13 Deltakelse i internasjonale programmer

13.1 Innledning

Dette kapitlet gir en presentasjon og vurdering av Norges deltakelse i internasjonale programmer på det audiovisuelle området.

Norge deltar i dag i ulike typer internasjonalt samarbeid, fortrinnsvis på europeisk og nordisk nivå. Samarbeidet dreier seg særlig om deltakelse i ulike typer fond for audiovisuelle produksjoner. Den norske deltakelsen i disse fondene bidrar blant annet til økte finansieringsmuligheter for norske audiovisuelle produksjoner, utvidet marked, kompetanseheving, profesjonalisering og internasjonalisering av bransjen.

Norge deltar i EØS-avtalens MEDIA-program, Europarådets samproduksjonsfond Eurimages og Nordisk Film- og TV-fond. Norge deltar også i det nordiske dataspillprogrammet Spel-it. Norge har inngått to bilaterale samproduksjonsavtaler om film, med henholdsvis Storbritannia 1 og Canada. Norge har imidlertid så langt ikke tiltrådt Europarådets konvensjon om samproduksjon av film. Norge yter bidrag til Det europeiske audiovisuelle observatoriet tilknyttet Europarådet, som har til oppgave å følge utviklingen i den audiovisuelle sektor.

Som omtalt i kapittel 2.2 har Norge tatt forbehold for beste vilkårsbehandling (MFN-unntak) i WTO/GATS for samproduksjonsavtaler med utlandet, Medieprogrammet, Eurimages og Nordisk Film- & TV-fond.

13.2 EØS-avtalen

13.2.1 MEDIA-programmet

EU etablerte i 1991 et tidsbegrenset støtteprogram for utvikling av den audiovisuelle industrien i Europa under navnet MEDIA 95. Målsettingen var å fremme europeisk filmproduksjon og visning av europeiske program. Programmet var en prøveordning. Ved avslutningen av MEDIA 95 var det et ønske fra film- og fjernsynssektoren at EU skulle videreføre en støtteordning for den audiovisuelle sektoren. Dette ble gjort gjennom programmene MEDIA II og MEDIA Plus.

Norge har gjennom EØS-avtalen deltatt i de tre foregående EU-programmene for utvikling av audiovisuell sektor (MEDIA 95 1991-1995, MEDIA II 1996-2000 og MEDIA Plus 2001-2006). Samarbeidet med EU på den audiovisuelle sektoren er hjemlet i EØS-avtalen, protokoll 31, som åpner for EFTA/EØS-statenes deltakelse i EUs program for den audiovisuelle sektor.

Ved Europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 1718/2006/EF av 15. november 2006 ble det etterfølgende programmet, MEDIA 2007, vedtatt. MEDIA 2007 gjelder fra 1. januar 2007 til og med 31. desember 2013. Budsjettet for programmet er for disse sju årene på totalt 755 mill. euro. MEDIA 2007 er i all hovedsak en videreføring av det foregående programmet, MEDIA Plus, men med blant annet økt fokus på digital teknologi.

Utenriksdepartementet fremmet i mars 2007 St.prp. nr. 47 (2006-2007) om samtykke til norsk deltakelse i programmet.

Formålet med MEDIA 2007 er å bevare og fremme europeisk kulturelt mangfold og den europeiske filmarven, øke sirkulasjonen av europeiske audiovisuelle verk innenfor og utenfor EU, og styrke konkurranseevnen til den europeiske audiovisuelle industrien. Programmet gir støtte til utdanningstiltak, prosjektutvikling, distribusjon, promotering og pilotprosjekter.

MEDIA-programmet har i dag 31 medlemsland. Foruten EUs 27 medlemsland, er Norge, Island og Liechtenstein medlemmer av programmet gjennom EØS-avtalen. Sveits er medlem gjennom en bilateral avtale med EU.

Ett av hovedsatsingsområdene i MEDIA-­programmet er bedre distribusjon av europeiske ­filmer. Et annet hovedområde er tilskudd til ­prosjektutvikling og tilskudd til fjernsynsproduksjoner. I tillegg til disse hovedområdene gis det ­tilskudd til norske festivaler og norske kinoer som viser mye europeisk film, og tilskudd til utdanningsprogrammer og pilotprosjekter med norske partnere. Tabell 13.1 gir en oversikt over norske resultater i MEDIA Plus i perioden 2001-2006 2 .

Betydningen av å delta i MEDIA-programmet kan ikke utelukkende måles i størrelsen på tildelte midler. Deltakelse i programmet handler også om programmets direkte og indirekte bidrag til å øke kompetansen og utvide kontaktnettet og samarbeidet i Europa for den norske bransjen. Blant annet deltar 30-40 manusforfattere, produsenter og andre årlig på kurs og workshops, festivaler og markeder finansiert av MEDIA-programmet. Av promoteringsaktiviteter som mottar tilskudd som også kommer den norske bransjen til gode, kan nevnes følgende:

• Filmkontakt Nord for Nordisk Panorama (kort- og dokumentarfilmfestival)

• Forum, et finansieringsforum som hvert femte år arrangeres i Norge

• European Film Promotion, der Norsk filminstitutt er medlem, står for mange arrangementer på internasjonale festivaler, blant annet Shooting Star i Berlin.

• European Documentary Network, en medlemsorganisasjon med norske medlemmer, som arrangerer en rekke tiltak til dokumentarfilmens fremme

Kontingenten for norsk deltakelse i MEDIA Plus var i 2006 på ca. 15 mill. kroner. Kontingenten for MEDIA 2007 vil ligge på omtrent samme nivå. Tabell 13.2 gir en oversikt over forholdet mellom norske utgifter tilknyttet programmet og mottatt støtte til norske prosjekter i perioden 2001-2006. Utgiftene knytter seg til norsk medlemskontingent, drift av MEDIA Desk Norge og norsk nasjonal ekspert i programmet. MEDIA Desk Norge er et nasjonalt kontakt- og informasjonskontor for programmet og er organisatorisk tilknyttet Norsk filmfond. Utgiftene til norsk medlemskontingent, nasjonal ekspert og drift av MEDIA Desk Norge bevilges over Kultur- og kirkedepartementets budsjett.

Norge har i de fleste år mottatt mer støtte fra de ulike MEDIA-programmene enn det Norge har betalt i bidrag til programmene. Tabell 13.2. gir en oversikt over norske resultater i MEDIA Plus. I perioden 2001-2005 mottok norske prosjekter totalt 74,1 mill. kroner i støtte. Til sammenlikning var Norges utgifter til dekning av programkostnader og administrasjon for samme periode 67,5 mill. kroner. Samlet sett for programperioden 2001-2006 ble det imidlertid et negativt resultat for Norge på 1,5 mill. kroner. Ikke-målbare resultater som økt kompetanse og nettverksbygging er imidlertid også svært viktig.

13.3 Europarådet

13.3.1 Eurimages

Eurimages ble opprettet i 1988 som et fond for finansiering av europeiske samproduksjoner. Organisatorisk er Eurimages en «delavtale» under Europarådet. Stater som er medlemmer av Europarådet kan tiltre organisasjonen og betaler en medlemsavgift for å delta i fondet. Formelt hviler samarbeidet i Eurimages på en resolusjon i Europarådets ministerkomité 3 .

Formålet med Eurimages er å støtte europeisk filmproduksjon og europeisk filmkultur gjennom å gi finansiell støtte til produksjon av spillefilm og «kreativ dokumentarfilm» som samproduseres mellom medlemsland i fondet. I løpet av de senere år har det også utviklet seg to mindre støtteordninger for distribusjon av film og for støtte til kinoer som forplikter seg til å vise en viss andel europeisk film i sitt totale repertoar.

Fra de opprinnelige tolv medlemmene har Eurimages vokst til i dag å ha 32 medlemsland. Ytterligere to-tre stater er i samtale om medlemskap. Utviklingen i medlemsskap har gått i to faser. Først ved at de fleste vest- og sentraleuropeiske statene sluttet seg til i perioden frem til 1993, deretter ekspansjonen de senere årene (1999-2006), som først og fremst er en følge av at stater i Baltikum og på Balkan har sluttet seg til Eurimages.

Støtte fra Eurimages er definert som toppfinansiering, dvs. at den kommer i tillegg til nasjonal støtte, privatinvesteringer og egenkapital. Støtten ligger normalt i området 10-12 pst. av totale produksjonskostnader (maks 15 pst.), med et maksimumsbeløp på 700 000 euro eller om lag 5,6 mill. kroner.

Eurimages’ budsjett for produksjonsstøtte for 2006 var på vel 19 mill. euro. Budsjettet for 2007 er på vel 20 mill. euro. Det norske bidraget er 1,74 pst. av budsjettet, dvs. ca. 3 mill. kroner per år og bevilges over Kultur- og kirkedepartementets budsjett. Tabell 13.3 gir en oversikt over norsk medlemsbidrag til Eurimages og mottatt støtte til norske prosjekter i perioden 2001-2006. Tildeling er beregnet i forhold til norsk samprodusents prosentvise andel i samproduksjonene.

Det fremgår av tabellen at Norges netto utbytte av ordningen har vært relativt lite. I perioden 2001-2006 betalte Norge 7 mill. kroner mer i bidrag til Eurimages enn det den norske bransjen tok ut. Dette henger sammen med at norske produsenter i relativt liten grad har søkt om støtte i Eurimages. Videre har de fleste norske produsenter deltatt som minoritetsaktører i prosjekter som har mottatt støtte.

13.3.2 Det europeiske audiovisuelle observatoriet

Det europeiske audiovisuelle observatoriet (Observatoriet) ble opprettet i 1992 og er tilknyttet Europarådet. Observatoriet har til oppgave å følge utviklingen i den audiovisuelle sektor (film, fjernsyn, video/dvd, nye medier). Dette omfatter blant annet informasjon om markedsutviklingen og statistikk, lovgivning, produksjon og finansiering.

Observatoriet finansieres av 35 medlemsland og EU. Norges bidrag var i 2006 på ca. 215 000 kroner og bevilges over Kultur- og kirkedepartementets budsjett.

Norge hadde i 2006 formannskapet for Observatoriet. Det norske formannskapet tok initiativ til å sikre finansieringen som er nødvendig for å utvide observatoriets arbeidsområder til å dekke nye felt innen den audiovisuelle økonomien, som lovgivning innen arbeids- og skattespørsmål og nye medier.

13.3.3 Europarådets konvensjon om samproduksjon av film

Samproduksjoner med utlandet innebærer at et norsk produksjonsselskap samarbeider med et eller flere produksjonsselskap i andre land for å gjennomføre et filmprosjektet.

Mange land har ordninger som krever en samproduksjonsavtale med det samproduserende land for å gi støtte til samproduksjoner av film, enten i form av bilaterale (tosidige) eller multilaterale (flersidige) avtaler. Samproduksjonsavtalene bygger på prinsippet om likebehandling mellom de samproduserte filmene og nasjonale filmer. Norge har inngått to bilaterale samproduksjonsavtaler for film; Norge – Storbritannia fra 1983 og Norge – Canada fra 1998. Storbritannia har i skriftlig meddelelse av 9. februar 2007 sagt opp avtalen med Norge med virkning fra 24. mai 2007. Oppsigelsen har sin bakgrunn i at andre samproduksjonsavtaler i EU/EØS-området har gjort avtalen overflødig. Storbritannia har tiltrådt Europarådets samproduksjonskonvensjon for film.

Europarådets konvensjon om samproduksjon av film av 2. oktober 1992 har som formål å stimulere til utvikling av europeiske samproduksjoner, og regulerer hvilke regler som skal gjelde for slike produksjoner. Konvensjonen trådte i kraft 1. april 1994 og er tiltrådt av de fleste land i Europarådet. Konvensjonen gjelder for samproduksjoner av europeiske kinofilmer mellom tre av konvensjonens medlemsland 4 . Den bygger på prinsippet om likebehandling mellom de samproduserte filmene og nasjonale filmer, dvs. at filmene skal ha samme rettigheter som rent nasjonale produksjoner. For eksempel vil en svensk-tysk-fransk samproduksjon få status som svensk i Sverige, tysk i Tyskland og fransk i Frankrike, og dermed få tilgang til de samme støtteordninger som de nasjonale filmene i respektive land. Konvensjonen bygger også på prinsippet om at det skal være en rimelig balanse mellom landenes deltakelse, både kunstnerisk, teknisk og økonomisk i de samproduserte prosjektene.

Norge har så langt ikke tiltrådt konvensjonen. Dette har blant annet bakgrunn i at norske regler for tilskudd til audiovisuelle produksjoner åpner for tilskudd til samproduksjoner med utlandet, uten at det eksisterer en samproduksjonsavtale. Videre har billettstøtteordningen vært ansett å være til hinder for norsk deltakelse. Dagens regler for billettstøtte til minoritetssamproduksjoner vil være i konflikt med konvensjonens prinsipp om likebehandling 5 . Det er også utfordringer knyttet til å kontrollere at egenfinansieringen som danner grunnlag for billettstøtte faktisk er reell norsk egenkapital.

Einarssonutvalget anbefaler at Norge tiltrer Europarådets konvensjon om samproduksjon for film. Bransjeorganisasjonene slutter seg til dette. Norsk filmfond er også enig med utvalget i at Norge bør undertegne konvensjonen, forutsatt at det gjøres nødvendige justeringer i de nasjonale tilskuddsordningene, for å forhindre at automatiske tilskuddsordninger kan utnyttes i strid med intensjonene om å komme den nasjonale filmproduksjonen til gode.

13.4 Nordisk Ministerråd

13.4.1 Nordisk film- og TV-Fond

Nordisk Film- og TV-Fond ble opprettet av Nordisk Råd i 1990. Fondets formål er å fremme produksjon av audiovisuelle verker i Norden ved å delta i toppfinansieringen av spillefilm, fjernsynsfiksjon/serier, kortfilm og kreativ dokumentarfilm av høy kvalitet. Forutsetningen for støtte fra fondet er at filmene egner seg for kinovisning, fjernsynsvisning eller andre former for distribusjon, og at prosjektene må ha et tilfredsstillende markeds- og publikumspotensial i Norden.

Alle nordiske produksjonsselskap kan søke produksjonstøtte (toppfinansiering) fra Nordisk Film- og TV-Fond. Vurderingen av prosjektene baseres på en helhetsvurdering av kunstneriske, innholdsmessige, produksjonsmessige og markedsmessige kriterier. Det skal tas særlig hensyn til produksjoner som har barn og unge som målgruppe.

Nordisk Film- og TV-Fond skal også fremme audiovisuelle verker ved å gi støtte til prosjektutvikling, distribusjon og lansering. Fondet støtter også versjonering av nordisk film til et annet nordisk språk, fortrinnsvis i form av dubbing. I tillegg forvalter fondet øremerkede midler fra Nordisk Ministerråd til filmkulturelle tiltak av nordisk interesse. Fondet er også sekretariat for Nordisk Råds filmpris.

I 2006 mottok fem norske langfilmer toppfinansiering på til sammen i overkant av 8 mill. kroner. En norsk TV-serie mottok 2 mill. kroner i støtte, mens fire dokumentarfilmer fikk en samlet støtte på om lag 1 mill. kroner. Tabell 13.4 gir en samlet oversikt over støtte til norske prosjekter fra Nordisk Film- og TV-Fond i perioden 2001–2006.

Nordisk Film- og TV-Fond finansieres gjennom en avtale mellom Nordisk Ministerråd, de fem nordiske kulturdepartementene/filminstituttene og ni fjernsynsselskap i de nordiske landene. De tre finansieringspartene går inn med 1/3 hver, og fondet forvaltet i 2006 ca. 67 mill. kroner. Norges bidrag til fondet var i 2006 totalt i overkant av 12 mill. kroner, hvorav bidrag over Kultur- og kirkedepartementets budsjett utgjorde om lag 6 mill. kroner og NRK og TV 2 bidro med om lag 3 mill. kroner hver. I tabell 13.5 gis en oversikt over Norges bidrag til Nordisk Film- og TV-Fond og mottatt støtte til norske prosjekter i perioden 2001–2006.

Det fremgår av tabell 13.5 at Norges utbytte av å delta i Nordisk Film- og TV-Fond har vært svært positivt. I perioden 2001–2006 mottok Norge 22,6 mill. kroner mer fra fondet enn det Norge betalte i bidrag til fondet.

13.4.2 Det nordiske dataspillprogrammet, Spel-it

I 2006 vedtok Nordisk Ministerråd å opprette et støtteprogram for dataspill. Begrunnelsen for dette er å stimulere den nordiske dataspillbransjen til å produsere dataspill av høy kvalitet for barn og unge. Programmet skal vare fra 2006 til 2012. Programmets budsjett var i 2006 på 6 mill. danske kroner og ble økt til 10,2 mill. danske kroner i 2007. Det er planlagt en ytterligere opptrapping i programperioden.

Det gis tilskudd til spillutvikling, distribusjon og markedsrettede tiltak. De første tildelingene til utvikling fant sted i 2006. Totalt ble det delt ut 2 mill. danske kroner til fem nordiske prosjekter, herunder et norsk prosjekt som mottok støtte på 0,4 mill. danske kroner.

13.5 Departementets vurderinger og anbefalinger

13.5.1 Deltakelse i internasjonale programmer

Erfaringene fra Norges deltakelse i internasjonale programmer er samlet sett positive. I perioden 2001–2006 beløp Norges utgifter til deltakelse i Nordisk Film- og TV-Fond, MEDIA Plus og ­Eurimages seg til totalt 165 mill. kroner. I samme periode mottok norske prosjekter 179 mill. kroner i støtte fra programmene. Samlet sett innebar ­Norges deltakelse i disse tre programmene følgelig et positivt resultat for Norge på 14 mill. kroner. I tillegg kommer ikke-målbare resultater som nettverksbygging og kompetanseutvikling.

Norge oppnår positive resultater i Nordisk Film- og TV-Fond og jevnt over også i MEDIA-programmene, mens Norges netto utbytte av å delta i Eurimages synes beskjeden. Norske resultater i Eurimages må ses i sammenheng med at norske produsenter i liten grad samproduserer med produsenter i land utenfor Norden. Eurimages krever at prosjektene organiseres som samproduksjoner mellom medlemslandene, mens dette ikke kreves i Nordisk Film- og TV-Fond.

Utviklingen på filmområdet går i retning av stadig større internasjonalisering. Det er etter departementets mening viktig at norske produsenter tar del i denne utviklingen. Departementet legger derfor til grunn at det er viktig med fortsatt norsk deltakelse i internasjonale programmer.

Departementet vil legge til rette for at bransjen i størst mulig grad kan benytte de muligheter som ligger i Norges deltakelse i internasjonale programmer. Særlig er det viktig at bransjen i større grad kan nyttiggjøre seg det uutnyttede potensialet som ligger i Norges deltakelse i ­Eurimages. Et viktig virkemiddel her kan være å tiltre Europarådets konvensjon for samproduksjon av film.

Et annet virkemiddel vil være å øke andelen midler som går til samproduksjoner med utlandet. Departementet mener at midlene til samproduksjoner bør økes, jf. kapittel 6.13.4.

Samproduksjoner åpner for supplerende finansiering av filmproduksjoner, noe som kan være særlig viktig for kunstnerisk og økonomisk ambisiøse prosjekter. Norge er et lite språkområde med et begrenset marked. Samproduksjoner bidrar til å utvide markedet gjennom å sikre distribusjon i de samproduserende land. Dermed utvides også det økonomiske grunnlaget for bransjen. Samproduksjonene kan også bidra til internasjonalisering og profesjonalisering av filmbransjen, gjennom kultursamarbeid, nettverksbygging og kompetanseutvikling. Etter departementets mening er det viktig å sikre at de norske tilskuddsordningene legger til rette for internasjonale samproduksjoner.

13.6 Europarådets konvensjon om samproduksjon av film

Det er viktig at departementet legger til rette for at produsentene skal kunne ta ut det potensiale som ligger i samproduksjoner med utlandet, blant annet gjennom deltakelse i Eurimages, jf. kapittel 13.3.1.

Norsk tiltredelse til Europarådets konvensjon om samproduksjon av film vil lette norske filmprodusenters mulighet til å inngå samarbeid om samproduksjoner med produsenter i de europeiske landene som har tiltrådt konvensjonen. Norsk tiltredelse vil således kunne bidra til å utvide det tradisjonelle nordiske samarbeidet og åpne for impulser fra en videre europeisk kulturkrets. Tiltredelse vil også kunne bidra til å vitalisere og videreutvikle kreative og forretningsmessige allianser som allerede er etablert gjennom blant annet MEDIA-programmene og Eurimages. Videre vil tiltredelsen kunne bidra til flere norske prosjekter i Eurimages.

På denne bakgrunn mener departementet at Norge bør ta sikte på å tiltre Europarådets konvensjon om samproduksjon av film. Norsk tiltredelse til konvensjonen vil erstatte behovet for bilaterale avtaler mellom medlemslandene til konvensjonen og vil bidra til å sikre like regler for samproduksjoner mellom disse landene.

Det er nødvendig med enkelte justeringer i reglene om billettstøtte for minoritetssamproduksjoner. Norsk tiltredelse vil således først skje etter at det er foretatt nødvendige endringer i forskrift for tilskudd til audiovisuelle produksjoner.