1.1 Oversikt over forsøk

Det gis her en oversikt over forsøk etter lov om forsøk i offentlig forvaltning godkjent i perioden mai 2004-mai 2005. For en oversikt over tidligere godkjente forsøk vises det til St.prp. nr. 64 (2003-2004) Om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2005, samt Kommunal- og regionaldepartementets nettsider om forsøk under pekeren ”kommune”.

Forsøk med kommunalt ansvar for arbeidsmarkedstiltak i Oslo kommune

Oslo kommune har i perioden 2004-2007 forsøk med kommunalt ansvar for arbeidsmarkedstiltak for gruppene personer med sosialhjelp som hovedinntektskilde og personer på introduksjonsstønad. Forsøket ble i forbindelse med behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 5 (2004-2005) utvidet fra to til fire bydeler, slik at bydelene Alna og St. Hanshaugen deltar i forsøket i tillegg til bydelene Sagene og Gamle Oslo.

I forbindelse med utvidelsen ble det tilført 26,4 millioner kroner til forsøket. Oslo kommune vil for 2005 ha ansvar for om lag 500 tiltaksplasser (tilsvarende i alt 67,2 millioner kroner medregnet personellressurser) som følge av forsøksprosjektet. Dette er en økning på rundt 200 tiltaksplasser sammenlignet med 2004.

Forsøk med interkommunal sosialtjeneste – kommunene Orkdal, Agdenes og Skaun

I 2005 prøver Agdenes, Orkdal og Skaun kommuner ut en sammenslåing av deler av sosialtjenesten i kommunene. Et interkommunalt styre er ansvarlig for å utføre oppgavene kommunene har etter kapittel 5 og 6 i lov om sosiale tjenester, samt tjenester etter samme lov §§ 4-2 a) og 4-5 rettet mot brukergruppene etter kapittel 5 og 6.

Formålet med forsøket er å styrke og effektivisere sosialtjenesten i regionen, og å etablere samarbeid mellom flere kommuner og staten for å samorganisere tjenestetilbudet mellom kommunene, Aetat og trygdeetaten i regionen for å gi brukere med sammensatte problemer et bedre tjenestetilbud.

Forsøk ”Arbeid og Velferd” – Verdal kommune

Forsøket i Verdal kommune med samarbeid mellom Aetat, sosialtjenesten og trygdeetaten kan deles inn i to faser. Den første fasen, som ble kalt ”Arbeid i Sikte”, har pågått siden 2002, og ble avviklet ved årsskiftet 2003-2004. I denne fasen ble det gjennomført et tverretatlig prosjekt som lå på siden av den ordinære etatsstrukturen. Deltakergruppen var sosialhjelpsmottakere med særlig behov for oppfølging.

Den andre fasen kalles ”Arbeid og Velferd” og ble startet opp i 2004, med varighet ut 2005. Arbeid og Velferd omfatter en samlokalisert og samorganisert virksomhet under felles ledelse, som dekker sosialtjenestens, Aetats og trygdeetatens brukere. Virksomheten er organisert i tre avdelinger: Brukermottak, arbeidsavdeling og inntektsavdeling. Prosjektet innebærer forsøk med statlig sosialhjelp, med trygdekontoret som ansvarlig instans. Parallelt med dette er det også drevet utprøving av en egen dagpengeordning for personer uten opptjente dagpengerettigheter.

Som følge av samling av fullmakter fra både Aetat, trygdeetaten og sosialkontortjenesten hos én ledelse, har kravet om ivaretakelse av personvern gjort det nødvendig å søke konsesjon hos Datatilsynet. Søknadsprosessen har tatt lang tid og krevd stor arbeidsinnsats. Prosjektet vil ikke være fullt ut operativt før konsesjon fra Datatilsynet er gitt, men har likevel gitt viktige erfaringer til det videre arbeidet med ny arbeids- og velferdsforvaltning.

Forsøk med interkommunalt barnevern – kommunene Eidskog og Kongsvinger

I forsøksperioden 2004-2008 har Kongsvinger kommune ansvaret for å utføre de oppgaver Eidskog kommune har etter barnevernloven. Forsøket innebærer et unntak fra barnevernloven § 2-1 om at det i hver kommune skal være en administrasjon med en leder som har ansvar for oppgaver etter barnevernloven.

Formålet med forsøket er å prøve ut en samorganisering av tjenestetilbudet for å styrke og utvikle de aktuelle tjenestene og for å rekruttere og beholde fagutdannet personale.

Forsøk med interkommunalt barnevern – kommunene Hjartdal og Notodden

For forsøksperioden 2004-2007 har Notodden kommune ansvaret for å utføre de oppgaver Hjartdal kommune har etter barnevernloven. Forsøket innebærer et unntak fra barnevernloven § 2-1 om at det i hver kommune skal være en administrasjon med en leder som har ansvar for oppgaver etter barnevernloven.

Formålet med forsøket er å prøve ut en samorganisering av tjenestetilbudet for å styrke og utvikle de aktuelle tjenestene og for å rekruttere og beholde fagutdannet personale.

Forsøk med interkommunalt barnevern – kommunene Flatanger, Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla (Midtre Namdal regionråd)

For forsøksperioden 2004-2008 har kommunene Flatanger, Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla forsøk med overføring av myndighet til et interkommunalt barnevernkontor; Barneverntjenesten i Midtre Namdal. Kontoret er lokalisert i Namsos.

Formålet med samarbeidet er å prøve ut en felles organisering og interkommunalt ansvar for tjenestetilbudet for å styrke og utvikle barneverntjenesten i regionen. Et større og mer robust fagmiljø skal bidra til en åpen og tilgjengelig tjeneste for brukerne, en aktiv forebyggende innsats i alle kommunene, bedre kompetanse og samarbeid med andre hjelpeinstanser, habilitet og rettssikkerhet i saksbehandlingen og en rask og effektiv saksbehandling

Forsøk med interkommunalt barnevern – kommunene Leka, Nærøy og Vikna

For forsøksperioden 2005-2009 har Vikna kommune ansvaret for å utføre de oppgaver Leka og Nærøy kommuner har etter barnevernloven. Forsøket innebærer et unntak fra barnevernloven § 2-1 om at det i hver kommune skal være en administrasjon med en leder som har ansvar for oppgaver etter barnevernloven.

Formålet med forsøket er å prøve ut en samorganisering av tjenestetilbudet for å styrke og utvikle de aktuelle tjenestene og for å rekruttere og beholde fagutdannet personale.

Forsøk med interkommunal landbruks- og miljøforvaltning – kommunene Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla (Midtre Namdal regionråd)

I forsøksperioden 2004-2008 har kommunene Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla forsøk med overføring av myndighet til en interkommunal miljø- og landbruksforvaltning; Miljø- og landbruksforvaltningen i Midtre Namda l. Flatanger kommune er med i Midtre Namdal regionråd, men valgte å ikke delta i forsøksprosjektet med felles interkommunal landbruks- og miljøforvaltning.

Formålet med samarbeidet er å prøve ut en felles organisering av forvaltningsoppgaver og utviklingsoppgaver under ledelse av et interkommunalt politisk styre med ansvar for miljø- og landbrukspolitikken.

Forsøk med interkommunal landbruks- og miljøforvaltning – kommunene Fusa, Os og Samnanger

For perioden 2005-2008 har Fusa kommune ansvaret for å utføre oppgavene Os og Samnanger har etter en rekke lover innenfor landbruk og miljø. De aktuelle lovene er jordloven, odelsloven, skogloven, konsesjonsloven, forpaktingsloven, viltloven og lov om motorferdsel i utmark og vassdrag med forskrifter. Forsøket omfatter videre forskrift 4.07.03 nr. 951 om gjødselsvarer mv. av organisk opphav, forskrift 26.07.04 nr. 1138 om plantevernmidler og kapittel 4 i forskrift 1.06.04 nr. 931 om begrensning av forurensning. Prinsipielle saker og saker som ikke er delegert til administrasjonen legges fram for det politiske utvalget eller kommunestyret i den kommunen saken gjelder.

Formålet med forsøket er å yte best mulige tjenester til landbruksnæringen.

Forsøk med interkommunalt landbrukskontor og felles landbruksnemnd – Bjugn og Ørland kommuner

Bjugn og Ørland kommuner har i forsøksperioden 2005-2007 felles administrativ og politisk landbruksforvaltning. Den felles landbruksforvaltningen, kalt Fosen landbruk, avdeling Ørland/Bjugn , er administrativt organisert som en virksomhet under rådmannen i Ørland kommune. Ørland kommune har ansvar for å utføre de oppgaver som er lagt til Bjugn kommune innen landbruksforvaltning. Fosen landbruk, avdeling Ørland/Bjugn utfører alle oppgaver som ligger til den kommunale landbruksforvaltningen i henhold til delegering fra hver av kommunene.

Ørland/Bjugn landbruksnemnd er et interkommunalt fast utvalg (landbruksnemnd) sammensatt av folkevalgte fra begge kommunene. Landbruksnemnda behandler saker av prinsipiell karakter, i henhold til tildelt myndighet fra den enkelte kommune. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag eller fylkeslandbruksstyret er klageinstans for alle enkeltvedtak som blir fattet av Fosen landbruk, avdeling Ørland/Bjugn eller Ørland/Bjugn landbruksnemnd.

Formålet med forsøket er å prøve ut en felles administrativ og politisk organisering for å bedre tjenestetilbudet, styrke kompetansen, øke effektiviteten og minske sårbarheten for landbruksforvaltningen i kommunene.

Forsøk med interkommunalt overformynderi – kommunene Frogn, Enebakk, Oppegård, Ski og Ås

Forsøket gjelder etablering av et felleskontor for overformynderiene i kommunene, der Ås kommune skal være vertskommune for felleskontoret. Overformynderiene i kommunene skal være organisert med en felles fast ansatt formann, i tillegg til den enkelte kommunes egne valgte overformyndere. Den faste formannen med tilhørende felleskontor skal føre tilsyn med vergene som er utpekt av overformynderiene i den enkelte kommune. Ås kommune skal føre regnskap for felleskontoret og for de deltakende kommuners overformynderier.

Forsøket vil bli igangsatt innen 9. september 2005 og ha en varighet på inntil 4 år.

Formålet med forsøket er å øke kommunenes kompetanse innenfor overformynderi, og dermed bedre tjenesten for myndlingene og deres verger.

Forsøk med felles økonomikontor – Unjárgga gielda-Nesseby kommune og Deanu gielda-Tana kommune

I forsøksperioden 2005-2007 har økonomisjefen som er ansatt i Unjárgga gielda-Nesseby kommune også økonomifunksjoner for Deanu gielda-Tana kommune. Forsøket innebærer unntak fra kommuneloven § 24.2 om regnskapskyndig for Deanu gielda-Tana kommune.

Forsøk med motorferdsel i utmark – forlengelse

Forsøket med ny forvaltningsmodell for motorferdsel i utmark har pågått siden 2001, og omfatter kommunene Fauske, Hattfjelldal, Kautokeino, Lom, Røros, Sirdal, Stor-Elvdal og Vinje. Målsettingen har vært å prøve ut om formålet med motorferdselloven kan oppfylles bedre ved en kobling til plan- og bygningsloven. Forsøksperioden er allerede forlenget én gang, til april 2005.

Miljøverndepartementet vil sette i gang en vurdering av eventuelle endringer i regelverket i kjølvannet av forsøket, og evalueringsprosessen vil bli ført videre i tråd med tidligere planer. For å unngå unødvendig merarbeid for forsøkskommunene i tiden frem til en eventuell regelverksendring, og for å høste ytterligere erfaring med denne måten å regulere ferdselen på, finner Miljøverndepartementet å ville støtte en søknad fra kommunene om forlengelse av forsøksordningen med inntil to år. Det er Kommunal- og regionaldepartementet som eventuelt godkjenner en forlengelse, jf. lov om forsøk i offentlig forvaltning § 3 tredje ledd annet punktum.

1.2 Forsøk – evaluering

Forsøk med oppgavedifferensiering og enhetsfylke

Flere forsøk med oppgavedifferensiering i kommuner og fylkeskommuner, samt to forsøk med enhetsfylke pågår i perioden 2004-2008. Kommunal- og regionaldepartementet varslet i St.meld. nr. 19 (2001-2002) at det ville igangsettes en evaluering av forsøkene. Evalueringen av fylkeskommuneforsøkene med oppgavedifferensiering og enhetsfylkeforsøkene gjennomføres av Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR). Agenda Utredning og Utvikling AS evaluerer oppgavedifferensieringsforsøkene i kommunene. Evalueringene avsluttes sommeren 2007. Første rapportering på kommuneforsøkene vil foreligge i juni 2005, og første rapportering på fylkeskommuneforsøkene i juni 2006. Agenda Utredning og Utvikling AS har i forbindelse med evalueringen av kommuneforsøkene også utført en analyse av generalistkommunesystemet og et system med oppgavedifferensiering for departementet. Alle evalueringsrapporter vil være tilgjengelige på departementets nettsider om forsøk.

Forsøk med samkommune (Innherred)

Innherred samkommune er et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Levanger og Verdal i Nord-Trøndelag fylke. Samarbeidsprosjektet er organisert med utgangspunkt i kommuneloven § 27 om interkommunalt samarbeid, men med et tillegg om at samarbeidsorganet (samkommunen) kan utøve forvaltningsmyndighet innen bestemte områder. I forsøksperioden 2004-2008 får Innherred samkommune vedtaksmyndighet innen områdene miljøvern, landbruk, plan- og byggesaker, arealforvaltning, kart og oppmåling, kommunehelsetjenesten, sosialtjenesten, barnevernstjenesten, voksenopplæring og PP-tjenesten. Økonomi, landbruk, plan, byggesak, oppmåling og miljø er samlokalisert på Verdal, mens kemner, IKT og organisasjon er samlokalisert på Levanger. Fra 1. juni 2005 blir også servicekontor og sak/arkivtjenester lagt inn under samkommunen.

Kommunal- og regionaldepartementet støttet Innherred samkommune med 2,0 millioner kroner i 2004.

Nord-Trøndelagsforskning har fått i oppdrag å evaluere forsøket. De foreløpige resultatene fra følgeforskningen av samkommunen viser etter ett års drift at man har samlet bedre bredde- og spesialisert kompetanse. En har likevel i liten grad nådd sentrale målsettinger knyttet til det å øke kvaliteten på tjenestetilbudet for brukerne, bedre ressursutnyttelsen og stimulere lokaldemokratiet.

Tar vi hensyn til lønns- og prisvekst, synes regnskapet for samkommunen i 2004 å være omtrent likt det Levanger og Verdal brukte på de aktuelle områdene i 2003. Flytte- og fusjonskostnader, tid til å bli kjent, utvikle felles systemer og rutiner, økt arbeidspress og større avstand til brukerne på en rekke områder, er sentrale faktorer som har bidratt til at man ikke har nådd målsettingene om bedre tjenester for brukerne. En satsing og inkludering av servicekontor og sak/arkiv i samkommunen må ses i lys av dette. En må også konstatere at problemstillinger knyttet til ansattes medvirkning og det indre liv i samkommunen er forhold som kan ha hemmet utviklingen i samkommunen i det første driftsåret.

Ved siden av virkningene på kompetanse, synes den mest positive virkningen av samkommuneforsøket å være at man har fått større slagkraft i arbeidet med regional utvikling. Det har blitt mindre rivalisering mellom Levanger og Verdal om lokalisering med mer, og man har fått til et felles næringsutviklingsselskap som i økende grad samarbeider med øvrige nabokommuner. På sikt bør dette gi seg utslag i en regional utvikling i Levanger og Verdal.

1.3 Departementets vurdering av forsøksvirksomheten framover

Det heter i lov om forsøk i offentlig forvaltning § 1 at formålet med loven er å utvikle funksjonelle og effektive drifts- og organisasjonsformer i offentlig forvaltning, og en hensiktsmessig oppgavefordeling. Det skal legges særskilt vekt på å forbedre den offentlige tjenesteytingen overfor innbyggerne. Formålet med forsøk skal ut fra ovenstående være forvaltningsutvikling, og ikke kun å gi dispensasjon fra gjeldende lovgivning. Kommunal- og regionaldepartementet ser at interessen for forsøk etter lov om forsøk i offentlig forvaltning er økende. Interessen for å finne gode løsninger vurderer departementet som positiv. Samtidig medfører den økende interessen for forsøk flere forsøkssøknader innen samme temaområde, noe som kan medføre at forsøk får mer preg av å være dispensasjoner fra gjeldende lovgivning enn forvaltningsutvikling.

Kommunal- og regionaldepartementet ser det på bakgrunn av ovenstående som hensiktsmessig å legge noen føringer på forsøksvirksomheten. Departementet ser det som gunstig, blant annet av hensyn til muligheten for å finne effekter av forsøk gjennom evaluering, at forsøk omfatter flere/sentrale lovbestemmelser. Videre vil ikke departementet prioritere forsøksområder hvor det allerede er flere godkjente forsøk.

En rekke av forsøkene departementet får inn søknader om, omhandler imidlertid interkommunale samarbeidsløsninger. På bakgrunn av en lite hensiktsmessig kommunestruktur og flere små og sårbare kommuner, har Kommunal- og regionaldepartementet som uttalt målsetting å tilrettelegge for interkommunalt samarbeid som et supplement til arbeidet med å etablere en mer hensiktsmessig kommunestruktur. Gjeldende lovverk for interkommunalt samarbeid åpner ikke for interkommunalt samarbeid om myndighetsoppgaver, noe som ser ut til å øke behovet for forsøk på dette området. Departementet ønsker derfor ikke å avskjære muligheten for forsøk med interkommunale samarbeidsløsninger, og vil fortsatt godkjenne denne typen forsøk. Forutsetningen for en slik godkjenning vil være at kommunene anvender eksisterende forsøksmodeller for interkommunalt samarbeid.

For å øke forutsigbarheten for kommunene, og gjøre behandlingen av forsøkssøknader mer samordnet, vil Kommunal- og regionaldepartementet innføre en årlig frist for innsending av søknader om forsøk. Fristen vil være 1. juni hvert år, men i 2005 settes fristen til 1. oktober. Departementet tar sikte på å orientere nærmere om prosedyrer for søknader om forsøk i et eget rundskriv.