8 Barn og unge

8.1 Innledning

Soria Moria-erklæringen presiserer at kulturpolitikkens viktigste oppgave er å legge til rette for et mangfold av kulturtilbud og kunstneriske uttrykk. Et prioritert mål er å sikre at alle får tilgang til kunst- og kulturopplevelser samt å sørge for at muligheten til å uttrykke seg gjennom kunst og kultur ikke skal være avhengig av geografi eller sosiale skillelinjer. Det offentlige har et spesielt ansvar for å ta vare på kulturområder som har verdier utover en ren kommersiell appell.

Kunst og kultur rettet mot barn og unge er en viktig del av den nasjonale kulturpolitikken, og filmkulturelle tiltak for barn og unge bør inngå i en helhetlig filmpolitikk. Et av hovedmålene på filmområdet er å sikre barn og unge tilgang til audiovisuelle produksjoner av høy kvalitet, basert på norsk innhold og språk.

8.2 Statlige filmkulturelle oppgaver rettet mot barn og unge

Nasjonale filmkulturelle tiltak for barn og unge forvaltes i dag hovedsakelig av to institusjoner: Norsk filminstitutt og FILM&KINO.

FILM&KINO har ansvaret for prosjekter knyttet til skolekino og hovedansvar for import og spredning av barne- og ungdomsfilm via kinoene, inkludert lanserings- og versjoneringsstøtte til barne- og ungdomsfilm. FILM&KINO avsetter årlig et større beløp til initiering og støtte av ulike skolekinoprosjekter, blant annet gjennom Den kulturelle skolesekken. De utvikler også studieopplegg knyttet til skolefilmer. Virksomheten gir dessuten økonomisk støtte til barne- og ungdomsfilmfestivaler samt kurs- og informasjonsvirksomhet over hele landet. FILM&KINO samarbeider tett med fylkeskommunene i sitt arbeid rettet mot barn og unge, og arrangerer blant annet regionale skolekinoturnéer innenfor Den kulturelle skolesekken i fylkene.

Norsk filminstitutt har ansvar for det øvrige filmkulturelle arbeidet rettet mot barn og unge, herunder innkjøp, utgivelse og distribusjon av kortfilm og dokumentarfilm. Distribusjon av film til skoler, bibliotek og private skjer både gjennom salg av dvd/video, og gjennom klikkefilmtjenesten Filmarkivet.no. Denne tjenesten er et samarbeid mellom Norsk filminstitutt og Norgesfilm AS. Norsk filminstitutt finansierer også versjonering av utvalgte barnefilmer til norsk og samiske språk, og gir støtte til diverse kurs, medie­verksteder og festivaler. I tillegg gjennomføres tiltak lokalt på Filmens Hus i Oslo, som for eksempel omvisning i Filmmuseet sammen med visning av ny og gammel film for barn og unge. Norsk filminsitutt driver også en barnefilmklubb sammen med Norsk barnefilmklubbforbund.

Norsk filminstitutt er norsk partner i det nordiske samarbeidet dvoted, en interaktiv nettbasert møteplass mellom unge filmskapere og profesjonelle mentorer fra de nordiske landene. Mange unge filmskapere har etablert egne nettsteder for distribusjon av egne produksjoner, og dvoted kommuniserer med disse nettstedene.

Norsk filminstitutt har videre ansvar for å forvalte nasjonale midler til å støtte filmprosjekter i Den kulturelle skolesekken, denne oppgaven er delegert fra Kultur- og kirkedepartementet. Årlig avsettes 3 mill. kroner til dette fra Den kulturelle skolesekken. I tillegg disponerer kommunene og fylkeskommunene egne midler som forvaltes lokalt og regionalt.

8.3 Andre aktører og møteplasser

En rekke nye visningsarenaer for film laget av barn og unge er i ferd med å vokse frem, og nye formidlingskanaler som klikkefilmportaler og web-tv er allerede tatt i bruk. En rekke små og store festivaler rundt omkring i landet viser i dag filmer produsert av barn og unge. Amandusfestivalen på Lillehammer er den viktigste nasjonale filmfestivalen med dette fokuset. Amandusfestivalen fungerer også som en døråpner for de unges filmer til andre filmfestivaler for barn og unge rundt om i verden. Festivalen samarbeider med liknende festivaler i andre land.

Ungdommens kulturmønstring er også en visningsarena for film laget for og av unge, med mønstringer både lokalt, regionalt og nasjonalt.

For norske og internasjonale filmer laget for barn og unge er Kristiansand Internasjonale Barnefilmfestival en viktig arena. Festivalen samarbeider både med Den kulturelle skolesekken og lokale aktører på kunstområdet. I tillegg er den et bransjetreffsted for alle som jobber med og for film og kultur rettet mot barn og unge. De siste årene har festivalen også utviklet seg til å bli et marked for salg av norske og nordiske barnefilmer til andre land.

Flere filmverksteder og veksthus rettet mot barn og unge har vokst frem de siste årene. Disse gjør en viktig innsats for utvikling av regional og lokal filmkunnskap, produksjon av film og talentutvikling. Mediefabrikken i Akershus har ansvar for den praktiske oppfølging av nettstedet dvoted fra norsk side, og har gjennom mange års arbeid for barn og unge etablert seg som et aktivt og kreativt medieverksted. I Tromsø er Tvibit et viktig ressurssenter for unge filmskapere. Flere regioner har en kraftig oppblomstring av liknende veksthus/filmverksteder.

8.4 Einarssonutvalgets forslag

Utvalget peker på flere områder der satsingen på barn og unge bør videreutvikles som en del av en helhetlig, statlig filmpolitikk:

Barne- og ungdomsfilm på kino

For å sikre tilgang til relevante filmer på kino, skal produksjon av norske filmer for barn og unge prioriteres. FILM&KINOs finansiering og administrasjon av støttetiltak for import, versjonering og ekstra kopier av utenlandsk barnefilm bør videreføres.

Film i skolen

FILM&KINOs skolekinotilbud bør videreutvikles. Filmområdet kom forholdsvis sent inn som et eget uttrykk i Den kulturelle skolesekken og er i store deler av landet ikke like godt representert som de andre kunstuttrykkene. Filmens plass i Den kulturelle skolesekken bør derfor styrkes gjennom et tettere samarbeid mellom det nasjonale, regionale og lokale nivået, og en klarere ansvarsdeling mellom det statlige virkemiddelapparatet og fylkene og kommunene. Det statlige virkemiddelapparatet som koordinerende instans bør i samarbeid med regionene initiere og utvikle prosjekter som kan turnére nasjonalt, mens prosjekter med utelukkende lokal spredning i hovedsak bør støttes av kommunene og fylkeskommunene. Samtidig har det statlige virkemiddelapparatet et spesielt ansvar for å følge opp de delene av landet som i dag har et lite utviklet eget tilbud.

Med digitaliseringen av filmen tas i tillegg nye formidlingskanaler i bruk. Det statlige virkemiddelapparatet bør ha ansvaret for å videreutvikle dette, blant annet basert på den distribusjon som i dag skjer av kvalitetsfilm til skolene gjennom den digitale tjenesten Filmarkivet.no.

Filmtilbud utenfor skoleverket

Det er viktig at det finnes tilbud utenfor skoleverket som filminteresserte barn og unge aktivt kan oppsøke og bruke i fritiden. Nettbaserte løsninger, som det nordiske nettstedet dvoted, er et godt eksempel på hvordan man gjennom nye kanaler kan gi barn og unge over hele landet et profesjonelt tilbud. Denne typen tilbud til barn og unge bør følges opp og videreutvikles av det statlige virkemiddelapparatet.

Regionale filmsentre, lokale medieverksteder, ungdomshus og fritidsklubber tilbyr i dag ulike former for filmverksteder, hvor barn og unge lokalt kan jobbe praktisk med filmmediet. Målet med å opprette flere lokale og regionale medieverksteder eller filmveksthus, er at så mange som mulig skal få muligheten til å utvikle og stimulere sin interesse for film gjennom praktisk produksjon og eksperimentering med mediet. Dette gjelder ikke bare tradisjonell filmproduksjon, men også musikkvideo, dataspill m.m. Utvalget mener det bør utarbeides en helhetlig plan for utvikling av slike filmveksthus i samarbeid med fylkeskommunene, kommunene, de regionale filmsentrene og lokale ungdomshus og medieverksteder. Ansvaret for utviklingen av satsingen og fordelingen av de statlige bidragene bør legges til det statlige virkemiddelapparatet.

Visningsarenaer

Ytterligere tilskudd til visningsarenaer for film laget av barn og unge, bør ses i sammenheng med satsingen på regionale og lokale medieverksteder og filmveksthus, og fordeles av samme instans som håndterer denne satsingen. Å sørge for seriøse og gode distribusjonsmuligheter på kino og gjennom de nye formidlingskanalene, bør prioriteres. Kinoene vil fortsatt være en viktig møteplass mellom filmen og barn og unge, men i det endrede mediebildet vil også langt flere kanaler bli tatt i bruk. Ny teknologi gir også større rom for talentutvikling. Ansvaret for dette arbeidet bør forankres sentralt i virkemiddelapparatet, i nært samarbeid med de regionale filmsentrene.

8.5 Høringen

Høringsuttalelsene er svært positive til at utvalget anser tiltak rettet mot barn og unge som en integrert og prioritert del av den samlede, statlige filmpolitikken. Det er derimot ulike syn på hvorvidt nasjonale oppgaver rettet mot barn og unge skal forvaltes av to institusjoner som i dag, eller om de skal samles i én institusjon – og i så fall hvilken.

Norsk filmfond mener at FILM&KINO bør få et helhetlig ansvar for det sentrale formidlingsarbeidet rettet mot barn og unge, samtidig som de regionale filmsentrene får styrket sine tiltak rettet mot barn og unge i regionene. Norsk filmfond finner Einarssonutvalgets forslag om å splitte ansvaret for tiltak mot barn og unge mellom to virksomheter uheldig dersom man ønsker et helhetlig og offensivt grep på dette feltet. I følge Norsk filmfond har oppgavene på området en gjennomgripende regional karakter som gjør at FILM&KINO, med sin sterke regionale forankring og legitimitet, er særdeles godt egnet til å påta seg dette ansvaret.

Norsk filmfond foreslår også at arbeidet rettet mot barn og unge styrkes ved at det sees i sammenheng med avgiften til Norsk kino- og filmfond, og at forskrift om film og videogram § 3.2 utvides til å omfatte formidlingstiltak rettet mot barn og unge.

Norsk filminstitutt støtter utvalgets syn på at innsatsen overfor barn og unge bør være en prioritert og integrert del av den samlede filmpolitikken, og har som målsetting at barn og unge over hele landet skal møte filmen der de bor, både som publikum og utøver. Det påpekes at barn og unge må bli presentert for, og bli kjent med, bredden i norsk filmkultur – fra kortfilm og dokumentarfilm til spillefilm.

Norsk filminstitutt viser til at Den kulturelle skolesekken legger et godt grunnlag for satsing på disse områdene. Norsk filminstitutt mener det er hensiktsmessig at det statlige virkemiddelapparatet har ansvaret for å følge opp filmpolitiske tiltak og føringer som angår barn og unge på nasjonalt nivå, men i nært samarbeid med regionene der prosjektene skal realiseres.

Norsk filminstitutt understreker også betydningen av en helhetlig filmpolitikk som sikrer den filmkulturelle grunnutdanningen i yngre år, ved å styrke samarbeidet mellom kultur- og utdanningssektorene.

FILM&KINO peker på at innsatsen overfor barn og unge må være en prioritert og integrert del av filmpolitikken, og ha som målsetting at barn og unge over hele landet skal møte filmmediet både som publikum og utøver. Filmkulturelle tiltak rettet mot barn og unge krever en solid regional og lokal forankring, med et tydelig uttalt ansvar hos kommuner og fylkeskommuner. Den fremtidige digitaliseringen av kinoene gjør at disse kan fremstå som visningsarenaer for filmer av og for barn. I samarbeid med regionale filmsentre, medieverksteder og andre aktiviteter for barn og unge, vil det kunne skapes nye arenaer for innblikk og deltakelse i filmmediet.

Fylkeskommuner og kommuner med regionale filmsentre og aktive filmverksteder for barn og unge, er opptatt av å styrke arbeidet for barn og unge gjennom både regionale og nasjonale satsinger. Felles for uttalelsene fra ulike regioner, er viktigheten av å ha en samlende institusjon med ansvaret for koordinering av tiltak og støtte rettet mot barn og unge.

Amandusfestivalen mener at den statlige virksomheten på filmområdet bør forvalte støtte til nasjonale og større regionale tiltak som er avhengig av en forutsigbar økonomi, for eksempel film- og kulturfestivaler og medieverksteder. Deltakelse i nordiske og internasjonale fora og prosjekter bør også ivaretas av den statlige virksomheten. Ifølge Amandusfestivalen bør også oppfølging av filmpolitiske mål og status som rådgivende organ for departementet på området barn og unge, tillegges den statlige virksomheten. Distribusjon av norske filmer til barn og unge på dvd og klikkefilm og forvaltning av nasjonal støtte til barnefilmklubbene bør også ligge i den statlige virksomheten. Videre mener Amandusfestivalen at forvaltning av nasjonale midler til Den kulturelle skolesekken, herunder rådgivende funksjon for regionene, bør inngå i den statlige virksomheten.

Amandusfestivalen mener at FILM&KINO bør forvalte oppgaver knyttet til distribusjon av norske og utenlandske spillefilmer for barn og unge på kino, initiering av og støtte til skolekinoordninger, herunder utvikling av tilleggsmateriell for bedre tilgjengeliggjøring av film på kino for barn, samt støtte til tiltak og festivaler som styrker skolekinoordninger lokalt.

Også Barneombudet støtter utvalget i at satsing på barn og unge er en svært viktig del av en helhetlig filmpolitikk, og at produksjon for barn og unge skal prioriteres. Det påpekes at film for barn og unge må vise bredde, og ikke bare ha en kommersiell interesse. Barneombudet understreker viktigheten av et godt tilbud der barn og unge bor og oppholder seg.

8.6 Departementets vurderinger og anbefalinger

Innsatsen overfor barn og unge skal være en prioritert og integrert del av den samlede filmpolitikken. Barn og unge er innovatører på mediefeltet, og deres medievaner er i stadig endring og utvikling. Kunnskap om og tilgang til audiovisuelle produksjoner, bør integreres i både skolen og fritiden og inngå i en helhetlig filmpolitikk.

Hovedmålet for barn og unge på filmområdet er å sikre barn og unge tilgang til audiovisuelle produksjoner av høy kvalitet basert på norsk innhold og språk. Departementet viser til kapittel 4.4, der følgende mål er satt for statens innsats overfor barn og unge på filmområdet:

• det skal produseres gjennomsnittlig minst fem langfilmer for barn og unge årlig

• film skal ha en sterk posisjon blant barn og unge som publikum og utøver i skole og fritid

Departementet mener at ansvaret for statlige, filmkulturelle tiltak rettet mot barn og unge bør styrkes og koordineres bedre. FILM&KINOs nærhet til kommunene og kinoene, samt erfaring med skolekino og tilrettelegging av undervisningsopplegg om film, gjør etter departementets mening FILM&KINO særlig rustet til å få et større ansvar. Det vises til omtale i kapittel 5.3. Det er imidlertid mange instanser som må handle sammen om målene for satsingen på barn og unge skal nås. Det bør derfor utarbeides en handlingsplan for denne satsingen i samarbeid mellom FILM&KINO, det nye filminstituttet og Kultur- og kirkedepartementet. Andre aktører som er sentrale på dette området vil bli invitert med i dette arbeidet. I den forbindelse må også ansvarsfordelingen på området gjennomgås og avklares.