6 Familiebasert reindrift

En produksjonsrettet virksomhet er etter departementets vurdering, selve grunnlaget for ivaretakelse av reindriften som en familiebasert næring. En satsing på tilleggsnæringer vil være viktig for å ivareta en familiebasert reindrift. Som det fremgår av dette kapittelet, er det flere muligheter for den familiebaserte reindriften til å skaffe seg tilleggsinntekter.

Foto: Tom Gustavsen

6.1 Grunnlaget for en familiebasert reindrift

Siidaen utgjør areal- og ressursgrunnlaget for siidaandelen. Personene i siidaen eier reinen, og siidaandelen utgjør det økonomiske grunnlaget for reineierne. Siidasystemet er basert på samhandling for å oppnå både stabilitet og fleksibilitet. Det arbeidsfellesskapet som er etablert gjennom dette systemet, fordeler både rettigheter og plikter.

Tradisjonelt har det vært to grunnleggende institusjoner i reindriften. Dette har vært báiki (husholdet), i tillegg til siidaen. Husholdet omfatter all aktivitet utenom den som foregår ute ved flokken. Det omfatter blant annet reparasjon av gammelt utstyr og tillaging av nytt, slakting og matbearbeiding og forberedelser til de sesongvise flyttingene. I husholdet er det et mangfold av arbeidsoppgaver som ofte gjøres av voksne og barn i fellesskap. Og i likhet med arbeidet i siidaen, skjer opplæring av neste generasjon reindriftsutøvere i dette arbeidsfellesskapet. Siidasystemet og det etablerte arbeidsfellesskapet innebærer at reindriften er en familiebasert næring. Utover at en familiebasert næring bidrar til ivaretakelse av reindriftsamisk kultur og levesett, innebærer dette at reindriften også har tilgang på arbeidskraft i arbeidsintensive perioder. Det er nødvendig at yngre generasjoner får delta i aktiviteter tilknyttet den daglige driften og andre reindriftsrelaterte aktiviteter. Gjennom slik deltagelse skjer det en viktig kunnskapsoverføring som ikke nødvendigvis kan læres på skolebenken, men som er av stor betydning for de som fremover skal ha sin hovedvirksomhet i reindriften. I tillegg er slik deltagelse sentralt for ivaretakelse og utvikling av den reindriftssamiske kulturen.

6.2 Ulike tilleggsvirksomheter under den familiebaserte reindriften

Etter departementets vurdering vil en positiv utvikling av den familiebaserte driften best ivaretas gjennom en god produksjon og lønnsomhet i reinflokken. Et slikt utgangspunkt skaper frihet til å utvikle familiedriften i ønsket retning.

Den familiebaserte reindriften vil i mange tilfeller også være avhengig av å skaffe seg tilleggsinntekter.

Det er personene i husholdet og næringen selv som har best forutsetning for å vurdere hvilke tilleggsvirksomheter innenfor en familiebasert reindrift som det er mest hensiktsmessig å satse på. Det må være den enkeltes kompetanse og interesser som bør være avgjørende for valget. Myndighetenes rolle blir å legge best mulig til rette gjennom rammebetingelsene. Det er imidlertid noen aktiviteter og tilleggsnæringer som man erfaringsmessig vet har gode forutsetninger for å kunne lykkes i en familiebasert reindrift. Samisk håndverk, småskalaproduksjon av reinprodukter og utnyttelse av utmarksressurser er alle aktiviteter som både kan gi tilleggsinntekter og tilpasses utøvelsen av reindrift i familien. Reiselivsaktiviteter tilpasset utøvelsen av reindrift, samt salg av lærings- og omsorgsbaserte tjenester antas også å ha stort potensiale for å øke lønnsomheten i en familiebasert reindrift.

Det finnes i dag offentlige tilskuddsordninger for å støtte opp om etablering og utvikling av tilleggsnæringer. Dette gjelder blant annet tilskudd til duodji over Sametingets budsjett og til småskalaproduksjon over Utviklingsprogrammet for landbruks- og reindriftsbasert vekst og utvikling.

6.2.1 Lærings- og omsorgsbaserte tjenester

Etablering av lærings- og omsorgsbaserte tjenester er en mulighet som bør utvikles. I jordbruket har man etablert tjenesten «Inn på tunet» som er landbrukets tilsvarende tilbud med gården som arena. Denne type satsing mener regjeringen har store muligheter også i reindriften, men da tilpasset reindriftens forutsetninger og særegenhet.

Samiske næringer har tradisjonelt vært knyttet til naturen. Samene har hentet levebrød og inntekt gjennom høsting av utmarksressurser, fiske, jordbruk og reindrift. Dette har gitt råvarer til duodji og ulike videreforedlingsprodukter. Aktiviteter knyttet til reindrift kan i seg selv gi en mulighet for utvikling av virksomheten. Mennesker som opplever ulike utfordringer knyttet til blant annet læring, sosiale ferdigheter og helse, kan finne lærings- og omsorgsbaserte tjenester i reindriften motiverende og utviklende.

Det ble fra 1. januar 2016 etablert et treårig prosjekt for å utvikle lærings- og omsorgsbaserte tjenester i reindriften. Det er etablert en styringsgruppe med representanter fra NRL, Sametinget, Landbruks- og matdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Prosjektlederansvaret er lagt til Fylkesmannen i Troms.

Formålet med prosjektet er å utvikle og tilby lærings- og omsorgsbaserte tjenester i reindriften for å styrke inntektsgrunnlaget for reineiere, og imøtekomme brukernes behov for læring og mestring. Det skal bidra til trivsel og tilhørighet til samisk kultur, dagligliv og arbeid. Videre skal det bidra til at kjøperen får muligheten til å tilby flere ulike aktiviteter og tjenester til dem som trenger det.

Prosjektet ser nærmere på hvordan reindriftens menneskelige og materielle ressurser kan anvendes for å utvikle lærings- og omsorgstjenester i kommunen. Lokale ressurser som samisk språk, kultur, andre næringer, tradisjon og historie skal benyttes, og er en viktig del av innholdet i tilbudet.

Lokalsamfunnet får gjennom dette tilgang på gode og tilpassede tilbud til dem med særskilte behov. Lærings- og omsorgstjenestene utvikles med utgangpunkt i brukernes behov, i et samarbeid mellom tilbyder (reineier), kjøper og bruker. Prosjektet er et kontaktpunkt for veiledning og knutepunkt for informasjon, nettverk og samarbeid. Det legges til rette for tiltak og møteplasser som fremmer kompetanseutvikling, erfaringsdeling, nettverksbygging og faglig kvalitetssikring.

I hele 2017 og til dels i 2018 vil det foregå viktige kartlegginger både når det gjelder kjøpere av tjenester, samt tilbydere av slike tjenester. For å stimulere etterspørselssiden, vil det arrangeres flere kontaktmøter med utvalgte kommuner i reindriftsfylkene. Det kan gjelde blant annet skole og oppvekst, barnevern, flyktninger, pleie og omsorg, hjemmetjenesten, rus og psykiatri. På tilbudssiden er reindriften målgruppen. Det blir arrangert regionvise møter for reineierne, samt at det blir oppfordret til at dette settes opp som tema på relevante seminarer og konferanser for næringsutvikling.

Prosjektet lærings- og omsorgsbaserte tjenester gir en god mulighet til å få prøvd ut og etablert slike tjenester som tilleggsnæring i reindriften. Departementet vil i god tid før prosjektperioden er over, ta stilling til om dette bør etableres som et permanent tilbud. Dette vil gjøres i et nært samarbeid med NRL og Sametinget. Prosjektet vil også vise om det er nødvendig å tilpasse virkemidlene over Reindriftens utviklingsfond slik at de imøtekommer behovet for å kunne etablere slike tilleggsnæringer. Det er et mål at tjenester på sikt skal finansieres av markedet.

Departementet vil tilrettelegge for etablering av lærings- og omsorgsbaserte tjenester i reindriften.

6.2.2 Reindriftsbasert reiseliv

Reindriften har lenge vært benyttet i markedsføringen av Norge som turistland. Reindriften har på mange måter vært en eksponent for den samiske kulturen, men også en viktig eksponent for det Norge har å by på. Per i dag er det ikke så mange i reindriftsnæringen som er aktive i reiselivet, men de som er det lykkes gjennomgående godt.

Foto: C.H. – Visitnorway.com

I dag ser en at stadig flere søker etter de ekte, naturbaserte og trygge opplevelsene. Dette kan reindriften tilby. Reindriften har siden 1960-tallet vært igjennom en økonomisk og teknologisk utvikling. Den er likevel fremdeles tuftet på gamle driftsmønstre. Dette innebærer til dels lange flyttinger mellom årstidsbeitene, og utnytting av det dyrene og naturen gir. Dette kan være produkter som mat, klær, redskap, brensel, osv. Med dette autentiske preget, har reindriftsbaserte opplevelser særskilte kvaliteter.

Reindriftsbaserte reiselivsbedrifter bygger på den samiske kulturarven. Innenfor samisk reiseliv er det en sterk bevissthet for at samisk kultur ikke skal misbrukes i reiselivssammenheng. Utviklingen av samisk reiseliv må skje med utgangspunkt i det ekte og troverdige. I satsingen på utvikling av reiselivsbedrifter med utgangspunkt i reindriften, er det derfor viktig at næringen selv er en aktiv pådriver og premissleverandør.

Selv om reindriften bys frem i markedet som den er, vil en av suksessfaktorene være en viss profesjonalitet i behandlingen av de som søker slike opplevelser. Samtidig må kravet til profesjonalitet tilpasses den aktuelle virksomheten, for eksempel til hvor stor den er og hva den tar sikte på å tilby. Det er viktig at terskelen for den som ønsker å satse på turisme, ikke blir for høy.

Det vil i praksis kunne dreie seg om forskjellige kategorier virksomheter, fra de som tilbyr opplevelser knyttet til selve reindriftsutøvelsen i felt, til de som tilbyr mer stasjonære opplegg, gjerne nær eller i byer og tettsteder. De feltmessige tilbudene stiller krav til utstyr, sikkerhet og deltakernes fysiske forutsetninger. De stasjonære tilbudene vil ofte innebære kommersiell matservering, noe som stiller strengere hygienekrav.

Mat og reiseliv er knyttet nært sammen, og det gjelder ikke minst for reindriftsbasert reiseliv. Reinkjøttet er «smaken av naturen», og har også andre åpenbare kvaliteter i form av et produkt med høyt innhold av gode næringsstoffer. Reinkjøtt er populært, og blir blant annet profilert av kjente kokker og matskribenter. For de mer «feltbaserte» reiselivsaktivitetene i regi av en reineier eller siida, er selvsagt maten viktig. Men for slike reiselivsaktiviteter er det snakk om en helhet der en rekke elementer er knyttet til selve virksomheten.

Foto: Ørjan Berthelsen, Nordnorsk reiseliv

Det er viktig å være bevisst på at reindriften står overfor noen begrensninger i satsingen på reiseliv, av hensyn til behovet for driftsmessig fleksibilitet. Dyrene, naturen, været og årstidene styrer hverdagen. Det er derfor nødvendig med en viss organisering av driften, noe som ofte vil involvere andre reineiere for at en skal kunne tilby reiselivsprodukt knyttet til selve driften. Reindriften er i stor grad tuftet på samarbeid i siidaen, med felles arbeidsoperasjoner, strategiske valg, osv., og der det ofte må handles raskt. Det er derfor vanskelig for den enkelte utøver å frikoble seg fra dette uten at det er avklart med de andre i siidaen. En vei å gå kan derfor være å legge til rette for organisering av reiselivsaktiviteter i siidaene, som et felles prosjekt. På den måten kan en få til et stabilt reiselivsprodukt, samtidig som de nødvendige oppgavene knyttet til selve reindriften blir gjennomført på en god og forsvarlig måte.

Samarbeid med andre virksomheter vil være naturlig der hvor det ligger til rette for det. Dette er likevel noe som aktørene selv i utgangspunktet må finne ut av og ta initiativ til. Erfaring viser imidlertid at de som samarbeider med andre klarer seg best. Reiselivsbedrifter utenfor reindriften vil ofte være naturlige samarbeidspartnere gjennom kjøp og formidling av det som reindriften kan by på av opplevelser. Samarbeid med kommunene vil også være hensiktsmessig for nødvendig tilrettelegging.

Reiseliv kan gi reindriftsfamiliene flere bein å stå på, og med det inntekter som styrker familiedriften økonomisk og dermed også den kulturelle bærekraften. Utviklingsprogrammet, som administreres av Innovasjon Norge, vil være en sentral aktør både når det gjelder rådgivning og finansiering. Reindriftsavtalen bidrar med midler til Utviklingsprogrammet.

I utviklingen av det reindriftsbaserte reiselivet er det reist spørsmål om hvor langt en kan nytte reindriftsretten ved reiselivsaktivitet. Retten til reindrift gir blant annet rett til bruk av nødvendige fremkomst- og transportmidler. Spørsmålet blir hva som er rettmessig aktivitet innenfor reindriftsretten, med andre ord hvilke turistaktiviteter som faller innenfor eller utenfor dette begrepet. Utgangspunktet må være at turistvirksomhet faller utenfor, slik at dette i seg selv ikke kan gi grunnlag for økt bruk av motoriserte framkomstmidler med hjemmel i reindriftsloven. Behovet for slik økt ferdsel i turistmessig sammenheng må derfor håndteres innenfor øvrig motorferdsellovgivning.

Landbruks- og matdepartementet vil, i samarbeid med Klima- og miljødepartementet, se nærmere på mulighetene for å legge til rette for smidige ordninger som ivaretar både det næringsmessige behovet i turistsammenheng og ulike miljøhensyn. Problemstillingen er for øvrig den samme i resten av landbruket, hvor det i tilknytning til turistvirksomhet som for eksempel jakt og fiske, er behov for transport til områder som ikke kan nås til fots.

Mattilsynets regelverk har vilkår som kan være utfordrende ved tillaging og servering av mat til turister under opphold utendørs, i lavvo, osv. En løsning kan være å tilpasse tilbudet til andre reiselivsaktører gjennom en «sentralisering», og hvor maten blir laget på større kjøkken eller annet sted som tilfredsstiller hygieneregelverket sine krav. Departementet vil se nærmere på denne problemstillingen, og vurdere hvordan det bedre kan legges til rette for slik virksomhet i aktuelt regelverk.

Boks 6.2 Strategi for reiseliv basert på landbruket og reindriften sine ressurser

Landbruks- og matdepartementet lanserte 19. januar 2017 en strategi for reiseliv basert på landbruket og reindriften sine ressurser – Opplevingar for ein kvar smak.

Strategien er en oppfølging av Meld. St. 31 (2014–2015) Garden som ressurs – marknaden som mål. I meldingen ble det signalisert at Landbruks- og matdepartementet vil utarbeide en egen strategi for det landbruksbaserte reiselivet for å sikre en mer strategisk og målrettet innsats på området. Med bakgrunn i behovet for en sterkere satsing på det reindriftsbaserte reiselivet, valgte man å inkludere reindriften i strategien. Reindriftens autentiske preg og den samiske kulturarven gir opplevelser med særskilte kvaliteter som kan appellere i mange markeder.