9 Likestilling

9.1 Innledning

Paragraf 1 a. i likestillingsloven pålegger offentlige myndigheter å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling på alle samfunnsområder. Dette gjelder også på kulturfeltet. Kjønn og kultur er et viktig likestillingspolitisk tema fordi kulturen har innflytelse på vår forståelse av kjønn. Film er et av vår tids viktigste kulturuttrykk, og likestilling både foran og bak kamera er et viktig kulturpolitisk mål.

Regjeringen har satt som mål at kvinneandelen i nøkkelposisjoner i norsk filmproduksjon skal være 40 pst. innen 2010.

I den svenske filmavtalen for 2006-2010 ble det satt som mål at det innen 2009 skal være minst 40 pst. kvinner blant manusforfattere, regissører og produsenter som mottar statlig støtte.

Kjønnsoppdelt statistikk, mål og indikatorer er nødvendige hjelpemiddel i likestillingsarbeidet. Rapporten «Tallenes tale», som ble fremlagt i januar 2006, hadde som formål å se på fordelingen av offentlige tilskudd til norsk filmproduksjon fra et kjønnsperspektiv. Rapporten dokumenterer en kjønnsmessig ubalanse i tildelingen av de statlige midlene til filmproduksjon, og statistikken viser en kjønnsfordeling i norsk filmbransje på om lag 80:20, der kvinner er underrepresentert. Tallene viser skjevheter mellom kjønn når det gjelder ledende nøkkelposisjoner (regissører, manusforfattere og produsenter) og fordeling av midler. Kvinneandelen er særlig lav blant produsenter.

Siden oppstarten av Den norske filmskolen i 1997, har det vært nær 50-50 andel mannlige og kvinnelige studenter fordelt på de ulike linjene. Antallet kvinner og menn på særlig manus-, regi- og produsentlinjen, varierer noe fra år til år, men samlet fordeler kjønnene seg forholdsvis likt i antall utdannede manusforfattere, regissører og produsenter. Samtidig bør det nevnes at kjønnsbalansen i den faglige staben av ansatte ved Den norske filmskolen er svært skjev, med henholdsvis 13 menn og tre kvinner.

Norsk filmutviklings støtte til manuskriptutvikling viser at noe over 40 pst. av langfilmmanuskriptene som mottar støtte, utvikles av kvinnelige manusforfattere.

Til tross for en likevektig kjønnsbalanse i utdanningsinstitusjoner og en forholdsvis jevn fordeling av statlige midler til manuskriptutvikling, ser man en markant skjevhet på 80:20 når det kommer til tildeling av produksjonstilskudd til spillefilm. Det bør samtidig nevnes at kjønnsbalansen for produksjon av dokumentarfilm er bedre enn for spillefilm. For 2006 viser tall fra Norsk filmfond at ved tilskudd til dokumentarfilmproduksjon har mer enn 40 pst. av midlene gått til prosjekter med kvinnelig regissør.

Både offentlige debatter og rapporten «Når menn velger menn og kvinner velger menn.» peker på at det eksisterer dels konkurrerende virkelighetsoppfatninger med henblikk på hvilke hindringer og begrensninger kvinner står overfor, både når det gjelder rekruttering til produksjonsmiljøene og fordeling av midler til spillefilmproduksjon. Det er vanskelig å gi et entydig svar på komplekse problemstillinger og eventuelle usynlige strukturer, barrierer og kulturer.

Rapporten «Rekruttering til norsk filmproduksjon», utarbeidet av AC Nielsen i august 2006, går bak tallene. Her benyttes dybdeintervjuer med 28 sentrale aktører i filmbransjen for å belyse mekanismer som kan være med på å forklare den skjeve kjønnsfordelingen. Analysebyrået fant to typiske inngangsporter til nøkkelposisjoner i norsk filmproduksjonsmiljø, henholdsvis trappetrinnsmetoden, der kunnskap tilegnes gjennom praktisk yrkesutøvelse, og skolemetoden som er knyttet til filmfaglig utdanning. Som grunnlag for rekruttering til bransjen skilte intervjuobjektene mellom en personorientert retning, hvor såkalt «der-og-da» bekjentskap er utslagsgivende, og en triangelfokusert retning, der det legges vekt på å bygge opp gode samarbeidstriangler mellom manusforfatter, produsent og regissør over tid. Denne modellen legges det stor vekt på ved Den norske filmskolen.

For å stimulere til å øke andelen kvinner i ledende funksjoner i norsk filmproduksjon, har Norsk filmfond opprettet en egen utviklingspott for spillefilm som skal prioritere kvinner. I 2006 ble det satt av 2 mill. kroner til satsingen, kalt Signatur K. For å søke om midler fra denne potten må kvinner inneha minst to av nøkkelposisjonene i produksjonen, og det skal fortrinnsvis være en kvinnelig ledende hovedrolle. Norsk filmfond driver også et bevisst arbeid for å prioritere kvinner ved blant annet tilskudd til utvikling, kortfilm og novellefilm uten at dette er nedfelt i en streng kvoteringspolitikk.

På oppdrag av Kultur- og kirkedepartementet arrangerte Norsk filmutvikling i august 2006 et seminar med temaet «Hvor står kvinner i norsk filmbransje – og hvor burde de stå?» Formålet med seminar var todelt. For det første å samle filmbransjen, og skape et forum for å diskutere hva bransjen selv kan gjøre med den skjeve fordelingen av kjønn. For det andre belyste seminaret statens rolle i likestillingsarbeidet og mulige tiltak. Seminaret bidro til å sette søkelyset på situasjonen i dag, samtidig som ulike bransjeorganisasjoner la frem forslag til tiltak for å bedre likestillingen i fremtiden.

9.2 Einarssonutvalgets forslag

Utvalget mener at den skjeve kjønnsbalansen i norsk film gjør at den norske filmbransjen går glipp av talenter og at publikum ikke får tilgang til fortellinger fortalt av kvinner. Utvalget mener at innen utgangen av 2010 skal minst 40 pst. av nøkkelposisjonene i norsk film (manus, regi, produsent og hovedrolle) besettes av hvert kjønn. Dette gjelder innen kortfilm, dokumentarfilm og spillefilm.

Utvalget mener det er viktig at publikum møter norske filmer som har kvinner i hovedrollen. Derfor har utvalget utvidet antall nøkkelfunksjoner til også å gjelde hovedrolle.

Utvalget har også foreslått at innen 2010 skal minst 40 pst. av medlemmene i inntakskomitéer ved Den norske filmskolen og øvrige filmstudier ved høyere utdanning være av hvert kjønn. Det etterstrebes at innen 2010 skal minst 40 pst. av lærerkreftene ved Den norske filmskolen og øvrige filmstudier ved høyere utdanning være besatt av hvert kjønn. Innen den offentlige filmadministrasjonen og bevilgende stillinger skal minst 40 pst. være av hvert kjønn.

Hvis ikke hovedmålene er nådd innen utgangen av 2010 bør det innføres kvotering.

For å oppnå målene foreslår utvalget noen virkemidler som bør tas i bruk. Disse er gjengitt i boks 9.1

9.3 Høringen

Ingen av høringssvarene som kommenterer Einarssonutvalgets forslag stiller seg negative eller går i mot hovedmålene som legges frem. De som har kommentert kapitlet som omhandler likestilling i filmbransjen, stiller seg bak forslagene og ønsker de fleste av tiltakene velkomne. Norsk filmfond kommenterer i sitt høringssvar at de er uenig med utvalget i at 100 pst. billettstøtte er et hensiktsmessig virkemiddel for å oppnå større kvinneandel. Mange av høringsinstansene utelater å kommentere likestillingsforslagene som fremmes i utvalgsrapporten. Av det kan man trolig slutte at det er enighet om målene.

Women in Film and Television (WIFT ) støtter forslagene, og mener i tillegg at det er ønskelig med et fremtidig «Likestillingsombud for film» slik at statistikk kan følges over tid.

Høgskolen i Lillehammer, Den norske filmskolen støtter hovedmålene i utvalgets innstilling og har allerede disse som interne retningslinjer. Imidlertid begrunnes mangelen på kjønnsbalanse på undervisningssiden med at det er mangel på kvinnelige kompetente filmkunstnere på undervisningssiden som er innstilt på å være minst fire år ved Filmskolen.

9.4 Departementets vurderinger og anbefalinger

9.4.1 Mål

Ulike kulturuttrykk har generelt innflytelse på vår forståelse av kjønn og oppfatninger av kjønnsroller. I forlengelse av dette er likestilling både foran og bak kamera et sentralt kulturpolitisk mål. Dette er blant annet er nedfelt i St.prp. nr. 1 (2006–2007).

Regjeringens mål er å øke kvinneandelen i nøkkelposisjoner i norsk filmproduksjon. Regjeringen har satt et kvantitativt mål om at det innen 2010 skal være minst 40 pst. kvinner i nøkkelposisjoner (manus, regi og produsent). Dette gjelder for både kort-, dokumentar- og langfilmproduksjon.

Bak denne målsettingen ligger et rettferdighetsprinsipp om like muligheter for kvinner og menn. Departementet er også av den oppfatning at en bedre kjønnsbalanse i norsk filmproduksjon vil øke mangfoldet og således bidra til at norsk film blir ytterligere forbedret.

Det er viktig at publikum møter norske filmer som har kvinner i hovedrollen. Departementet mener det må være et mål at det er en jevnere kjønnsbalanse i hovedrollene. At 40 pst. av nøkkelposisjonene manus, regi og produsent besettes av hvert kjønn, mener departementet på sikt vil resultere i en representativ kjønnsbalanse også i filmenes hovedroller.

En endring av billettstøtten til 100 pst. i de tilfeller der to av fire nøkkelposisjoner er besatt av kvinner, vil bli vurdert nærmere i forbindelse med gjennomgangen av billettstøtteordningen.

Departementet mener at en balansert kjønnssammensetning ved utdanningsinstitusjoner og offentlig filmadministrasjon kan ha betydning for en jevnere kjønnsbalanse i norske filmer.

Universitets- og høyskolelovens § 6-2 fastslår at «Universiteter og høyskoler skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling mellom kjønnene for samtlige kategorier av stillinger ved institusjonen». Regjeringen understreker at likestillingshensyn ved universiteter og høyskoler er et prioritert område.

9.4.2 Tiltak

Departementet mener det er nødvendig å ta i bruk særskilte virkemidler for å oppnå målene. Disse bør knyttes til allerede eksisterende ordninger, og der det er nødvendig vil departementet endre forskriftene i henhold til tiltakene som foreslås:

1. Ved tilskudd til pakkefinansiering av utviklingsprosjekter kreves det at produsentene i sine søknader redegjør for hvilke skapende krefter de vil samarbeide med, og at minst 40 pst. av disse er av hvert kjønn.

2. Der det søkes om tilskudd etter markedsvurdering, vil et prosjekt bli vurdert til flere poeng dersom flere kvinnelige nøkkelposisjoner er knyttet til prosjektet 1 . Dersom det må velges mellom prosjekter innen denne støtteordningen, bør prosjekter der to av tre nøkkelfunksjoner innehas av kvinner bli prioritert på ellers like vilkår.

3. Ved tilskudd til talentutvikling, i mentorordninger og ved tildeling av stipend på filmområdet, skal minst 40 pst. av tildelingene være til hvert kjønn.

Departementet er enig i Einarssonutvalgets forslag om at den delen av virkemiddelapparatet som bevilger støttemidler bør gjennomgå et program der rutinene for saksbehandling analyseres, sett i et kjønnsperspektiv.

Departementet anbefaler at det innføres ytterligere kvotering hvis ikke målet om minst 40 pst. kvinner/menn i nøkkelposisjoner i norsk film­produksjon er nådd innen utgangen av 2010.