7 Filmsatsing i hele landet

7.1 Innledning

I dette kapitlet drøftes den regionale filmsatsingen i vid forstand, fra regionale filmfond/filmsentre til samisk film, filmfestivaler, filmklubber og Bygdekinoen.

Regionale filmfond/filmsentre har vært vurdert både i forbindelse med Rambøll-rapporten og Einarssonutvalget, og det gis her en beskrivelse av dagens regionale filmfond/filmsentre, situasjonen i andre land, oppsummering av høringen og departementets vurderinger og anbefalinger.

Samisk film likestilles med norsk film og har derfor ikke vært vurdert særskilt i de enkelte evalueringene. I høringen har imidlertid flere av høringsuttalelsene kommentert samisk film spesielt.

Filmfestivaler, filmklubber og Bygdekinoen er vurdert av Einarssonutvalget. Departementet gir her en beskrivelse av dagens situasjon, samtidig som det gis en vurdering og anbefaling for det videre arbeidet på disse områdene.

7.2 Regionale filmfond/filmsentre

7.2.1 Innledning

De siste årene har det vært en kraftig økning i filmsatsingen regionalt i Norge. Det har dukket opp nye møteplasser i form av filmsentre, studioer og filmfond. Disse regionale filmtiltakene har til dels ulike målsettinger og formål, der noen er forankret i en lokal filmkultur, mens andre har en mer næringspolitisk begrunnelse. De regionale filmsatsingene er drevet frem av stort lokalt engasjement, og har bidratt til å styrke interessen for filmproduksjon og filmkultur i hele landet.

Regionale filmtiltak er en del av regjeringens filmsatsing og er nedfelt i Kulturløftet.

7.2.2 Regionale filmfond/filmsentre i dag

De statlige tilskuddsordningene til filmproduksjon som forvaltes av Norsk filmfond, skal støtte opp under filmproduksjon i hele landet. Tall fra Norsk filmfond viser at over 40 pst. av alle langfilmer de siste årene er spilt inn utenfor Oslo-området 1 .

Historisk har de statlige midlene til filmproduksjon vært forvaltet av virksomheter med nasjonalt ansvar, med unntak for tilskudd til Vestnorsk filmsenter AS og Nordnorsk filmsenter AS. Disse filmsentrene har årlig forvaltet midler til produksjon av kortfilm og dokumentarfilm. Fra 2003 har flere regionale filmtiltak fått midler over statsbudsjettet. For budsjettåret 2003 vedtok Stortinget en bevilgning på 2 mill. kroner til Film 3 på Lillehammer. I statsbudsjettet for 2005 vedtok Stortinget en ytterligere øremerket bevilgning til filmfondet Fuzz (Bergen), Medieparken i Fredrikstad og til Midtnorsk filmsenter (Trondheim). Tabell 7.1 viser hvilke regionale filmfond/filmsentre som fikk statlig tilskudd i 2006.

For 2007 er bevilgningene til de regionale filmsatsingene økt med 5 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 (2006–2007). FilmCamp Målselv fikk i 2007 et tilskudd på 1,5 mill. kroner. Den resterende økningen på 3,5 mill. kroner vil bli fordelt i tråd med Stortingets behandling av denne meldingen. Også i 2006 var det en økning i tilskuddene til de regionale aktørene, jf. St.prp. nr. 1 (2005-2006) Om endring av St.prp. nr. 1 om statsbudsjettet 2006.

7.2.3 Regionale filmfond/filmsentre i andre land

Innledning

Den regionale filmsatsingen i andre land har ulik struktur, oppbygging og formål både regionene imellom, og mellom de enkelte land. Fellestrekk er imidlertid at den regionale filmsatsingen oftest er både kultur- og næringspolitisk forankret, mens de nasjonale støtteordningene ofte er rent kulturpolitisk forankret. Felles for de regionale fondene er også at finansieringen hovedsakelig er regionalt forankret gjennom kommunale og private aktører. I de tilfeller finansieringen kommer utenfra, er det oftest fra programmer som har som mål å fremme regional utvikling, som for eksempel strukturfondsmidler i EU. Nedenfor følger en kort presentasjon av de ulike regionale filmsatsingene i Sverige og Danmark.

Sverige

I Sverige har det skjedd store endringer i den regionale filmsatsingen de siste ti årene, og denne satsingen er nå godt utviklet. Det finnes tre veletablerte, regionale produksjonssentre i Sverige: Film i Väst i Trollhättan, FilmPool Nord i Luleå og Film i Skåne i Ystad. I tillegg er det nylig etablert et fjerde, regionalt filmproduksjonssenter i Stockholmsområdet.

Tidlig på 1990-tallet ble nesten samtlige langfilmer spilt inn i Stockholmsregionen. Nå er det omvendt. Flertallet av de svenske langfilmene produseres langt fra hovedstaden. Siden 2002 er mindre enn halvparten av svenske spillefilmer produsert uten medfinansiering av de regionale produksjonssentrene. I perioden 2002-2005 var 34 pst. av svenske langfilmer samprodusert av Film i Väst, 13 pst. samprodusert av Filmpool Nord og 6 pst. av Film i Skåne. De regionale filmproduksjonssentrene har en sterk stilling i toppfinansieringen av spillefilm, og investerer betydelige summer lokal kapital i svensk, men også utenlandsk, film. Produksjonssentrene eies hovedsakelig av én eller flere kommuner/storkommuner i den aktuelle regionen.

Svenska Filminstitutet forvalter ordningen «Stöd til regionala filmproduktionscentrum», som har som formål å bidra til en langsiktig styrking av langfilmproduksjon i regionene. I 2006 ble det tildelt 1,2 mill. svenske kroner hver til Film i Väst, Filmpool Nord og Film i Skåne, mens produksjonssenteret i Stockholmsregionen mottok 1 mill. svenske kroner. Statlig støtte til regionale produksjonssentre har vært fordelt siden 2000. De regionale filmfondenes kapital kommer hovedsakelig fra offentlige og private regionale aktører.

De regionale produksjonssentrene befatter seg ikke bare med langfilmproduksjon. De tar også ansvar for barn og unges mulighet til å se og skape film, samt regional talentutvikling, utvikling av lokal infrastruktur for filmproduksjon, og fremme av filmkultur generelt.

I tillegg til de regionale fondene finnes det i Sverige mange såkalte «regionale ressurssentre for film og video» spredd utover hele landet. Disse sentrene har som formål å fremme regionale og lokale filmverksteder, som hovedsakelig retter seg mot barn og unge. Ressurssentrene mottar både kommunal og statlig støtte, det siste forvaltes av Svenska Filminstitutet. Støtten skal dekke tre hovedområder: pedagogikk, visning/distribusjon og produksjon av kort- og dokumentarfilm.

Danmark

I Danmark er ikke den regionale satsingen like utviklet og etablert som den svenske. De siste årene har imidlertid enkelte regionale filmsentre og fond begynt å vokse frem.

Det mest etablerte av disse er FilmFyn A/S, som har som formål å skape næringsmessig vekst og sysselsetting ved å investere i film- og fjernsynsproduksjoner som helt eller delvis produseres i det sørfynske området. Målet er samtidig å fremme filmkultur i området. FilmFyn er særlig inspirert av Film i Väst i Sverige. FilmFyn kan investere opp til 50 pst. av den omsetning som produksjonen forbruker i regionen.

Den Vestdanske Filmpulje i Århus har som formål å støtte kunstnerisk interessante film-, TV- og multimediaproduksjoner som styrker det lokale film- og TV-miljøet i omliggende kommuner og regioner. Filmpuljen legger vekt på at støttede prosjekter oppfyller filmpuljens næringsmessige og kulturelle målsetting best mulig, og at prosjektet har et kulturelt og filmkunstnerisk innhold som helst henviser til Filmpuljens eierkommuner.

I den danske filmavtalen for 2007-2010 er det avsatt 7 mill. danske kroner i året til støtte av spillefilm produsert utenfor hovedstadsområdet. Ordningen forvaltes av Det Danske Filminstitut som per i dag arbeider med å utforme støttevilkår og retningslinjer. Filmavtalens tekst sier at Det Danske Filminstitut kan støtte spillefilm som har oppnådd medfinansiering fra et regionalt filmfond utenfor hovedstadsområdet. Instituttets støtte utgjør 50 pst. av fondets medfinansiering, men dog maksimalt 1 mill. kroner per film.

7.2.4 Einarssonutvalget

Utvalget mener det er behov for en helhetlig strategi for hvordan staten ønsker å satse på film i regionene. Det regionale perspektivet må også ivaretas i utformingen av de nasjonale ordningene. De regionale satsingene har ulik karakter og struktur. Utvalget har derfor vurdert de regionale satsingene i forhold til mål og skiller prinsi­pielt mellom filmsenter og filmfond. Et hovedprinsipp for finansieringen av regionale filmtiltak bør være at all drift skal dekkes lokalt.

Regionale filmsentre er rettet inn mot ikke-kommersiell virksomhet som talentutvikling og utvikling og produksjon av kortfilm og dokumentarfilm. Der det regionalt er grunnlag for å drive et filmsenter, bør staten kunne gå inn med midler til talentutvikling, tiltak for barn og unge, og utvikling og produksjon av kortfilm og dokumentarfilm. Det bør stilles krav om regional finansiering av driften, samt krav om at det finnes et lokalt filmmiljø og forutsetninger for å drive et filmsenter. Videre bør det formaliseres et samarbeid mellom de regionale filmsentrene og det statlige virkemiddelapparatet i form av et brukerråd. De statlige midlene til de regionale filmsentrene bør fordeles av det statlige forvaltningsorganet som fordeler midler til filmproduksjon.

Regionale filmfond har som formål å investere/co-produsere innen de kommersielle formatene spillefilm og fjernsynsproduksjoner. Utvalget mener at statlig finansiering av de regionale filmfondene vil være et viktig incentiv for å tiltrekke lokal kapital, slik at det samlet vil bli mer midler til norsk filmproduksjon. Det bør derfor opprettes en automatisk ordning der nye, lokale investeringsmidler matches med statlige midler etter forholdet 1:1. Ordningen bør forvaltes av det statlige forvaltningsorganet som fordeler midler til filmproduksjon etter fastsatte retningslinjer.

Staten bør ikke finansiere lokale infrastrukturtiltak eller regionale filmkommisjoner.

7.2.5 Høringen

De fleste høringsinstansene slutter seg til utvalgets skille mellom regionale filmsentre og regionale filmfond. Videre slutter de fleste seg til utvalgets forslag om at et hovedprinsipp for finansieringen av regionale filmtiltak bør være at all drift skal dekkes lokalt.

Norsk filmfond mener det er viktig med en satsing på film i regionene, slik det er nedfelt i regjeringens kulturløft. Norsk filmfond mener det er ønskelig å dyrke frem levedyktige lokale filmmiljøer som kan berike og styrke den norske filmen kvalitetsmessig og kunstnerisk. Norsk filmfond slutter seg til hovedprinsippet om at all drift skal dekkes lokalt. Norsk filminstitutt slutter seg til at ulike regionale initiativ må være en integrert del av den helhetlige statlige filmpolitikken, og at de må motta støtte fra den statlige institusjonen og samarbeide med denne. Instituttet peker også blant annet på betydningen den regionale og lokale dimensjon har for kinobesøket. Instituttet mener videre at satsingen på barn og unge er avhengig av velfungerende lokale sentre. Norsk filmutvikling peker på at virksomheten som sitter med ansvaret for den nasjonale kompetansehevingen, må forholde seg til sammenhengen mellom filmsenter og filmfond. Kompetansebygging må ses under ett. Norsk filmkommisjon slutter seg til utvalgets skille mellom regionale filmsentre og regionale filmfond, og prisippet om at all drift bør dekkes lokalt. Norsk filmkommisjon er imidlertid uenig med utvalget i at de statlige midlene skal fordeles av den statlige virksomheten på filmområdet og at det skal være felles retningslinjer for de regionale fondene. Norsk filmkommisjon er også uenig i at det skal være en forutsetning for støtte fra regionale fond at prosjektene også får støtte fra den statlige virksomheten på filmområdet.

Bransjeorganisasjonene ønsker at det i tillegg til Nordnorsk, Midtnorsk og Vestnorsk filmsenter og det nyopprettede Østnorsk filmsenter, skal opprettes et Samisk filmsenter og Sørnorsk filmsenter.

Bransjeorganisasjonene slutter seg i hovedsak til vurderingene om regionale filmsentre og filmfond, og til hovedprinsippet om at all drift skal dekkes lokalt. Bransjeorganisasjonene er imidlertid uenig med utvalget i at regionale filmsentre bør begrense seg til ikke-kommersiell virksomhet, da mange mindre produksjonsselskap i distriktene driver kommersielt. De er også uenige med utvalget i at det bør være en forutsetning for regionale filmfond at de kun skal investere i prosjekter som har fått direkte støtte av det nasjonale fondet.

De fleste kommuner og fylkeskommuner slutter seg til utvalgets vurderinger og anbefalinger om regional filmsatsing og skillet mellom regionale filmsentre og regionale filmfond. Det er likevel punkter der høringsinstansene er uenig med utvalget. Hedmark og Oppland fylkeskommune og Lillehammer kommune kan støtte kravet om at driften skal finansieres regionalt, forutsatt at det gis tilstrekkelig statlige midler til virksomheten ved filmsentrene, og at finansieringsnøkkelen mellom stat og region blir 1:1. Troms og Finnmark fylkeskommune går imot at driften skal finansieres lokalt. Sistnevnte viser i den forbindelse også til den særstilling Nordnorsk filmsenter har som knutepunktinstitusjon. Finnmark fylkeskommune går imot et skarpt skille mellom filmsentre og filmfond, da det må være anledning til regionale tilpasninger i forhold til regionenes forutsetninger, ambisjoner og politisk vilje. Troms og Finnmark fylkeskommuner viser også til FilmCamp Målselv som en viktig arena for regional filmsatsing. Hordaland, Oppland, Sør-Trønderlag og Troms fylkeskommuner og Bergen kommune er uenige med utvalget i at det bør være en forutsetning for regionale filmfond at de kun skal investere i prosjekter som har fått direkte støtte av den statlige virksomheten på filmområdet. Oppland, Sør-Trønderlag og Troms fylkeskommuner går imot standardisering og ensretting av retningslinjene for de regionale fondene. Disse høringsinstansene peker også på at det i en helhetlig filmsatsing er behov for lokale kompetansesentre, regionale filmsentre og ressurs- og infrastrukturtiltak med finansiering fra statlig, regionalt og lokalt nivå. Hordaland fylkeskommune anser det problematisk at all statlig satsing skal koordineres gjennom den statlige virksomheten på filmområdet, og mener at tilskuddet til Vestnorsk filmsenter må bevilges direkte over statsbudsjettet. Denne høringsinstansen tror heller ikke at norske regionale filmsentre bør likestilles, da de regionale forutsetningene er for ulike. Møre og Romsdal fylke­ mener at regional filmsatsing kan bidra til større mangfold og rikere perspektiv, og at staten således bør gå mer offensivt inn i regionale filmfond og filmsatsinger enn det rapporten skisserer.

De fleste regionale filmsentrene og filmfondene slutter seg til utvalgets vurderinger og anbefalinger om regional filmsatsing, og skillet mellom regionale filmsentre og regionale filmfond. Det er likevel punkter der høringsinstansene er uenige med utvalget. Nordnorsk filmsenter, Vestnorsk filmsenter, Filmfondet FUZZ, Film3, Østnorsk filmsenter, FilmCamp Målselv og Kortfilmfestivalen er uenige med utvalget i at de statlige midlene skal fordeles av den statlige virksomheten på filmområdet. Bergen Media By , Filmfondet FUZZ, Film3 , Vestnorsk filmsenter og FilmCamp Målselv er uenige med utvalget i at det skal være en forutsetning for støtte fra regionale fond at prosjektene også får støtte fra den statlige virksomheten på filmområdet. Filmfondet FUZZ, Film3 og FilmCamp Målselv er uenige med utvalget i at det skal være felles retningslinjer for de regionale fondene. Filmkraft Rogaland viser til at det har positive erfaringer med at senteret har fungert både som et filmsenter og et regionalt filmfond, da dette gir mulighet til å drive helhetlig. Bergen Internasjonale filmfestival og Midtnorsk filmsenter er uenig med utvalget i at regionale filmsentre ikke kan støtte utvikling og produksjon av langfilm. Vestnorsk filmsenter mener sentrene må kunne støtte utvikling av langfilm og fjernsyns­serier. Midtnorsk filmsenter mener sentrene også må kunne støtte utvikling og produksjon av dataspill og fjernsynsserier. FilmCamp Målselv peker på at filmsentrene må ha repertoarfrihet. Nordnorsk filmsenter mener man må sikre samhandling mellom virkemiddelapparatet for kultur og næring, og at det derfor er viktig at de erfaringer som FilmCamp Målselv har gjort kan videreutvik­les og styrkes. FilmCamp Målselv er uenig i prinsippet om at finansiering av regionale filmtiltak skal dekkes lokalt. Denne høringsinstansen mener at staten i en oppbyggingsfase på tre til fem år bør støtte strukturendring og oppbygging av infrastruktur ved noen regionale virkemiddelbedrifter der disse inngår i den helhetlige regionale/statlige filmsatsingen.

Mange høringsinstanser legger vekt på at de regionale filmsentrene må ha et særlig ansvar for barn og unge.

7.2.6 Departementets vurderinger og anbefalinger

Innledning

Den regionale filmsatsingen er en del av den samlede, nasjonale filmpolitikken. Departementet mener det er viktig at de regionale og nasjonale ordningene utfyller og støtter opp under hverandre for å bidra til å nå de overordnede målene på filmområdet.

Departementet støtter Einarssonutvalgets anbefalinger om at det ikke bør gis statlige midler til drift av regionale tiltak, og mener at alle de regionale filmtiltakene bør likestilles på dette punktet. Dette vil føre til at driftstilskuddet til Nordnorsk filmsenter AS vil falle bort. Departementet vil ta dette opp med eierne.

De regionale filmtiltakene består av en rekke ulike satsinger. Departementet mener at de statlige tilskuddene bør innrettes i forhold til formålet med den enkelte regionale filmsatsingen og skiller mellom regionale filmsentre, regionale filmfond og regional infrastruktur.

Regionale filmsentre

De regionale filmsentrene er filmfaglig og filmkulturelt forankret, og har som formål å utvikle en regional filmkultur. De regionale filmsentrene er viktige for å bygge opp talenter regionalt, utvikle en regional bransje, samt øke interessen for filmkultur lokalt. De regionale filmsentrene bør også ha en viktig funksjon i forhold til barn og unge. Etter departementets mening bør de regionale filmsentrene fortsatt få statlig støtte. Ut fra en totalvurdering av det enkelte senter, foreslås at det bevilges statlige midler til utvikling og produksjon av kortfilm og dokumentarfilm, kompetansehevende tiltak og tiltak for barn og unge. Det må være en forutsetning for å få støtte at det både finnes lokal filmkompetanse og filmmiljø og en lokal/regional politisk oppslutning om senteret. Tilskudd til de enkelte regionale filmsentra bør fastsettes årlig i statsbudsjettet.

Departementet slutter seg til Einarssonutvalgets anbefalinger om at regionene selv må være pådrivere for å etablere og drive filmsentrene, og at det ikke skal gis statlig støtte til drift.

Regionale filmfond

Regionale filmfond har som hovedformål å investere i audiovisuelle produksjoner, primært innen kommersielle formater som langfilm og fjernsynsproduksjoner. Den regionale begrunnelsen for å finansiere de regionale fondene, er å tiltrekke seg filminnspillinger til regionen. Dette vil igjen bidra til kompetanseheving av det lokale filmmiljøet, positivt omdømme for kultur- og næringsliv, samt ringvirkninger for tilstøtende næringer. Fra et nasjonalt perspektiv gir de regionale filmfondene tilgang til ny, frisk kapital i norsk filmproduksjon.

Departementet mener det er viktig å legge til rette for en ordning som kan bidra til å øke de samlede midlene til norsk filmproduksjon. Statlige tilskudd til regionale filmfond vil være et viktig incentiv for å tiltrekke mer regional kapital til norsk filmproduksjon og gjennom dette bidra til å styrke norsk film generelt.

Departementet anbefaler at det innføres en prøveordning med statlige tilskudd til regionale filmfond. Staten kan gå inn med midler i de regionale filmfondene under forutsetning av at regionen matcher de statlige midlene med minst like mye lokale/regionale midler. Departementet legger til grunn at de statlige midlene og de match­ende lokale/regionale midlene ikke skal benyttes til støtte til langfilmer som får produksjonstilskudd fra Norsk filmfond.

Midlene skal gå til utvikling og produksjon av audiovisuelle produksjoner, som kan være norske produksjoner og/eller norske samproduksjoner med utlandet, der den norske delen av samproduksjonen utgjør en vesentlig del.

Lokale/regionale midler utover dette, står de regionale filmfondene fritt til å bruke i de prosjekter de ønsker.

Departementet legger til grunn at ordningen skal evalueres etter en prøveperiode på fire år. Tilskuddet til det enkelte regionale filmfond bør fastsettes årlig i statsbudsjettet. Departementet vil komme tilbake til dette i statsbudsjettet for 2008.

For å kunne bygge opp levedyktige regionale infrastrukturtiltak, forutsettes det en sterk regional satsing. Departementet støtter imidlertid ikke Einarssonutvalgets anbefaling om at staten ikke bør finansiere lokale infrastrukturtiltak. Departementet anbefaler at det kan gis tidsavgrensede statlige bidrag til oppbygging av konkrete satsinger.

7.3 Samisk film

7.3.1 Innledning

I dette kapitlet følger en generell beskrivelse av samiske filmtiltak i Norge. Videre presenteres høringssvarenes innspill om samisk film og departementets vurderinger og anbefalinger.

7.3.2 Samisk filmproduksjon og filmmiljø

Ofelað/Veiviseren av Nils Gaup hadde premiere i 1987, og var den første langfilmen som ble spilt inn på samisk språk. Filmen er basert på gamle samiske sagn fra 1100-tallet og de fleste opptakene ble gjort på Finmarksvidda. Filmen regnes som den første samiske spillefilmen og var en stor suksess på kino. Den var også nominert til Oscar i kategorien beste utenlandske film. Ofelað/Veiviseren gjorde gammel samisk kultur og religion kjent for et bredt publikum både i Norge og verden og var en milepæl både i et filmhistorisk og kulturhistorisk perspektiv. Filmen ble et viktig symbol for samisk filmproduksjon og formidling av gamle samiske fortellinger og kultur. Samtidig fikk den nasjonal og internasjonal anerkjennelse som en spennende og godt laget film.

I august 2007 er den fjerde samiske spillefilmen premiereklar. I tillegg til de tre spillefilmene som er laget, produseres det et økende antall samiske fjernsynsproduksjoner, kortfilmer og dokumentarfilmer. Det er også en tendens til flere samproduksjoner med andre samiske miljøer på Nordkalotten.

Kautokeino har utviklet seg til å bli et knutepunkt for det samiske filmmiljøet, og Kautokeino filmfestival har aktivt bidratt til å øke bevisstheten om og oppmerksomheten rundt samisk film i alle sjangere og formater.

Finmark fylkeskommune og Innovasjon Norge ønsker å satse på et samisk filmsenter, og har pekt ut Kautokeino som lokaliseringssted. Kautokeino kommune har satt i gang et utredningsarbeid. Også Sametinget ser det som ønskelig å etablere et internasjonalt samisk filmsenter i Kautokeino. Et mulig samisk filmsenter skal ivareta og utvikle samisk film og kultur, med ansvar for både nord-, sør- og lulesamiske filmer og filmskapere.

7.3.3 Tilskudd til samiske filmproduksjoner

Statlig støtte til filmproduksjoner reguleres i dag gjennom forskrift om tilskudd til audiovisuelle produksjoner, jf. kapittel 6. Regelverket definerer norske audiovisuelle produksjoner som « en produksjon som produseres av et norsk uavhengig audiovisuelt produksjonsselskap og som er innspilt på norsk eller samisk (..) »

Forskriften gjelder for tildelinger fra Norsk filmfond (alle sjangere) og de regionale filmsentrene som forvalter deler av de statlige midlene til kort- og dokumentarfilm. Det følger av dette at det kan søkes om tilskudd til filmer og andre audiovisuelle produksjoner på samisk både fra Norsk filmfond og fra filmsentrene. Nordnorsk filmsenter har et særlig ansvar for støtte til samisk film ved at det i en rekke år har vært stilt krav om at det skal produseres minst én samisk film årlig, med støtte fra senteret jf. St.prp. nr. 1 (2006–2007) kapittel 334 Film- og medieformål, post 72 Knutepunktinstitusjoner.

Videre kan det søkes om støtte til samiske filmproduksjoner gjennom Samisk kulturfond, som administreres av Sametinget. Et eget styre deler ut midler etter søknad. Fondets hovedformål er å:

«fremme tiltak for samisk kultur for samiske barn og unge, samt stimulere samiske kulturaktiviteter for den samiske befolkningen. Det kan søkes om tilskudd til samisk litteratur, billedkunst og duodji, musikk, tilskudd til samiske barn og unge, frie teaterformål, samiskspråklige tegneserier og andre samiske kulturtiltak. Ordningen gjelder for hele landet».

Det er også en viss samproduksjon av samiske kortfilmer og dokumentarfilmer med filmsentrene i andre land i Barentsregionen.

Sametinget har inngått en samarbeidsavtale med samiske kunstnerorganisasjoner gjennom Samisk kunstnerråd. Formålet med avtalen er å utvikle et godt og mangfoldig samisk kulturliv. Det skal også legge til rette for samisk musikk, dans, teater, film, billende kunst og kunsthåndverk. Samisk kunstnerråd gir støtte både til produksjon og visning av samisk film.

7.3.4 Festivaler og andre filmrelaterte aktiviteter

To festivaler som særlig fremmer filmer laget av samiske filmskapere i Norge er Samisk filmfestival i Kautokeino og Riddu Riddu-festivalen i Mann­dalen i Troms. Begge festivalene henvender seg til ulike samiskspråklige grupper og publikum.

Riddu Riddu-festivalen er en kulturfestival med urfolks kulturuttrykk som fokus. Dette er en internasjonal kulturfestival for urfolk, som retter seg mot et stort og allment publikum fra hele verden. Her inngår filmprogram med samisk film og filmer av, for og om urfolk som en del av den øvrige festivalen. Festivalen mottok et tilskudd fra Norsk filminstitutt på 30 000 kroner i 2006.

Samisk filmfestival i Kautokeino er en filmfestival med hovedfokus på ny, samisk film og med sideprogrammer med urfolks film fra hele verden. Festivalen tar også sikte på å utvikle og rekruttere nye talenter. Festivalen arrangerer verksteder og foredrag i tillegg til filmvisningene. I samarbeid med Norsk filminstitutt settes det også opp et eget barnefilmprogram med samisk-språklige filmer på festivalen. Festivalen mottok et tilskudd fra Norsk filminstitutt på 100 000 kroner i 2006.

Tromsø Internasjonale Filmfestival (TIFF) løfter også frem de samiske filmene som er laget gjennom året i Film fra Nord-programmet (filmer fra Barents-regionen og andre polare områder). Dette er også et konkurranseprogram, hvor filmene konkurrerer om prisen «Tromsø-palmen». Festivalen mottok totalt 150 000 kroner i tilskudd fra Norsk filminstitutt i 2006.

Det vises også filmer på samisk eller filmer med innhold knyttet til samisk språk, historie og kultur på en rekke større og mindre lokale arrangementer der samer bor og lever.

Et interessant, viktig og alternativt produksjonsmiljø for samiske kort- og dokumentarfilmer finnes ved Universitetet i Tromsø ved studiet Visuell Kommunikasjon. Filmene som lages er en del av studiene ved master- og doktorgrad. Dette studiet er også med på å rekruttere samiske filmskapere innen kortfilm og dokumentarfilm, siden deler av studiet gir praktisk kompetanse innen foto, klipp og lyd.

Norsk filminstitutt har gjennom mer enn 15 år lagt til rette for versjonering av film til de tre ulike samiske språk – særlig rettet mot barn og unge. Versjoneringen er et samarbeid med NRK Sameradioen og Sametinget. Norsk filminstitutt utfører arbeidet og bekoster dvd-produksjonen, mens Sametinget er økonomisk ansvarlig for versjoneringsarbeidet og valg av filmer til versjonering. Det er det samiske miljøet som tar initiativ til utvalget av filmer som skal versjoneres. Filminstituttet ga ut en egen samisk filmkatalog ( Filma Sámegiellaj. Filmmat Sámegillii. Jieleme-Guvvieh ) med samiskversjonerte filmer i 2001. I hovedsak er filmene gjort tilgjengelig på vhs. Våren 2007 ga Norsk filminstitutt ut den første dvd-en med kortfilmer for barn, versjonert til nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk.

Den kulturelle skolesekken er også med på å stimulere til filmskaping og økt kunnskap om filmmediet gjennom regissørbesøk. Fylkeskommunene i Finnmark og Troms har en bevisst holdning til å utvikle filmtilbud og regissørbesøk i skolen til samiske barn og unge.

7.3.5 Høringen

Norsk filminstitutt peker på den betydningen planene for opprettelsen av et internasjonalt samisk filmsenter i Kautokeino vil kunne få, ikke bare for nasjonal filmproduksjon, men også for nordområdene som region.

Nordnorsk filmsenter peker på den spesielle rollen filmsenteret har som knutepunktinstitusjon. Filmsenteret har et spesielt ansvar for samisk film og har hatt som funksjon å ivareta det kvenske minoritetssamfunnets forhold til film. Videre peker filmsenteret på at inntil det eventuelt opprettes et samisk filmsenter/filmfond, må oppgavene knyttet til etnisk filmkultur (samisk og kvensk) ivaretas av Nordnorsk filmsenter. Videre vises det til at arbeidet med en utredning av et samisk filmsenter snarlig bør startes opp.

FilmCamp Målselv peker på at blant annet samiske filmprodusenter er viktige samarbeidspartnere for en helhetlig regional filmpolitikk i Nord-Norge. Videre mener FilmCamp at det må opprettes et samisk filmsenter/filmfond i Kautokeino og at Norge bør søke om samarbeid og samfinansiering med Sverige og Finland (evt. også Russland).

Finnmark fylkeskommune peker på Nordnorsk filmsenters særstilling som knutepunktinstitusjon og deres spesielle ansvar for samisk film og at filmsenteret har tatt et ansvar for kvensk film. Fylkeskommunen mener at utvikling av samisk film må være en viktig del av den nasjonale filmpolitikken. Finnmark fylkeskommune vil bidra til at det igangsettes et arbeid med å etablere et samisk internasjonalt filmsenter i Kautokeino og uttrykker at dette også er en del av konkretiseringen av regjeringens nordområdestrategi innen kultur og film.

Bransjeorganisasjonene uttaler i sitt høringssvar at det bør opprettes et samisk filmsenter.

7.3.6 Departementets vurderinger og anbefalinger

Begrunnelsen for det statlige engasjementet i norsk filmproduksjon er først og fremst av kulturell karakter, jf. kapittel 6.1, og statlig støtte til filmproduksjon er et viktig virkemiddel for å sikre at publikum får et godt tilbud av filmer på eget språk, forankret i egen kultur. Det gjelder i like stor grad for samisk film som for norsk.

Utvikling og bevaring av kultur og identitet forutsetter produksjon av filmer på eget språk. Dette er ikke minst viktig for barn og unge. Samtidig er film i seg selv et «språk» og en historieforteller som har egenverdi både som underholdning, kunstform og kulturformidling. Film har en unik mulighet til å nå ut til et bredt publikum, og samisk film bør derfor som norsk film også ta sikte på å nå et internasjonaltpublikum.

Departementet ser det derfor som viktig at den norske filmpolitikken bidrar til å bevare og videreutvikle den samiske kulturen. Både de generelle og spesifikke tiltakene knyttet til utvikling og produksjon av samisk film skal bidra til dette. Departementet viser her til at Nordnorsk filmsenter har et særlig ansvar for støtte til samisk film. Dette må også tas med i betraktning i sammenheng med statsstøtten til Nordnorsk filsenter.

Departementet ser derfor positivt på opprettelsen av et internasjonalt samisk filmsenter. Dette vil være i tråd med regjeringens nordområdestrategi 2 der det blant annet heter følgende:

«Regjeringen vil legge til rette for å videreutvikle det filmkulturelle samarbeid i nordområdene ved å skape møteplasser både for det filminteresserte publikum, for filmskapere og for filmbransjen».

Departementet legger til grunn at det nye filminstituttet skal ivareta formidling og utvikling innenfor samisk film. For en videre drøfting av samisk kultur viser departementet til den kommende stortingsmeldingen om samepolitikk.

7.4 Filmfestivaler

7.4.1 Innledning

Det finnes en rekke filmfestivaler i Norge i dag. Disse er viktige arenaer for å nå ut i hele landet med et bredt utvalg filmer fra hele verden. De fleste av disse filmene ville ikke blitt vist i ordinær kinofremvisning. Festivalene er dels eid av kinoene, dels er de selvstendige stiftelser. Festivalene mottar offentlig støtte fra en rekke kilder: sponsorer, lokale myndigheter, FILM&KINO og staten gjennom Norsk filminstitutt.

I 2006 har FILM&KINO støttet norske filmfestivaler med 6,3 mill. kroner 3 (inklusiv 2,0 mill. kroner til filmfestivalen i Haugesund), mens Norsk filminstitutt har tildelt 1,1 mill. kroner i festivalstøtte. I tillegg har Norsk filminstitutt tildelt ca.1,5 mill. kroner til festivalpriser (importstøtte) og ulike arrangement tilknyttet filmfestivalene. En rekke festivaler er støttet av begge virksom­hetene. Kultur- og kirkedepartementet støttet i tillegg ulike festivaler med 1,2 mill. kroner.

FILM&KINO eier, finansierer og driver Den norske filmfestivalen AS i Haugesund sammen med Haugesund kommune og Rogaland fylkeskommune. I tillegg har FILM&KINO i 2006 gitt økonomisk støtte og konsulentbistand til i alt 22 andre festivaler. De store, allmenne landsdelsfestivalene i Tromsø, Trondheim og Bergen mottar all sin generelle støtte til drift fra FILM&KINO, mens Norsk filminstitutt står for mindre beløp til enkeltprosjekter, samt deler ut importpris til juryenes vinnerfilmer. Mer spesialiserte festivaler som Kristiansand Internasjonale Barnefilmfestival, Film fra Sør, Oslo Internasjonale Filmfestival, Samisk Filmfestival i Kautokeino, Den norske dokumentarfilmfestivalen i Volda og Fredrikstad Animasjonsfilmfestival mv., blir støttet av begge organisasjoner.

7.4.2 Einarssonutvalget

Utvalget mener det er behov for en opprydding i ansvarsdelingen for tilskudd til festivaler. Arbeidsoppgaver vedrørende filmfestivaler bør samles og koordineres. Det forutsettes at den virksomheten som skal ha det nasjonale ansvaret for tilskudd til filmfestivaler, skal ha det helhetlige ansvaret for økonomisk støtte, inkludert festivalpriser m.m. Utvalget anbefaler at det fastsettes et regelverk som sikrer tildeling etter faste kriterier, slik at alle filmfestivaler blir ivaretatt, også små og uavhengige.

Utvalgets flertall mener at filmfestivalenes tilknytning til regionene gjennom de lokale kinoene og filmfestivalenes faglige forankring, tilsier at ansvaret for tilskudd til festivalene bør samles hos FILM&KINO. Utvalgets mindretall mener at tilskudd til festivaler bør samles i det statlige virkemiddelapparatet, som kan samordne tildelingspolitikken med et nasjonalt, filmkulturelt utgangspunkt.

7.4.3 Høringen

Høringsinstansene støtter forslaget om at det bør foretas en opprydning i ansvarsdelingen for festivalstøtte. Blant festivalene som har avgitt høringssvar, mener de fleste at festivalstøtten bør ligge i FILM&KINO. En av festivalene har ikke tatt stilling til hvor ansvaret bør ligge, men mener det viktigste er å sikre stabile, forutsigbare rammevilkår for festivalene. De fleste andre høringsinstanser mener også at festivalstøtten bør ligge i FILM&KINO, mens Norsk filminstitutt mener at ansvaret bør samordnes i det statlige virkemiddelapparatet.

7.4.4 Departementets vurderinger og anbefalinger

Filmfestivalene er viktige for at film skal nå ut til publikum i hele landet, og er også en viktig møteplass for filmbransjen. Departementet mener den offentlige støtten til filmfestivalene bør videreføres og samordnes. Departementet mener det er behov for en klargjøring av ansvarsdelingen på dette området. Det er også behov for klare og nøytrale retningslinjer som sikrer tildeling etter faste kriterier.

Departementet mener at tilskudd til festivalene, inklusiv importstøtte, bør tildeles av en uavhengig instans, og anbefaler at det opprettes et bredt festivalstøtteutvalg under FILM&KINO. Det bør utarbeides klare kriterier for tildeling av støtte. Departementet vil innlede drøftinger med FILM&KINO om rammene for støtte til filmfestivaler og sammensetningen av festivalstøtteutvalget. Ordningen vil finansieres av avgiften til Norsk kino- og filmfond.

7.5 Alternative visningsarenaer: filmklubber og Bygdekinoen

7.5.1 Bakgrunn

I dette punktet drøftes de formidlingsoppgaver på filmfeltet som ivaretas av norske filmklubber og Bygdekinoen. Virksomheten disse organisasjonene driver, kan ses som et supplement til den ordinære kinodriften. Filmklubbene driver frivillig virksomhet over hele landet, viser historisk film og kvalitetsfilm, og formidler kunnskap om film. Bygdekinoen er et viktig distriktspolitisk tiltak som sørger for et kinotilbud på små steder uten fast kinovirksomhet.

7.5.2 Filmklubber og Norsk filmklubbforbund

Det har vært drevet organisert filmklubbvirksomhet i Norge siden slutten av 1950-tallet. I dag finnes det 115 aktive filmklubber over hele landet. Av klubbene er 80 vanlige filmklubber, mens 35 er ungdomsfilmklubber og barnefilmklubber. I 2006 ble det utstedt i underkant av 12 000 semestermedlemskort i vanlige filmklubber og 3 200 i barnefilmklubbene. Filmklubbenes drift er basert på lokalt engasjement og frivillig arbeid. Filmklub­bevegelsen er viktig for filmkunnskap og filmentusiasme i hele landet.

Norsk filmklubbforbund (NFK) er sammenslutningen av norske filmklubber for barn, ungdom og voksne. NFK ledes av et styre valgt av og blant filmklubbrepresentantene på landsmøtet. Forbundet er medlem av Folkeuniversitetet og den internasjonale filmklubbsammenslutningen Federation Internationale de Cine Clubs (FICC).

NFKs virksomhet omfatter blant annet:

• assistanse ved oppstart av filmklubber

• import og distribusjon av film til filmklubber

• informasjon om film, filmklubber og filmpolitiske spørsmål

• arrangement av kurs og seminarer innenfor film- og medieområdet

• utvikling og publikasjon av kursopplegg og studiemateriell

• utgivelse av «Z» filmtidsskrift og medlemsbladet Filmklubbnytt

• ansvar for opprettelse og drift av filmklubber for barn og unge

• opprettelse av Arthaus-Stiftelsen for filmkunst for å sikre en bredere import av kvalitetsfilm til kinoer og filmklubber

Den typiske filmklubb viser film én dag i uken. Repertoaret består av klassikere, kortfilm, nyere aktuell film importert av forbundet, samt kinofilm fra de kommersielle utleiebyråene. Klubbene finansieres av medlemskontingenter som ligger på mellom 60 og 300 kroner per halvår, en mindre billettavgift samt kommunale tilskuddsordninger og støtte fra NFK sentralt. NFK disponerte i 2006 Frifondmidler for 500 000 kroner som i sin helhet kanaliseres videre til barne- og ungdomsfilmklubbene.

NFK sentralt mottar driftstilskudd fra FILM&KINO. Dette ansvaret ble overført til FILM&KINO i 1987 og er fastlagt i forskriften til lov om film og videogram. I 2006 var støtten på 1,5 mill. kroner. NFK mottar også tilskudd til ulike prosjekter fra FILM&KINO. I tillegg får Norsk filmklubbforbund tilskudd fra Norsk filminstitutt til barnefilmkubber, seminarer og innkjøp av filmklassikere. Til sammen utgjorde disse tilskuddene 700 000 kroner i 2006.

7.5.3 Bygdekinoen

Bygdekinoen har drevet omreisende kinovirksomhet i distriktene siden 1950. Ansvaret for Bygdekinoen ble i 1987 overført fra staten til FILM&KINO (da: Kommunale kinematografers landsforening) i forbindelse med lovfestingen av avgiften til Norsk kino- og filmfond i lov om film og videogram. Forskriftene til loven angir «ambulerande kinoverksemd» som ett av områdene avgiften skal benyttes til. Bygdekinoen er i dag en del av FILM&KINOs virksomhet, og i 2006 overførte NKFF 7,3 mill. kroner til driften av den.

Bygdekinoen har i dag 220 spillesteder. Den sysselsetter til sammen 27 maskinister over hele landet, hvorav tolv på heltid. Spillestedene betaler en andel av tjenesten.

I 2006 hadde Bygdekinoen 148 000 besøkende, en oppgang på 10 pst. sammenliknet med 2005, og det beste resultatet for Bygdekinoen siden rekordåret 2001. Bygdekinoen har som målsetting å prioritere barn og unge i valg av film. Tolv av de 15 best besøkte filmene i 2006 var barne- og ungdomsfilmer. Barnefilmene står alene for rundt 2/3 av det totale besøket. Fire av de 15 best besøkte filmene på Bygdekinoen i 2006 var norske, og totalt hadde norsk film en andel på 20 pst. av besøket.

For å sikre kinotilbudet i distriktene i årene som kommer er Bygdekinoen, som en av de første kinoene i landet, med på forsøket som nå pågår med digital kino i Norge. Bykle kommune etablerte i samarbeid med FILM &KINO og Nordic Digital Alliance digital prøvedrift på Bygdekinoen høsten 2006.

7.5.4 Einarssonutvalget og høringen

Einarssonutvalget mener at FILM&KINO fortsatt skal drive Bygdekinoen. Utvalget peker på at det er liten konsekvens i at den sentrale filmklubbdriften for voksne støttes av FILM&KINO, mens staten har ansvaret for barnefilmklubbene og innkjøp av historisk film og norsk kortfilm. Utvalget mener derfor at ansvaret bør samles. Utvalget ser filmklubbvirksomheten som tettere knyttet til lokale cinematek og filmhistorisk virksomhet enn til den lokale kinodriften, og mener derfor at ansvaret for filmklubbene i sin helhet bør overføres det statlige virkemiddelapparatet på filmom­rådet.

Norsk filmklubbforbund peker på at de har et godt samarbeid med både FILM&KINO og Norsk filminstitutt. FILM&KINO er en naturlig samarbeidspartner for prosjekter som har med kinoene å gjøre, mens Norsk filminstitutt er en nærliggende partner for innkjøp av norske kortfilmer og filmklassikere. Norsk filmklubbforbund ser likevel fordelen med å forholde seg til kun én samarbeidspartner. Forbundet ser for seg at en ny statlig virksomhet på filmområdet kan være en slik partner, forutsatt at den tilføres tilstrekkelige ressurser.

FILM&KINO støtter Einarssonutvalgets innstilling.

7.5.5 Departementets vurderinger og anbefalinger

Departementet ser Bygdekinoen og filmklubbene som alternative visningsarenaer, og et viktig supplement til den ordinære kinodriften. Uten Bygdekinoen ville ikke kinovisning av aktuelle filmer vært mulig på mindre steder i distriktene. Filmklubbene er en viktig og tradisjonsrik kilde til filmkunnskap og filmentusiasme. Departementet viser også til regjeringens satsing på frivillighet. Filmklubbene, som drives av 400 frivillige styremedlemmer over hele landet, er et viktig bidrag til frivilligheten på filmområdet.

Departementet viser til at Einarssonutvalget er enstemmig i sin anbefaling av at Bygdekinoen fortsatt bør sikres drift gjennom sin tilknytning til FILM&KINO. Departementet slutter seg til denne vurderingen.

Departementet støtter ikke anbefalingen fra Einarssonutvalget og Norsk filmklubbforbund om å overføre ansvaret for filmklubbene til staten. Filmklubbene er etter departementets oppfatning nært tilknyttet distribusjons- og visningsleddet, og har således arbeidsoppgaver som ligger nær virksomheten til FILM&KINO. Departementet mener derfor at ansvaret for tilskudd til norsk filmklubbforbund fortsatt skal ligge hos FILM&KINO. FILM&KINO bør også ha ansvaret for tilskudd til barnefilmklubbene. Det vises for øvrig til vurderingene av FILM&KINOs oppgaver i kapittel 5.3.