12 Tolkenes lønns- og arbeidsforhold

Ifølge mandatet skal utvalget komme med forslag til rammevilkår for tolkeoppdrag i offentlig sektor. I dette kapittelet beskrives lønns- og arbeidsforhold for tolkene: hvor mye de jobber, hvem de tar oppdrag for og hva de tjener.

12.1 Antall tolker

En samlet oversikt over hvor mange personer som tar tolkeoppdrag i offentlig sektor i dag finnes ikke. Antall personer oppført i Nasjonalt tolkeregister per 30.6.2014 er 1 044, mens antall tolker er 1 218, jf. kapittel 10. Én person kan være registrert som tolk i flere språk i registeret. Tallet på antall personer er derfor noe lavere enn antall tolker.

Tolkebyråenes bransjeforening anslår at deres medlemmer i tillegg bruker 3 900 tolker som ikke er oppført i tolkeregisteret.1 En kartlegging blant kommunale tolketjenester viser at disse tjenestene til sammen formidler rundt 650 tolker som ikke er oppført i registeret. Det er imidlertid ikke uvanlig at samme tolk kan ta oppdrag både for kommunale og private formidlere. Rundt regnet kan man anta at det er om lag 5 500 personer som tar oppdrag som tolker for offentlig sektor.

Det finnes lite data om de personene som ikke er oppført i Nasjonalt tolkeregister som tar tolkeoppdrag. Data fra Nasjonalt tolkeregister gir oversikt over de oppførte tolkenes språk, kvalifikasjoner, kjønn og bosted. To spørreundersøkelser om tolkene i registeret gir kunnskap om deres lønns- og arbeidsforhold.2

Figur 12.1 viser i hvilke fylker tolkene i Nasjonalt tolkeregister er bosatt. Som det går frem av figuren er mer enn halvparten av tolkene bosatt i Oslo og Akershus.

** tolker som er bosatt i utlandet

Kilde: e-post fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 27.1.2014,

12.2 Tolkenes ansettelsesforhold

Mange av reglene i arbeidslivet er forskjellige for arbeidstakere, ikke-ansatte oppdragstakere og næringsdrivende,3 jf. boks 12.1. Tolkens formelle tilknytning til oppdragsgiver har derfor betydning for deres lønns- og arbeidsvilkår.

De fleste tolkene tar oppdrag på frilansbasis.4 Ingen av de private formidlerne har fast ansatte tolker.5 De kommunale tolketjenestene har til sammen 77 fast ansatte tolker, mens de resterende 962 tar oppdrag på frilansbasis.6

I 2012 oppga 36 prosent av tolkene i Nasjonalt tolkeregister at de var registrert som selvstendig næringsdrivende i Brønnøysundregistrene.7 IMDis undersøkelse viser at de selvstendig næringsdrivende i større grad er høyt kvalifiserte, skaffer oppdrag direkte hos offentlige tolkebrukere, tar høyere minstesats og jobber mer.

Det er ikke uvanlig at samme tolk kan jobbe både som selvstendig næringsdrivende og lønnsmottaker. Figur 12.2 viser at 26 prosent av tolkene i registeret tar oppdrag som begge deler.

Kilde: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (2014): Undersøkelse om tolkene i Nasjonalt tolkeregister 2013. Figur 41

Av de 8 prosentene i figur 12.2 som har valgt alternativet «annet», sier nesten halvparten at de har fast ansettelse. Om de mener fast ansettelse som tolk eller i et annet yrke, fremgår ikke av IMDis undersøkelse.

12.3 Lønn og inntekt blant tolkene

Variasjonen i minstesats for tolkeoppdrag er stor. 37 prosent av tolkene oppgir at deres minstesats ligger på mellom 150–249 kroner per time. 13 prosent har en minstesats på mellom 700–749 kroner timen. Generelt er det en stor spredning i minstesatsen, fra under 100 kroner i timen og opp til 849 kroner i timen. Spennet i minstesatsen er illustrert i figur 12.3.

Kilde: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (2012): Undersøkelsen om tolkene i Nasjonalt tolkeregister 2012. Er kvalifisering lønnsomt?

Tolkene i registeret reagerer på at minstesatsen for enkelte er såpass lav:

Hva slags jobb gjør de personene som tolker for 100 kr timen? Det er det ingen som kan vite. Myndighetene er ikke interessert i å sette regler for timesatser.

Kilde: Respondent i kommentarfeltet i Undersøkelsen om tolkene i Nasjonalt tolkeregister 2012. Er kvalifisering lønnsomt? (IMDi 2012)

Hos de kommunale tolketjenestene varierer timelønnen fra 158–1 150 kroner. Frilanstolker har bedre timelønn enn de fast ansatte. Alle de kommunale tolketjenestene oppgir at de differensierer satser etter kvalifikasjoner.8

Av de tolkene i Nasjonalt tolkeregister som tar oppdrag for private og kommunale formidlere svarer halvparten at de forhandler om timesats.9

Tolkene i Nasjonalt tolkeregister, som oppgir å ha tolking som hovedinntekt, har gjennomsnittlig en høyere minstesats enn dem som oppgir tolking som biinntekt. Likevel oppgir så mange som 45 prosent av tolkene som har tolking som hovedinntekt at de har en minstesats på mellom 100–349 kroner per time. Figur 12.4 viser fordelingen.

Kilde: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (2012): Undersøkelsen om tolkene i Nasjonalt tolkeregister 2012. Figur 5.3

Ser man på årsinntekt som respondentene får fra tolking, sammenliknet med hvilken kvalifikasjonskategori tolkene er oppført i, finner man at tolker med formelle kvalifikasjoner jevnt over har en høyere årsinntekt enn personer uten slike kvalifikasjoner (figur 12.5).

Kilde: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (2014): Undersøkelse om tolkene i Nasjonalt tolkeregister 2013. Figur 14

Figur 12.5 indikerer at kvalifisering lønner seg for tolkene. Samtidig er ikke kvalifikasjoner alene avgjørende for tolkenes inntektsmuligheter. Andre faktorer spiller også inn, som hvilke sektorer tolkene tar oppdrag i, gjennom hvilken kanal de skaffer oppdrag og etterspørsel etter ulike språk.

12.4 Satser for tolkeoppdrag

Generelt finnes det ikke standardiserte satser for tolkeoppdrag i Norge. Unntaket er oppdrag hos rettsvesen, påtalemyndighet, fylkesnemnda for barnevernssaker og i enkelte tilfeller politiet, der timesatsen for tolker er fastsatt til 4/5 deler av den offentlige salærsatsen. Dette reguleres av Forskrift om salær fra det offentlige til advokater m.v.10 Fra 1. januar 2014 er offentlig salærsats 965 kroner per time. Resten av offentlig sektor er ikke bundet av samme regelverk. Noen offentlige etater, som Utlendingsdirektoratet (UDI), baserer seg på tilsvarende satser som domstolene for å kunne konkurrere om tolker med autorisasjon og utdanning,11 jf. boks 12.2.

Timesatsen for tolkeoppdrag i helse- og omsorgsektoren er generelt mye lavere enn satsene i rettsvesenet og hos politiet. Av tolkene i Nasjonalt tolkeregister som tar oppdrag for helsevesenet, NAV, barnevernet og skolen, oppgir et klart flertall en timesats på mellom 150 og 249 kroner.12

Økonomisk usikkerhet fører til at mange tolker ser seg om etter andre jobber.13 En respondent i IMDis undersøkelse uttrykte det slik:

Jeg føler meg utbrent på grunn av den økonomiske usikkerheten som tolkejobber fører til, og søker aktivt om en fast stilling, ikke nødvendigvis forbundet med tolking. Dette er trist fordi jeg er stolt av å være tolk. Jeg har både tolkeutdanning og erfaring, og jeg vet at jeg er flink til å tolke, men realiteten tvinger meg til å skifte yrke. Det at tolker som yrkesgruppe kommer dårlig ut med tanke på sosiale garantier er enda mer deprimerende.

Kilde: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (2014)

I en kronikk i Aftenposten 4.8.14 skriver statsautorisert translatør Line Valen:

Når det gjelder tolkene tilbyr byråene dem dumpingpriser, holder dagskurs for folk som knapt kan snakke norsk – og velger bort kvalifiserte tolker fordi de ikke aksepterer byråenes lave satser. Det er faktisk sosial dumping satt i system.

12.5 Oppdragsmengde blant tolkene

Det er få av tolkene i Nasjonalt tolkeregister som jobber full tid som tolk. Kun én av tre har tolking som hovedinntekt. 77 prosent av tolkene oppgir at de har annet arbeid/aktivitet ved siden av tolkingen.14

Ifølge Norsk tolkeforening har tolkene mye dødtid mellom oppdragene som kunne vært brukt mer effektivt.15 80 prosent av tolkene i registeret oppgir at de har kapasitet til å tolke mer enn de gjør i dag.16 Samtidig er det ikke sikkert at tolkene faktisk representerer en ledig kapasitet per i dag ettersom to av tre har annet arbeid i tillegg til tolking.17 Lønns- og arbeidsbetingelser vil med stor sannsynlighet være avgjørende for hvorvidt tolkene velger tolking fremfor annet arbeid. En respondent i IMDis undersøkelse om tolkene i Nasjonalt tolkeregister18 sa det slik:

Slik arbeids- og betalingsforholdene er nå, ser jeg ingen fremtid i dette yrket.

Oppdragsmengden avhenger av etterspørselen i de ulike tolkespråkene. Skiftende etterspørsel i de ulike språkene gjør at man må påberegne at noen tolker ofte, mens andre bare får oppdrag en gang i mellom (jf. vedlegg 6).

Norsk tolkeforening påpeker at arbeidshverdagen til tolkene er preget av stor usikkerhet, både på grunn av skiftende behov i ulike språk, men også fordi markedet slik det fungerer i dag favoriserer ukvalifiserte tolker jf. kapittel 11.19

12.6 Tolkenes oppdrag i de ulike sektorene

Flest tolker i Nasjonalt tolkeregister tar oppdrag for politiet. Deretter følger domstolene og helsesektoren. Svært få av tolkene i registeret tar oppdrag i Kriminalomsorgen. Når det gjelder årsaker til at tolkene ikke har oppdrag i de ulike sektorene, angir de fleste at det er fordi de ikke får tilbud (figur 12.6).

Kilde: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (2012): Undersøkelsen om tolkene i Nasjonalt tolkeregister 2012. Figur 3.3

I domstolene blir ukjent fagterminologi trukket frem som en av årsakene til at man ikke ønsker oppdrag. I helsesektoren er det lønnsvilkår som utpeker seg.

Jeg vil gjerne ta oppdrag i helse og sosial, som jeg anser som minst like viktig som de [oppdragene] for politi og retten. Grunnen til at jeg velger ikke å ta disse oppdragene, er at satsene der har blitt uforholdsmessige lave som følge av anbudspraksisen. Oppdragene er som regel formidlet via tolkebyråer, som vant anbudsrunden, på bekostning av tolkene.

Kilde: Respondent i kommentarfeltet i Undersøkelsen om tolkene i Nasjonalt tolkeregister 2012. Er kvalifisering lønnsomt? (IMDi 2012)

12.7 Tolkenes kanaler for oppdrag

Blant tolkene i Nasjonalt tolkeregister er det mest vanlig å få direkte oppdrag fra offentlige tolkebrukere. Den nest vanligste måten å få oppdrag på er via en privat tolkeformidler. Færrest er det som oppgir Nasjonalt tolkeregister som kanal for oppdrag.20

Blant tolkene som oppgir at de tar oppdrag gjennom private formidlere, er de fleste tilknyttet flere formidlere samtidig (figur 12.7).

Kilde: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (2014): Undersøkelse om tolkene i Nasjonalt tolkeregister 2013. Figur 36

For tolker som tar oppdrag i retten, politiet og UDI er det klart mer lønnsomt å få oppdrag direkte enn gjennom formidler. Timesatsen for tolkene som tar oppdrag gjennom privat formidler i disse etatene er cirka 350 kroner lavere enn satsen de får når de tar direkteoppdrag. Når det gjelder oppdrag i helse- og omsorgssektoren, NAV, barnevernet og skolen, ser ikke formidlingskanal ut til å ha stor betydning for timesatsen. Flertallet av tolkene har her en timesats på mellom 150 og 249 kroner, uavhengig av om de får oppdraget gjennom formidler eller ikke.21

12.8 Oppfølging av tolkene

Tolker som tar oppdrag for UDI blir fulgt opp med orienteringsseminar for nye tolker, årlige seminarer, individuelle samtaler, evaluering og lydopptak av tolkingen.

Tolkesentralen ved Oslo Universitetssykehus har i oppstartsperioden arrangert ulike seminarer med tolkefaglig påfyll. Tolkesentralen planlegger også å ha jevnlige oppfølgingssamtaler med tolkene når sentralen skal driftes. Sentralen ønsker dessuten å ha et tilsyn som kan ta imot klager, både på det som berører selve tolkeutførelsen og på andre forhold som er en del av tolkeoppdraget. Dette er, ifølge Tolkesentralen, viktig ettersom de fleste tolkene jobber som frilansere og i den forstand ikke har en overordnet arbeidsgiver.22 Utvalget kjenner ikke til andre offentlige tolkebrukere som har tilsvarende oppfølging av tolkene.

I PST evalueres tolkeoppdrag i etterkant, både av sakbehandler og tolk. Tolkene følges opp av en egen tolkekoodinator.23

På spørsmål fra utvalget24 svarer alle de kommunale tolketjenestene at de følger opp tolkene. Kurs, ettersamtaler/debriefing, terminologiarbeid og kollegaveiledning er tiltak som blir nevnt. Flere har egne fagrådgivere som jobber med oppfølging av tolkene. I én kommune gis det reisestipend til tolker som tar tolkeutdanning. For noen er det imidlertid en utfordring å samle og motivere oppdragstolker til interne kurs fordi kommunen ikke har mulighet til å betale for mulig inntektstap og fordi disse kursene ikke er poenggivende.

Tolkebyråenes bransjeforening (TBBF) opplyser at mange av deres medlemmer gir tolkene grundig opplæring. Tolkene lærer blant annet hvordan de skal opptre i møte med kunden, hvor viktig det er å stille presis til oppdrag, holde avtaler osv. Byråene veileder tolkene og gir dem en bedre kundeforståelse. TBBF mener imidlertid at flere av tolkene i Nasjonalt tolkeregister er lite stabile og avlyser oppdrag på kort varsel.25

For domstolene er det også et problem at tolker avlyser oppdrag på kort varsel. Oslo tingrett melder om behov for et klagesystem og et system for tilbakemelding til og fra tolker og andre aktører når tolker er involvert.

12.9 Yrkes- og interesseorganisasjoner for tolker

En interesseorganisasjon for tolker i norsk offentlig sektor, kalt Norsk tolkeforening, ble stiftet i 1986. I 1992 gikk foreningen inn i LO og skiftet navn til Norsk tolkeforbund. Forbundet ble i 1999 en del av Norsk Kommuneforbund.26 Etter en sammenslåing av Norsk Kommuneforbund og Norsk Helse- og Sosialforbund ble Fagforbundet etablert i 2003.27

Fagforbundet

Fagforbundet organiserer i dag cirka 160 tolker.28 Fagforbundet mener at det er viktig å bedre dagens organisering av tolketjenester ved å gi flere tolker fast ansettelse. Fagforbundet ønsker ikke at tolketjenester skal drives ved anbudsrunder og av kommersielle tolkeformidlere som i dag. Fagforbundet mener at offentlige tolkeformidlere og faste ansettelser vil gi bedre mulighet til å kvalitetssikre tolketjenestene som gis.29

I innspill til utvalget hevder Fagforbundet at det ligger et stort ubenyttet potensial i å ansette langt flere tolker enn det som gjøres i dag.30

Norsk tolkeforening

I 2004 ble det stiftet en ny Norsk tolkeforening (NTF). Norsk tolkeforening har 282 medlemmer (juni 2014).31

NTF har som formål å samle alle tolker som tilfredsstiller foreningens krav til felles faglige, sosiale og økonomiske interesser, fremme et høyt faglig og etisk nivå hos medlemmene samt å virke for medlemmenes interesser i lønns- og arbeidsforhold. Foreningen jobber blant annet for at det offentlige etablerer formelle kriterier for å skille mellom profesjonelle og ikke-profesjonelle tolker, slik at personer som ikke tilfredsstiller disse kompetansekriteriene ikke skal kunne praktisere tolkeyrket. Videre jobber NTF for at yrket får et normert utdanningsløp, slik at alle tolker skal ha mulighet til å skaffe seg formelle kvalifikasjoner.32

NTF mener at det er viktig med ansvarliggjøring av den enkelte sektor på tolkefeltet. Dette vil bidra til en større nærhet mellom de ansvarlige (de som leder og administrerer tolkeseksjonen/enheten/kontoret), tolkebrukerne og tolkene.

Foreningen mener at det er behov for en overordnet tilsynsfunksjon for tolkevirksomhet, som kan vurdere klager på tolker og virksomheter i tolkefaglige spørsmål. Denne må ha reell sanksjonsmyndighet. Forskjellige profesjoner (som dommere, advokater, leger) har i dag gjerne sine egne klageorganer. Ifølge NTF er tolkene foreløpig for dårlig organisert og har ikke kommet langt nok i profesjonaliseringsprosessen til å greie dette på egen hånd. Foreningen mener derfor at det er viktig at det offentlige bidrar til å etablere en tilsynsfunksjon.33

Statsautoriserte tolkers forening

Statsautoriserte tolkers forening ble stiftet i 2009, og er en interesseorganisasjon for statsautoriserte tolker. Foreningen arbeider for tolkefaglig profesjonsutvikling, bevisstgjøring omkring viktigheten av kvalitetssikring av tolking og tolkefaglig kompetanseheving blant myndigheter og profesjonsutøvere i andre yrker. Statsautoriserte tolker kan søke medlemskap i foreningen. Tolker som ennå ikke er statsautoriserte, kan søke aspirantmedlemskap for en tidsbegrenset periode.34

12.10 Utvalgets vurderinger

Kvalifiserte tolker har en nødvendig og viktig posisjon i et offentlig Norge der det språklige mangfoldet gjør seg mer og mer gjeldende. Mange tolker gjør i dag en god jobb, men det er en utfordring at det ikke stilles nødvendige krav til dem som skal tolke i offentlig sektor. Dette er uheldig både for de seriøse tolkene, for de ukvalifiserte tolkene som blir satt til en oppgave de ikke mestrer, for offentlige myndigheter i møte med personer som ikke behersker norsk og, ikke minst, for enkeltpersoner som har behov for tolk for å kunne kommunisere med offentlige tjenesteytere.

Utvalget mener at den store variasjonen i rammevilkår for tolkeoppdrag i ulike deler av offentlig sektor er uheldig. Denne variasjonen kan bidra til å undergrave tolkeyrket og tolkenes profesjonalitet, den kan bidra til sosial dumping og den kan hindre tilgang til gode tolketjenester.

Kunnskapsgrunnlaget og innspill utvalget har mottatt indikerer at det er en sammenheng mellom de lave timesatsene, at utdannede tolker velger bort tolkeyrket og dårlig kvalitet på tolketjenestene. De beste tolkene takker nei til oppdrag når de ikke får en avlønning som er i tråd med deres kvalifikasjoner. Det hender også at kvalifiserte tolker avlyser oppdrag fordi de får et bedre tilbud et annet sted.

Utvalgets oppfatning er at det bør innføres et eget lønnsregulativ for tolker. Dette vil gi ryddige, oversiktlige arbeidsforhold og stimulere flere til å velge tolkeyrket. Satsene bør differensieres etter kvalifikasjoner, slik det gjøres i UDI. Kvalifisering må lønne seg. Faste satser for tolker vil også gjøre det enklere for offentlige etater å budsjettere med midler til tolketjenester. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet bør utrede nærmere hvordan man kan sikre en harmonisering av de offentlige satsene for tolkeoppdrag. Godtgjørelse for reisetid bør kunne reguleres, jf. Statens reiseregulativ.

Utvalget viser til Sverige hvor Kammarkollegiet, i veiledning for avrop av tolkeformidlingstjenester, har spesifisert differensierte satser for tolkene ut fra deres kvalifikasjoner.

Tolkene må kunne dokumentere sine kvalifikasjoner ved å benytte ID-kort som viser at de står oppført i Nasjonalt tolkeregister. IMDi bør få i oppdrag å produsere og fordele slike kort.

Utvalget mener at en tettere oppfølging av tolkene er nødvendig. Som frilansere har tolker behov for et fagmiljø og fagpersoner som de kan drøfte arbeidssituasjonen med. Her har formidlerleddet sin viktigste oppgave. Det er også viktig med en instans som kan følge opp at tolkene kommer til avtalt tid. Dette kan blant annet sikres gjennom opprettelse av offentlige bestillerkontor, jf. kapittel 11.