14 Oppsummering av ekspertgruppens anbefalinger om krav og kriterier for universitetsakkreditering

Nedenfor følger en oppsummering av ekspertgruppens anbefalinger slik de er konkludert i hvert av kapitlene 6–13.

Én universitetskategori:

• Ekspertgruppen anbefaler at «universitet» beholdes som én kategori. Det er da helt vesentlig at krav og kriterier for å bli akkreditert som universitet utformes på en slik måte at de gir rom for fleksibilitet og mangfold, og at kvaliteten opprettholdes og videreutvikles.
• Ekspertgruppen anbefaler ikke et krav om minstestørrelse som en del av kravene for å bli universitet.
• Ekspertgruppen mener at institusjoner som i dag betegnes som «vitenskapelig høyskole», bør få muligheten til å benytte universitetsbegrepet og innlemmes i universitetskategorien. De samme kriteriene skal gjelde for disse institusjonene som for øvrige universiteter, bortsett fra de kvantitative kriteriene knyttet til antall doktorgradsstudenter og kandidatproduksjon.
• Ekspertgruppen mener at de vitenskapelige høyskolene som ønsker å bli universitet, bør gjennomgå en akkrediteringsprosess. Dette kan eventuelt gjøres gjennom en forenklet prosess.
• Kategoriene høyskole og vitenskapelig høyskole bør bestå som institusjonskategorier. På bakgrunn av utviklingen av institusjonslandskapet for høyere utdanning i Norge anbefaler ekspertgruppen en utredning av hva slags institusjonslandskap en ser for seg i fremtiden.

Beslutningsnivå – faglig eller politisk

• Ekspertgruppen mener at det politiske nivået skal fastsette krav og kriterier for å bli universitet gjennom lov og forskrift.
• Ekspertgruppen mener at en uavhengig, faglig, ikke-politisk vurdering skal ligge til grunn for en beslutning om å oppnå universitetsstatus.
• Ekspertgruppen mener at den endelige beslutningen om institusjonskategori bør fattes av NOKUTs styre og ikke gjennom en kongelig resolusjon.
• Universitetsstatus gir i dag en institusjon rett til selv å akkreditere alle studietilbud den skal tilby, og ekspertgruppen mener at dette ikke bør endres. NOKUT skal føre tilsyn med at studietilbudene holder høy kvalitet og kan trekke akkrediteringen tilbake for tilbud som ikke holder tilstrekkelig kvalitet. Ekspertgruppen finner dette fortsatt som en hensiktsmessig løsning.

Doktorgradsutdanning og kompetanse

• Ekspertgruppen mener at dagens krav til doktorgradsutdanning har vært tjenlige ut fra målet om kvalitetsheving, men at kravet om fire doktorgrader ikke nødvendigvis stimulerer til strategisk utvikling. I stedet bør bredden i virksomheten sikres gjennom et krav om at doktorgraden(e) skal være dekkende for vesentlige deler av virksomheten.
• Så lenge institusjonen har selvstendig rett til å gi doktorgrad innenfor vesentlige deler av sine fagområder, kan deler av doktorgradsutdanningen skje i samarbeid med andre institusjoner. Forutsetningen er at det dreier seg om fellesgrader der institusjonen som søker akkreditering som universitet, er likeverdig partner, og at dette tydelig framgår av avtalen om fellesgrad. Fellesgradsstudenter bidrar til fagmiljøet og må kunne telles med, men bare én gang, ett sted.
• Gruppen ønsker ikke å stille kvantitative kompetansekrav for akkreditering som universitet. Det bør overlates til den sakkyndige komiteen/NOKUT å vurdere om kompetansen ved institusjonen er tilstrekkelig sett i forhold til kravet om et tilstrekkelig antall ansatte med professor- og førstestillingskompetanse på relevante fagområder.
• Ved sammenslåing til én forskrift, bør kompetansekravene i dagens studiekvalitets- og studietilsynsforskrift samordnes.
• Institusjoner som søker akkreditering som universitet, må ha tatt opp minst 60 doktorgradsstudenter de siste fem årene og uteksaminert i gjennomsnitt minst 15 kandidater per år over en treårs periode. Institusjoner med en smalere profil må ha tatt opp minst 15 doktorgradsstudenter og uteksaminert i gjennomsnitt minst 5 kandidater over en treårs periode.
• Tidsrommet for vurdering av stabilitet i forskerutdanningen bør være fleksibel slik at institusjonen selv kan velge å legge en lengre tidsperiode til grunn for kravet om uteksaminerte kandidater. Institusjonen kan alternativt ha uteksaminert i gjennomsnitt minst 15 kandidater over en femårsperiode, mens en institusjon med en smalere profil kan ha uteksaminert i gjennomsnitt minst 5 kandidater i samme periode.
• Minst halvparten av doktorgradsstudentene som medregnes i disse tallene, må ha hatt hovedarbeidsplass ved institusjonen. Ekspertgruppen ønsker å bruke doktorgradsstudenter heller enn stipendiater som mål, da doktorgradsstudenter med annen finansiering også bidrar til det samlede fagmiljøet. Fellesgradsstudenter kan telles bare én gang, ett sted.

Kriteriene for akkreditering av doktorgradsutdanninger ligger utenfor ekspertgruppens mandat. På grunn av konsekvensene for akkreditering på institusjonsnivå, vil gruppen likevel foreslå at kravene presiseres slik:

• Fagmiljøet tilknyttet et doktorgradsprogram skal i hovedsak bestå av personer med førsteamanuensis-/ professorkompetanse, med en vesentlig del professorer. Også ansatte med annen førstetillingskompetanse kan ha viktige bidrag, eksempelvis der det kan være behov for fagpersonale med tett tilknytning til praksisfeltet.
• Fagmiljøet skal ha ansatte med forskningskompetanse innenfor hele bredden av studiet.
• Hovedveiledere, emneansvarlige og programansvarlig skal minimum ha førsteamanuensis-/professorkompetanse, med en vesentlig del professorer.
• Ekspertgruppen har ikke gått inn på konsekvensene av sine forslag for eventuell tilbaketrekking av universitetsakkreditering og anbefaler at dette utredes videre.

Krav til kvalitet

Ekspertgruppen vil foreslå en presisering av kvalitetskravet slik at det både blir mer operasjonelt og mer i tråd med internasjonal praksis for fagfellevurdering.

Ekspertgruppen mener at det må framgå i kravene:

• at det faglige nivået på FoU-arbeid/kunstnerisk utviklingsarbeid og doktorgradsprogrammene holder høy internasjonal kvalitet ved at det vurderes å være på høyde med hva som må anses for å være et meget godt nivå internasjonalt innenfor det aktuelle fagområdet.
• at det er god integrasjon mellom institusjonens utdanningsvirksomhet og FoU-arbeid/kunstnerisk utviklingsarbeid.
• at FoU-virksomheten skal prege og styrke den vitenskapelige kulturen på bachelor- og masterutdanningene ved institusjonen.
• at søkerinstitusjonen kan dokumentere aktiv deltagelse i internasjonale nettverk innenfor utdanning, forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid.
• Ekspertgruppen erkjenner at det per i dag ikke finnes et omforent internasjonalt rammeverk for sammenligning av utdanningskvalitet på bachelor- og masternivå, men mener at dette arbeidet bør videreføres og prioriteres nasjonalt.

Samfunnsoppdraget

• Ekspertgruppen mener det er viktig at institusjonen i en akkrediteringsprosess må vise hvordan hele samfunnsoppdraget skal løses.
• Ekspertgruppen anbefaler at en institusjons strategi og strategiske mål, som i stor grad er heldekkende for institusjonens virksomhet, bør inngå som et nytt kriterium og omfattes av en grundig og kvalitativ vurdering. Gruppen mener at dette vil bidra til en mer mangfoldig universitetssektor hvor det enkelte universitet tydelig uttrykker sin profil og beskriver rollen det vil fylle i den norske universitetssektoren regionalt, nasjonalt og internasjonalt.
• Institusjoner som ønsker å bli akkreditert som universitet, må ha en strategi og strategiske mål som viser ambisjoner og potensial for å bli universitet. Gjennom sine resultater må institusjonen vise at strategien aktivt følges opp.

Helhetlig vurdering

Ekspertgruppen anbefaler at:

• det som et selvstendig kriterium skal gjøres en reell helhetlig vurdering av den samlede virksomheten, utover om søkerinstitusjonen imøtekommer øvrige krav.
• dette kriteriet gjør det mulig for den sakkyndige komiteen og NOKUT å gi avslag på akkrediteringssøknaden selv når alle andre krav er oppfylt. Dette kan for eksempel være aktuelt når en søker bare så vidt oppfyller flere av kravene.
• kriteriet skal gi fleksibilitet slik at komiteen skal kunne anvende sin ekspertise og utføre vurderingen på en faglig solid og tillitvekkende måte.

Forslaget er vurdert for akkreditering som universitet. Ekspertgruppen anbefaler at departementet vurderer hvilke konsekvenser dette vil få for andre typer institusjonsakkreditering.

Regulering i lov og forskrift

• Overordnede rammer for universitetsakkreditering bør etter ekspertgruppens vurdering fastsettes i lov, ut over dagens lovfesting av universitetenes formål, oppgaver og fullmakter.
• Ekspertgruppen foreslår at det løftes i lov hva som kjennetegner et universitet. Her er doktorgradsprogrammer som dekker vesentlige deler av institusjonens faglige virksomhet viktig. Andre sentrale elementer som kan løftes til loven er at det gis rom for en helhetlig kvalitativ vurdering av om institusjonen kan bære fullmaktene, og om institusjonens strategiske mål viser ambisjoner i tråd med universitetskategorien.
• Ekspertgruppen anbefaler at detaljering av kriterier fastsettes i forskrift.
• Ekspertgruppen er enig i lovutvalgets forslag om at akkrediteringskriteriene samles i én forskrift gitt av Kunnskapsdepartementet med involvering av NOKUT.

Forenkling og effektivisering av akkrediteringsprosessen

• Ekspertgruppen mener det er potensial for forenkling og effektivisering gjennom klarere kriterier og forskriftsforenkling. Anbefalingen om færre beslutningsnivåer, mer presist å fjerne kravet om kongelig resolusjon og dermed gi NOKUTs styre endelig vedtaksrett, vil også innebære en viss forenkling og nedkorting av prosessen.
• Ekspertgruppen foreslår videre:
• at det bør være mindre behov for å nedsette faggrupper for doktorgradsprogram(mene) ved institusjoner som søker universitetsakkreditering.
• at kravene til dokumentasjon bør gjennomgås med tanke på å benytte allerede eksisterende dokumentasjon, begrense omfanget og bedre treffsikkerheten.
• at forskriftsverket forenkles slik at bestemmelsene i studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften slås sammen til én forskrift fastsatt av departementet.