11 Bevaring og formidling av filmarven

11.1 Bakgrunn

Ansvaret for bevaring og formidling av den norske filmarven er i dag delt mellom Norsk filminstitutt og Nasjonalbiblioteket.

Lov om avlevering av allment tilgjengelege dokument (pliktavleveringsloven) innebærer blant annet at alt filmmateriale som offentliggjøres i Norge skal avleveres. Materialet skal bevares og sikres for ettertiden, og stilles til disposisjon for forsknings- og studieformål. Norsk filminstitutt er mottaksinstitusjon for film og videogram, mens Nasjonalbiblioteket er mottaker av alt annet materiale, herunder en stor mengde filmmateriale fra organisasjoner, bedrifter, privatpersoner mv. Også kringkastingsmateriale avleveres til Nasjonalbiblioteket, hvilket innebærer at Nasjonalbiblioteket forvalter store mengder levende bilder både i analog og digital form.

Norsk filminstitutt og Nasjonalbiblioteket samarbeider på en rekke felt. For alle medietyper bortsett fra film, følger det av loven at Nasjonalbiblioteket skal oppbevare et sikringseksemplar av alt. Dette inkluderer videogram og som avleveres til Norsk filminstitutt, hvorav ett sikringseksemplar videresendes til Nasjonalbiblioteket. Alt eksplosjonsfarlig nitratfilmmateriale oppebevares ved Nasjonalbiblioteket i Rana, mens resten av filmmaterialet befinner seg hos Norsk filminstitutt. Norsk filminstitutt bruker Nasjonalbibliotekets filmlaboratorium til en del av restaureringsarbeidet. Norsk filminstitutt og Nasjonalbiblioteket bruker samme databaseverktøy, Mavis. Både Norsk filminstitutt og Nasjonalbiblioteket er medlem av den internasjonale filmarkivsammenslutningen FIAF.

Verneplan for levende bilder i Norge, som ble utarbeidet av Nasjonalbiblioteket, Norsk filminstitutt og NRK i 2001, legger føringer for samarbeidet mellom institusjonene og prioriteringer for arbeidet.

11.2 Nærmere om arbeidet i Norsk filminstitutt

Norsk filminstitutt har siden 1955 arbeidet med innsamling, bevaring og tilgjengeliggjøring av den norske filmarven. Filmarkivet ved Norsk filminstitutt er delt i to fagenheter:

Dokumentasjonstjenesten består av bibliotek og dokumentasjonsarkiv. Biblioteket er et rent filmfaglig bibliotek med bøker, tidsskrifter, norske filmmanuskripter, norske hovedoppgaver, referansesamling, spesialbaser for søk etter bibliografiske og filmografiske opplysninger, studieplasser og muligheter for påsyn av video og IP-TV.

Enhet for arkiv og restaurering har ansvar for innsamling, restaurering og bevaring av film, samt kinohistorisk utstyr (kamera- og kinoteknikk) og rekvisita.

Filmarkivet har per 1. januar 2007 17 ansatte og et budsjett på ca. 12,3 mill. kroner. Av dette er ca. 7,3 mill. kroner lønn, 5,2 mill. kroner drift, samt at det er budsjettert med 0,2 mill. kroner i inntekter.

Filmarkivet restaurerer film etter årlige prioriteringer. Disse skal dekke langfilm, kortfilm, dokumentarfilm og historisk materiale. Restaurering gjøres analogt så vel som digitalt. Filmarkivet benytter forskjellige filmlaboratorier til ulike restaureringsoppgaver basert på pris og kompetanse.

Filmarkivet har ansvar for formidling av historisk film ut mot et allment publikum. Det har vært en økende interesse for norsk filmhistorie og Norsk filminstitutt har de senere år hatt flere dvd-utgivelser med arkivfilm. En annen hovedoppgave er å gi forskere og studenter tilgang til Norsk filminstitutts filmsamlinger.

Filmarkivet.no, Norsk filminstitutts klikkefilmtjeneste ble lansert høsten 2004. Filmarkivet.no drives av NorgesFilm AS i samarbeid med Norsk filminstitutt. Det er i dag ca. 540 arkivfilmer tilgjengelig gjennom Filmarkivet.no, fordelt på kortfilm, reklamefilm og langfilm.

11.3 Nærmere om arbeidet i Nasjonalbiblioteket

Nasjonalbiblioteket arbeider med innsamling, registrering, restaurering, arkivering og formidling av film.

I Mo i Rana er det bygd klimastyrte magasiner som tilfredsstiller internasjonale krav og standarder for langtidslagring av film. Nasjonalbiblioteket har to filmmagasiner, nitratmagasinet og sikringsmagasinet . Per i dag bevarer Nasjonalbiblioteket nesten 95 pst. av all nitratfilm som eksisterer i Norge. Videre finnes et fullt utstyrt filmlaboratorium, spesialkonstruert for restaurering av film. Ti personer har oppgaver knyttet til magasinering og laboratorier. Nasjonalbiblioteket anslår å ha brukt 100 mill. kroner på det audiovisuelle området, i form av bygg, magasiner og utstyr.

Nasjonalbiblioteket mottar film fra ulike kilder: offentlige institusjoner, private bedrifter, produksjonsselskap, museer, arkiver, bibliotek og privatpersoner.

All film blir mottaksregistrert. Registrering blir gjort i databasesystemet Mavis, som er samme system som brukes av Norsk filminstitutt. Mavis viser filmens historikk, fra klargjøring til ferdig produkt. Denne restaureringshistorikken gir tilgang til opplysninger om restaureringen, noe som er viktig for forskning og for eventuelle senere restaureringer.

Nasjonalbibliotekets brukere omfatter både forskere, kommersielle aktører og kulturinstitusjoner.

11.4 Einarssonutvalgets vurderinger

Utvalget vurderte ansvarsfordelingen mellom Norsk filminstitutt og Nasjonalbiblioteket med henblikk på samordning og besparelser, og innhentet redegjørelser fra Norsk filminstitutt og Nasjonalbiblioteket om hvordan oppgavene utføres ved de to institusjonene. Utvalget konstaterer at det er noe ulike vurderinger av hva som er overlappende oppgaver og mulighetene for samordning av disse.

Utvalget mener at målet om å ta vare på og formidle den norske filmarven best ivaretas av en institusjon som har fokus på filmen som kunst og kulturform. Utvalget mener derfor at Kultur- og kirkedepartementet snarest må avklare ansvarsfordelingen mellom institusjonene, slik at det blir tydeliggjort at hovedansvaret skal ligge hos det statlige virkemiddelapparatet på filmområdet.

11.5 Høringsuttalelsene

Nasjonalbiblioteket deler utvalgets anbefaling om at ansvarsforholdet mellom de to institusjonene må tydeliggjøres. Nasjonalbiblioteket deler ikke utvalgets anbefaling om at ansvaret skal legges til det statlige virkemiddelapparatet på filmområdet. Nasjonalbiblioteket viser til ansvarsfordelingen på andre felt, og foreslår at biblioteket tar det fulle ansvaret for arkiv og bevaring, mens Norsk filminstitutt får som oppgave å videreutvikle rollen som sentral formidler av filmarven.

Norsk filminstitutt deler utvalgets anbefaling om at det statlige virkemiddelapparatet på filmområdet skal ha hovedansvaret for bevaring og formidling av filmarven. Norsk filminstitutt viser til utvalgets konklusjon om at « målet om å ta vare på og formidle den norske filmarven ivaretas best av en institusjon som har fokus på filmen som kunst og kulturform ». Norsk filminstitutt forutsetter at arbeidsfordelingen mellom Nasjonalbiblioteket og instituttet blir avklart i revisjonen av Verneplan for levende bilder i Norge, i et fortsatt samarbeid mellom Nasjonalbiblioteket, Norsk filminstitutt og NRK.

Norsk filmfond foreslår at det gjøres en grundigere gjennomgang av arbeidsfordelingen mellom de to institusjonene før den endelige ansvarsfordelingen blir vedtatt.

11.6 Departementets vurderinger og anbefalinger

Bevaring og formidling av den norske audiovisuelle arven er en sentral kulturoppgave. Teknologisk er dette et felt med store utfordringer, der både lagrings- og fremvisermediene er i endring. Når digitaliseringen av spillefilmen er gjennomført, vil størsteparten av det avleveringspliktige materialet finnes på digitale informasjonsbærere. Feltets kompleksitet krever betydelig kompetansebygging innen bevaring og formidling av audiovisuelt materiale.

Departementet viser til Einarssonutvalgets anbefaling om en klargjøring av ansvarsfordelingen mellom Norsk filminstitutt og Nasjonalbiblioteket. Departementet deler denne vurderingen, og viser til viktigheten av entydige definisjoner av arbeidsoppgaver som et grunnlag for effektiv ressursbruk, bygging av sterke fagmiljøer, og tydelighet overfor brukerne.

Einarssonutvalget anbefaler at ansvaret legges entydig til det statlige virkemiddelapparatet for film. Departementet deler ikke denne vurderingen.

Den teknologiske utviklingen, spesielt digitaliseringen, leder til økende konvergens mellom mediene. Dette er etter departementets vurdering et forhold som taler for at den nasjonale filmarven i sin helhet oppbevares i et felles multimedialt arkiv i Nasjonalbiblioteket. Det vil i fremtiden ikke være naturlig å dele arkivansvaret ut fra informasjonsbærer, ettersom informasjonsbæreren i de fleste tilfeller vil være digital. Å bygge opp parallell kompetanse på digital restaurering og bevaring, vil ikke være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Nasjonalbibliotekets kompetanse innen digitalisering, restaurering og bevaring tilsier at institusjonen får det totale ansvaret for all innsamling og bevaring av allment tilgjengelige dokumenter, også film og videogram.

Departementet går inn for at innsamlings- og bevaringsfunksjonene for den norske filmarven legges til Nasjonalbiblioteket. I praksis medfører dette at arkivene og samlingene som i dag befinner seg i Oslo flyttes til Mo i Rana. Også de arkiv- og bevaringsfaglige funksjonene ved Norsk filminstitutt legges til Nasjonalbiblioteket. Beslutningen om rekkefølgen av hvilke filmer som skal restaureres, må fattes i et nært samarbeid med det nye filminstituttet.

Samtidig må det nye filminstituttets rolle som formidler styrkes. Filmforskningen må også styrkes. Departementet vil sørge for at den norske filmarven kan formidles til forskere, studenter og allmennheten på en faglig god måte, i de medier det er hensiktsmessig å benytte. Departementet understreker at også Nasjonalbiblioteket vil ha ansvar for å legge til rette for formidling og at materialet i størst mulig grad stilles til disposisjon for brukerne.

Departementet vil med bakgrunn i ovenstående vurderinger foreslå en endring av § 5 i forskriften til pliktavleveringsloven, slik at Nasjonalbiblioteket blir mottaksinstitusjon også for film og videogram.

En overføring av ansvaret for bevaring av filmarven til Nasjonalbiblioteket vil medføre budsjett- og personalmessige konsekvenser. De ansattes rettigheter vil bli ivaretatt i henhold til gjeldende regelverk. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2008.