13 Økonomiske og administrative konsekvenser
13.1 Administrative konsekvenser
Som omtalt i kapittel 1, har det ikke vært mulig å utrede alle konsekvenser av de forslagene utvalget fremmer innenfor den tidsrammen utvalget har hatt til disposisjon. Dette gjør dermed at det vil være nødvendig å foreta ytterligere utredninger av de fleste av utvalgets forslag. Slike utredninger vil bl.a. omfatte følgende forhold:
Utredning av praktisk gjennomførbarhet
Utarbeiding av et operativt regelverk
Provenyberegninger
Utvalget har ikke foretatt noen nærmere vurdering av hvilke ytterligere utredninger det er nødvendig å utføre. Vi vil likevel bemerke at et bedre system for å registrere og formidle informasjon om opparbeidede pensjonsrettigheter ville være ønskelig. Dette vil spesielt gjelde for offentlige pensjonsordninger, der manglende registrering av opparbeidede rettigheter legger begrensninger på hvordan det samlede systemet for beskatning av pensjonsprodukter kan utformes.
Når det gjelder provenyberegninger, vil utvalget vise til at enkelte beregninger kan synes problematiske pga. mangelfullt datagrunnlag. Dette kan gjøre det vanskelig med en presis tallfesting av utvalgets forslag.
13.2 Økonomiske konsekvenser
Utvalget har ikke foretatt presise provenyberegninger av de forslagene utvalget fremmer. Det har likevel vært utvalgets forutsetning at forslagene ikke skal påvirke samlede skatteinntekter. I den grad det kan foreligge avvik fra slik provenynøytralitet, har utvalget lagt vekt på at forslagene samlet sett ikke bør trekke i retning av reduserte skatteinntekter.
Forslaget om å beskatte utbetalingene i EPES som alminnelig inntekt vil gi et provenytap. Størrelsen på dette provenytapet vil avhenge av de marginale skattesatsene på alminnelig inntekt og pensjon for de pensjonistene som mottar utbetalinger fra EPES. Dersom en stor andel av disse pensjonistene ikke betaler toppskatt, vil dette isolert sett begrense provenytapet.
Forslaget om å la andre finansinstitusjoner enn forsikringsselskaper tilby skattebegunstiget pensjonssparing, vil kunne øke omfanget av ordningene og dermed isolert sett bidra til et provenytap. Utvalget antar at det vil være problematisk å gi en noenlunde presis tallfesting av denne provenyeffekten.
Forslaget om ikke å stille krav om forsikringselement, vil kunne øke omfanget av ordningene og dermed bidra til et provenytap. Strengere krav om utbetalingstid vil trekke i motsatt retning. Utvalget antar at det vil være problematisk å gi en tallfesting av disse provenyeffektene.
Forslaget om å begrense samlet skattemessig begunstiget pensjonssparing for et individ vil øke skatteprovenyet. Provenyvirkningen vil avhenge av hvor mange individer som har skattebegunstiget pensjonssparing utover de grensene utvalget har foreslått.
Forslaget om å endre beskatningen av livrenter vil etter all sannsynlighet øke skatteprovenyet.
Forslaget om å endre adgangen til bruk av premiefond vil øke skatteprovenyet. Deler av det økte skatteprovenyet vil være en engangsvirkning som følge av at store premiefond tilbakeføres.
Forslaget om å åpne adgang for ektefeller til å betale innskudd for hverandre med fradrag i egen inntekt, vil bidra til et provenytap.
Utvalget vil understreke at de ulike forslagene må ses i en samlet provenymessig sammenheng. Dette innebærer spesielt at forslag som innebærer gunstigere vilkår for privat pensjonssparing, må ses i sammenheng med forslagene til innstramminger. Utvalget finner således ikke å kunne tilrå forslag som samlet sett bidrar til svekkelser av skattegrunnlaget.
Drøftingen ovenfor er begrenset til statsfinansielle vurderinger. Når det gjelder effektivitets- og fordelingsmessige argumenter, vises det til omtale i tilknytning til de enkelte forslag. Utvalget vil likevel peke på at en kombinasjon av økt individuell valgfrihet og økt konkurranse i samsvar med utvalgets forslag, vil kunne gi samfunnsøkonomiske gevinster. Dette vil f.eks. gjelde forslaget om også å la andre finansinstitusjoner enn forsikringsselskaper tilby skattebegunstiget pensjonssparing. Selv om dette isolert sett kan bidra til et provenytap for staten, mener utvalget at dette vil kunne oppveies av økt konkurranse som sikrer kostnadseffektiv formidling av pensjonssparing.