12 Fjernsynskanalenes rolle

12.1 Innledning

I en rekke land i Europa er fjernsynskanalene blant de viktigste bidragsyterne til den nasjonale filmproduksjonen. I noen land er kringkasterne pålagt å bidra til filmfinansiering gjennom lovverket, i andre land er ordningen basert på bransje­avtaler eller frivillige ordninger. I dette kapitlet gis en kort beskrivelse hvordan fjernsynskanalene bidrar til filmproduksjon i Europa, med hovedvekt på Danmark og Sverige. Deretter gis en fremstilling og vurdering av situasjonen i Norge.

12.2 TV-kanalenes bidrag til filmproduksjon i Europa

Oversikt

Fjernsynsselskapene bidrar til filmproduksjon på to måter, direkte og indirekte.

Direkte bidrag:

• egenproduksjon

• samproduksjon

• investeringer i produksjoner fra uavhengige produsenter

• kjøp av visningsrettigheter

I enkelte tilfeller er fjernsynsselskaper hovedprodusenter for spillefilmer ment for kinovisning, der selskapet har rettighetene til både kino- og fjernsynsvisning, eller er samprodusent med et uavhengig produksjonsselskap. Det er likevel vanligere at fjernsynsselskapene enten investerer i en produksjon fra en uavhengig produsent, eller kjøper visningsretter til slike produksjoner.

Investeringer i filmproduksjon og kjøp av rettigheter kan være frivillig ut fra redaksjonelle og kommersielle vurderinger. Selskapet vil da opptre som en normal investor i filmen, og gjøre en markedsmessig vurdering av investeringene og prisen på visningsrettighetene.

Investeringene kan også være resultat av statlige pålegg gjennom public service-forpliktelser. Slike pålagte investeringer er vanlige i mange europeiske land, og regulerer i større eller mindre detalj størrelsen på investeringene, prisen på rettighetene osv.

Indirekte bidrag:

• innbetalinger til nasjonale filmfond

• ulike skatter og avgifter knyttet til selskapenes omsetning, reklameinntekter etc

• konsesjonsavgifter

• del av lisensmidlene øremerkes filmproduksjon

I flere europeiske land har myndighetene pålagt kringkastere å betale en bestemt sum eller prosentsats av inntektene til ulike fond som støtter nasjonal filmproduksjon. Gjennomsnittlig i Europa bidrar de nasjonale tv-kanalene med 33 pst., og dermed med den største andelen av budsjettene til de nasjonale filmfondene. Forholdene mellom finansieringskilder for de nasjonale filmfondene i Europa kan fremstilles som vist i figur 12.1 1 .

I enkelte land utgjør disse innbetalingene betydelige summer. I Frankrike betalte franske fjernsynskanaler i 2005 338 mill. euro til det franske fondet for film- og fjernsynsproduksjon.

Danmark

Investeringene i dansk filmproduksjon er en del av public service-forpliktelsene til Danmarks Radio (DR) og TV 2/Danmark. Hvor mye de skal bidra med reguleres gjennom de fireårige filmavtalene, jf. omtale i kapittel 6.2. I avtalen bestemmes også statens bidrag. I henhold til gjeldende avtale (2007-2010) skal DR og TV 2 bidra med til sammen 145 mill. danske kroner til dansk film, hvorav 77 mill. kroner fra DR og 68 mill. kroner fra TV 2. DR og TV 2 skal bruke henholdsvis 58 og 51 mill. kroner til spillefilm, 11 og 10 mill. kroner til dokumentarfilm og 7 og 6 mill. kroner til talentutvikling (alt i danske kroner).

Fjernsynskanalenes økonomiske engasjement vil med dette i gjennomsnitt være ca. 5,5 mill. danske kroner per film (visningsrettigheter + investering). Dermed er finansieringen fra de to fjernsynsselskapene på nivå med finansieringen fra Det Danske Filminstitut.

Sverige

For fjernsynsselskapene Sveriges Television (SVT) og TV4 er forpliktelsene til å investere i filmproduksjon nedfelt i konsesjonsvilkårene som sier at de skal «bidra til å utvikle svensk filmproduksjon». I de femårige filmavtalene mellom staten, produsentforeningen, kinoeierne, distributørforeningen og offentlige og private fjernsynsselskaper, reguleres hvor mye hver av partene skal bidra med og hvordan midlene skal brukes. Avtalene er basert på frivillighet, som blant annet innebærer at videobransjen har trukket seg ut av avtalen.

Midlene nyttes blant annet til støtte til filmproduksjon gjennom tilskuddsordningene til Svenska filminstitutet. I henhold til gjeldende avtale (2006-2010) skal Sveriges Televisjon AB innbetale 34 mill. svenske kroner til instituttet per år. Deretter skal selskapet investere minst 36 mill. svenske kroner i samproduksjoner, medfinansiering og kjøp av visningsretter som gjelder nye svenske langfilmer samt kortfilmer og dokumentarfilmer per år. Tilsvarende tall fra TV4 AB er åtte mill. kroner til instituttet og minst 20 mill. kroner i direkte investeringer. Modern Times Group MTG AB, Kanal 5 AB og C More Entertainment AB skal til sammen bidra med minst 8 mill. kroner til instituttet og 2 mill. kroner i direkte investeringer (alt i svenske kroner).

12.3 Situasjonen i Norge

NRKs allmennkringkastingsoppdrag er nedfelt i vedtektene. I de overordnede kravene nedfelt i § 3.3 heter det blant annet at NRK skal «bidra til å styrke norsk språk, identitet og kultur». Videre skal NRK i henhold til § 3.4 «…legge særlig vekt på sin rolle som utvikler og formidler av norsk og samisk kunst og kultur». I henhold til de særskilte programkravene for radio og fjernsyn i § 3.5 skal NRKs tilbud inneholde blant annet «formidling og produksjon av drama som gjenspeiler norsk språk, identitet og kultur».

TV 2 betaler, som følge av konsesjonsvilkårene for sendinger i det analoge bakkenettet, et årlig beløp til staten som er øremerket Norsk filmfond. Beløpet er fastsatt til 25 mill. 2002 - kroner, i 2007 er dette beregnet til ca. 27,7 mill. kroner. Disse midlene faller bort fra og med 2010.

Det følger av bestemmelsene i EØS-avtalens TV-direktiv at minst 10 pst. av sendetiden eller programbudsjettet skal avsettes til europeiske verk fra produsenter uavhengig av kringkasterne, jf. omtale i kapittel 2.4.4.

Ut over ovennevnte har fjernsynsselskapene ingen formelle forpliktelser til å investere i filmproduksjon eller til å sette ut egen dramaproduksjon til uavhengige produksjonsselskaper.

NRK har en omfattende egenproduksjon av fjernsynsdrama og dokumentar, men kjøper også etter hvert mer fra uavhengige produsenter. NRK har selv vedtatt å bruke 10 pst. av programbudsjettet for fjernsyn til kjøp av programmer fra norske uavhengige produsenter. Selskapet anslår i sitt høringssvar til Einarssonutvalget at de i 2008 vil investere 70 mill. kroner i fjernsynsdrama fra uavhengige produsenter. NRK investerer i liten grad i norsk film, og betaler markedspris for visningsrettigheter til spillefilm.

TV 2 kjøper 98 pst. av programmene utenom nyheter og sport fra uavhengige produsenter. TV 2 kjøper og investerer i spillefilm, dramaserier og dokumentarfilm. TV 2 har de senere årene vært involvert i flere norske spillfilmproduksjoner og investerer i norske dramaserier.

TVNorge og TV3 investerer ikke i norsk spillefilm og kjøper svært sjelden inn visningsretter til norske filmer. Kanalene investerer heller ikke i dokumentarfilm. Kanalene har imidlertid de senere årene økt investeringene i norske dramaserier, spesielt i forbindelse med kanalenes deltakelse i det såkalte EMMY 2007-prosjektet.

I Norge betaler alle fjernsynskanalene markedspris for rettigheter til spillefilm. Prisen på rettigheter i Norge er derfor lavere enn i Sverige og Danmark, hvor prisene er direkte eller indirekte regulert gjennom filmavtalen. Tabell 12.1 viser prisdifferansene ved henholdsvis laveste, gjennomsnittlig og høyeste pris for rettighetene.

12.4 Evalueringer og høringen

12.4.1 Einarssonutvalget og ECON

Einarssonutvalget mener at pålegg om investeringer og kjøp av norsk film er nødvendig for å sikre finansiering og spredning via fjernsynskanalene. Utvalget legger seg nær den danske modellen og anbefaler at fjernsynskanalene både pålegges å investere i og å kjøpe visningsretter til norsk film. NRK bør bidra med 40 mill. kroner i året, TV 2 med 30 mill. kroner og de andre norske kanalene med et beløp som står i forhold til dette. Investeringer og kjøp av rettigheter må reguleres i standardkontrakter og betingelser knyttet til investeringene. Utvalget anbefaler at Kultur- og kirkedepartementet tar i bruk de regulatoriske grep som er nødvendige for å gjennomføre dette.

ECON viser, som Einarssonutvalget, til det lave engasjementet norsk fjernsyn har i forhold til filmproduksjon sammenliknet med andre land. ECON peker på at tv-kanalene har svært sterke forhandlingsposisjoner overfor uavhengige produsenter, og at dette reflekteres i lave priser og dårlig lønnsomhet for produsentene. ECON mener at man bør vurdere liknende tiltak som i Storbritannia og Danmark; med innføring av standardavtaler, utsetting av produksjoner fra NRK og pålegg om investeringer og kjøp av rettigheter.

12.4.2 Høringen

NRK er imot pålegg om investeringer i eller kjøp av norsk film. NRK viser til at film er en stadig mindre viktig del av prime-time-programmet på fri-tv-kanalene, og i økende grad blir en del av tilbudet på nisjekanaler. NRK viser til at de betaler markedspris for norsk film, ofte i konkurranse med TV 2, og ser ingen fordeler ved å betale «kunstig høye priser» slik som i Sverige og Danmark. NRK viser til sitt engasjement i forhold til fjernsynsdrama, barneprogram og dokumentar, og frykter at tvungne investeringer innen spillefilm vil gå utover denne satsingen.

TV 2 er uenig i at tv-kanalene skal pålegges å finansiere norsk film, og viser til at kanalenes engasjement i norsk film bør komme gjennom kjøp av visningsretter og investeringer på samme vilkår som andre investorer. TV 2 viser til både prinsipielle og økonomiske argumenter mot slike pålegg, og viser også til at det er det nåværende konsesjonsregimet som gjør det mulig å pålegge TV 2 såkalte «allmennkringkasterforpliktelser».

Bransjeorganisasjonene og Norsk filmfond støtter anbefalingene fra Einarssonutvalget. Norsk filmfond vil i tillegg ha en styrket satsing på fjernsynsdrama.

12.5 Departementets vurderinger og konklusjoner

Fjernsynet spiller en viktig rolle i spredningen av norske filmer til publikum. En film kan ha et begrenset tilskuertall på kino, men oppnå flere hundre tusen seere på fjernsyn. For dokumentarfilm er fjernsynet den helt sentrale visningsarenaen. Ser man det norske audiovisuelle landskapet samlet, er det liten tvil om at fjernsynet er den største formidler av norske historier til et norsk publikum. Det er derfor viktig at norske filmer i størst mulig grad formidles til publikum gjennom fjernsynet. Like viktig er det at fjernsynskanalene har et bredt og kvalitativt godt tilbud av norske film- og dramaproduksjoner i ulike sjangere og formater.

De norske fjernsynskanalenes engasjement i forhold til norsk spillefilm er svak, både i et europeisk og nordisk perspektiv. Sterkest involvert er den kommersielle allmennkringkasteren TV 2, som bidrar både direkte og indirekte. NRKs involvering i spillefilmproduksjon for kino er liten. Når det gjelder de mer tradisjonelle tv-formatene, særlig dramaserier men også dokumentarfilm, er engasjementet sterkere fra de fleste kanalene, særlig fra NRK.

Departementet vil komme tilbake til disse spørsmålene i en stortingsmelding om allmennkringkasting som legges frem våren 2007.