag for dette skal det i prosjektperioden foretas utredninger i hvert fylke om fordeler og ulemper ved ulike inndelingsalternativer.

• 245 000 kroner ble gitt i tilskudd til KS, vedrørende utrednings-/forskningsbehov knyttet til kommunestruktur.

Utviklingsprosjekter i 2005.

I 2005 er ordningen med prosjektskjønnsmidler videreført, og det er avsatt 47 millioner kroner over kapittel 571 post 64. Fordelingen av midlene vil bli rapportert i kommuneproposisjonen for 2007.