2 Skjønnsfordelingen i 2001 og 2002. Prosjekter finansiert over prosjektskjønnet

2.1 Skjønnstildelingen 2001

Ved behandlingen av Kommuneproposisjonen for 2001 ble det fordelt 4 474 millioner kroner i skjønnstilskudd. Det var da blitt overført 300 millioner kroner fra skjønnstilskuddet til innbyggertilskuddet i inntektsystemet. Av de 4 474 millioner kronene gikk 2 121,4 millioner kroner som ekstraordinært skjønn til kommuner og fylkeskommuner som taper på omleggingen av inntektssystemet i 1997. Den ordinære skjønnsrammen for 2001 utgjorde 2 352,6 millioner kroner.

I 2001 hadde over halvparten av fylkene en nedgang i den ordinære skjønnsrammen sammenlignet med året før, som følge av overføringen fra skjønnstilskuddet til innbyggertilskuddet. 7 av fylkene opplevde en økning i den ordinære skjønnsrammen. For de fleste av disse fylkene kan denne økningen forklares med at det ble foretatt en omfordeling av skjønnsrammen ut fra målet om et likeverdig tjenestetilbud. Det ble i denne omfordelingen lagt vekt på å få et jevnere nivå på skjønn pr. innbygger i de ulike fylkene. Det ble også tatt hensyn til om det var store inntektsforskjeller mellom kommunene i fylket, og om store deler av skjønnstilskuddet var bundet opp i særskilte tilskudd. Med denne bakgrunn ble det lagt inn 20 millioner kroner ekstra i fylkesrammene til Akershus, Buskerud og Rogaland. Vestfold ble tilført 18 millioner kroner ekstra, mens Vest- Agder fikk økt sin ramme med 9 millioner kroner.

Fra og med 2001 ble 15 millioner kroner av det ordinære skjønnstilskuddet overført til Statens naturskadefond til bruk for skredsikring i kommunene. I kommunerammen for Akershus inngår bistand til Ullensaker og Nannestad. Tilskuddet er knyttet til kommunenes merutgifter som følge av utbyggingen av hovedflyplassen. For 2001 utgjorde denne bistanden til sammen 66,2 millioner kroner.

I 2000 ble 1,9 millioner kroner av det ordinære skjønnstilskuddet gitt til kommuner i det samiske området i Finnmark som har merutgifter knyttet til tospråklighet. For 2001 ble denne bevilgningen økt med 8,3 millioner kroner til 10,2 millioner kroner.

Fra 01. januar 2000 ble det innført nytt virkeområde for nedsatt arbeidsgiveravgift. 53 kommuner fikk med dette endret avgiftssats. Av disse fikk 14 kommuner høyere avgiftssats. Disse 14 kommunene fikk i 2000 full kompensasjon for kommunenes merutgifter som arbeidsgiver. Det ble lagt vekt på at kommunene ikke hadde hatt anledning til å tilpasse seg et høyere avgiftsnivå i god tid på forhånd. De berørte kommunene må gjennomføre innsparinger for å kunne dekke økt arbeidsgiveravgift uten kompensasjon. Dette vil på kort sikt kunne svekke det kommunale tjenestetilbudet overfor innbyggerne. I 2001 ble det gitt full kompensasjon på 54,2 millioner kroner til disse kommunene.

For 2001 ble midlene til særlig ressurskrevende brukere økt til 413 millioner kroner. Økningen ble finansiert innenfor rammen av skjønnstilskuddet.

For 2001 ble 180,9 millioner kroner etterfordelt. Den sterke økningen i den etterfordelte potten har i hovedsak sammenheng med at det i 2000 ble utbetalt relativt mye i forskudd på rammeoverføring for 2001. Kommunal- og regionaldepartementet er gitt fullmakt til å kunne utbetale forskudd på rammen for 2001 på inntil 200 millioner kroner for kommunene og fylkeskommunene. For å ha igjen midler til å dekke inn flere forskudd, var det behov for å holde igjen midler. Reservepotten for 2001 ble også øket sammenlignet med året før til 17,4 millioner kroner. Av de 180,9 millioner kronene var 25 millioner kroner satt av til utviklings- og utredningsprosjekter, herunder veiledning og tilrettelegging av KOSTRA-prosjektet i kommunene.

I Revidert nasjonalbudsjett 2001 er det redegjort for konsekvenser for enkeltkommuner av nye regler for verdsettelse og/eller fordeling av eiendomsskatt på kraftanlegg. Det ble gitt en særskilt bevilgning for 2001 på 25 millioner kroner. Tilskuddet ble gitt til kommuner som hadde en reduksjon i inntektene fra eiendomsskatt på minst 1 million kroner, og hvor reduksjonen var på mer enn 20 prosent. For tap utover 20 prosent ble 41 prosent kompensert. I tillegg ble det gitt ekstra kompensasjon til Ulvik kommune slik at ingen kommuner skulle få en samlet reduksjon fra 2000 til 2001 utover 35 prosent. Dette medførte at 35 kommuner fikk tildelt mellom 20 000 kroner og vel 3,6 millioner kroner.

Fylkeskommunene fikk 76 millioner kroner mindre i ordinært skjønn i 2001 enn i 2000. Dette har blant annet sammenheng med at det ble overført om lag 100 millioner kroner fra skjønnstilskuddet til innbyggertilskuddet i inntektssystemet. I Kommuneproposisjonen for 2001 varslet departementet at det var nødvendig med en viss omfordeling av de ordinære skjønnsmidlene mellom fylkeskommunene ut fra målet om et likeverdig tjenestetilbud. Det ble i tråd med dette lagt inn 12 millioner kroner ekstra i skjønnsmidler til Rogaland og 8 millioner kroner ekstra til Hordaland. Disse fylkeskommunene hadde lavt skjønnstilskudd pr. innbygger og et relativt lavt inntektsnivå. Som følge av overføringen av skjønn til innbyggertilskuddet fikk alle fylkeskommunene som får tildelt skjønnsmidler en nedgang i skjønnstilskuddet fra 2000 til 2001.

2.2 Skjønnstildelingen 2002

I 2002 blir det fordelt om lag 4 385 millioner kroner i skjønnstilskudd til kommuner og fylkeskommuner. Ordinært skjønn for 2002 ble satt til 2 875 millioner kroner. Av dette var 2 024,1 millioner kroner fordelt på kommunene, og 850,5 millioner kroner fordelt på fylkeskommunene. Det ekstraordinære skjønnet for 2002 ble beregnet til 1 465 millioner kroner, som fordelte seg med 1 190,7 millioner kroner på kommunene og 274,2 millioner kroner på fylkeskommunene. Ved fastsettelsen av fylkesrammene for 2002 ble det tatt utgangspunkt i fylkesrammene for 2001. Tabell 2.1 viser skjønnsfordelingen for kommunene fylkesvis og fylkeskommunene for 2001 og 2002.

Fra 2001 til 2002 hadde alle kommunene fylkesvis, unntatt Oslo, en økning i skjønnsrammen. Bakgrunnen for økningen er hovedsakelig knyttet til innlemmingen av omsorgstilskuddet (fra Sosial- og Helsedepartementets budsjett), økning i tilskudd til ressurskrevende brukere, og tilskudd til vekst- og fraflyttingskommuner.

Den ordinære skjønnsrammen er i utgangspunktet videreført på samme nominelle nivå som i 2001.

I rammen for 2002 ble det lagt inn 500 millioner kroner til kompensasjon for særlig ressurskrevende brukere. Fylkesmennene valgte å prioritere 49 millioner kroner ekstra innenfor fylkesrammene til dette formålet i 2002.

Fra 2002 ble omsorgstilskuddet knyttet til Handlingsplan for eldreomsorg, kapittel 670, post 61, under Sosial- og Helsedepartementets budsjettområde innlemmet i inntektssystemet. Det såkalte skjønnstilskuddet på 175 millioner kroner ble lagt inn i skjønnsrammen for å videreføre de hensyn som var tatt i planperioden.

I perioden 2002-2006 skal det gjennomføres fire endringer i inntektssystemet for kommunene: avvikling av ekstraordinært skjønn, innføring av nye bosettingskriterier, økning av skatteandelen og økning i inntektsutjevningen. I 2002 får de kommuner som taper vesentlig på endringene og som har skatteinntekt under 110 prosent av landsgjennomsnittet kompensert tap utover 40 kroner pr. innbygger. Total ble det i 2002 lagt inn 40,5 millioner til dette formålet.

I løpet av den samme perioden skal det gjennomføres to endringer i inntektssystemet for fylkeskommunene: avvikling av ekstraordinært skjønn og økning av skatteandelen. I løpet av den samme perioden vil fylkeskommunene få omfordelt sine frie inntekter på grunn av sykehusreformen gjennom overgangsordningen i inntektssystemet. I 2002 får fylkeskommuner som samlet sett har tapt på endringene i inntektssystemet og sykehusreformen fått kompensert tap utover 40 kroner pr. innbygger. Dette utgjør totalt 57,2 millioner kroner.

I Kommuneproposisjonen for 2002 ble det satt av 50 millioner kroner innenfor det ordinære skjønnet til kommuner med sterk befolkningsvekst, sterk befolkningsnedgang eller skjev alderssammensetning.

Reduserte utgifter til særskilte tilskudd, herunder kompensasjon til kommuner som taper på en høyere sone for arbeidsgiveravgift og overføring av midler til tospråklighet til Sametinget, bidro til å redusere skjønnsrammen med henholdsvis 27,1 og 10,2 millioner kroner.

I 1997 ble tilskuddet til den kommunale landbruksforvaltningen på 349 millioner kroner innlemmet i inntektssystemet, men midlene ble inntil videre videreført med uendret fordeling utenfor overgangsordningen i inntektssystemet. Fra og med 2002 er disse midlene lagt inn i overgangsordningen i inntektssystemet. I skjønnsrammen for 2002 ble det lagt inn 13,2 millioner kroner i kompensasjon til de kommuner som tapte mer enn 20 kroner pr. innbygger på omleggingen.

I St.prp. nr. 1 (2000-2001) ble det signalisert at kommuner som tapte vesentlig på innføringen av løpende inntektsutjevning i 2000 eventuelt kunne vurderes i forhold til skjønnstildelingen for 2002. Departementet la til grunn at kommuner med en skattevekst som var lavere enn landsgjennomsnittet i 1999 og høyere enn landsgjennomsnittet i 2000 ville tape på endringen. I rammen for 2002 ble det lagt inn totalt 15 millioner kroner til kompensasjon til disse kommunene.

Særskilte tilskudd som ble prioritert i fordelingen av skjønnsrammen for 2002

Det ble i 2002 lagt inn 28,5 millioner kroner i fylkesrammene til kommuner som har store utgifter som følge av regelen om språkdeling i grunnskoleloven § 2-5.

I 2001 ble det gitt full kompensasjon på 54,2 millioner kroner til de 14 kommunene som fikk økt arbeidsgiveravgift fra 1. januar 2000. Kompensasjonen ble trappet ned til 27,1 millioner kroner i 2002.

I rammen for Akershus ble det lagt inn 50,5 millioner kroner til finansieringsbistand til Ullensaker og Nannestad, samt 13,9 millioner kroner i kompensasjon for utgifter til felles renseanlegg til de samme kommunene.

4 millioner kroner ble lagt inn i rammen til Hedmark som tilskudd til etableringen av Rena Leir i Åmot kommune. Åmot kommune fikk i tillegg 3 millioner kroner som tilskudd til sivil planlegging i forbindelse med etableringen av Regionfelt Østlandet.

Seljord og Fyresdal i Telemark ble for 2002 tildelt henholdsvis 0,4 millioner kroner og 0,1 millioner kroner som kompensasjon for feil i nabokretskatalogen, som benyttes ved beregning av et av bosettingskriteriene.

I rammen til Sogn og Fjordane ble det lagt inn 8 millioner kroner til Årdal kommune som kompensasjon for bortfall av selskapsskatt.

Verdal kommune i Nord-Trøndelag fikk et tilskudd på 2 millioner kroner finansiering av prosjekt for omorganisering av kommunens tjenesteproduksjon.

I rammen til Vest- Agder ble det lagt inn 3,2 millioner kroner til Mandal kommune. Kompensasjonen ble gitt som følge av at kommunen på grunn av storm ble påført ekstra kostnader knyttet til bygging av ny molo på Gismerøya.

Eigersund kommune får i 2002 3 millioner kroner i kompensasjon som følge av høyt uttrekk fra rammetilskuddet på grunn av et relativt høyt antall elever i private skoler. Dette ble lagt inn i rammen til Rogaland.

For 2002 er det satt av 25 millioner kroner til finansiering av prosjekter innenfor skjønnsrammen til kommunene. Dette vil bli nærmere omtalt i avsnitt 3.

Alle fylkeskommunene hadde en reell vekst i skjønnsrammen fra 2001 til 2002. Veksten skyldes hovedsakelig kompensasjon i forbindelse med statens overtakelse av sykehusene fra fylkeskommunene fra 01. januar 2002.

I Revidert nasjonalbudsjett 2002 ble det lagt inn 100 millioner kroner ekstra i skjønnsrammen til fylkeskommunene. Midlene skal gå til dekking av økt rentebelastning som følge av økt gjeld i fylkeskommunene knyttet til merforbruk innenfor spesialisthelsetjenesten i 2001.

Revidering av retningslinjene for fylkesmannens fordeling i 2002

Fra 2002 fikk fylkesmennene tildelt ansvaret for den kommunevise fordelingen av fylkesrammen. Det enkelte fylke ble videre gitt anledning til å holde igjen en pott på inntil 5 prosent av fylkets ramme til fordeling til kommunene gjennom året. I 2002 satte 11 av 18 fylkesmenn av totalt om lag 36,2 millioner kroner i utfordelte midler. Det er stor variasjon mellom fylkene når det gjelder størrelsen på den ufordelte potten. Størrelsen på andelen av den ordinære skjønnspotten som ble satt av til senere fordeling, varierer fra 1 til 5 prosent i 2002 (0,5 til 6,7 millioner kroner).

Behovet for å gi støtte over skjønnsmidlene til utredning og iverksetting av omstillingstiltak til kommuner som er i en vanskelig økonomisk situasjon, ble uttrykt mer eksplisitt i retningslinjene for skjønnstildelingen fra 2002. Det ble videre poengtert at fylkesmannen har en viktig oppfølgingsrolle i slike saker.

Stadig flere kommuner ønsker å utvikle og utrede et interkommunalt samarbeid på nye områder for å møte de utfordringene regionen står overfor. Fylkesmennene ble fra 2002 oppfordret til å stimulere til interkommunalt samarbeid gjennom delfinansiering av samarbeidsprosjekter mellom kommuner.

2.3 Utviklingsprosjekter i 2001og 2002 finansiert gjennom skjønnsmidler

Utviklingsprosjekter i 2001

Departementet foreslo i St.prp. nr.1 (1996-97) at det i begrenset omfang kunne tildeles midler fra skjønnsrammen direkte til konkrete utrednings- og utviklingsprosjekter i en kommune/fylkeskommune, eller i samarbeidende kommuner/fylkeskommuner. Departementet la videre opp til en årlig tilbakemelding til Stortinget i Kommuneproposisjonen om denne bruken av skjønnsmidler. Stortinget hadde i sin behandling av proposisjonen ikke merknader til departementets forslag. Til en viss grad har også prosjekter med en klar relevans for kommunene som departementet selv har initiert, blitt finansiert gjennom skjønnet. Siden 1998 har det årlig blitt avsatt utredningsmidler gjennom skjønnet.

Følgende kriterier legges til grunn for tildeling av prosjektskjønnsmidler:

1. Prosjektene må ha utviklingskarakter og ha læringseffekt for andre kommuner og fylkeskommuner.

2. Støtte gis primært på bakgrunn av søknader fra kommunesektoren (ev. i samarbeid med KS), men kan også brukes av avdelingen selv til å initiere utviklingsprosjekter i noen kommuner/fylkeskommuner. Dersom tilsagn gis til andre enn kommuner/fylkeskommuner, må det gå klart fram at søker opptrer på vegne av kommuner/fylkeskommuner og at det i hovedsak er kommuner/fylkeskommuner som vil dra nytte av tiltaket.

3. Det kan ytes støtte til godkjente forsøk etter forsøksloven, og til evaluering av forsøk.

4. Støtten må være avgrenset i tid og størrelse. Støtten bør maksimalt gis i to år. Støtte utover to år må vurderes særskilt, primært i forbindelse med 1. gangs søknad. Ved slik særskilt vurdering skal det legges vekt på søknadsum og størrelse på disponibel ramme.

I 2001 ble det avsatt 25 millioner kroner til bruk til særskilte prosjekter gjennom skjønnsmidlene (kap 571.64). Som varslet i St.prp. nr. 60 (1997-98) skal en del av disse midlene benyttes i forbindelse med veiledning og tilrettelegging av KOSTRA-prosjektet i kommunene, jf. også omtale av KOSTRA-rapportering i kapittel 22 og vedlegg 11. I 2001 ble 15 millioner avsatt til særskilte prosjekter og til utredninger av kommune- og fylkeskommunesammenslutninger inklusive interkommunalt samarbeid.

Lokaldemokratiprosjekter:

• Prosjektet IKT og lokaldemokratiet i norske kommuner i regi av SEFOS fikk støtte med kroner 300 000. Hensikten er å analysere bruk av IKT som hjelpemiddel til å styrke kontakten mellom innbyggerne og kommunen.

• Det ble bevilget 400 000 kroner til å utrede problemstillingen fragmentering av det lokale selvstyre, også det i regi av SEFO.

• I prosjektet Lokalpolitikk i et generasjonsperspektiv blir det rettet særlig søkelys på ungdoms medvirkning. NOVA/ISF fikk 300 000 kroner i støtte til prosjektet. Hilde Lidèn og Guro Ødegård (2002): Ungt engasjement. Ungdoms samfunnsengasjement og lokalpolitiske deltagelse. NOVA-rapport 6/2002.

• Vestfold fylkeskommune har fått 30 000 kroner til evaluering av et prosjekt om barn og unges medvirkning og innflytelse i planprosesser.

Planlegging, økonomistyring, omstilling og effektivisering

• 150 000 kroner ble bevilget til videreføring av prosjektet kommuneplanlegging og samordnet planveiledning i Nordland. Prosjektet utføres i regi av fylkesmannen i Nordland. Prosjektet mottar også støtte fra Miljøverndepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Det var siste året som prosjektet ble støtte av Kommunal- og regionaldepartementet.

• Modellkommuneforsøket omfatter tre kommuner og hver kommune har en prosjektperiode på tre år. Omstilling skal blant annet skapes gjennom aktivt å trekke de ansatte inn i en prosess med omorganisering og forbedring av driften. Prosjektet mottar også støtte fra Kommuneforbundet. Steinkjer og Porsgrunn fikk til sammen utbetalt 909 560 kroner i prosjektstøtte.

• Prosjektet Balansert målstyring ble startet opp høsten 2000 som et forprosjekt. Et viktig poeng med prosjektet er ”styre langs flere dimensjoner enn de rent økonomiske”. I løpet av 2001/02 prøves styringskonseptet ut i Harstad, Tønsberg og Sør-Trøndelag fylkeskommune. En veileder i balansert målstyring i kommunalsektor basert på erfaringene fra de tre pilotene er utarbeidet (rundskriv H-2130. Veilederen er også tilgjengelig i elektronisk form (www.krd.dep.no/) ). Det er i tillegg avholdt en formidlingskonferanse i januar 2002. Prosjektet har vakt stor interesse i kommunesektoren. I 2001 var utbetalingen til prosjektet 1 699 795 kroner.

• Høsten 2000 ble Institutt for kommunal regnskapsskikk stiftet med Kommunenes Sentralforbund, Forbundet for kommunal økonomiforvaltning og skatteinnfordring, Norges Kommunerevisorforbund og Kommunal- og regionaldepartementet. Bakgrunnen er de endringene i kommuneloven og forskrifter som kun gir rammer og prinsipper for kommunenes årsregnskap. Regnskapsføring må dermed i større grad baseres på standarder for god kommunal regnskapskikk. Bevilgningen i 2001 var på 750 000 kroner.

• I 1999 utførte Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning en analyse over variasjoner i effektivitet på pleie- og omsorgssektoren i alle landets kommuner (”Effektivitet i pleie og omsorgssektoren”, Edvardsen, Førsund og Aas, Rapport 2/2000 Frischsenteret, se også omtale i kommuneøkonomiproposisjonen for 2001 kap.19 ). I 2000 ble det bevilget 208 000 kroner i regi av Agenda utredning å lage en oppfølgingsstudie innen pleie og omsorgssektoren for et utvalg enkeltkommuner.Også Sosial- og helsedepartementet og Finansdepartementet finansierer prosjektet. Prosjektet ble ferdigstilt i 2001, og ble støttet med 100 000 kroner. Prosjektet er dokumentert i rapporten. Faktorer som påvirker effektiviteten i pleie- og omsorgssektoren, Agenda, 2001.

• I forbindelse med konsultasjonene mellom staten og kommunene ble det av sekretariatet våren 2001 utarbeidet en rapport om produktivitetsutviklingen i sektoren. Som en oppfølging av denne ble Allforsk på NTNU engasjert til å utrede en vurdering av måloppnåelse og effektivitet i kommunene på grunnlag av KOSTRA-data. Prosjektet ble støttet med 310 000 kroner i 2001, og vil bli ferdigstilt i 2002.

• 800 000 kroner til kommunenettverk for fornyelse og effektivisering. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Finansdepartementet og Kommunenes Sentralforbund. Nettverket er tenkt støttet over en periode på to år, og vil bli støttet med 200 000 kroner i 2003.

• 100 000 kroner ble bevilget til å bidra til utvikling av et servicesenter i Larvik kommune. Prosjektet ble også støttet i 2000. For de som er interessert i omstillingen i Larvik kommune vises det til den KS-finansierte rapporten fra Rogalandsforskning Kommunal meldingsordning – en vei til bedre brukerdialog? Evaluering av Larvik kommunes meldingsordning, Svein Helgesen, Ståle Opedal og Arne Jarl Ringstad RF-rapport 2002-023.

• Et prosjekt for å evaluere servicegarantien i Eidskog kommune utføres i 2001 og 2002 og ble i 2001 støttet med 400 000 kroner.

• Nett.no (http://nettno.fjordinfo.no/) er et samarbeidsprosjekt mellom fylkesmannen i Sogn og fjordane, fylkeskommunen og KS i fylket om samordnet bruk av IKT i offentlig forvaltning. Prosjektet gjennomføres i 2001 og 2002 og ble støttet med 250 000 kroner i 2001.

• Snåsa kommune fikk 400 000 kroner i støtte til et organisasjonsutviklingsprosjekt.

• Søgne kommune fikk 300 000 kroner i støtte til et omstillingsprosjekt.

• Forvaltningsprosjektet i Akershus ble støttet med 150 000 kroner.

Prosjekter om kommune- og fylkeskommunesammenslutninger og interkommunalt samarbeid. Det vises til omtale av prosjektene i kap. 18 og vedlegg 7.

• Vesterålen-kommunene har fått 505 000 kroner til å utrede og konkretisere to samarbeidsmodeller. Oppfølging av det såkalte KIKS-prosjektet.

• 500 000 kroner til interkommunalt samarbeid i Glåmdalsregionen.

• 400 000 kroner til utredninger om interkommunalt samarbeid i Orkdalregionen.

• 770 000 kroner til utredninger om interkommunalt samarbeid på Nord-Jæren med sikte på å iverksette et forpliktende interkommunalt samarbeid på arealsiden (jf. omtale i kap. 18).

• 500 000 kroner til 9 kommuner i Vestfold som sammen med Høgskolen i Vestfold skal utrede organisasjons- og styringsmodeller for interkommunalt samarbeid.

• 500 000 kroner til Telemarksforskning for å kartlegge interkommunalt samarbeid. Dette er tredje og siste del av et prosjekt som har bestått av en kartlegging av regionrådene og en sammenlignende studie av kommunesamarbeid i Norden (begge avsluttet i 2000).

• 100 000 kroner til grensejusteringssak på Kolbu (Østre og Vestre Toten kommuner).

• 150 000 kroner til utredning av interkommunalt samarbeid i Ølen, Etne, Vindafjord og konsekvenser av sammenslutning mellom Ølen og Vindafjord.

• 100 000 kroner til formidlingskonferanse om forskning og erfaringer knyttet til interkommunalt samarbeid og kommunesammenslutning i forbindelse med åpningen av Re kommune.

• Statistisk sentralbyrå har fått 75 000 kroner til et prosjekt om smådriftsulemper og kostnadseffekt av sammenslutninger.

• 250 000 kroner i støtte til utredning av ny kommunestruktur i Bjarkøy/Harstad.

• 500 000 kroner til utredning av framtidig kommunestruktur for Askvoll, Hyllestad og Fjaler (HAF-kommunene).

• 300 000 kroner til utredning av kommunesammenslutning eller interkommunalt samarbeid i Ytre Namdal (Leka, Nærøy og Vikna).

• 300 000 kroner til utredning om samarbeid/sammenslutning av Hol og Ål.

• 350 000 kroner til kommunesamarbeid/sammenslutning i Skjerstad og Bodø.

• 400 000 kroner til utredning om samarbeid/inndeling i Agderfylkene og Telemark fylkeskommune.

• 220 000 kroner til Telemark fylkeskommune for å utrede samarbeid/inndeling i Buskerud, Telemark og Vestfold fylkeskommuner.

• 500 000 kroner utredning om samarbeid/inndeling i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane

Diverse prosjekter

• 248 000 kroner til et prosjekt i regi av ALLFORSK, NTNU om ”Kommunenes respons på endringer i økonomiske rammebetingelser”. Rapport fra prosjektet vil foreligge sommeren 2002.

• Rammefinansieringsprosjektet(se omtale i vedlegg 4) evalueres av Telemarksforskning og ble delfinansiert med 739 958 kroner i 2001.

• 100 000 kroner ble gitt til lobbykurs for kvinner i regi av Likestillingssenteret, Kommunenes sentralforbund, Foreningen Norden og Europahuset.

• 200 000 kroner ble brukt til å finansiere et prosjekt om utbyggingsavtaler i regi av Allforsk, NTNU. Se nærmere omtale i kapittel 15.

• 170 000 kroner til konferanse om kvalitet og fornyelse på Lillehammer.

Utviklingsprosjekter i 2002

I 2002 er ordningen med prosjektskjønnsmidler videreført, og det er avsatt 25 millioner kroner over kapittel 571.64. Av dette er 8 millioner avsatt til avslutning av KOSTRA-prosjektet. 17 millioner er budsjettert til særskilte prosjekter og til utredninger av kommune- og fylkeskommunesammenslutninger inklusive interkommunalt samarbeid. Fordelingen av disse midlene vil bli rapportert i Kommuneproposisjonen for 2004.