2.1 Innbyggertilskuddet

Innbyggertilskuddet fordeles i utgangspunktet som et likt beløp per innbygger til alle kommuner og fylkeskommuner. Størrelsen på innbyggertilskuddet bestemmes ved at en trekker ut beløpene på de andre postene fra det samlede rammetilskuddet. Det betyr at den samlede summen på innbyggertilskuddet til kommunene i 2005 framkommer som differanse mellom samlet rammetilskudd og summen av Nord-Norgetilskuddet, regionaltilskuddet og skjønnstilskuddet.

Innbyggertilskuddet blir omfordelt gjennom utgifts- og inntektsutjevningen samt overgangsordningene i inntektssystemet.

2.2 Utgiftsutjevningen

Forskjellene mellom landets kommuner er til dels store når det gjelder kostnadsstruktur, demografisk sammensetning mv. Dette medfører store variasjoner mellom kommunene i hvilke behov innbyggerne har for kommunale tjenester, og store forskjeller i kommunenes kostnader ved å produsere en enhet av tjenestene. Målet med utgiftsutjevningen er å fange opp slike variasjoner. En tar fra de relativt sett lettdrevne kommunene og gir til de relativt sett tungdrevne. Med lettdrevet/tungdrevet menes en kommune som vurdert etter objektive kriterier er rimeligere/dyrere i drift enn gjennomsnittskommunen. Objektive kriterier er forhold som kommunen ikke kan påvirke, for eksempel alderssammensetning og bosettingsmønster.

For nærmere omtale av kostnadsnøklene, se kapittel 2.3 i dette vedlegget.

2.3 Inntektsutjevningen

Inntektsutjevningen skal utjevne forskjeller i skatteinntekter mellom kommunene. Fra og med 2005 blir kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet kompensert for 55 prosent av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinngang over landsgjennomsnittet trekkes 55 prosent av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet.

Kommuner med skatteinntekter på under 90 prosent blir i tillegg kompensert for 35 prosent av differansen mellom deres skatteinntekter og 90 prosent av landsgjennomsnittet. Finansieringen av tilleggskompensasjonen skjer ved at hver kommune trekkes med et likt beløp per innbygger.

For fylkeskommunene er det ingen endringer i inntektsutjevningen fra 2004. Fylkeskommuner med en skatteinngang på under 120 prosent av landsgjennomsnittet vil bli kompensert 90 prosent av differansen mellom egen skatteinngang og 120 prosent av landsgjennomsnittet. Det er ingen trekkordning for fylkeskommuner med høy skatteinngang. Inntektsutjevningen for fylkeskommunene finansieres ved at hver fylkeskommune trekkes et likt beløp pr innbygger.

Inntektsutjevningen for den enkelte fylkeskommune og kommune beregnes fortløpende syv ganger i året etter hvert som skatteinngangen foreligger. Den endelige fordelingen på post 60 Innbyggertilskudd vil ikke foreligge før februar 2006 når endelige skattetall for 2005 foreligger.

2.4 Bruk av nyere befolkningstall

Frem til 2003 ble innbyggertilskuddet basert på befolkningstall per 1. januar året før budsjettåret, mens tilskuddet fra og med 2003 er basert på befolkningstall per 1. januar i budsjettåret. Begrunnelsen for å endre telletidspunktet for innbyggertallene var at kommuner med befolkningsvekst raskt skal få kompensasjon for nye innbyggere, jf. St.prp. nr. 64 (2001-2002).

Kriteriedataene som brukes ved beregning av utgiftsbehov per kommune kan deles inn i to grupper: Kriteriedata som angir

1. innbyggertall fordelt på ulike aldersgrupper

2. antall innvandrere, psykisk utviklingshemmede, antall elever i private skoler, reiseavstand, antall skilte m.m.

På tidspunktet for beregning av innbyggertilskudd foreligger ikke ny informasjon om kriteriedata i gruppe 2. Ved beregning av det endelige innbyggertilskuddet for 2005 i juni 2005 oppdateres ikke utgiftsutjevningen til disse kriteriene.

Det endelige innbyggertilskuddet i 2005 er basert på

1. innbyggertilskudd før utgiftsutjevning baseres på befolkningstall per 1. januar i budsjettåret.

2. utgiftsutjevning knyttet til befolkningens alderssammensetning baseres på befolkningstall per 1. januar i budsjettåret.

3. utgiftsutjevning knyttet til øvrige kriterier baseres på befolkningstall fra året før budsjettåret.

4. den langsiktige fordelingen i overgangsordningen baseres på befolkningstall per 1. januar i budsjettåret.

2.5 Overgangsordninger

Når kommunene overtar ansvaret for nye oppgaver, eller øremerkede tilskudd innlemmes i inntektssystemet, legges disse midlene oftest inn med en annen fordeling mellom kommunene enn fordelingen etter inntektssystemets kriterier. (Tilsvarende gjelder ofte dersom midler trekkes ut av rammetilskuddet.) Det er ønskelig at disse midlene fordeles etter inntektssystemets kriterier gradvis for at ikke overgangen for den enkelte kommune skal skje for brått. Derfor har inntektssystemet en overgangsordning som skal sørge for at endringene skjer over tid. Overgangsordningen går over en periode på 5 år. Et eksempel kan være en kommune som gradvis over 5 år får tilført ­mindre som rammetilskudd enn den fikk som øremerket tilskudd: Det første året får kommunen kompensert 80 prosent av differansen mellom opprinnelig fordeling og fordeling etter inntektssystemets kriterier. Andelen av kompensasjon minsker med 20 prosent av opprinnelig kompensasjon hvert år overgangsordningen gjelder. Det skal ta 5 år fra første året tilskuddet innlemmes (ev. midler trekkes ut) til hele prosessen er ferdig. De 20 prosent denne kommunen "mister" hvert år, blir ikke borte fra kommune-Norge. De blir omfordelt til kommuner som har blitt til­delt mindre som øremerket tilskudd enn når midlene fordeles etter kriteriene i inntektssystemet. På landsbasis påvirker derfor ikke over­gangs­ordningen den samlede rammen.

2.6 Korreksjon for elever i statlige og fritt­stående skoler

Gjennom utgiftsutjevningen påvirker antall innbyggere i skolepliktig alder størrelsen på innbyggertilskuddet. For å ta hensyn til at noen av disse innbyggerne benytter et annet skoletilbud enn det som tilbys av kommunene og fylkeskommunene, er en korreksjonsordning for elever i statlige og private skoler en del av utgiftsutjevningen. Korreksjonen innebærer en omfordeling av innbyggertilskuddet fra kommuner og fylkeskommuner med en høy andel elever som benytter frittstående eller statlig skole, til kommunene og fylkeskommunene med en lav andel elever i frittstående eller statlige skoler.

Korreksjonsordningen dokumenteres i tabell A i Grønt hefte. I korreksjonsordningen beregnes trekket til den enkelte (fylkes-)kommune ut fra antall elever i frittstående eller statlige skoler, etter årlige fastsatte satser, jf. tabellen nedenfor. Kommuner og fylkeskommuner som har elever i frittstående eller statlige skoler får et trekk i samsvar med antall elever i disse skolene. Det samlede trekkbeløpet fordeles tilbake til kommunene/fylkeskommunene etter kommunenes andel innbyggere mellom 6 og 15 år og etter fylkeskommunenes andel av innbyggere mellom 16 og 18 år.

Tabell 2.2 viser trekksatsene som benyttes i korreksjonsordning i 2005. Satsene for 2006 fastsettes i statsbudsjettet for 2006.

2.7 Inndelingstilskudd

Inndelingstilskuddet er en kompensasjonsordning for kommuner som slutter seg sammen. Ordningen skal sikre at kommuner ikke får reduserte rammeoverføringer som følge av kommunesammenslutninger. Inndelingstilskuddet består av basistilskudd og regionaltilskudd. Basistilskudd og regionaltilskudd inngår i inndelingstilskuddet på følgende måte: Kommuner som slutter seg sammen vil motta et basistilskudd slik alle kommuner gjør gjennom utgiftutjevningen. I tillegg vil den nye ”storkommunen”, som en del av inndelingstilskuddet, motta de øvrige basistilskudd som tilfalt kommunene før sammenslutningen. Når det gjelder regionaltilskuddet, vil den nye kommunen motta regionaltilskudd på vanlig måte dersom den er berettiget til det. I tillegg vil kommunen motta eventuelle øvrige regionaltilskudd som tilfalt kommunene før sammenslutningen, som en del av inndelingstilskuddet. Inndelingstilskuddet fryses reelt på det nivået det har det året kommunene slår seg sammen, og gis en varighet på 10 år. Tilskuddet vil deretter trappes gradvis ned over 5 år.

Re kommune og Bodø kommune mottar i dag inndelingstilskudd etter kommunesammenslutninger i henholdsvis 2002 og 2005.

2.8 Nord-Norgetilskudd

Nord-Norgetilskuddet er et regionalpolitisk tilskudd som skal bidra til å gi kommuner og fylkes­kommuner i Nord-Norge muligheter til å gi et bedre tjenestetilbud enn kommuner og fylkeskommuner ellers i landet. Tilskuddet skal også bidra til å muliggjøre en høy kommunal og fylkeskommunal sysselsetting i områder med et konjunkturavhengig næringsliv.

Tilskuddet beregnes på grunnlag av en fast sats per innbygger. Det er fastsatt en felles sats for alle kommunene innenfor et fylke og en sats for hver av fylkeskommunene. Til grunn for beregningen av Nord-Norgetilskuddet ligger befolkningstall per 1. januar året før budsjettåret.

2.9 Regionaltilskudd

Regionaltilskuddet er på samme måte som Nord-Norgetilskuddet begrunnet ut fra regionalpolitiske hensyn. Tilskuddets størrelse blir gradert etter det geografiske virkeområdet for distriktspolitiske virkemidler (A-D) med et fast beløp per kommune. Kommuner som ligger utenfor det distriktspolitiske virkeområdet får støtte etter samme sats som kommuner som ligger innenfor virkeområde B, C og D.

Frem til 2003 var ordningen utformet slik at en kommune måtte ha færre enn 3000 innbyggere året før budsjettåret og ha lavere skatteinntekt per innbygger enn 110 prosent av landsgjennomsnittet for å være berettiget til tilskudd. Fra og med 2004 ble det innført en trappetrinnsordning i tilskuddet. Dette innebærer at også kommuner mellom 3000 og 3200 innbyggere kan være berettiget til regionaltilskudd.

Kommuner som mister regionaltilskuddet som følge av at skatteinntektene overstiger 110 prosent av landsgjennomsnittet, vurderes i forbindelse med skjønnstildelingen.

2.10 Skjønnstilskudd

Skjønnstilskuddet blir brukt til å kompensere kommuner og fylkes­kommuner for spesielle lokale forhold som ikke fanges opp i den faste delen av inntektssystemet. Av de viktigste delene av skjønnstilskuddene for 2006 er tilskudd til kommuner og fylkeskommuner som tapte på omleggingen av differensiert arbeidsgiveravgift, jf. omtale under programkategori 13.70 i St.prp. nr. 1 (2003-2004).

Det gis også kompensasjon gjennom skjønnet for kommuner som har skatteinntekter lavere enn 110 prosent av landsgjennomsnittet, og som samlet taper mer enn 360 kroner per innbygger på endringer som er gjennomført i inntektssystemet i perioden 2002-2006.

Fylkeskommuner som samlet sett taper på avvikling av ekstraordinært skjønn, økning av skatteandelen, oppgaveendringer innenfor rusomsorg, familievern og barnevern, samt sykehusreformene, får kompensert tap utover 360 kroner per innbygger.

Det ekstraordinære skjønnstilskuddet, som ble opprettet i forbindelse med omleggingen av inntektssystemet i 1997, ble gradvis avviklet i perioden 2002 til 2006. Tilskuddet gikk til kommuner og fylkeskommuner som tapte på omleggingen i 1997, og som ikke fikk dekket tapet gjennom regionaltilskuddet. Tilskuddet har blitt redusert med 4/5 i perioden 2002 – 2005, og vil falle helt bort i 2006.

2.11 Tilskudd til barnevern/hovedstads­tilskuddet

I 1999 ble det innført et eget hovedstadstilskudd til Oslo kommune som var begrunnet i at Oslo har spesielle oppgaver som hovedstad. Fra og med 2004 overtok staten ansvaret som fylkeskommunene hadde for barnevernet. Oslo sitt ansvar for barnevernet ble likevel videreført, jf. omtale i kapittel 12 i kommuneproposisjonen for 2004 (St.prp. nr. 66 (2002-2003)). Den delen av de frie inntektene som kan tilskrives barnevern, ble lagt inn i hovedstadstilskuddet til Oslo kommune.

Om lag 80 prosent av midlene er knyttet til Oslo sitt ansvar for barnevern, mens om lag 20 prosent er knyttet til at Oslo har spesielle oppgaver som hovedstad.

2.12 Kommunal selskapsskatt

I forbindelse med behandling av St.meld. nr. 5 (2004-2005) Tilbakeføring av selskapsskatt til kommunene og omlegging av inntektsutjevningen , besluttet Stortinget å tilbakeføre en andel av selskapsskatten til kommunene. Som en midlertidig ordning blir selskapsskatten utbetalt som en del av rammetilskuddet i 2005 og 2006. Fra og med 2007 tilføres selskapsskatten over et felles kommunalt næringsskattefond til kommunene. Selskapsskatten inngår, sammen med kommunenes skatteinntekter fra personskatt og naturressursskatten, i systemet for inntektsutjevning, jf. kapittel 2.2.3.

Selskapsskatten som blir tilbakeført til kommunene i 2005 er basert på selskapsskatten for skatteåret 2002. I 2005 overføres det om lag 5,5 milliarder kroner i selskapsskatt og fordelingen mellom kommunene er vist i Rundskriv H-23/04 (Grønt hefte).

I 2006 blir 5 041 millioner kroner i selskapsskatt overført til kommunene. Tilbakeføringen er basert på selskapsskatten for skatteåret 2003 og fordeles som vist i tabell 2.6. Selskapsskatten ble samlet sett redusert med om lag 10 prosent fra inntektsåret 2002 til inntektsåret 2003. Samlet tilbakeført andel av selskapsskatt for kommunene er redusert fra 5 486 millioner i 2005 til 5 041 millioner kroner i 2006.

Reduksjonen er særlig knyttet til en del større byer; Oslo, Kristiansand, Bergen, og Trondheim, får samlet selskapsskatten redusert med 434 millioner kroner.

Tall for enkeltkommuner er vist i tabell 2.8.

I 2006 vil kommunene Aure og Tustna slå seg sammen til Aure kommune, mens kommunene Vindafjord og Ølen slår seg sammen til Vindafjord kommune. I tabell 2.8 er imidlertid den kommunale selskapsskatten vist for hver av de opprinnelige kommunene.