5 Akkrediteringssystemene i utvalgte land

Felles for landene i dette kapitlet er at de har klart definerte institusjonskategorier i høyere utdanning uten noen mekanisme for å skifte kategori. Skifte er mulig i Sverige, men da etter politisk initiativ og per i dag uten noen forutgående akkrediteringsprosess. Utviklingen i flere av landene går i retning av institusjonsakkreditering, der evaluering av institusjonenes kvalitetssystem står sentralt.

5.1 Finland

Finland har et binært system for høyere utdanning, med strenge strukturelle og juridiske skiller mellom de to sektorene, bestående av 13 universiteter og 22 høyskoler (AMK-institusjoner). Det er ingen lovlig mulighet for AMK-institusjonene til å søke om universitetsstatus.

Det finske utdanningsevalueringssenteret (FINEEC) har ansvaret for kvalitetsvurderingen av høyere utdanning, uten direkte involvering fra politisk side. FINEEC gjennomfører tre typer evaluering: institusjonelle kvalitetsrevisjoner (quality audits), tema- og systemevalueringer og akkreditering av ingeniørutdanninger.

Kvalitetsrevisjonen er hovedaktiviteten til FINEEC i høyere utdanning, gjennomført siden 2005, og for tiden i tredje syklus (2018–2024). Revisjonen er en type meta-evaluering som vurderer funksjonaliteten og effektiviteten til de institusjonelle kvalitetssystemene. FINEEC bruker ikke en eksplisitt kvalitetsdefinisjon i revisjonene. I stedet fokuserer evalueringene på tre kvalitetsaspekter, det vil si i hvilken grad universitetene og høyskolene skaper kompetanse, fremmer utvikling og fornyelse, og øker kvalitet og trivsel. I tillegg kan hver institusjon velge ett evalueringsområde som skal inkluderes i tilsynet.

Temaevalueringer setter søkelys på et bestemt tema innenfor det finske utdanningssystemet eller på tilstanden til en bestemt utdanningsform. Systemevalueringer fokuserer på utdanningssystemet som helhet eller dets deler, på utdanningspolitikken og dens gjennomføring, eller utviklingen av utdanningssystemet. Tema- og systemevalueringer kan enten fokusere på høyere utdanning eller samtidig på flere nivåer i utdanningssystemet.

Den eneste formelle akkrediteringen som finnes i finsk høyere utdanning er akkreditering av ingeniørutdanningsprogrammer, som er frivillig og gjennomføres på forespørsel fra institusjonene. En internasjonalt anerkjent europeisk standard brukes som akkrediteringsgrunnlag. De tre alternative resultatene av programakkrediteringen er at programmet blir akkreditert uten forbehold og akkrediteringen er gyldig i seks år; programmet blir betinget akkreditert, og akkrediteringen er gyldig i seks år bare hvis vilkårene er oppfylt innen en spesifisert tidsperiode; eller programmet blir ikke akkreditert. Til nå har FINEEC kun akkreditert de fireårige bachelorgradsprogrammene til AMK-institusjonene. I 2022–2023 skal FINEEC pilotere akkreditering av de treårige bachelor- og toårige masterprogrammene ved de finske universitetene.

5.2 Sveits

Sveits har et høyere utdanningssystem med en kjerne som består av tre hovedtyper institusjoner: universiteter; høyskoler (universities of applied science); og pedagogiske høyskoler (universities of teacher education). Alle offentlige og private institusjoner som ønsker å bruke en av disse formelle betegnelsene (og dermed ha tilgang til føderal finansiering) må være akkreditert. Det sveitsiske byrået for akkreditering og kvalitetssikring (AAQ) er det eneste nasjonale byrået som er aktivt innenfor kvalitetssikring og akkreditering i høyere utdanning. Det er finansiert av de sveitsiske føderale myndighetene og kantonene. AAQ opererer under myndighet av det sveitsiske akkrediteringsrådet (SAC), som er det felles organet for den føderale regjeringen og kantonene for akkreditering og kvalitetssikring. SAC er akkrediteringsmyndigheten for akkrediteringsprosedyrene. Akkrediteringssystemet er i praksis ikke åpent for en overgang fra høyskole- til universitetsstatus. Politikk er ikke involvert i arbeidet til AAQ og vedtakene til SAC.

Gjennom den institusjonelle akkrediteringsprosedyren inspiserer AAQ det interne kvalitetssikringssystemet i en institusjon for høyere utdanning. I tillegg til institusjonell akkreditering som hovedaktivitet gjennomfører AAQ andre typer evaluering i høyere utdanning, det vil si akkreditering av enkelte studieprogram, f.eks. innenfor medisin, odontologi og psykologi; og evalueringer som vurderer studieprogram og institusjoner opp mot et sett av standarder. Sistnevnte utføres på frivillig basis og fører ikke til en formell beslutning om akkreditering. I tillegg er AAQ godkjent for å utføre kvalitetsrevisjoner av institusjonelle kvalitetssystemer i Østerrike og Tyskland.

For sine institusjonelle akkrediteringer bruker AAQ kvalitetsstandarder på fem områder: 1. den institusjonelle kvalitetssikringsstrategien; 2. institusjonell styring; 3. undervisning, forskning og tjenester; 4. ressurser; 5. intern og ekstern kommunikasjon. Kvalitetsstandardene er basert på europeiske standarder og retningslinjer (ESG). Type, profil, størrelse og andre spesifikke trekk ved den høyere utdanningsinstitusjonen bestemmer måten disse kvalitetsstandardene brukes på i akkrediteringsprosessen og sammensetningen av ekspertgruppen som foretar den eksterne evalueringen.

Akkrediteringsrådet (SAC) skal basere sin avgjørelse om en institusjons akkrediteringsforespørsel på anbefalingen fra AAQ, egenvurderingsrapporten, den eksterne ekspertgruppens rapport og standpunktsuttalelsen fra UH-institusjonen. Akkrediteringsrådet kan 1. gi akkreditering uten betingelser; 2. gi akkreditering med betingelse(r); 3. nekte akkreditering. Akkrediteringen er gyldig i sju år.

For sine akkrediteringer av studieprogram bruker AAQ kvalitetsstandarder på fire områder: 1. utdanningsmål; 2. pedagogisk tilnærming; 3. gjennomføring; 4. kvalitetssikring. Programakkreditering gjelder bachelor- og mastergradsstudier og videreutdanningsprogrammer og er formelt frivillig, selv om akkreditering kreves på noen områder for at nyutdannede skal få adgang til visse yrker.

5.3 Nederland

Nederland har 13 offentlig finansierte universiteter med myndighet til å tilby ph.d., master- og bachelorgrader. I tillegg er det 36 offentlig finansierte høyskoler med myndighet til å tilby associate- og bachelorgrader, og mastergrader. Førti prosent av studentene studerer ved universiteter, seksti prosent ved høyskoler. Institusjonene kan ikke endre institusjonskategori.

Akkreditering har tidligere vært rettet mot studieprogramnivået, med reakkrediteringer per fagområde hvert sjette år. Fra 2011 ble det innført større endringer for å redusere administrative kostnader. Institusjonene fikk valgmulighet mellom å fortsette som før, eller en audit på institusjonsnivå som vurderer institusjonens kvalitetssikringssystem kombinert med en sterkt forenklet reakkreditering av studieprogrammer.

Institusjonsauditen fokuserer på institusjonens egne ambisjoner, visjon og valg. Denne strategien må være forankret både internt i institusjonen og eksternt. Det sentrale spørsmålet er om kvalitetsarbeidet sikrer realiseringen av institusjonens politikk for kvalitativ undervisning, og om institusjonen stabilt jobber for utvikling og forbedring.

Fokusskiftet mot institusjonsnivået har i 2022 resultert i en ny styringsavtale mellom regjeringen og sektoren, som vil innføre institusjonsakkreditering fra 2025. Institusjonsakkreditering vil ha fokus på evaluering av institusjonenes kvalitetsarbeid. Det er ikke et sentralt tema i Nederland å endre institusjonskategori via akkreditering, men det kan bli et tema ved innføring av det nye systemet. Målet er at institusjonene selv skal få kontroll over kvalitetssikringen for de utdanningene de tilbyr. Avtalen har tre utgangspunkter for den nye tilnærmingen:

• bedre tilpasset til mangfoldet i det høyere utdanningssystemet og den fleksibiliteten som trengs bl.a. for livslang læring
• bedre sikre sammenheng mellom ekstern og intern kvalitetssikring
• redusere administrative byrder og kostnader

5.4 Danmark

Danmark har tradisjonelt hatt et binært system med en tydelig oppdeling mellom universiteter og høyskoler. Høyere utdanning tilbys ved 8 universiteter og et antall høyskoler og akademier for høyere profesjonsutdanning.

Fra 2013 har akkreditering i Danmark endret fokus fra studieprogramakkreditering til institusjonsakkreditering. Institusjonene må gjennom en akkrediteringsprosess hvert sjette år i regi av Danmarks Akkrediteringsinstitution. Organet ble etablert i 2013 som et selvstendig og faglig uavhengig organ under Uddannelses- og Forskningsministeriet. Kjerneoppgaven for Danmarks Akkrediteringsinstitution er å gjennomføre akkrediteringer som er med på å sikre og utvikle kvaliteten av høyere utdanningsprogram og -institusjoner.

Ved institusjonsakkreditering vurderer Danmarks Akkrediteringsinstitution og deres sakkyndige komiteer institusjonenes kvalitetssikringssystem basert på sentralt fastsatte kriterier. Den danske kvalitetssikringstilnærmingen gir frihet for den enkelte institusjon til å selv fastsette et system for kvalitetsarbeidet. Systemet skal oppfylle kriteriene for kvalitet og relevans. Det er en forventning om at institusjonenes kvalitetsarbeid:

• Gjenspeiler den enkelte institusjon
• Er forankret på ledernivå
• Støtter en inkluderende kvalitetskultur

Som første trinn i akkrediteringsprosessen skal utdanningsinstitusjonen utarbeide en institusjonsrapport (omtalt som «egenevalueringsrapport»). Andre trinn er at den sakkyndige komiteen besøker utdanningsinstitusjonen to ganger. Ved begge besøkene avholder komiteen møter med institusjonens ledelse, forelesere, studenter og eventuelt kunderepresentanter og andre ansatte ved institusjonen der det er relevant. Det andre besøket er vanligvis av litt lengre varighet. Her fokuseres det på å vurdere hvordan institusjonens kvalitetssikringsarbeid fungerer i praksis ut fra utvalgte «audit trails» (revisjonsspor). Panelet velger «audit trails» på bakgrunn av dialog med institusjonen etter første besøk. Antall «audit trials» kan variere fra to til seks avhengig av størrelsen på institusjonen. Funnene blir nedfelt i en akkrediteringsrapport.

Avgjørelser om akkreditering fattes av et annet organ, Akkrediteringsrådet, basert på akkrediteringsrapporten. Rådet kan fatte vedtak om positiv akkreditering som gjelder i seks år, betinget positiv akkreditering for inntil tre år eller avslag på akkreditering. Betinget positiv akkreditering har som konsekvens at alle nye utdanningsprogram og utdanningstilbud skal akkrediteres før de etableres. Rådet fastsetter en plan for oppfølging innen to eller tre år. Avslag har som konsekvens at utdanningsinstitusjonen ikke kan opprette nye utdanninger eller utdanningstilbud. Eksisterende utdanningsprogram skal akkrediteres etter turnusplan.

Akkrediteringsprosessen gir ikke mulighet til å endre institusjonskategori.

5.5 Sverige

Sverige har 18 universiteter, 12 høyskoler og 5 kunsthøyskoler. Det som skiller et universitet fra en høyskole er – som i Norge – rett til å opprette utdanninger på alle nivåer uten å måtte søke Universitetskanslerämbetet (UKÄ) om akkreditering.23 Hittil har status som universitet også medført økte forskningsbevilgninger.

UKÄ er Sveriges svar på NOKUT. Organet har tre hovedoppgaver:

• Å undersøke kvaliteten på høyere utdanning og UH-institusjonenes systemer for kvalitetssikring av høyere utdanning og forskning.
• Å følge opp og analysere utvikling og trender i svensk høyere utdanning. UKÄ har også ansvar for all offisiell statistikk på området.
• Å føre juridisk tilsyn med alle universiteter og høyskoler. Det betyr at UKÄ vurderer om de følger lover og regler.

Hovedtrekkene i dagens institusjonsstruktur ble lagt i 1977, med felles lovgivning for universiteter og høyskoler. Høyskolene hadde til da hatt liten vekt på forskning, men fikk etter hvert også forskningsbevilgninger og rett til å gi doktorgrad. Hvilken kategori hver institusjon skulle tilhøre, ble bestemt av Riksdagen.

En ny reform i 1997 la denne myndigheten til regjeringen. Samtidig fikk tre høyskoler status som universitet, til tross for at bare en av søknadene var anbefalt av det daværende kvalitetssikringsorganet, Högskoleverket.

I dag er etablering av nye universiteter en politisk beslutning, og de to nyeste, Malmö i 2015 og Mälardalen i 2022, ble opprettet uten noen forutgående akkrediteringsprosess. På oppdrag fra regjeringen har imidlertid UKÄ nylig utarbeidet kriterier til bruk ved framtidige kvalitetsvurderinger.

UKÄ foreslår at følgende kvalitetskriterier skal gjelde når regjeringen utpeker en høyskole som et universitet:

• vellykket etablering av høyere utdanning og forvaltning av gradstillatelser på høyere nivå
• høy kvalitet i utdanning, forskning og samarbeid

En vektet vurdering omfatter også hvordan institusjonens forskning og forskerutdanning henger sammen med dens øvrige virksomhet.