10 Finansielle indikatorer

Omtalen av den økonomiske situasjonen i kommunene og fylkeskommunene er basert på ureviderte KOSTRA-tall for 2001. Følgende indikatorer er valgt for å beskrive situasjonen for kommuner og fylkeskommuner:

• Brutto driftsresultat i prosent av driftsinntektene

• Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene

• Arbeidskapital i prosent av driftsinntektene

• Langsiktig gjeld i prosent av driftsinntektene

• Netto lånegjeld pr. innbygger

Brutto- og netto driftsresultat beskriver forholdet mellom årets driftsutgifter og årets driftsinntekter. Brutto driftsresultat angir resultatet av den ordinære drift inklusive kapitalkostnader (avskrivninger), men eksklusive finansutgifter og finansinntekter. Brutto driftsresultat har dermed fått et nytt innhold i forhold til tidligere år, som følge av innføring av avskrivninger i regnskapsrapporteringen. Brutto driftsresultat inkluderte i 2000 og tidligere år ikke kapitalkostnader. Avskrivninger, som er et uttrykk for verdiforringelsen på kommunale anleggsmidler, føres i driftsregnskapet, men blir eliminert før netto driftsresultat fastsettes. I indikatoren brutto driftsresultat gis imidlertid avskrivningene resultateffekt, og kan følgelig brukes for sammenligning med det resultatorienterte regnskapssystem, som primært brukes i privat næringsliv. Som indikator for brutto driftsresultat er valgt ”differansen mellom brutto driftsinntekter og brutto driftsutgifter i prosent av driftsinntektene”.

”Netto driftsresultat” angir som tidligere år forholdet mellom driftsutgifter inklusive renteutgifter og netto låneavdrag, og driftsinntekter inklusive renteinntekter og utbytte. Avskrivninger inngår ikke i ”netto driftsresultat”.

Arbeidskapitalen og langsiktig gjeld angir henholdsvis kommunenes/fylkeskommunenes likvide stilling og gjeldsbelastning. Arbeidskapitalen omfatter bankinnskudd, verdipapirer (aksjer, obligasjoner med videre) og fordringer på stat, andre kommuner og private, men fratrukket kassakredittlån, sertifikatlån og leverandørgjeld. Nivået på arbeidskapitalen og den langsiktige gjelden er et resultat av den økonomiske utviklingen i kommunen/fylkeskommunen gjennom flere år. Sammen med langsiktig lånegjeld uttrykker arbeidskapitalen kommunenes/fylkeskommunenes finansielle handlefrihet. Utviklingen i arbeidskapital er skapt av frigjorte midler med fradrag for det som er brukt til investeringer. Utviklingen i langsiktig gjeld bestemmes av forholdet mellom nye låneopptak og avdrag på tidligere opptatte lån.

10.1 Finansielle indikatorer for fylkeskommunene

Den økonomiske utviklingen i fylkeskommunene har vært svak i 2001. Både brutto og netto driftsresultat ble negative for fylkeskommunene samlet sett i 2001. Netto driftsresultat ble redusert med 1,6 prosentpoeng fra året før og endte på –1,8 prosent i 2001. Dette utgjør rundt –1 350 mill. kroner for fylkeskommunene samlet eksklusive Oslo.

Økte utgifter i spesialisthelsetjenesten er hovedårsaken til merforbruket. Økningen skyldes blant annet økt pasientbehandling, engangspremie som følge av bortfall av ”knekkpunktregelen” for pensjonsberegninger og merutgifter av regnskapsteknisk karakter i 2001 som følge av statens overtagelse av spesialisthelsetjenesten fra 2002. Samtidig tyder de ureviderte KOSTRA-tallene på at langsiktig lånegjeld i forhold til driftsinntektene øker for tredje år på rad. Statens overtagelse av spesialisthelsetjenesten med tilhørende gjeldsoppgjør vil imidlertid gi en ny status på gjeldssituasjonen for fylkeskommunene ved neste årsskifte, jamfør omtale av sluttoppgjør for spesialisthelsetjenesten under kapittel 3.

Brutto driftsresultat

Gjennomsnittlig brutto driftsresultat for fylkeskommunene utenom Oslo var i 2001 -1,9 prosent av driftsinntektene. Den løpende drift inklusive avskrivninger ga dermed ikke noe bidrag til dekning av renteutgifter på lån med videre. Deler av den løpende drift samt netto renteutgifter måtte dermed finansieres gjennom tidligere oppsparte midler eller ved en økning i gjelden. Fordelt pr. fylke viser indikatoren store variasjoner, fra 1,8 prosent i Vest Agder til –6,9 prosent i Østfold. 14 av fylkeskommunene har negative brutto driftsresultat i 2001.

Netto driftsresultat

Netto driftsresultat viser hva fylkeskommunen sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgiftene inklusive netto utbetalinger til renter og låneavdrag er trukket fra. Figuren viser utviklingen i netto driftsresultat for fylkeskommunene i perioden 1995 – 2001. Årets netto driftsresultat er det laveste i denne perioden. Etter en svak bedring i 2000 er trenden snudd til en forverring i 2001.

Størrelsen på netto driftsresultat varierer sterkt mellom fylkeskommunene. Akershus ligger høyest med 3 prosent, mens den samme fylkeskommunen har et brutto driftsresultat på –2,4 prosent. Årsaken til et slikt avvik mellom resultatbegrepene kan være:

• beregnede avskrivninger i forhold til betalte låneavdrag (avskrivninger tilbakeføres under netto driftsresultat).

• høye renteinntekter og /eller utbytte på aksjer og andeler og andre verdipapirer.

14 fylkeskommuner endte med negative netto driftsresultat i 2001, hvorav Hordaland lå lavest med –6,0 prosent av driftsinntektene. 6 fylkeskommuner har hatt negative netto driftresultater både i 2000 og i 2001. Dette er Rogaland, Vestfold, Finnmark, Buskerud, Telemark og Hordaland.

Arbeidskapital og langsiktig gjeld

Ved den ureviderte publiseringen av KOSTRA-tall for 2001 manglet det data for langsiktig gjeld og arbeidskapital for følgende fylkekommuner: Hordaland, Nordland og Telemark. Statistisk sentralbyrå har i ettertid mottatt data fra Hordaland og Nordland, og nøkkeltall for disse to fylkene er dermed innarbeidet i oppstillingen under. Landsgjennomsnittet vises her uten Telemark fylkeskommune.

Arbeidskapital defineres som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, og er et uttrykk for fylkeskommunens likviditet. Med likviditet menes evne til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller.

Det er store variasjoner i forholdet arbeidskapital og langsiktig lånegjeld mellom fylkeskommunene. En mulig årsak til dette kan være at enkelte fylkeskommuner har mottatt betydelige inntekter fra salg av andeler i energiverk. Disse salgsinntektene kan både benyttes til nedbetaling av langsiktig gjeld, eller de kan plasseres kortsiktig i verdipapirer eller som bankinnskudd, noe som resulterer i en høy arbeidskapital.

Arbeidskapitalen i fylkeskommunene samlet er negativ med –0,8 prosent. Årsaken til dette er blant annet de store akkumulerte underskuddene i denne sektoren. Det er imidlertid store variasjoner mellom fylkene. Sogn og Fjordane har høyest arbeidskapital, 19,6 prosent av driftsinntektene.

For langsiktig lånegjeld er landsgjennomsnittet utenom Oslo og Telemark 32,7 prosent av driftsinntektene i 2001. I 2000 var langsiktig lånegjeld for fylkeskommunene utenom Oslo 31,1 prosent. Ureviderte tall viser dermed at gjeldsbelastningen for fylkeskommunene øker for tredje år på rad.

Netto lånegjeld, hvor utlån er gått til fradrag, anses å gi best informasjon om den gjelden som skal betjenes av fylkeskommunens ordinære driftsinntekter. Som vi ser av figuren under, har Troms høyest netto lånegjeld pr. innbygger med 11 049 kroner. Dette er dobbelt så mye som landsgjennomsnittet. Som følge av gjeldssletteoppgjøret vedrørende sykehusreformen vil dette bildet endre seg i 2002. Troms er den fylkeskommunen som vil få høyest gjeldsslette som følge av oppgjøret, jf. omtalen av sluttoppgjøret for spesialisthelsetjenesten i kapittel 3.

10.2 Finansielle indikatorer for kommunene

Ureviderte KOSTRA-tall for 2001 tyder på at kommunenes driftsutgifter har økt sterkere enn driftsinntektene i 2001. Disse tallene viser at samlet netto driftsresultat er redusert med 0,5 prosentenheter fra 2,5 prosent i 2000 til 2,0 prosent i 2001. Dette er ikke tilfredsstillende sett i forhold til et anbefalt nivå på 3 prosent av driftsinntektene. Figur 10.5 viser utviklingen i samlet netto driftsresultat for kommunene i perioden 1995 – 2001. Netto driftsresultat for 2001 ligger på nivå med 1998 og 1999, som er de årene med lavest resultat gjennom hele 1990-tallet.

I tabell 10.2 vises grupperingen av kommuner som senere blir brukt for de finansielle indikatorene. Kommunene er gruppert etter innbyggertall og inntekt.

Gjennomsnittene er vektet slik at store kommuner veier tyngre enn mindre kommuner. For mer veiledning om kommunegruppene vises til egen omtale av disse i begynnelsen av vedlegg 11. Indikatorene er basert på ureviderte KOSTRA-tall pr. 17.04.02, da det ble publisert finansielle indikatorer for om lag 350 kommuner.

Brutto og netto driftsresultat

Brutto driftsresultat kan, etter innføringen av avskrivninger i kommuneregnskapene, i betydelig grad sammenlignes med begrepet ”driftsresultat” i resultatoppstillingen for en bedrift med regnskapsplikt etter regnskapsloven. Det resultatorienterte systemet brukes primært i privat næringsliv, og her er driftsresultatet et uttrykk for resultatet før finans- og ekstraordinære poster.

Netto driftsresultat viser hva kommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgiftene inklusive renter og avdrag er betalt.

Små kommuner med lave inntekter har det laveste brutto driftsresultat med 0,9 prosent. Den samme gruppen er imidlertid blant de med høyest netto driftsresultat. Dette kan tyde på at avskrivningene utgjør en forholdsmessig stor andel av brutto driftsresultat i disse kommunene, og/eller at småkommuner har høye renteinntekter og utbytte. Mellomstore kommuner ser ut til å ha lavest netto driftsresultatet i prosent av driftsinntektene. De 4 storbyene utenom Oslo har hatt et gjennomsnittlig netto driftsresultat på nivå med landsgjennomsnittet. I gruppen med de rikeste kommunene finner vi netto driftsresultat langt over landsgjennomsnittet, 15,3 prosent. Denne gruppen består av kommuner med store inntekter fra kraftverk og utgjør en svært liten del av det totale kommune-Norge. I figur 10.6 under vises brutto og netto driftsresultat fordelt på kommunegruppene. Gruppen med de rikeste kommunene er ikke vist i figuren.

Arbeidskapital og langsiktig gjeld

Arbeidskapital defineres som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, og er et uttrykk for kommunens likviditet. Med likviditet menes evne til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller.

Det er store variasjoner i forholdet arbeidskapital og langsiktig lånegjeld mellom kommunegruppene. Dette vil også være tilfelle mellom enkeltkommuner innenfor samme kommunegruppe.

Av KOSTRA-tallene pr. 17.

I figur 10.7 presenteres “Netto lånegjeld pr. innbygger” som viser langsiktig gjeld fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. Denne indikatoren gir dermed best informasjon om den gjelden som skal betjenes av kommunens ordinære driftsinntekter.

Vi ser av figur 10.7 at små og mellomstore kommuner gjennomgående har høyere netto lånegjeld pr. innbygger enn de store kommunene og storbyene utenom Oslo. Det kommer også fram at kommuner med lavest frie disponible inntekter (gruppe 1 og 4) har lavere gjeldsnivå enn kommuner med middels og høye inntekter. Gruppen med de rikeste kommunene har samlet sett en negativ netto lånegjeld.