7 Utredninger om interkommunalt samarbeid og kommunesammenslutninger

Stadig flere kommuner ønsker å utvikle et interkommunalt samarbeid som kan gjøre dem bedre i stand til å møte de utfordringene de står overfor. Mange kommuner utreder også konsekvensene av en sammenslutning med nabokommunen(e). Nedenfor gis en omtale av de prosjektene departementet støtter økonomisk.

Ølen, Vindafjord og Etne

Etne, Ølen og Vindafjord har utredet konsekvensene av et utvidet samarbeid mellom de tre kommunene, og konsekvensene av en sammenslutning av Ølen og Vindafjord. Departementet har støttet utredningen med 150 000 kroner. Utredningen viser at det for kommunene er knyttet betydelige gevinster både til et utvidet samarbeid og til en sammenslutning. 1 I utredningen anslås det at den økonomiske gevinsten vil være omtrent dobbelt så stor ved en sammenslutning av Ølen og Vindafjord som ved et utvidet samarbeid mellom Etne, Ølen og Vindafjord, henholdsvis 3,4 millioner kroner og 6,5 millioner kroner. En kommunesammenslutning vil også kunne gi en rekke gevinster utover de rent økonomiske, blant annet heving av kompetansen til de ansatte i kommunen, lettere rekruttering av fagpersonell, mindre personavhengige fagområder, bedre ressursutnyttelse og kvalitativt bedre tjenester. Utredningen peker på at noen av disse gevinstene også kan oppnås gjennom et kommunesamarbeid. Ølen og Vindafjord har innledet en prosess med sikte på å vurdere kommunesammenslutning, og begge kommunestyrene har vedtatt at det skal holdes rådgivende folkeavstemming i februar 2003.

Bodø og Skjerstad

Bodø og Skjerstad utreder fordeler og ulemper ved en eventuell sammenslutning mellom Bodø og Skjerstad kommuner. Kommunal- og regionaldepartementet støttet prosjektet med 350 000 kroner i 2001. Rapport fra utredningsarbeidet ventes å foreligge i løpet av 2002. Det er vedtatt å gjennomføre en folkeavstemming om sammenslutningsspørsmålet i Skjerstad kommune innen mars 2003.

Berg, Lenvik, Målselv, Sørreisa, Torsken og Tranøy (Senjaregionen/Midt-Troms)

Kommunene Berg, Lenvik, Sørreisa, Torsken og Tranøy fikk i 1999 midler til å utrede et utvidet interkommunalt samarbeid i regionen. Våren 2000 ble også Målselv kommune deltaker i prosjektarbeidet. Kommunene ønsket en utredningen for å gjennomgå det interkommunale styringssystemet i regionen, samt vurdere alternative og utvidede styringsformer. Videre ønsket kommunene å utvikle de to samarbeidsområdene, felles IKT-drift og felles opplærings- og kompetansehevingsarbeid. Høsten 2001 forelå sluttrapporten fra arbeidet. 2

Sluttrapporten inneholder forslag om å reorganisere det regionale samarbeidet etter følgende hovedlinjer:

• Det opprettes et Midt-Tromsting som erstatter dagens representantskap i Midt-Troms regionråd. Tinget består av formannskapene i de seks kommunene og skal behandle prinsipielle forhold og overordnede politiske forhold som angår regionen.

• Midt-Troms regionråd består med ordførerne i de seks kommunene som medlemmer. Rådet skal konsentrere sin virksomhet rundt næringsarbeid, påvirkningsarbeid og overordnet interkommunalt samarbeid.

• Det opprettes et administrativt råd som består av administrasjonssjefene i de seks kommunene. Rådet får ansvaret for drift av de interkommunale samarbeidstiltakene og velger selv eventuelle fagstyrer for de underliggende organer. Det administrative rådet skal også fremme forslag til budsjett for regionrådet. Administrasjonssjefene skal også kunne opprette samarbeidsorganer på administrativt nivå.

• Næringsmiddeltilsynet organiseres som et interkommunalt selskap. Selskapets representantskap utgjøres av ordførerne, eventuelt varaordførerne i de deltakende kommunene. Administrasjonssjefene utgjør selskapets styre. Selskapet skal være basert på en desentralisert tjenestestruktur.

• Pedagogisk senter, som ble etablert midt på 1980-tallet for å løse etterutdanning og utvikling i skoler og barnehager i kommunene, organiseres som eget samarbeidstiltak etter kommuneloven § 27. Det samme gjelder for Pedagogisk-psykologisk tjeneste.

Videre inneholder rapporten forslag om at det arbeides for et sterkere samarbeid om IKT, i første omgang konsentrert rundt bredbånd, sikkerhet og opplæring. Målet er at IKT-samarbeidet skal omdannes til et interkommunalt selskap i løpet av 2003.

I rapporten foreslås det også å etablere et felles kompetansehevingsarbeid. Det legges vekt på å utvikle egne kompetanseplaner samt utvikle bestillerfunksjonen i kommunene. Pedagogisk senter tildeles rollen som utøver på vegne av kommunene, og det søkes etablert et eget prosjekt som rettes inn mot ovennevnte.

Ut over det som er konkludert i utredningen, har regionen besluttet å gjennomføre flere samarbeidstiltak, som felles jord- og skogbrukskompetanse, felles arbeidsgiverkontroll og interkommunal legevaktordning.

Hol og Ål

Hol og Ål utreder sammenslutning og Kommunal- og regionaldepartementet støttet prosjektet med 300 000 kroner i 2001. Rapport fra utredningsarbeidet ventes å foreligge i løpet av juni 2002. Det tas sikte på kommunestyrebehandling i løpet av høsten 2002. Deretter skal resultatene fra utredningen sendes til alle husstander i de to kommunene før det gjennomføres en folkeavstemming om sammenslutning. Tidspunkt for folkeavstemming er ikke vedtatt.

Askvoll, Hyllestad og Fjaler

Kommunene har fått bevilget 500 000 kroner i 2001 til å utrede interkommunalt samarbeid og kommunesammenslutning. Telemarksforsking har utredet to alternativer. 3 1) Sammenslutning av alle tre til en kommune (HAF-alternativet) og 2) sammenslutning av Hyllestad og Fjaler (HF-alternativet), der Askvoll fortsatt er selvstendig kommune. En av hovedkonklusjonene i utredningen er at kommunene i en realisering av HAF-alternativet, vil kunne spare 8-10 millioner årlig ved å slå seg sammen. Ved bortfall av inndelingstilskuddet etter 10 år vil kommunene ”tape” 15 millioner kroner i reduserte overføringer gjennom inntektssystemet, sammenliknet med den økonomien de har som enkeltkommuner i dag.

Rapporten diskuterer om tjenestene vil bli bedre eller dårligere i en større kommune. Det gis ikke noe klart svar på dette, men det framgår at det er grunn til å tro at potensialet er til stede i HAF. Det samme er tilfelle når det gjelder kommuneutvikling – større kommuner er ingen garanti for å lykkes bedre, men mye tyder på at flere små og sårbare fagmiljøer i HAF vil være tjent med å samle seg. Det framgår videre at en kommunesammenslutning kan føre til lokal sentralisering, men at dette er et nødvendig virkemiddel for å bremse en nasjonal sentralisering mot Østlandet.

Bjarkøy og Harstad

Bjarkøy og Harstad utreder fordeler og ulemper knyttet til en sammenslutning av de to kommunene. Kommunal- og regionaldepartementet støttet prosjektet med 250 000 kroner i 2001. Rapport fra utredningen ble ferdigstilt i april 2002. 4

Det er i utredningen lagt til grunn at Bjarkøyforbindelsene, som er en vei-, bro- og tunnelløsning mellom Bjarkøy, Sandsøy og Grytøy, blir realisert. Rapporten konkluderer med at en sammenslutning av Harstad og Bjarkøy samt etablering av samferdselsprosjektet Bjarkøyforbindelsene forventes å kunne gi en stabilisering eller økning i folketallet i Bjarkøy-samfunnet. For kommunene sett under ett vil man oppnå økonomiske besparelser ved en felles kommuneadministrasjon, og blant annet mer robuste fagmiljøer. Videre kan det forventes samfunnsmessige utviklingsgevinster gjennom realisering av potensiale innen havbruk, reiseliv, landbruk, framvekst av nye næringer, sosialt og kulturelt nettverk og generelt styrket regional markedstilgang. Den økonomiske analysen viser at med utgangspunkt i Bjarkøy kommunes ressursbruk kan det forventes en årlig reduksjon i netto driftskostnader på om lag 6,8 – 7,1 millioner kroner.

Gjennomføring av kommunesammenslutningen er knyttet opp til forutsetninger om statlig vedtak om og finansiering av bygging av Bjarkøyforbindelsene, samt positivt resultat av folkeavstemmingen i Bjarkøy. Det er i rapporten lagt opp til at innsparingspotensialet knyttet til sammenslutning går inn i finansieringsgrunnlaget for Bjarkøyforbindelsene.

Det er vedtatt å gjennomføre en folkeavstemming 16.09.02 i Bjarkøy kommune. I Harstad kommune vil det bli gjennomført en åpen høring med anledning for innbyggerne til å si sin mening før kommunestyrets avgjørelse.

Leka, Nærøy og Vikna (Ytre Namdalen)

Leka, Nærøy og Vikna i Nord-Trøndelag fikk 300 000 kroner i 2001 til å utrede sammenslutning og interkommunalt samarbeid. Utviklingssenteret på Senja, som har stått for utredningen, konkluderer med at en sammenslutning vil være det beste både for å utnytte økonomiske stordriftsfordeler, øke tjenesteproduksjonen, bedre kompetansen, utvikle robuste fagmiljøer og styrke kommunen som regional utviklingsaktør. 5 Ifølge utredningen vil en sammenlutning av Leka, Nærøy og Vikna kunne gi en økonomisk gevinst på nærmere 8 millioner kroner årlig. Når det gjelder samarbeid framgår det av rapporten at det interkommunale samarbeidet bør utvides betydelig. Et sterkere samarbeid vil kunne utnytte stordriftsfordeler og frigjøre midler til tjenesteproduksjon. Det antydes en innsparingsgevinst på 3 millioner kroner. Det anbefales at samarbeid i stor grad etableres som kjøp av tjenester mellom kommunene, at man utnytter mulighetene i lov om interkommunale selskaper, og at man i en del tilfeller oppretter egne samarbeidstiltak etter kommuneloven § 27. Administrasjonen bør samles på ett sted.

Det konkluderes videre med at en sammenslutning vil ha negativ effekt på noen områder og bidra til en viss regional sentralisering av bosettingen, særlig på Leka. I hvor stor grad dette vil skje avhenger av hvordan den nye kommunen eventuelt organiseres. De negative virkningene for Leka kan motvirkes dersom man lokaliserer en produksjonsavdeling dit. Det sies videre at dersom det ikke er ønskelig med en sammenslutning bør det interkommunale arbeidet utvides betydelig.

Kommunene har avholdt felles kommunestyremøte og konkludert med at det er ønskelig å videreutvikle det interkommunale samarbeidet i regionen.

Hadsel, Bø, Øksnes, Sortland og Andøy (Vesterålen)

Vesterålen-kommunene har fått 1 million kroner over tre år til å utrede og konkretisere to samarbeidsmodeller. Kommunene vil utrede: 1) arbeidsdelingsmodellen som innebærer at kommunene inngår formelle avtaler om arbeidsdeling på ulike felt og 2) den virtuelle kommune som innebærer at kommunene juridisk sett slutter seg sammen med et indirekte valgt regionsting som det øverste politiske organ. Dagens kommunestyrer opprettholdes som lokalstyrer innenfor denne modellen. Styringsgruppen for prosjektet anser arbeidsdelingsmodellen som mest interessant og utreder nå med utgangspunkt i denne, samarbeid på områdene IKT, teknisk sektor, økonomiforvaltning, personalforvaltning, næringsutvikling og næringsmiddeltilsyn.

Kommunene ønsker å prøve ut arbeidsdelingsmodellen under forutsetning av oppslutning fra de aktuelle kommunene. Utredningen skal være avsluttet sommeren 2002.

Eidskog, Grue, Kongsvinger, Nord-Odal Sør-Odal, Våler og Åsnes (Glåmdalen)

Glåmdalen regionråd har fått bevilget 1,5 millioner kroner fordelt over fire år til prosjektet ”Bedre service til lavere kostnad gjennom regionalt samarbeid” (BSL-prosjektet) med oppstart i 2000. Glåmdalregionen består av kommunene Eidskog, Grue, Kongsvinger, Nord-Odal Sør-Odal, Våler og Åsnes. Siktemålet med prosjektet er å utrede økonomiske, administrative og servicemessige virkninger av regional samhandling på ulike områder som kompetanse/rekruttering, felles driftstjenester, administrative tjenester og utviklingsoppgaver.

Det ble initiert 12 delprosjekter knyttet til samarbeid om planarbeid og miljøvern, vegvedlikehold, oppmålingstjenester, brannvern, rusomsorg, barnevern, lønn og lønnsbehandling, personalforvaltning, kommunale innkjøp, IKT, utredningsoppgaver og vann og avløp. Forprosjekter for de ulike delprosjektene ble behandlet i Glåmdal regionråd i januar 2002. Med utgangspunkt i de forskjellige forprosjektene har alle kommuner gitt tilslutning til at de ønsker å delta i videre utredninger der dette anbefales. Frist for avlevering av utredningsprodukter er satt til 01.06.02.

Av de 12 delprosjektene er samarbeid om innkjøp og samarbeid om felles utredninger nå under utprøving.

De samarbeidende kommunene vil med bakgrunn i delprosjektene starte utprøving på aktuelle områder utover høsten 2002. De siste prosjektene ventes iverksatt med virkning fra årsskiftet 2002/2003.

Flatanger, Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla (Midtre Namdal)

Midtre Namdal regionråd som består av kommunene Flatanger, Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla, gjennomfører i 2002 en utredning om nye samarbeids- og kommunemodeller for kommunene. Kommunal- og regionaldepartementet støtter prosjektet med inntil 250 000 kroner i 2002. Prosjektet skal bidra til bedre forståelse og kunnskap om regional organisering gjennom nye former for kommuneorganisering som kan utfordre dagens generalistkommune/enhetskommune. Det skal blant annet utredes fordeler og ulemper for lokaldemokrati og muligheten til innbyggerinnflytelse ved ulike former for interkommunalt samarbeid, herunder kommunesammenslutning. Utredningen skal omfatte ulike samarbeidsformer/modeller og deres konsekvenser for 1) tjenesteproduksjon og 2) samfunn, politiske forhold og lokale forhold.

Vang, Vestre Slidre, Østre Slidre, Nord-Aurdal, Sør-Aurdal og Etnedal (Valdres)

Valdresregionen fikk 400 000 kroner i 1999 til å utrede en videreutvikling av det interkommunale samarbeidet i regionen. 6 Prosjektet skal bidra til at kommunale driftsoppgaver løses mer effektivt, en skal unngå å opprette nye forvaltningsorganer administrativt og politisk og en skal lettere både holde på kompetanse og rekruttere nye medarbeidere. Områdene som er utredet er blant annet brannvern, IT, barnevern/PP-tjenester og innkjøp.

Utredningen ble ferdigstilt høsten 2001 og behandlet i kommunestyrene våren 2002. Alle kommuner har gitt tilslutning til felles brannforebyggende avdeling, felles IT-løsninger og felles stilling som innkjøpskoordinator. Videre har Vestre Slidre, Østre Slidre, Nord-Aurdal og Sør-Aurdal fattet kommunestyrevedtak om at de ønsker å utrede fordeler og ulemper ved en eventuell sammenslutning.

9-kommunesamarbeidet (Vestfold)

Kommunene Andebu, Borre, Hof, Holmestrand, Nøtterøy, Re, Stokke, Tjøme og Tønsberg i Vestfold har i 2001 og 2002 fått til sammen 1 million kroner til å videreutvikle interkommunalt samarbeid gjennom prosjektet ”Kommunesamarbeid i Tønsbergregionen”. Prosjektet skal blant annet utrede organisasjons- og styringsmodeller for interkommunalt samarbeid, samt evaluere disse. Høgskolen i Vestfold er tilnyttet prosjektet og skal blant annet bidra med sitt forskningsnettverk.

Vestfold-kommunene samarbeider i hovedsak om drifts- og utviklingsoppgaver. Samarbeidet er organisert slik at all beslutningsmyndighet er lagt til kommunestyrene hos deltakerne. ECON senter for økonomisk analyse har utredet organisasjonsmodell for samarbeidet i Vestfold. 7 ECON konkluderer i sin utredning med at den nåværende styringsmodellen i kommunene i hovedtrekk bør beholdes, men at det bør legges økende vekt på involvering av en bredere gruppe av politikere gjennom et målrettet strategiarbeid for samarbeidet. Samtidig bør det bevisst arbeides for å endre politikerrollen fra en rolle med vekt på detaljorientert styring av produksjonen og administrasjon til en rolle med vekt på overordnet strategisk styring av samarbeidsprosjektene i et regionalt perspektiv. I tillegg bør det legges større vekt på informasjon om samarbeidet til befolkningen, kommunepolitikerne og ansatte.

9-kommunesamarbeidet har videre bedt ECON Senter for økonomisk analyse evaluere samarbeidsprosjektene kart og oppmåling, ressurskrevende brukere, areal og bosetting og overordnet styringsmodell for samarbeidet. 9-kommunesamarbeidet skal avslutte sitt prosjekt ved årsskiftet 2002-2003.

Agdenes, Meldal, Snillfjord, Skaun, Rennebu og Orkdal (Orkdalsregionen)

Kommunene har fått 400 000 kroner i 2001 til å utrede muligheten for oppretting av felles administrasjons- og økonomiavdeling, plan- og næringsavdeling, brann, feiervesen og overordnet teknisk vakt. Et viktig siktemål med forprosjektet og utprøvingen vil være å vurdere hvilke modeller for interkommunalt samarbeid som gir gode resultater både politisk og administrativt.

Rapporten ble ferdigstilt våren 2002. Det framgår av rapporten at man i arbeidet med prosjektet har sett muligheten for å oppnå betydelige økonomiske besparelser i tillegg til faglige forbedringer på en del områder. Det framgår videre at dette utfordrer Orkdalsregionen i forhold til å etablere nye strukturelle løsninger, der man er nødt til både å gi og ta. Det foreslås i rapporten at det igangsettes følgende tiltak: Områdene IKT, skatt, lønn og regnskap samlokaliseres, byggesaksbehandling samordnes og gjøres tilgjengelig på internett, det etableres felles ordning for brann, feiervesen og teknisk vakt, kart og oppmåling etableres som virtuell organisasjon med felles programvare. Felles tjenester innenfor personal, servicetorg og sentralbord skal også vurderes.

Kommunene i Orkdalsregionen vil gjennom kommunestyrebehandlinger ta stilling til videre oppfølging av rapporten i løpet av våren 2002.

Rogaland, Hordaland, og Sogn og Fjordane

De tre fylkeskommunene fikk 500 000 kroner i 2001 til å utrede ulike former for samarbeid og se nærmere på hvilke premisser som må legges til grunn for en mulig utvikling i retning av en ny regional enhet på Vestlandet. Utredningen er avsluttet og det ble i et felles fylkestingsmøte i januar 2002 vedtatt at utredningen skal sendes ut på en bred høring i fylkene. Møre og Romsdal fylkeskommune er også invitert til å komme med synspunkter, samt ta del i den videre prosessen dersom den ønsker det. Fylkestingene skal behandle utredningen i juni 2002.

Aust- og Vest-Agder og Telemark

Agderfylkene og Telemark fylke fikk 400 000 kroner i 2001 til å utrede sammenslutning av Aust- og Vest-Agder, og sammenslutning av Agderfylkene med Telemark. Utredningen ble behandlet i fylkestingene i desember 2001. Vest-Agder ønsker en sammenslutning med Aust-Agder fra 2004, mens Aust-Agder ønsker et storfylke (Helseregion sør). Fylkestinget i Aust-Agder har imidlertid i april 2002 fattet vedtak om at det skal nedsettes et forhandlingsutvalg som skal avklare rammene for en eventuell sammenslutning mellom Aust- og Vest-Agder.

Telemark, Buskerud og Vestfold

De tre fylkeskommunene fikk 220 000 kroner i 2001 til å utrede sammenslutning. En administrativ arbeidsgruppe utredet i 2001 en sammenslutning av Telemark, Buskerud og Vestfold. På bakgrunn av et felles fylkesutvalgsmøte høsten 2001, ble det besluttet at en tverrpolitisk arbeidsgruppe skal legge fram en konkret tilrådning om den politiske organiseringen av framtidige regionale oppgaver innen høsten 2002.