5 Samordning av virkemiddelapparatet

5.1 Innledning

I dette kapitlet drøfter departementet organiseringen av det statlige virkemiddelapparatet på filmområdet i lys av de evalueringer som er foretatt og de forslag som er lagt frem. Først foretas det en gjennomgang av de statlige forvaltningsorganene underlagt departementet og organiseringen av disse. Deretter gjennomgås relasjonen mellom det statlige virkemiddelapparatet og henholdsvis FILM&KINO, Norsk kino- og filmfond, Norsk filmkommisjon og Den norske filmskolen. Til sist omtales Filmparken AS.

I tillegg til ulike tilskuddsordninger omfatter virkemiddelapparatet på filmområdet en rekke ulike virksomheter. Norsk filmfond, Norsk filminstitutt og Norsk filmutvikling er statlige forvaltningsorganer direkte underlagt Kultur- og kirkedepartementet. Kultur- og kirkedepartementet eier videre 77,6 pst. av aksjene i Filmparken AS. Den norske filmskolen er en del av Høgskolen i Lillehammer og underlagt Kunnskapsdepartementet.

Til virkemiddelapparatet på filmområdet i bred forstand hører også FILM&KINO og Norsk filmkommisjon. FILM&KINO er en kommunal interesseorganisasjon, men forvalter den statlige avgiften på omsetning og visning av film og videogram, og er tillagt nasjonale oppgaver i forskrift om film og videogram. Norsk filmkommisjon er en stiftelse opprettet av Bergen Media By. Norsk filmkommisjon finansieres av statlige midler via Norsk filmfond.

De regionale filmfondene og filmsentrene omtales i kapittel 7.

5.2 Statlige virksomheter på filmområdet

5.2.1 Oversikt over virksomhetene

Ved omleggingen av de statlige virkemidlene på filmområdet i 2001 ble det foretatt en innretting av virksomhetene etter funksjon og målgruppe, jf. St.prp. nr. 1 (2000–2001). I omleggingen ble det lagt til grunn at Norsk filmfond skulle forvalte alle de statlige tilskuddene til filmproduksjon og billettstøtten, og ha private produsenter som målgruppe. Norsk filmutvikling skulle ivareta oppgaver knyttet til utvikling og kompetanseheving rettet mot profesjonelle filmarbeidere. Norsk filminstitutt ble tillagt de tradisjonelle forvaltningsoppgavene knyttet til bevaring, formidling og profilering av film, og hadde i første rekke allmennheten som målgruppe. Figur 5.1 viser hvordan kartet over statlige virksomheter så ut etter dette, inkludert Filmparken AS.

Kilde: St.prp. nr. 1 (2000–2001)

Tabell 5.1 viser hvilke midler virksomhetene disponerer i 2007.

Norsk filminstitutt har i 2007 et inntektskrav på 14,85 mill. kroner, mens Norsk filmutvikling har et inntektskrav på 0,5 mill. kroner. Norsk filmfond får refundert halvparten av utgiftene til MEDIA Desk Norge fra EU. I 2007 er denne refusjonen anslått til 0,67 mill. kroner. I tillegg til det statlige tilskuddet til Norsk filmfond, kommer det inntektsuavhengige konsesjonsvederlaget fra TV 2, i 2007 anslått til 27,67 mill. kroner.

5.2.2 Norsk filmfond

Norsk filmfond ble etablert 1. juli 2001. Samtidig ble Audiovisuelt produksjonsfond avviklet, og personalet og tilskuddsmidlene til filmproduksjon overført til Norsk filmfond. Norsk filmfond overtok også oppgavene og midlene knyttet til filmproduksjon fra Norsk filminstitutt. Statens aksjer i produksjonsselskapet Norsk Film AS ble solgt, og de statlige tilskuddsmidlene til filmproduksjon som selskapet hadde disponert, ble overført det nye filmfondet.

Norsk filmfond forvalter i dag alle de statlige tilskuddsordningene for utvikling og produksjon av film, fjernsynsprogrammer og interaktive produksjoner (dataspill) gjennom midler bevilget over statsbudsjettet, jf. kapittel 6. Norsk filmfonds målgruppe er uavhengige produsenter. Norsk filmfond skal også bistå Kultur- og kirkedepartementet i filmfaglige spørsmål og skal overvåke og kartlegge utviklingen innen filmsektoren, samt ivareta oppgaver på det internasjonale området knyttet til Eurimages og MEDIA-programmet. MEDIA Desk Norge ligger i Norsk filmfond og er et knutepunkt for informasjon og veiledning om europeiske støtteordninger i MEDIA-programmet. Norsk filmfond har i tillegg ansvar for å tildele driftsstøtte til Norsk filmkommisjon og føre tilsyn med virksomheten.

Norsk filmfond ledes av et styre på sju medlemmer med to vararepresentanter. Den daglige virksomheten ledes av en åremålsansatt direktør som tilsettes av Kultur- og kirkedepartementet etter innstilling fra Norsk filmfonds styreleder. Styret fastsetter fordelingen av midler mellom tilskuddsordningene Norsk filmfond forvalter, og foretar tildeling av tilskudd i henhold til forskrift om tilskudd til audiovisuelle produksjoner.

Norsk filmfond er organisert i en produksjonsavdeling bestående av produksjonssjef og fem kunstneriske konsulenter: to langfilmkonsulenter, en langfilm- og dramakonsulent, en kortfilmkonsulent og en konsulent for dokumentarfilm. Produksjonsavdelingen består videre av fire koordinatorer med ansvar for økonomisk og produksjonsmessig kvalitetssikring av prosjektene: to koordinatorer for langfilm, en koordinator for drama og spill og en dokumentarkoordinator. I tillegg har Norsk filmfond en administrasjons- og økonomiavdeling og en informasjons-/utredningsavdeling. Norsk filmfonds administrasjon består til sammen av 22 fast ansatte i hel stilling. Norsk filmfond er lokalisert i Filmens Hus i Oslo.

5.2.3 Norsk filminstitutt

Norsk filminstitutt har som hovedmål å bevare og restaurere film, å distribuere og vise film, å profilere og informere om film i Norge, samt profilere norsk film i utlandet. Instituttet har også ansvar for fordeling av tilskudd til filmkulturelle tiltak over hele landet. Allmennheten er Norsk filminstitutts hovedmålgruppe. Norsk filminstitutt ledes av en åremålstilsatt direktør. Instituttet har ikke eget styre. I tillegg til administrasjonsavdelingen, er Norsk filminstitutt organisert i fire fagavdelinger:

Filmarkivet har innsamling, bevaring og restaurering av gammel og ny norsk film som det viktigste arbeidsområdet. Avdelingen arbeider med norsk film i alle former og formater, og er også mottaksinstitusjon for film og video som blir levert etter lov om avlevering av allment tilgjengelege dokument. Filmarkivet har en dokumentasjonstjeneste som tar vare på stillbilder, plakater og dokumenter knyttet til film, og driver et fagbibliotek for filmlitteratur. Filmarkivet arbeider også med formidling til et allment publikum, blant annet gjennom dvd-utgivelser og nettjenesten Filmarkivet.no.

Utenlandsavdelingen arbeider med lansering og profilering av norsk film i utlandet. Formidling av film til festivaler, salgsmarkeder, filmuker og diverse kulturarrangementer benyttes som kanaler for å nå ut med norsk filmkultur og for å initiere salg av norske filmer i utlandet. Avdelingen arbeider i tillegg direkte med internasjonalt salg av norske kort- og dokumentarfilmer.

Film og publikum har ansvaret for filmkulturelle tiltak for allmennheten både i Filmens Hus og i resten av landet. Avdelingen har ansvaret for Filmmuseet med en permanent utstilling om den norsk filmhistorien, og er ansvarlig for en rekke andre utstillinger, arrangementer, filmfremvisninger og -lanseringer. Barn og unge er en viktig målgruppe for arbeidet i avdelingen, blant annet gjennom filmtilbud til skoler og barnehager på kinoene i Filmen Hus og som medarrangør av Amandusfestivalen på Lillehammer. Avdelingen har ansvaret for filmbutikken i Filmens Hus i Oslo. Filmbutikken ivaretar også oppgaven med å kjøpe inn norsk og utenlandsk film for distribusjon, med vekt på barnefilm, kortfilm, dokumentarfilm og film fra den norske filmhistorien.

Cinemateket  skal gjøre sentrale verk i filmhistorien tilgjengelige for publikum, men også formidle dagsaktuell filmkultur som ikke er tilgjengelig på ordinære kinoer. Det er vanligvis to forestillinger i hver av filminstituttets to kinoer fem dager i uken. Cinemateket samarbeider også med ulike festivaler og andre arrangementer i Filmens Hus.

Norsk filminstitutt har ca. 70 ansatte og er lokalisert i Filmens Hus i Oslo.

5.2.4 Norsk filmutvikling

Ved omorganiseringen i 2001 ble Statens studiesenter for film omgjort til Norsk filmutvikling fra 1. januar 2002.

Norsk filmutvikling er et nasjonalt senter for idé-, talent- og kompetanseutvikling for hele det norske film- og fjernsynsmiljøet. Institusjonen skal være en filmfaglig pådriver, initiativtaker og tilrettelegger av et helhetlig utviklingstilbud for den profesjonelle audiovisuelle bransjen, og har hovedansvar for det faglige innholdet i disse tilbudene. Norsk filmutvikling arrangerer utdanningsrettede seminarer, workshops og kurs som skal bidra til kompetanseheving innenfor alle funksjoner i film- og fjernsynsproduksjon.

Norsk filmutvikling forvalter årlig ca. 5 mill. kroner til manuskriptstøtteordningen. I tillegg forvalter virksomheten midler til følgende aktiviteter: tilskudd til deltakelse på kurs i utlandet, tilskudd til audiovisuell utdanning i Frankrike (Trollstipend) og filmrekrutteringsstipend.

Norsk filmutvikling ledes av en direktør ansatt på åremål. Institusjonen har ikke eget styre. Administrasjon og faglig ansatte utgjør til sammen ca. sju årsverk. Norsk filmutvikling er i likhet med de andre virksomhetene på filmområdet lokalisert i Filmens Hus i Oslo.

5.2.5 Forslag om fremtidig organisering

Einarssonutvalget

Utvalget mener at virkemiddelapparatet må reorganiseres for å kunne ha en helhetlig tilnærming til filmens livsløp. Utvalget er imidlertid delt i spørsmålet om hvor omfattende filmens livsløp skal defineres.

Utvalgets flertall anbefaler at alle statlige filmrelaterte oppgaver samles i én institusjon, etter modell fra Sverige og Danmark. Avgrensningen går mot Den norske filmskolen, FILM&KINO og Nasjonalbiblioteket. Utvalgets flertall mener at den nye, samlede virksomheten forutsetter en sterk og klar ledelse, klare fullmakter, et uavhengig styre og en delegering av makt fra Kultur- og kirkedepartementet.

Den viktigste begrunnelsen for en samlet virksomhet, er å få et virkemiddelapparat der alle oppgavene på filmområdet ses i sammenheng. Utvalgets flertall mener dette er ressursbesparende og gir mulighet for målrettet innsats. For brukerne betyr det en forenkling, og man behøver ikke forholde seg til flere virksomheter på samme felt. Det er enklere å få til samarbeid og god ressursutnyttelse innen én virksomhet enn mellom flere, ettersom det er en felles ledelse.

Utvalgets flertall mener videre at det ligger et ikke ubetydelig effektiviseringspotensial i en slik samordning. En omorganisering vil medføre kostnader i form av både tid og utgifter på kort sikt. På lengre sikt vil den kunne gi rasjonaliseringsgevinster i form av samordning av administrative støttefunksjoner, og synergier utløst av samarbeid og bortfall av dobbeltarbeid.

Utvalgets mindretall anbefaler en organisering som både medfører sammenslåing av institusjoner og en rendyrking av oppgaver. Det viktigste er å samle næringskjeden for alt som har med produksjon av ny norsk film å gjøre, fra idéutvikling til visning i alle vinduer. En slik målretting mot brukergruppene vil, ifølge utvalgets mindretall, være en videreføring av omorganiseringen fra 2001. Forslaget medfører at ansvaret for lansering i utlandet flyttes fra Norsk filminstitutt til Norsk filmfond. Næringskjeden for norsk film avgrenses i begge ender mot videreutdanning og kursvirksomhet, som forslås flyttet fra Norsk filmutvikling til Den norske filmskolen, og bevaring/arkiv/museum (Norsk filminstitutt). Forslaget innebærer to statlige virksomheter på filmområdet: Norsk filmfond og Norsk filminstitutt. Utvalgets mindretall mener at to mindre virksomheter vil være enklere å målrette enn én stor, og at det er spesielt viktig å bevare fokuset på produksjon som etter mindretallets oppfatning var den viktigste gevinsten ved opprettelsen av Norsk filmfond i 2001.

Et samlet utvalg mener at brukermedvirkningen må formaliseres og at det må gjennomføres et samspill mellom virkemiddelapparatet og brukerne. Det bør opprettes et brukerråd der alle de offentlige organisasjonene, bransjeorganisasjonene og de regionale filmsatsingene er representert. Det bør også opprettes kontaktutvalg for å sikre dialogen mellom det statlige virkemiddelapparatet og bransjen.

Ved reorganiseringen av virkemiddelapparatet må man sørge for riktig kompetanse i alle ledd, slik at brukerne møter et kompetent virkemiddelapparat. Reorganiseringen skal også ha som mål å effektivisere apparatet slik at frigjorte midler kan flyttes til filmproduksjon.

Rambøll og ECON

Rambøll anbefaler en sammenslåing av Norsk filmfond og Norsk filmutvikling. Videre anbefaler man at Norsk filmfond overtar ansvaret for lansering av norske filmer i utlandet. Forslaget fra Rambøll ligger nær forslaget fra mindretallet i Einarssonutvalget. ECON Analyse mener at det bør vurderes en sterkere samordning av støtteordninger og virkemidler som ligger utenfor Norsk filmfond, men konkretiserer ikke dette nærmere.

Høringen

De fleste virksomhetene på filmområdet er positive til forslaget fra utvalgets flertall om å samle alle oppgavene på filmområdet i én virksomhet. Bransjeorganisasjonene er negative til en slik samling og ønsker primært å bevare dagens struktur, men støtter subsidiært utvalgets flertall. FILM&KINO støtter utvalgets mindretall. Her følger hovedpunkter fra ulike høringsuttalelser:

Norsk filmfond slutter seg til forslaget fra utvalgets flertall om å samle alle virksomhetene i én institusjon. Norsk filmfond er imidlertid av den oppfatning at formidling av film til barn og unge bør legges til FILM&KINO sentralt, og de regionale filmsentrene lokalt. Norsk filmfond mener også at den nye virksomheten må bygge opp kompetanse innen forskning og utredning. Norsk filmfond legger vekt på at en ny organisasjon må bygges opp fra grunnen av med bakgrunn i oppgavene som skal løses.

Norsk filminstitutt slutter seg til forslaget fra utvalgets flertall om å samle det statlige virkemiddelapparatet i en institusjon. Hovedbegrunnelsen er at dette vil bidra til en helhetlig tilnærming til filmens livsløp. Norsk filminstitutt legger vekt på at en omorganisering må skje på en slik måte at de ansatte og deres organisasjoner samt bransjen sikres medvirkning i prosessen.

Norsk filmutvikling støtter utvalgets flertall i behovet for en mer helhetlig organisering av virkemiddelapparatet, og mener at denne også burde inkludert en bredere diskusjon av ansvarsfordelingen i forhold til FILM&KINO. Norsk filmutvikling mener at dagens virksomheter bør samordnes som autonome enheter innen en felles organisasjon.

Høgskolen i Lillehammer, Den norske filmskolen, ser fordelen ved flertallets forslag, men peker samtidig på utfordringene i en omstillingsprosess. Midtnorsk filmsenter/Midtnorsk filmfond støtter utvalgets flertall, men understreker behovet for en avgrensing mot FILM&KINO. Filmfondet FUZZ er positiv til samling av virksomhetene, men uttrykker at det sentrale organet trenger korrektiv fra sterke lokale enheter. Filmkraft Rogaland mener at forslaget om samorganisering av Norsk filmfond og Norsk filminstitutt viser vilje til å samordne virksomhetene for en optimalisering av administrasjon og organisering av driften. Film3/Østnorsk filmsenter støtter utvalgets flertall.

Fagforeningene ved Norsk filminstitutt ( NTL og Samfunnsviterne ) støtter utvalgets flertall, men peker på den belastningen omorganisering medfører for de ansatte.

FILM&KINO og Norske kinosjefers forbund støtter utvalgets mindretall, og viser til behovet for en institusjon med klart fokus på og konsentrasjon om oppgavene knyttet til ny norsk film.

Bransjeorganisasjonene er imot en samling av virksomhetene og anbefaler primært at dagens struktur beholdes. Organisasjonene viser til at dagens system fungerer bra, selv om det er rom for forbedringer. De er tvilende til de innsparingene som utvalgets flertall antar vil kunne oppnås, og mener at en ny stor virksomhet kan medføre maktkonsentrasjon og byråkratisering. Subsidiært gir man likevel støtte til forslaget. Bransjeorganisasjonene legger vekt på at den eventuelle nye statlige virksomhetens oppgaver fremstår som tydelige og avgrensede, at Norsk filmutviklings oppgaver bevares samlet og at organisasjonene sikres innflytelse. Organisasjonene mener at den statlige virksomheten ikke bør være filmfaglig rådgiver for departementet, men at dette bør overlates til et bransjeråd.

Nordnorsk filmsenter vil beholde dagens modell.

Departementets vurderinger og anbefalinger

Filmreformen av 2001 er grunnlaget for dagens organisering av virksomhetene på filmområdet under Kultur- og kirkedepartementet. Hovedelementet i denne reformen var å rendyrke virksomhetene i forhold til funksjon og målgrupper. Departementet vurderer denne reformen som i hovedsak vellykket, og som en del av årsaken til suksessen norsk filmbransje har opplevd de senere årene. Det viktigste ved reformen, samling av alle tilskuddsordningene i Norsk filmfond, har vært vesentlig for å utvikle en helhetlig norsk filmpolitikk.

Departementet deler likevel vurderingene til Einarssonutvalget, der det pekes på at det eksisterer overlapping mellom institusjonenes oppgaver og uklarheter i ansvarsforholdene. Dette gjelder spesielt innen områdene utvikling og lansering. Å legge til rette for en helhetlig filmpolitikk vil medføre at det ryddes opp i disse uklarhetene. En slik opprydding vil være ressursbesparende og klargjørende for brukerne.

I tråd med forslaget fra utvalgets flertall, foreslår departementet å slå sammen Norsk filmfond, Norsk filminstitutt og Norsk filmutvikling til et nytt norsk filminstitutt. Dette er også i tråd med synet til de fleste av høringsinstansene. Departementet er av den oppfatning at forslaget fra utvalgets mindretall vil medføre fortsatte problemer knyttet til avgrensing av arbeidsoppgaver og samordning av ressursene. Samtidig er det viktig at organiseringen av det nye filminstituttet ivaretar de ulike ansvarsområdenes særpreg og fagmiljøer.

En sammenslått virksomhet vil, beregnet ut fra dagens nivå i de tre virksomhetene, omfatte om lag 100 ansatte og et samlet driftsbudsjett på om lag 100 mill. kroner. Virksomheten vil ha ansvaret for å forvalte over 300 mill. kroner i tilskuddsmidler. Departementet legger til grunn at en sammenslåing vil ha synergieffekter som frigjør ressurser fra administrasjon til filmformål. Det vil i sammenslåingsprosessen bli tatt hensyn til de ansattes rettigheter i tråd med gjeldende avtaleverk.

Samlingen av tilskuddsordningene i Norsk filmfond i 2001 var vellykket. Det er avgjørende for den norske audiovisuelle bransjen at de oppgaver Norsk filmfond i dag utfører, videreføres uten at det oppstår et «vakuum» i tildelingen av tilskudd som følge av omorganiseringsprosessen. Departementet legger derfor vekt på at prosessen med å etablere den nye virksomheten legges opp slik at tildelingene ikke stopper opp eller forsinkes.

Tabell 5.2 beskriver hovedoppgavene for den nye virksomheten.

Departementet foreslår at arbeidet med innsamling og bevaring av den norske filmarven samles i Nasjonalbiblioteket, samtidig som arbeidet med formidling og forskning under det nye filminstituttet styrkes, jf. kapittel 11.

Når det gjelder oppavefordelingen mellom den nye statlige filmvirksomheten og FILM&KINO vises til omtalen under kapittel 5.3.1.

En stor institusjon på filmområdet vil kunne medføre en konsentrasjon av makt, noe som også er påpekt av flere av høringsinstansene. Departementet vil her påpeke at det vil være flere mekanismer som skal motvirke en eventuell maktkonsentrasjon.

For det første vises det til den prinsipielle grensedragningen mellom statens og bransjens ansvar som er trukket opp i kapittel 4.5. Disse prinsippene skal nedfelles i den nye virksomhetens styringsdokumenter. Departementet forutsetter at prinsippene også vil være førende for virksomhetens arbeid.

For det andre skal det etableres et organisatorisk skille mellom forvalterne av konsulentordninger og forvalterne av de øvrige tilskuddsordningene til utvikling, produksjon og lansering.

For det tredje vil innføring av en ny pakke­finansiering av produksjon sammen med en styrking av markedsvurderingsordningen, gi produsentene større repertoaransvar. Det vises til omtalen i kapittel 6.13.

Departementet forutsetter også at virksomheten etablerer et nært samarbeid med brukerne, og oppretter de organer som er nødvendige for å sikre god dialog med blant annet filmbransjen. Departementet viser i denne forbindelse til Einarssonutvalgets forslag om å opprette brukerråd.

Etter departementets oppfating bør fordelingen av midler mellom de ulike tilskuddsordningene den nye virksomheten disponerer, underlegges noe sterkere politisk styring. Departementet mener derfor at den årlige hovedfordelingen av midler skal fastsettes av Kultur- og kirkedepartementet etter forslag fra virksomhetens styre. For å sikre styret den nødvendige fleksibiliteten i tildelingen av midlene, må styret gis fullmakter til å omdisponere midler mellom ordningene innenfor visse rammer.

Under forutsetning av at Stortinget slutter seg til forslaget, skal sammenslåingen og omorganiseringen av de tre statlige virksomhetene gjennomføres i løpet av 2008. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med fremdriftsplan i St.prp. nr. 1 for 2008.

5.3 Andre virksomheter

5.3.1 FILM&KINO

Bakgrunn

FILM&KINO (tidligere Kommunale Kinematografers Landsforbund) ble stiftet i 1917 som medlemsorganisasjon for kommuner med kinodrift. Medlemskap er åpent for alle kommuner etter vedtak i kommunestyre eller formannskap. Ved utgangen av 2005 var 150 kommuner tilsluttet organisasjonen. I tillegg til medlemskommunene er også kinoene, både kommunale og private, og videobransjen representert på organisasjonens landsmøte. Styret i FILM&KINO består av åtte personer som velges av landsmøtet.

FILM&KINO fungerer også som en bransjeorganisasjon for kino- og videobransjen. Organisasjonen skal bidra til å gjøre norske kinoer til konkurransedyktige kulturbedrifter med rot i lokalsamfunnet, og styrke det faglige og kulturelle nivå i videobransjen. FILM&KINO administrerer Bygdekinoen, som er et tilbud om kino på steder som ikke har egen fast kino. FILM&KINO administrerer også S-Kino som er et tilbud til kinoer med lite besøkstall. Målet er å opprettholde filmfremvisninger på små steder ved å programmere og administrere filmrepertoaret for de små kinoene og støtte markedsføringen av filmene lokalt. Organisasjonen utgir også tidsskriftet Film & Kino. FILM&KINO har ansvaret for prosjekter knyttet til skolekino.

FILM&KINO forvalter Norsk kino- og filmfond (NKFF) i henhold til lov om film og videogram, jf. kapittel 5.3.2.

FILM&KINO driver videre en utstrakt rådgivningsvirksomhet, blant annet innen kinoteknikk. FILM&KINO koordinerer og medfinansierer flere større bransjesatsinger innen film- og videobransjen, slik som forsøksordninger for digitalisering av kinoene, Filmweb, Kinosonen og Den Store Kinodagen. Organisasjonen eier og driver Den norske filmfestivalen i Haugesund i samarbeid med Haugesund kommune. FILM&KINOs administrasjon er lokalisert i Filmens Hus og består av tre avdelinger med til sammen 18 ansatte.

Einarssonutvalget og høringen

Einarssonutvalget mener at det er viktig for utviklingen i den norske kino- og videobransjen at det finnes en sentral og kompetent organisasjon som kan ivareta viktige fellesoppgaver på området. Utvalget mener derfor at FILM&KINOs arbeid med utvikling og kompetanseheving i bransjen er viktige kinopolitiske oppgaver som bør videreføres. Utvalget mener videre at organisasjonen vil ha en viktig rolle i forhold til digitaliseringen av kinoene. Utvalget mener at FILM&KINO skal ha hovedansvaret for import og spredning av ikke-kommersiell utenlandsk film på kino og video, og at det statlige virkemiddelapparatet ikke lenger skal gi tilskudd til import av film. Utvalget mener at FILM&KINO fortsatt skal ha ansvaret for Bygdekinoen. Utvalget viser til at tilskudd til lansering av norsk film både gis av FILM&KINO og dagens Norsk filmfond, og mener at dette bør samordnes.

FILM&KINO er i hovedsak enige med Einarssonutvalget når det gjelder vurderingene av organisasjonens oppgaver. FILM&KINO mener i tillegg at det sentrale ansvaret for barn og unge bør legges til FILM&KINO. Organisasjonen viser til sin forankring i hele landet og sitt utstrakte samarbeid med lokale aktører.

Norsk filmfond mener at formidlingsarbeidet rettet mot barn og unge bør styrkes og samles i FILM&KINO, jf. kapittel 8.5. Norsk filmfond er enig med Einarssonutvalget om at FILM&KINOs arbeid med utvikling og kompetanseheving i kinobransjen er viktige kinopolitiske oppgaver som bør videreføres. Norsk filmfond mener videre at FILM&KINO bør ha et hovedansvar for å koordinere digitaliseringen av norske kinoer og ha en sentral rolle når det gjelder fordelingen av offentlige midler til dette.

Norsk filmfond støtter også utvalgets anbefalinger om å gi FILM&KINO et hovedansvar for forvaltning av kinokulturelle midler, og støtter argumenter for å se FILM&KINOs formidlingsaktivitet i sammenheng med øvrige filmkulturelle tiltak.

Norsk filminstitutt ser det som svært viktig at FILM&KINO får anledning til å gi betydelig støtte til finansieringen av digitaliseringen av kinoene i Norge. Norsk filminstitutt mener videre at en ­opprydding i oppgavefordelingen mellom FILM&KINO og et nytt statlig virkemiddelapparat, ikke kan gjennomføres uten samtidig å se på finansiering av oppgavene. Enkelte av forslagene som flertallet i Einarssonutvalget støtter, er ikke mulig å gjennomføre uten at en del av inntektene fra avgiften på omsetning av film og videogram overføres til det statlige virkemiddelapparatet. Det gjelder for eksempel finansieringsansvar for filmklubber, barnefilmklubber og cinematek, samt støtte til lansering av norsk film i Norge og utlandet og støtte til distribusjon av dvd-utgivelser og klikkefilm.

Midtnorsk filmsenter/Midtnorsk filmfond støtter Einarssonutvalgets flertall i at statlige filmrelaterte oppgaver samles i en institusjon, men mener det bør sees nærmere på arbeidsdelingen mellom en ny organisasjon og FILM&KINO. Oppgaver knyttet til publikum, visning og formidling i alle former og formater bør, ifølge Midtnorsk filmsenter, ivaretas av FILM&KINO i større grad enn i dag. Det understrekes at en slik utvidelse av oppgavene forutsetter en endring i forskriftene om film og videogram og at FILM&KINO organiseres på en slik måte at oppgavene kan håndteres på en nøytral og faglig forankret måte.

Samtlige kommuner og kinoer uttrykker i sine høringssvar tilfredshet med arbeidet som utføres av FILM&KINO og er opptatt av at organisasjonens oppgaver videreføres. Disse høringsinstansene går samtidig imot at avgiftsmidlene for fremtiden skal deles mellom FILM&KINO og den statlige virksomheten, jf. kapittel 5.3.2.

Høringssvarenes syn på FILM&KINOs rolle innen området barn og unge, filmfestivaler, filmklubber og Bygdekinoen, er nærmere omtalt under de aktuelle kapitlene.

Departementets vurderinger og konklusjoner

Det særegne norske kinosystemet er basert på at kinopolitikken hovedsaklig er et kommunalt ansvar. Det kommunale ansvaret for kinoene har gitt et godt og velfungerende kinosystem i Norge, der et mangfold av filmer spres til publikum i hele landet. Her har kinoenes organisasjon FILM&KINO en viktig oppgave i å videreutvikle den norske kinobransjen. Organisasjonen har også viktige oppgaver i forhold til videobransjen, slik at et bredt utvalg av filmer er tilgjengelige også på dette formatet. I tillegg til oppgavene rettet mot bransjen, er FILM&KINO tillagt nasjonale oppgaver i henhold til forskrift om film og videogram.

Departementet er i hovedsak enig med Einarssonutvalget og høringsinstansene i at FILM&KINO i dag utfører sentrale oppgaver som det er avgjørende blir ivaretatt på en god måte også i fremtiden. Det er etter departementets vurdering nødvendig at det foretas en opprydding i grenseflaten mellom statlige virksomheter og FILM&KINO, samt bruk av midlene i Norsk kino- og filmfond. I sin høringsuttalelse gir FILM&KINO uttrykk for at det sentrale ansvaret for barn og unge bør legges til organisasjonen, og viser til sin forankring over hele landet og sitt utstrakte samarbeid med lokale aktører. Departementet slutter seg til at FILM&KINO får et økt ansvar for barn og unge. Departementet vil ta initiativ til drøftinger med FILM&KINO om oppgavefordelingen mellom virksomhetene. Denne må ses i sammenheng med den fremtidige bruk av avgiftsmidlene til Norsk kino- og filmfond. Oppgavefordelingen bør være avklart innen etableringen av den nye statlige virksomheten.

5.3.2 Avgiften til Norsk kino- og filmfond

Bakgrunn

FILM&KINO forvalter midlene i Norsk kino- og filmfond (NKFF), som ble opprettet i 1970. Ifølge lov om film og videogram av 15. mai 1987 skal den som driver frem visning av film og videogram i næring betale en avgift til NKFF på 2,5 pst. av bruttoomsetningen. I tillegg skal den som vil ha et videogram registrert for omsetning i næring betale en avgift til NKFF per videogram. Denne satsen fastsettes årlig av Stortinget i behandlingen av statsbudsjettet. Avgiften er for 2007 3,50 kroner per solgte enhet fra distributør til forhandler. Forskrift om film og videogram, fastsatt av Kultur- og kirkedepartementet 20. desember 1999, slår fast at avgiftsmidlene skal brukes til ulike tiltak innenfor film- og videosektoren, blant annet ambulerende kinovirksomhet, kopiering og distribusjon, festivaler, teksting, dubbing av film for barn, støtte til Norsk filmklubbforbund, opplæring og informasjon og lanseringsstøtte for norske barnefilmer.

Inntektene fra avgiften har økt sterkt de senere årene. Hovedårsaken til dette er den sterke økningen i dvd-salget. Tabell 5.3 viser utviklingen av avgiften de siste ti årene.

Inntektene fra avgiften utgjorde i 2006 85,5 mill. kroner, hvorav 19,8 mill. kroner er fra kinoene og 65,7 mill. kroner fra video/dvd-omsetning. Kinofondet hadde ved utgangen av 2006 en egenkapital på 119,9 mill. kroner, en økning på 17,4 mill. kroner fra året før. Landsmøtet i FILM&KINO avgjør den årlige bruken av avgiftsmidlene. Landsmøtet består av delegater fra medlemskommunene. Private og kommunale kinoer og videobransjen er også representert på landsmøtet med til sammen 1/3 av stemmene.

Einarssonutvalgets anbefalinger

Utvalgets flertall mener det er naturlig at alle som viser norsk film også bør ha et ansvar for å finansiere norsk filmproduksjon. Utvalgets flertall anbefaler at en del av avgiften til NKFF tilfaller det statlige virkemiddelapparatet og anvendes til oppgaver tilknyttet formidlingen av norsk film. Utvalgets flertall mener at avgiftsmidlene fra 2008 bør deles mellom FILM&KINO og det statlige virkemiddelapparatet. Fordelingen bør skje i samsvar med hvilke oppgaver FILM&KINO skal ha ansvaret for. Utvalgets flertall antar at de midlene som ligger i NKFF innen utgangen av 2007 vil være tilstrekkelig til å dekke en vesentlig del av finansieringen av en digitalisering av norske kinoer, jf. kapittel 10.

Ett av medlemmene i utvalget mener at avgiftsmidlene fortsatt bør ligge i FILM&KINO etter at digitaliseringen er gjennomført. Midlene kan benyttes til å finansiere regionale oppgaver.

Utvalget anbefaler videre at avgiftsgrunnlaget for nedlasting av film endres slik at det kommer på nivå med avgift på salg og leie av dvd.

Høringen

Høringsinstansene understreker at det er viktig å legge til rette for digitalisering av norske kinoer. De fleste høringsinstansene, med unntak av ­Videobransjens Felleskontor AS, mener at midlene i NKFF hovedsakelig bør benyttes til dette formålet. De høringsinstansene som har uttalt seg om dette, støtter også forslaget om at avgiftsgrunnlaget for nedlasting av film bør endres, slik at dette kommer på nivå med avgift på salg og leie av dvd. Videobransjen anbefaler en avgiftsstruktur som er teknologinøytral.

Høringssvarene fra enkeltkinoer, kommuner, Norske Kinosjefers Forbund, Videobransjens Felleskontor AS og FILM&KINO, går sterkt i mot forslaget om at avgiftsmidlene for fremtiden skal deles mellom FILM&KINO og statlig virksomhet. Disse høringsinstansene viser til at digitaliseringen innebærer et stort økonomisk løft, og mener at midlene som ligger i NKFF ved utgangen av 2007 ikke er tilstrekkelig til å dekke en vesentlig andel av digitaliseringen. Disse høringsinstansene mener at avgiften for fremtiden bør beholdes i FILM&KINO, og viser til at fondet som FILM&KINO disponerer er bygget opp gjennom mange år, og ikke bør tappes fullstendig ved digitaliseringsprosessen. Norske Kinosjefers Forbund mener det ikke bør tas stilling til den fremtidige bruken av avgiftsmidlene før det er foretatt en utredning av distribusjons- og visningsleddet.

De nasjonale aktørene, herunder bransjeorganisasjonene, Norsk filminstitutt, Norsk filmfond og Norsk filmutvikling, støtter utvalgets forslag om at avgiftsmidlene bør deles. Disse mener også at digitalisering av norske kinoer er et prioritert område, men at avgiftsmidlene for fremtiden bør deles mellom FILM&KINO og tilskuddsordningene som forvaltes av den statlige virksomheten på filmområdet.

Departementets vurderinger og anbefalinger

Den store økningen i inntektene fra avgiften aktualiserer spørsmålet om noen av midlene bør disponeres til andre formål. Departementet mener det er viktig å sikre digitaliseringen av norske kinoer, jf. kapittel 10, men legger til grunn at det i løpet av kort tid bør være tilstrekkelige midler i NKFF til å dekke utgiftene forbundet med digitaliseringen av norske kinoer. Departementet legger til grunn at etter hvert som det settes av tilstrekkelige midler til digitalisering av kinoene, bør deler av avgiftsmidlene til Norsk kino- og filmfond brukes til andre oppgaver på filmområdet. Departementet vil gå inn i drøftinger med FILM&KINO om den fremtidige bruken av midlene. Dette gjelder blant annet oppgavene nevnt i kapittel 5.3.1.

Det er stor usikkerhet knyttet til fremtidig avgiftsnivå. Nye ikke-lineære tjenester som ­klikkefilm vil kunne komme til å påvirke dvd-salget i årene fremover, og det antas at inntektene fra avgiften på sikt vil synke. Avgiften på nedlasting av film gir i dag lite inntekter, da det kun betales avgift per tittel per server og ikke per nedlastet eksemplar. Departementet vil tilpasse regelverket for avgiften slik at den omfatter elektronisk nedlasting av film på samme måte som annet salg. Forslaget vil kreve endringer i lov om film og videogram. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med dette.

5.3.3 Høgskolen i Lillehammer, Den norske filmskolen

Bakgrunn

Den norske filmskolen (Filmskolen) ble opprettet som en egen avdeling ved Høgskolen i Lillehammer i 1997, og virksomheten hører således inn under lov om universiteter og høyskoler. Filmskolen tilbyr en kunstfaglig utdanning på bachelor-nivå og gir en treårig film- og fjernsynsutdanning basert på teoretisk og praktisk undervisning. Utdannelsen er den eneste i sitt slag i Norge, og forvalter derfor et nasjonalt utdanningsansvar. Studiet er delt mellom fellesundervisning og linjerettet undervisning, fordelt på sju linjer: manus, regi, produsent, foto, lyd, klipp og produksjonsdesign. Det tas opp inntil seks studenter på hver linje, og opptak foregår annethvert år.

Formålet med utdanningen er å utdanne høyt kvalifiserte yrkesutøvere i film, fjernsyn og beslektede medier som kan ivareta, videreføre og fornye de kunstneriske og håndverksmessige tradisjoner innen de berørte fagretninger. Skolens pedagogiske grunntanke er at det å skape film er en kollektiv prosess, og det blir derfor lagt stor vekt på å utvikle evnen til å samarbeid. Uansett linje skal studentene bli historiefortellere slik at de i sin kunstneriske virksomhet får forståelse for at deres individuelle bidrag skal tjene helheten. Samtidig er det viktig at de utvikler et personlig kunstnerisk ståsted og utvikler sin egen stemme.

Filmskolen har 23 ansatte. Den faglige staben er på 16 personer, inkludert tre stipendiater innen kunstnerisk utviklingsarbeid. Den faglige staben består av 13 menn og tre kvinner. Det faglige kollegium ved Filmskolen er alle rekruttert blant aktivt utøvende kunstnere. Dette betyr at de fleste fortsetter med sine individuelle kunstneriske arbeider også gjennom sine åremål. Samtlige i Filmskolens kollegium er aktive som gjesteforelesere, foredragsholdere, skribenter, veiledere, sensorer og komitémedlemmer i faglig og pedagogisk sammenheng.

Filmskolen benytter seg også i utstrakt grad av nasjonale og internasjonale gjesteforelesere; både profesjonelle yrkesutøvere og kolleger fra andre utdanningsinstitusjoner, og skolen legger stor vekt på å ha en sterk tilknytning til og samarbeid med det profesjonelle norske filmmiljøet. Filmskolen har siden 2001 drevet en omfattende formidlingsvirksomhet gjennom studentenes avgangsfilmer. Disse inviteres jevnlig til et stort antall festivaler i utlandet og er etterspurt av fjernsynsselskaper og distributører.

Einarssonutvalget

Utvalget mener det er viktig at tilbudet innen etter- og videreutdanning styrkes, både i volum og kvalitet. Etter- og videreutdanning (EVU) er primært et ansvar som ligger hos Filmskolen. Som en del av universitets- og høyskolesystemet har Den norske filmskolen et formelt ansvar for EVU-arbeidet. Utvalget forutsetter derfor at høyskolen setter av tilstrekkelige midler til oppbygning av en EVU-enhet, som har tilstrekkelig kompetanse og kontakt med filmbransjen til å ta ansvaret for det EVU-arbeidet bransjen har behov for. Kunnskapsdepartementet har ansvaret for å gjøre Filmskolen økonomisk i stand til å ta dette ansvaret innen rammene for universitets- og høyskolesystemet.

Utvalget viser også til at dette ansvaret ligger til filmskolene i våre naboland, og at det vil være naturlig at også Den norske filmskolen har en slagkraftig EVU-enhet. Med det utstrakte samarbeidet som finnes mellom de europeiske filmskolene ville dette gi Filmskolen mulighet til å trekke på et europeisk nettverk når det gjelder både erfaringer og lærerkrefter.

Inntil Filmskolen har bygget opp en etter- og videreutdanning tilpasset bransjens behov, trenger man et alternativt tilbud. Utvalget mener derfor at det fortsatt må være kompetanse på dette området innen det statlige virkemiddelapparatet, til et tilfredsstillende tilbud er bygget opp ved Filmskolen. Tilbudet innen etter- og videreutdanning bør utformes i nær kontakt med bransjen, og styrkes både i volum og kvalitet.

Utover å sikre kurstilbudet i Oslo, skal dette også gjøres tilgjengelig for filmarbeidere over hele landet gjennom samarbeid med de regionale filmsentrene hvor dette er mulig.

Høringen

Høgskolen i Lillehammer, Den norske filmskolen viser til at etter- og videreutdanning (EVU) var del av Filmskolens mandat ved opprettelsen i 1997. Ifølge Filmskolen har dette mandatet av ulike organisatoriske og økonomiske årsaker ikke blitt fulgt opp. Filmskolen ser det som naturlig å ha ansvaret for EVU-arbeidet, men stiller seg tvilende til om det lar seg gjøre å finne finansiering til dette innenfor deres budsjett. Filmskolen foreslår derfor at det opprettes en egen enhet knyttet til skolen som har ansvaret for EVU-arbeidet, og at denne finansieres eksternt.

Kunnskapsdepartementet viser til at EVU-arbeidet er en del av institusjonens oppgaver i henhold til lov om universiteter og høyskoler. Departementet viser til at institusjonen selv må foreta de nødvendige prioriteringer innenfor budsjettet. Om etterutdanningen skal styrkes utover de prioriteringer som gjøres av Høgskolen i Lillehammer, forutsetter dette at høyskolen tilføres midler gjennom eksternt finansiert virksomhet.

Norsk filmutvikling foreslår at det dannes en ny enhet i samarbeid mellom Filmskolen og det statlige virkemiddelapparatet. Enheten bør bygge på den nåværende virksomheten i Norsk filmutvikling og være lokalisert nær bransjen i Oslo.

Norsk filmfond er enig med utvalget i at Filmskolen bør ha ansvaret for etterutdanningen. Norsk filmfond foreslår at Filmskolen oppretter en egen etterutdanningsenhet i Oslo.

Bransjeorganisasjonene går inn for at virksomheten innen etterutdanning og talentutvikling videreføres i en institusjon av samme type som dagens Norsk filmutvikling. Subsidiært går bransjeorganisasjonene inn for at denne virksomheten kan drives av en egen enhet innen en ny sammenslått virksomhet. Bransjeorganisasjonene skiller etterutdanning fra videreutdanning, og mener at etterutdanning kan legges til Filmskolen.

Departementets vurderinger og anbefalinger

Etableringen av Den norske filmskolen har vært positiv for utvikling og vitalisering av den norske filmbransjen. En ny generasjon filmskapere har satt sitt preg på norske filmer, og samarbeidsrelasjoner som er utviklet ved skolen har blitt videreført i form av konkrete spillefilmprosjekter.

Departementet merker seg at høringsinstansene er delt i synet på forslagene fra Einarssonutvalget. Enkelte av høringsinstansene vil opprette en ny enhet, mens andre vil videreføre en enhet bygget på Norsk filmutvikling.

Departementet legger til grunn at målet for Einarssonutvalgets forslag var klargjøring, forenkling og helhetstenkning. Departementet deler dette synet. Opprettelse av nye institusjoner eller en konstruksjon av stiftelser eller liknende innen etter- og videreutdanning vil bryte med dette målet. Departementet vil derfor ikke gå inn for å opprette en ny institusjon eller videreføre en særskilt virksomhet for å ivareta disse oppgavene.

Departementet legger også til grunn at etter- og videreutdanning er et ansvar lagt til Høgskolen i Lillehammer, og at dette ansvaret følger av lov om universiteter og høyskoler. EVU-arbeidet ved Den norske filmskolen vil være avhengig av de prioriteringer som foretas av høyskolen. Den nye statlige virksomheten på filmområdet vil ha ansvar for kurs- og kompetanseoppbygging for hele den norske filmbransjen. Slike kurs kan ut­vikles internt eller kjøpes eksternt. Departementet forutsetter et tett samarbeid med Filmskolen på dette området, for å bygge felles og ikke overlappende kompetanse og gi supplerende tilbud på området.

Det vises i flere høringssvar til at filmbransjen er lokalisert i Oslo, og at hovedvekten av kursene må holdes der. Departementet viser i denne forbindelse til målet om å bygge filmfaglig kompetanse i hele landet, og slutter seg til Einarssonutvalgets anbefalinger om å samarbeide med lokale filmsentre om blant annet kurstilbud.

5.3.4 Norsk filmkommisjon

Innledning

Stiftelsen Norsk filmkommisjon har som hovedmål å stimulere til næringsutvikling ved å tilrettelegge for å trekke utenlandske filmproduksjoner til Norge. Stiftelsen ble opprettet av Bergen Media By i 2002, og har sete i Bergen.

I St.prp. nr. 1 (2000–2001) fremmet departementet forslag om tilskudd til Norsk filmkommisjon:

«Departementet foreslår at det gis et tilskudd til å etablere en nasjonal filmkommisjon utenfor Østlandsområdet. Filmkommisjonen skal særlig legge til rette for utenlandsk produksjon av film i Norge ved å bistå produsenter i å finne innspillingssted, skaffe til veie nødvendig tillatelser, personale, tekniske fasiliteter mv. Tilskuddet forvaltes av fondet.»

Stiftelsen mottar årlige driftstilskudd fra ­staten. Tilskuddet var i 2006 på 3,5 mill. kroner.

I St.meld. nr. 22 (2004–2005) Kultur og næring, uttalte departementet følgende:

«Norsk filmkommisjon har til no verka kort tid, og det er derfor vanskeleg å vurdere resultatet av kommisjonens arbeid og dermed effekten av den statlege løyvinga. Departementet kjem attende til dette i samband med gjennomgangen av filmområdet.»

Einarssonutvalget og høringen

Einarssonutvalget mener at Den norske filmkommisjonen primært er et tiltak i skjæringspunktet mellom kultur og næring, og som derfor i større grad bør finansieres gjennom midler avsatt til næringsutvikling. Utvalget foreslår at Norsk filmkommisjon i større grad henter finansiering fra Innovasjon Norge, og på sikt finansieres over Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Utvalget foreslår at bevilgningen til Norsk filmkommisjon inntil videre flyttes fra Norsk filmfond og omgjøres til en direkte bevilgning over statsbudsjettet.

Norsk filmkommisjon er enig i at bevilgningen til kommisjonen bør flyttes fra Norsk filmfond og omgjøres til en direkte bevilgning over statsbudsjettet. Norsk filmkommisjon er imidlertid uenig i at stiftelsen kan hente grunnfinansiering fra Innovasjon Norge, og viser til at man her kun gir prosjektmidler, og at virksomheten allerede i dag samarbeider aktivt med Innovasjon Norge. Norsk filmkommisjon mener at den fortsatt bør være en del av kulturbudsjettet, og viser til satsingen på kultur og næring.

Det er ellers ulike oppfatninger av hvordan filmkommisjonsarbeidet bør organiseres. Alle høringsinstansene som har uttalt seg om saken mener at dagens praksis med en bevilgning til Norsk filmkommisjon fra Norsk filmfond er uryddig. Bransjeorganisasjonene, Norsk filminstitutt, Norsk filmfond, Bergen Media By, Film3/Østnorsk filmsenter, FilmCamp, Midtnorsk filmsenter og Vestnorsk filmsenter er enige med Einarssonutvalget i at bevilgningen til Norsk filmkommisjon bør flyttes fra Norsk filmfond til en direkte bevilgning over statsbudsjettet.

Departementets vurderinger og anbefalinger

Kultur og næring er et fremtidig vekstområde, og regjeringen legger våren 2007 frem en handlingsplan for kultur og næring. Departementet mener at oppgavene til en nasjonal filmkommisjon er viktige for å nå målene på området. Disse målene er så vel kulturpolitiske som næringspolitiske, og omfatter blant annet kompetanseoppbygging og overføring mellom norske og utenlandske filmprodusenter og leverandører, samt sysselsetting i distriktene og profilering av Norge som turistmål.

Departementet har vurdert organiseringen av Norsk filmkommisjon i forhold til det øvrige virkemiddelapparatet. Departementet konstaterer at det finnes en rekke potensielt overlappende oppgaver. Den nye virksomheten på filmområdet vil ha ansvar for utenlandsarbeidet, noe som medfører utstrakt kontakt med utenlandske produsenter. På disse områdene samarbeider filmkommisjonen også i dag med Norsk filminstitutt. Videre vil den nye virksomheten ha ansvar for å forvalte den nye incentivordningen for utenlandske filmproduksjoner jf. kapittel 6.15.

Disse forholdene tilsier at ansvaret for de oppgavene en nasjonal filmkommisjon skal ivareta, bør legges til den nye virksomheten. Et samlet ansvar hos det statlige virkemiddelapparatet vil kunne utløse synergieffekter mellom de nevnte oppgavene, og motvirke overlapping mellom Norsk filmkommisjon og den nye virksomheten.

5.3.5 Filmparken AS

Innledning

Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2004 sluttet Stortinget seg til forslaget fra Kultur- og kirkedepartementet om at statens aksjer i Norsk filmstudio AS skulle selges. Salget ble ikke gjennomført i 2004, og ble derfor lagt frem på nytt for Stortinget i revidert nasjonalbudsjett for 2005, jf. Innst. S. nr. 240 (2004–2005). Flertallet støttet forslaget, mens Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet gikk mot. I St.prp. nr. 7 (2005–2006) Om endring i bevilgninger under Kultur- og kirkedepartementets budsjett for 2005, foreslo regjeringen å stanse salget av Filmparken AS og Norsk Filmstudio AS, og vurdere hvordan den videre driften av selskapet kan sikres best mulig. Stortinget sluttet seg til forslaget.

Om selskapene

Norsk Film AS ble grunnlagt i 1932 av Norges kommunale kinoer. Staten gikk inn som delaksjonær i 1948. På begynnelsen av 1970-tallet gikk staten inn som hovedaksjonær. Ved omleggingen av filmpolitikken i 2001 ble selskapet delt i to: Et selskap for produksjon av film (Norsk Film AS) og et for infrastruktur (Norsk filmstudio AS). Staten solgte seg ut av Norsk Film AS, men beholdt aksjene i Norsk filmstudio AS. De største aksjonærene i Norsk filmstudio er staten ved Kultur- og kirkedepartementet og Oslo kommune, som eier henholdsvis 77,6 pst. og 11, 6 pst. av selskapet.

I 2005 ble Norsk filmstudio AS delt i et eiendomsselskap (Filmparken AS) og et driftsselskap (Norsk Filmstudio AS). Selskapet er organisert som et konsern der Norsk Filmstudio AS er et datterselskap av Filmparken AS. Filmparken AS eier samtlige A-aksjer i Norsk Filmstudio AS, som totalt utgjør 99,96 pst. av aksjekapitalen. Staten ved Kultur- og kirkedepartementet eier én B-aksje.

Filmparken AS eier et tomteareal på ca. 25 000 m2 med bygninger tilrettelagt for filmproduksjon og tilknyttet virksomhet på Jar i Bærum kommune. Den primære virksomheten til selskapet er utleie av eiendommen og bygningsmassen. Formålet med selskapet er å: «Eie og drive utleie av fast eiendom, herunder utleie av fast eiendom til filmproduksjon, samt hva dermed står i naturlig forbindelse .» Bygningsmassen leies ut til ulike leietakere, hvorav Norsk Filmstudio AS er den største. Filmparken AS har et styre, men ingen egen administrasjon. Selskapet leier forvaltningstjenester fra Norsk Filmstudio AS.

Norsk Filmstudio AS er et driftsselskap med ca. 25 ansatte som tilbyr ulike tjenester for filmproduksjon og etterarbeid. Selskapets virksomhet består blant annet av utleie av lys- og kamerautstyr, studioer, kostymer, lydstudioer og personell. Selskapet forvalter i tillegg de kommersielle rettighetene til filmkatalogen fra tidligere Norsk Film AS. Kundene er hovedsakelig knyttet til det norske filmmiljøet, herunder produsenter av spillefilm, kortfilm, reklamefilm, dokumentarfilm og tv-drama. Selskapet har som siktemål å være den største tilbyder av tjenester innen filmopptak og bearbeiding av spillefilm i Norge.

Statens økonomiske engasjement i selskapene

Frem til 2001 fikk Norsk Film AS statlige tilskudd til drift og filmproduksjon. Ved fisjonen av Norsk film AS i 2001 falt mesteparten av driftsstøtten bort. Norsk filmstudio AS har i perioden 2002–2005 fått tilskudd fra Kultur- og kirkedepartementet for å dekke selskapets gjeldskostnader knyttet til lån på eiendommen. Lånet ble overført til Norsk filmstudio AS ved fisjonen av konsernet Norsk Film AS. En av grunnene til den tidligere beslutningen om å selge selskapet, var å sikre at Filmparken AS og Norsk Filmstudio AS ikke skulle motta ulovlig statsstøtte.

EØS-avtalens statsstøtteregler setter rammer for hvordan Kultur- og kirkedepartementet kan utøve sitt eierskap i Filmparken AS og Norsk filmstudio AS. Artikkel 61 i regelverket fastslår at det offentlige ikke kan gi foretak økonomiske fordeler i form av statsstøtte som kan vri, eller true med å vri, konkurransen i markedet og påvirke samhandelen i EØS-området.

At det offentlige eier kommersielle foretak er ikke i seg selv i strid med EØS-avtalens statsstøtteregler. På den annen side er det klart at også offentlige foretak, i likhet med private foretak, ikke kan motta statsstøtte som er i strid med EØS-avtalens statsstøtteregler. For å avgjøre om en tilførsel av offentlige midler til et foretak er en lovlig investering eller tildeling av offentlig støtte, har EF-domstolen, EU-kommisjonen og EFTAs overvåkningsorgan (ESA) utviklet det såkalte markedsinvestorprinsippet. Prinsippet medfører at en investering foretatt av det offentlige ikke vil innebære statsstøtte dersom investeringen er foretatt på markedsmessige vilkår.

Det følger således av statsstøttereglene at en kapitaltilførsel fra det offentlige i utgangspunktet vil være ulovlig, dersom det ikke er grunn til å forvente en rimelig avkastning i form av utbytte eller verdistigning på den investerte kapitalen.

På oppdrag fra Kultur- og kirkedepartementet har det vært foretatt en uavhengig økonomisk analyse som viser at selskapene kan drives uten statsstøtte. Det har vært gjennomført en effektivisering av driften i selskapene, og etterspørselen etter tjenestene viser en positiv utvikling. Selskapene er dermed i stand til å betjene sin gjeldssituasjon uten offentlige tilskudd. Det er således ikke noe i veien for at staten fortsatt kan eie selskapene så lenge eierskapet utøves på normale markedsvilkår.

Departementets vurderinger og anbefalinger

Kultur- og kirkedepartementet har, på bakgrunn av selskapenes økonomiske situasjon, fremtidsutsikter og konkurransesituasjon, vurdert statens rolle for videre eierskap og økonomisk engasjement i Norsk Filmstudio AS og Filmparken AS.

Departementet ønsker å opprettholde det statlige eierskapet i selskapet for å sikre de delene av virksomheten som ikke markedet alene vil kunne ta seg av. Dette gjelder særlig studiovirksomheten. Norsk Filmstudio AS opererer i en rekke ulike markeder: studiodrift & dekor, kamerautleie, lys & grip, etterarbeid, kostymeutleie og filmkatalogen. De fleste av områdene er økonomisk lønnsomme, men studiodriften viser et negativt resultat som bidrar til å redusere selskapets samlede overskudd. Norsk Filmstudio AS tilbyr i dag landets eneste fullverdige filmstudio for produksjon av spillefilm. Departementet mener det er kulturpolitisk viktig å opprettholde et fullverdig studio for filmproduksjon. Ved å opprettholde det statlige eierskapet i hele selskapet, vil fortsatt studiodrift sikres.

Departementet legger til grunn at selskapene skal drives på forretningsmessige vilkår, og at det ikke skal gis statlig tilskudd til selskapet.

Departementet ser at det er behov for et klarere grensesnitt mellom Filmparken AS og Norsk Filmstudio AS. I dag forvaltes Filmparken AS av sin største og viktigste leietaker Norsk Filmstudio AS. Det er nylig nedsatt et nytt styre for Filmparken AS. Styret vil bli bedt om å vurdere hvordan avgrensingen mellom de to selskapene bør være.