1 En demokratisk og effektiv lokalforvaltning – hovedpunkter i proposisjonen
1.1 Hovedpunkter i proposisjonen
En demokratisk og effektiv lokalforvaltning
Modernisering av offentlig sektor er et viktig mål for samarbeidsregjeringen. Som del av dette arbeidet har modernisering av kommunesektoren høy prioritet. Hovedmålsetningene er:
Utvikling av et levende lokaldemokrati – økt handlingsrom
En mer effektiv utnyttelse av ressurser
En brukertilpasset tjenesteproduksjon
Regjeringen vil arbeide for at rammefinansiering skal være hovedfinansieringsformen for kommunesektoren. Utforming og utprøving av modeller i kommunene der det med utgangspunkt i rammefinansiering legges opp til friere brukervalg og ”penger følger bruker” vil bli initiert.
Kommunesektoren vil få økt handlingsrom ved at statlig detaljstyring gjennom regelverk og rapporteringskrav blir redusert.
Effektivitet skal oppnås gjennom lokal frihet og lokalt ansvar, og det vil være opp til den enkelte kommune å velge egnede løsninger.
Regjeringen vil åpne for konkurranseutsetting av kommunal revisjon. Et lovforslag om kommunal egenkontroll basert på at det åpnes for å konkurranseutsette kommunal revisjon vil bli utarbeidet.
Det økonomiske opplegget i 2003 – endringer i inntekts- og finansieringssystemet
Regjeringen legger foreløpig opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 2 til 2½ milliarder kroner fra 2002 til 2003, eller om lag 1¼ prosent. Av den totale inntektsveksten på mellom 2 og 2½ milliarder kroner er om lag 750 millioner kroner frie inntekter. Dette kommer i tillegg til en videreføring av 900 millioner kroner i økte frie inntekter i Revidert nasjonalbudsjett 2002. I forhold til saldert budsjett 2002 blir veksten i frie inntekter 1 650 millioner kroner.
Handlingsplanen innen eldreomsorgen utvides med 2 000 sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Innenfor psykiatrien vil det i 2002 bli gitt tilsagn om bygging av ytterligere 460 omsorgsboliger. De budsjettmessige konsekvensene for 2003 av flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger inngår i den samlede inntektsveksten.
Regjeringen prioriterer barnehagene, både gjennom omlegging av finansieringsordningen, videre utbygging og redusert foreldrebetaling.
I 2003 foreslås det et midlertidig storbytilskudd i inntektssystemet på i alt 53 millioner kroner for å kompensere for rus og psykiatriutgifter, til Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand. Oslo har allerede et eget hovedstadstilskudd.
Kommuner med vekst i folketallet vil heretter få raskere kompensasjon for befolkningsendringer. Fra 2003 vil regjeringen basere innbyggertilskuddet på befolkningstall pr. 1. januar i budsjettåret, i stedet for å bruke befolkningstall pr. 1. januar året før budsjettåret.
Regjeringen foreslår at det innføres en overgangsordning der regionaltilskuddet gradvis trappes ned over fem år dersom en kommune mister tilskuddet på grunn av at innbyggertallet kommer over 3000 innbyggere.
Dagens ordning med kompensasjon over skjønnsmidlene for ressurskrevende brukere foreslås videreført i 2003. Rammen til dette formålet økes med 50 millioner kroner til om lag 600 millioner kroner i 2003.
Regjeringen ønsker å redusere antallet og omfanget av øremerkede tilskudd til kommuner og fylkeskommuner. I 2003 foreslås en rekke øremerkede tilskudd innlemmet i rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner.
1.2 Leserveiledning
Kommuneproposisjonen 2003 består av 3 hoveddeler og en vedleggsdel.
Hovedpunkter i proposisjonen er presentert i kapittel 1.
Del I omhandler det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2002 og 2003, samt en vurdering av kommunesektorens pensjonsutgifter (kapittel 2-4).
Videre omhandler del I endringer i kommunesektorens inntekts- og finansieringssystem (kapittel 5-12). Dette gjelder både vedtatte endringer som gjennomføres i perioden 2002-2006, og regjeringens forslag til ytterligere endringer.
Del II (kapittel 13-19) omhandler kommunesektorens rammebetingelser og regjeringens målsetninger for modernisering av kommunesektoren. Som ledd i dette omtales blant annet regjeringens arbeid med forenkling av regelverk, forslag om konkurranseutsetting av kommunal revisjon, merverdiavgiftsutvalgets arbeid, interkommunalt samarbeid og kommunesammenslutninger, samt planlagte oppgaveendringer og regelendringer av betydning for kommunesektoren.
Del III (kapittel 20-22) omhandler utviklingen i kommunesektorens økonomi og tjenesteproduksjon.
Vedleggsdelen
Sammenliknet med kommuneproposisjonen tidligere år er en større del av aktivitetsrapporteringen samlet i vedlegg.
Vedlegg 1 er en beskrivelse av inntektssystemet. Vedleggene 2-7 omhandler blant annet rapportering om skjønnsfordelingen 2001-2002, forsøksvirksomhet, lokaldemokratiprosjekter, regelverksgjennomgangen og utredninger om interkommunalt samarbeid og kommunesammenslutninger. Vedlegg 8-9 omhandler inntektsutviklingen, mens vedlegg 10 omhandler den finansielle situasjonen i kommunesektoren (inkl. netto driftsresultat for enkeltkommuner i 2001). Vedlegg 11 inneholder rapportering om utvikling i tjenesteproduksjonen. Vedlegg 12 inneholder en nærmere omtale av storbyenes økonomi og tjenesteyting. Vedlegg 13 inneholder befolkningsframskrivninger for den enkelte kommune fra 1989 til 2009.
1.3 Bedre lokaldemokrati og mer effektive kommuner – modernisering av kommunal sektor
Kommunesektoren har hovedansvaret for produksjonen av de fleste grunnleggende velferdstjenester og er derfor en svært viktig del av offentlig sektor. Nesten hver fjerde arbeidstaker er sysselsatt i kommunal sektor. Modernisering av offentlig sektor er et viktig mål for regjeringen. Som del av dette arbeidet har modernisering av kommunesektoren høy prioritet. Hovedmålsetningene er:
Utvikling av et levende lokaldemokrati – økt handlingsrom
En mer effektiv utnyttelse av ressurser
En brukertilpasset tjenesteproduksjon
Regjeringen mener at veien til en bedre og mer brukerorientert kommunal sektor går via delegering og desentralisering av ansvar og myndighet. Kommuner og fylkeskommuner er folkevalgte styringsorganer og grunnlaget for vår lokaldemokratiske tradisjon. Innenfor nasjonale rammer fatter kommuner og fylkeskommuner selvstendige beslutninger og organiserer sin virksomhet ut fra den lokale folkevilje. Dette er et godt utgangspunkt for modernisering. Kommunen og fylkeskommunen representerer nærhet til innbyggerne. Lokalt selvstyre gir gode vilkår for å framføre kritikk, og stille krav til eller skifte ut politiske ledere når det arbeidet som utføres i kommunen ikke er godt nok. På den måten understrekes også innbyggernes eget ansvar for å få til en bedre offentlig forvaltning.
I dette moderniseringsarbeidet vil regjeringen arbeide for at rammefinansiering skal være hovedfinansieringsformen for kommunesektoren. Utforming og utprøving av modeller hvor en med utgangspunkt i rammefinansiering legger opp til friere brukervalg og ”penger følger bruker” innenfor den enkelte kommune/fylkeskommune, vil også bli initiert. Kommunene har et ansvar for å lytte til brukerne og gi dem reell innflytelse i form av en brukertilpasset tjenesteproduksjon.
Kommunesektoren må gis økt handlingsrom ved reduksjon av statlig detaljstyring gjennom regelverk og rapporteringskrav, og regjeringen vil gi dette arbeidet økt prioritet i tiden framover. Videre skal det legges til rette for en gjennomgang av tilsynsmyndighetenes rolle. Det framtidige statlige tilsynet skal preges av rammestyring framfor detaljstyring. Videreutvikling av konsultasjonsordningen mellom staten og kommunesektoren er et annet ledd i utviklingen av samspillet mellom staten og kommunene.
Kommunesektoren har gjennom flere år arbeidet målrettet med å fornye sin virksomhet. I tiden framover vil det være behov for en ytterligere effektivisering. Kommunesektoren legger beslag på en stor andel av samfunnets ressurser, og etterspørselen etter tjenester vil trolig fortsette å øke blant annet som følge av de demografiske endringene. Brukerne stiller også større krav til tjenestene, noe som betyr at samtidig som etterspørselen øker, økes også kvalitetskravene.
Inntektsrammene i kommunal sektor har vært og er fortsatt knappe, blant annet som følge av begrensninger som er lagt på bruken av oljeinntekter og økningen i pensjonskostnader. Regjeringen mener at det er et ytterligere effektiviseringspotensiale i kommunesektoren som kan tas ut gjennom videreutvikling av allerede påbegynt omstillingsarbeid. Effektivitet skal oppnås gjennom lokal frihet og lokalt ansvar, og det vil være opp til den enkelte kommune å velge egnede løsninger. En sentral målsetting for regjeringen vil være å stimulere til lokalt utviklingsarbeid i kommunene. Regjeringen vil blant annet fremme konkurranse som et prinsipp i kommunesektoren for å bidra til god ressursbruk og økt kvalitet. I mange kommuner er man kommet langt med forsøk med konkurranseutsetting, og erfaringene tilsier at flere kommuner med fordel kan benytte det som løsning.
Ved hjelp av KOSTRA-data kan kommunene sammenligne seg med hverandre og med seg selv over tid, og slik skapes det grunnlag for forbedringer gjennom målestokkonkurranse. Koplingen av KOSTRA-data og brukerundersøkelser gir også muligheter for å utvikle balansert målstyring i kommunesektoren. Samarbeid mellom kommuner, for eksempel gjennom interkommunalt samarbeid, er et annet effektiviseringstiltak. Kommunesammenslutninger må også vurderes som et ledd i omstillingsarbeidet.
Regjeringen har også forventninger til etableringen av kommunenettverk for fornyelse og modernisering som Kommunenes Sentralforbund, Kommunal og regionaldepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Finansdepartementet har tatt initiativet til. Et pilotprosjekt ble gjennomført i 2001, og pr. april 2002 har 195 kommuner meldt sin interesse for å delta.
For en nærmere omtale av regjeringens moderniseringsarbeid vises det til kapittel 13 og øvrig innhold i del II i denne meldingen. I kapittel 14 til 18 omtales arbeidet med følgende oppgaver :
Som en del av regjeringens arbeid med modernisering av offentlig sektor videreføres prosjektet ”Gjennomgang av statlig regelverk rettet mot kommunesektoren”. Prosjektet omtales i kapittel 14. Endringer i aktuelt regelverk som følge av prosjektet foretas i regi av det enkelte departement. Lovforslag blir på vanlig måte fremmet av fagansvarlig departement overfor Stortinget.
I kapittel 15 er det gitt en omtale av ulike problemstillinger knyttet til utbyggingsavtaler. Departementet tar sikte på å utarbeide en veileder til kommunene om hvordan de skal forholde seg til utbyggingsavtaler.
I kapittel 16 drøftes om det bør åpnes for at kommunal revisjon kan konkurranseutsettes. Ordningen er i dag at kommuner skal revideres av egne kommunerevisorer, enten ansatt i den enkelte kommune eller i en interkommunal revisjonsenhet. Et forslag om å åpne for at kommunene selv skal kunne bestemme om revisjonen skal konkurranseutsettes har vært på alminnelig høring. Departementet har kommet til at det bør åpnes for konkurranseutsetting. Det varsles at det vil komme tilbake med et lovforslag om kommunalt tilsynsarbeid basert på at det åpnes for å konkurranseutsette kommunal revisjon.
I tråd med intensjonene i Sem-erklæringen ble det ved kongelig resolusjon av 11.januar 2002 opprettet et offentlig utvalg for å vurdere forslag til løsninger som gjør at merverdiavgiftsregelverket virker nøytralt for kommunale beslutninger. Utvalget skal levere sin endelige tilråding innen utgangen av 2002. I kapittel17 er det gitt en nærmere omtale av utvalgets arbeid.
Mange kommuner utreder konsekvenser av kommunesammenslutning, særlig med sikte på om dette kan være et virkemiddel for å bedre tjenestetilbudet for innbyggerne. For at kommuner ikke skal få reduserte statlige rammeoverføringer som følge av en sammenslutning, ble det fra 2002 innført et inndelingstilskudd. Inndelingstilskuddet bortfaller i sin helhet etter 10 år, noe som for enkelte kommuner kan oppleves som vanskelig. For å lette tilpasningen til et nytt inntektsgrunnlag, foreslår regjeringen at inndelingstilskuddet forlenges med en overgangsordning på 5 år. I kapittel 18 gis en nærmere gjennomgang av interkommunalt samarbeid og frivillige kommunesammenslutninger.
1.4 Andre hovedpunkter i proposisjonen
1.4.1 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2003
Inntektsveksten for kommunesektoren må innpasses i et samlet opplegg for statens bruk av oljeinntekter. For 2003 vil en betydelig del av det samlede handlingsrommet i utgangspunktet være "brukt opp" gjennom skatte- og avgiftsvedtak på 2002-budsjettet, som først får helårsvirkning i 2003. Den foreslåtte satsingen på kommunesektoren vil utgjøre en betydelig andel av den samlede veksten i statsbudsjettets utgifter fra 2002 til 2003. Regjeringen legger foreløpig opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 2 til 2½ milliarder kroner fra 2002 til 2003 (om lag 1¼ prosent), regnet i forhold til inntektsnivået for 2002 i Revidert nasjonalbudsjett. Regnet i forhold til saldert budsjett 2002 blir veksten om lag 900 millioner kroner høyere. Av den totale inntektsveksten på mellom 2 og 2½ milliarder kroner er om lag 750 millioner kroner frie inntekter. I forhold til saldert budsjett 2002 blir veksten i frie inntekter om lag 1,6 milliarder kroner.
Regjeringen prioriterer et bedre tjenestetilbud innen barnehager, eldreomsorg og psykiatri. Handlingsplanen innen eldreomsorgen utvides med 2 000 sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Innenfor psykiatrien kan det i 2002 bli gitt tilsagn om bygging av ytterligere 460 omsorgsboliger. De budsjettmessige konsekvensene for 2003 av flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger inngår i den samlede inntektsveksten.
Stortinget har tidligere sluttet seg til at skattenes andel av de samlede inntektene skal trappes opp til 50 prosent innen 2006. Det legges opp til fortsatt opptrapping av skatteandelen i 2003 mot dette målet. Regjeringen legger opp til at de kommunale og fylkeskommunale skattørene fastsettes ved behandlingen av statsbudsjettet til høsten.
Regjeringen foreslår at Kommunal- og regionaldepartementet får fullmakt til å fordele 4 251 millioner kroner i skjønnstilskudd i 2003.
1.4.2 Endringer i inntekts- og finansieringssystemet
Gjennomføring av påbegynte endringer for perioden 2002-2006
Stortinget har tidligere sluttet seg til endringer i inntekts- og finansieringssystemet som gradvis gjennomføres i perioden 2002 til 2006. For 2003 innebærer dette at:
Det ekstraordinære skjønnet til kommuner og fylkeskommuner reduseres med 1/5.
Skatteandelen trappes ytterligere opp.
Inntektsutjevningen økes, ved at trekknivået for kommuner med høye skatteinntekter reduseres fra 138 prosent av landsgjennomsnittlig skatteinntekt pr. innbygger til 136 prosent.
Bosettingskriteriene som ble innført i 2002 vil i tråd med nedtrappingen av overgangsordningen få 40 prosent gjennomslag.
Kommuner som taper på omleggingen og som har skatteinntekter under 110 prosent av landsgjennomsnittet vil få kompensert tap utover 120 kroner pr. innbygger.
Fylkeskommuner som samlet sett taper på omleggingen av inntektssystemet og sykehusreformen vil få kompensert tap utover 120 kroner pr. innbygger.
Skjønnstilskudd
Skjønnsrammen for 2003 foreslås satt til 4 251 millioner kroner. Den ordinære skjønnsrammen økes med om lag 177 millioner kroner sammenliknet med i 2002. Økningen skyldes blant annet:
50 millioner til kompensasjon til kommuner som taper på endringene i inntektssystemet og fylkeskommuner som samlet sett taper på endringene i inntektssystemet og sykehusreformen.
13,2 millioner kroner til kompensasjon for innlemming av landbruksmidlene i 2002.
50 millioner kroner er lagt inn som en økning i skjønnsrammen til særlig ressurskrevende brukere.
53 millioner til kompensasjon for bruk av nyere befolkningstall i inntektssystemet.
Storbytilskudd
Som omtalt i Sem-erklæringen er rus- og psykiatriutgifter etter regjeringens vurdering ikke godt nok fanget opp gjennom kriteriene i dagens inntektssystem, noe som antakeligvis først og fremst rammer de største byene. Det foreslås derfor et midlertidig storbytilskudd i inntektssystemet fra 2003 på i alt 53 millioner kroner til Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand. Tilskuddet fordeles etter innbyggertall. Oslo har allerede et eget hovedstadstilskudd.
Befolkningstall og kapitalkostnader
I Sem-erklæringen ble det vektlagt å utrede hvordan økte utgifter for vekstkommunene kan innarbeides i inntektssystemet. Fra 2003 vil regjeringen basere innbyggertilskuddet på befolkningstall pr. 1. januar i budsjettåret, i stedet for å bruke befolkningstall pr. 1. januar året før budsjettåret.
Kommuner som har skatteinntekt under 110 prosent av landsgjennomsnittet og som taper på omleggingen, vil få kompensert tap utover 120 kroner pr. innbygger gjennom skjønnet.
Kommunal- og regionaldepartementet gjennomfører nå, i samarbeid med Statistisk sentralbyrå, et forprosjekt som skal vurdere behandlingen av kapitalkostnader i inntektssystemet. På bakgrunn av dette vil departementet sette i gang et hovedprosjekt, og tar sikte på å komme tilbake med resultatene fra prosjektet i kommuneproposisjonen for 2004.
Regionaltilskuddet
For å redusere terskelvirkningene av at kommunene mister regionaltilskuddet som følge av at innbyggertallet overstiger 3000, foreslår regjeringen at det innføres en overgangsordning. Overgangsordningen foreslås utformet slik at en kommune får en gradvis nedtrapping over fem år dersom den mister regionaltilskuddet på grunn av økt innbyggertall.
Ressurskrevende brukere
Dagens ordning med kompensasjon over skjønnsmidlene for ressurskrevende brukere foreslås videreført i 2003. Regjeringen går inn for at rammen til formålet økes med 50 millioner kroner til om lag 600 millioner kroner i 2003. En rapport fra en interdepartemental arbeidsgruppe som har vurdert omlegging av finansieringsordningen for ressurskrevende brukere, vil bli sendt på høring til kommunene til høsten. Regjeringen vil komme tilbake med nærmere oppfølging i kommuneproposisjonen for 2004.
Innlemming og avvikling av øremerkede tilskudd
Regjeringen ønsker å redusere antallet og omfanget av øremerkede tilskudd til kommuner og fylkeskommuner. Formålet er å redusere den statlige detaljstyringen av kommunesektoren og gi kommuner og fylkeskommuner større muligheter for tilpasning til lokale forhold. Ved behandling av St.prp. nr. 62 (1999-2000) Om kommuneøkonomien 2001 med videre (kommuneøkonomiproposisjonen for 2001), jf. Innst.S. nr. 252 (1999-2000), sluttet Stortinget seg til en plan for innlemming/avvikling av øremerkede tilskudd i perioden 2001-2007. Regjeringen følger opp dette ved å foreslå at en rekke øremerkede tilskudd innlemmes i inntektssystemet.
Barnehager
Regjeringen tar sikte på en betydelig styrking av virkemidler i barnehagesektoren inneværende stortingsperiode for å oppnå en fullt utbygd sektor, økonomisk likebehandling av private og offentlige barnehager og lavere foreldrebetaling. Det er ønskelig med en overgang til rammefinansiering av barnehagene, samtidig som dette følges av en sterkere formell forankring av det kommunale ansvaret. Som en overgangsordning trekkes de 400 millioner kronene kommunene i dag benytter til å støtte private barnehager ut av rammetilskuddet og plasseres på en statlig tilskuddspost til private barnehager i 2003.
Selskapsskatt
I tråd med intensjonene i Sem-erklæringen har Finansdepartementet nedsatt en egen arbeidsgruppe med deltakelse fra Kommunal- og regionaldepartementet, som utreder modeller for å tilføre kommuner inntekter fra næringsvirksomhet.
1.5 Resultatrapportering
All resultatrapportering i proposisjonen er samlet i del III. Det vises her til utviklingen i kommuneøkonomien fram til 2001, og utviklingen i tjenesteproduksjonen med særlig vekt på 2001.
1.6 Oppfølging i denne proposisjonen av tidligere stortingsvedtak og komitémerknader
Ved stortingsbehandlingen av kommuneproposisjonen og statsbudsjettet for 2002 ble det fattet vedtak i Stortinget og formulert komitemerknader som medfører oppfølging fra regjeringens side. Vedtak og komitemerknader som følges opp i denne proposisjonen er gjengitt i det følgende, med henvisning til hvilket sted i proposisjonen spørsmålet er behandlet.
1.6.1 Inntektssystemet – komitémerknader
Rus og psykiatri
”Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, ber (.....) Regjeringen vurdere om det kan være særskilte utgiftsvariasjoner, særlig knyttet til psykiatri og rusomsorg i de største byene, som ikke fanges tilstrekkelig opp i dagens inntektssystem. Herunder bes Regjeringen vurdere om og når bruk av KOSTRA-data kan benyttes som grunnlag for nye kriterier i inntektssystemet på disse områdene. Alternativt bør det vurderes om det inntil det kan foreligge nye kriterier, bør opprettes et midlertidig tilskudd til de største byene til dette formålet. Regjeringen bes om å komme tilbake til Stortinget med en slik vurdering i forbindelse med Statsbudsjettet for 2002, og senest i Kommuneproposisjonen for 2003.” (Innst.S. nr. 326 (2000-2001)).
Dette spørsmålet er behandlet i kapittel 8.
Regionaltilskudd, vekstkommuner m.v.
”Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil vise til at Regjeringen vil redusere terskelvirkningene av regionaltilskuddet. Omleggingen skal ikke medføre økte kostnader. Flertallet forventer at Regjeringen fremmer forslag om en slik omlegging i kommuneøkonomiproposisjonen for 2003.
Flertallet har merket seg at Regjeringen vil utrede hvordan økte utgifter for kommuner som vokser raskt i folketall bedre kan innarbeides i kriteriene for inntektssystemet. Flertallet ber Regjeringen legge fram en vurdering i kommuneproposisjonen for 2003.”(Budsjett-innst.S. nr. 5 (2001-2002)).
Disse spørsmålene er behandlet i kapittel 9.
Det distriktspolitiske virkeområdet
”Komiteen viser til at virkeområdet for de distriktspolitiske virkemidler område A omfatter Finnmark og fire kommuner i Nord-Troms. Komiteen ber Regjeringen vurdere om kommuner innenfor Tiltakssonen for Nord-Troms og Finnmark, som er plassert utenfor virkemiddelområde A, bør inkluderes i dette.” (Budsjett-innst. S. nr. 5 (2001-2002)).
Dette spørsmålet er behandlet i kapittel 19.
Løpende inntektsutjevning
”Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til innføring av ordninga med løpande inntektsutjamning frå 2000.
Fleirtalet i komiteen peikte i den samanhengen på at for kommunar med særleg låg skatteinngang i 1998 og 1999, må det utarbeidast ei ordning som gir betre fordelingseffekt, jf. B.innst.S.nr.1 (1998-1999).
Fleirtalet viser til at det blei etablert ei overgangsordning der ein til erstatning for nøyaktige skattedata for 1998 konstruerte eit system basert på skattedata for 1993-1997 og la det til grunn for 2000. Dette resulterte i ein kompensasjon til 260 kommunar og 9 fylkeskommunar.
Fleirtalet konstaterer at det ikkje er etablert ei tilsvarande overgangsordning for at 1999 fall bort som grunnlagsår for utjamning. I staden blei det fastsett at kommunar og fylkeskommunar som kjem spesielt dårleg ut, skal vurderast i forhold til skjønstildelinga i 2002.
”Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ber om at departementet vurderer saka på ny. Det må greiast ut kva inntektstap kommunar fekk av at 1999 fall bort som grunnlagsår for utjamning. Fleirtalet føreset at faktiske skattedata blir lagde til grunn når ein vurderer skattenivået i 1999 for kommunar og fylkeskommunar. Fleirtalet ber departementet komme tilbake med saka i Kommuneproposisjonen for 2003 og eventuelt fremme forslag om kompensasjon.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti ber Regjeringen i kommuneproposisjonen for 2003 gjennomgå virkningen av at det ikke var etablert en særlig utjevningsordning for 1999 i forbindelse med innføringen av den løpende inntektsutjevningen.” (Budsjett-innst.S. nr. 5 (2001-2002)).
Dette spørsmålet er behandlet i kapittel 10.
Landbrukskontor
”Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet, viser til endringa i inntektssystemet som gjeld fordelingsnøkkelen til tilskott til landbrukskontor. Den nye ordninga inneber ei sterk omfordeling av tilskottsmidlar. Fleirtalet ber om at Regjeringa utarbeider eit oversyn som viser kva følgjer omfordelinga vil få for kommunane og gir ei nærmare vurdering av dette. Fleirtalet ber om at materialet blir lagt fram i Kommuneproposisjonen for 2003.” (Budsjett-innst. S. nr. 5 (2001-2002.)).
Dette spørsmålet er behandlet i kapittel 19.
1.6.2 Andre vedtak og komitemerknader ved behandling av Budsjett-innst. S. nr. 5 (2001-2002)
Sluttoppgjør for spesiallisthelsetjenesten (to vedtak)
”Stortinget ber Regjeringa om å komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett for 2002 med eit opplegg for eit rettferdig sluttoppgjer for fylkeskommunane.
Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2002 om å komme med et opplegg for et rettferdig oppgjør til fylkeskommuner som har framtidige dokumenterte inntektstap. Det anmodes om en særlig oppmerksomhet på situasjonen i Østfold og Nord-Trøndelag. I opplegget må det tas hensyn til at Stortinget økte skjønnsrammen til fylkeskommunene med 200 mill. kroner for 2002 i forhold til forslag i kommuneproposisjonen. ”
Dette spørsmålet er behandlet i kapittel 3.
Ressurskrevende brukere (vedtak)
”Stortinget ber Regjeringen om å etablere en statlig toppfinansiering for ressurskrevende brukere. Regjeringen bes fremme forslag i kommuneproposisjonen for 2003. ”
Dette spørsmålet er behandlet i kapittel 12.