13 Administrative og økonomiske konsekvenser

13.1 Administrative overveielser

Utvalgets innstilling åpner ikke for noen generell praksisendring ved behandlingen av saker med sikte på godkjennelse etter de gjeldende krigspensjoneringslovene.

Når det gjelder behandlingen av Alta-veteranenes saker spesielt, er det i flere sammenhenger blitt anført at den vanskelige legesituasjonen i Finnmark kan ha medvirket til at enkelte saker er avgjort på grunnlag av mangelfulle medisinske opplysninger eller overfladiske legeundersøkelser. Til dels er det også fremkommet utilstrekkelige opplysninger om søkernes deltakelse i motstandsarbeid eller andre former for krigstjeneste ut over deltakelsen i felttoget i 1940.

Etter Eitinger-utvalgets anvisninger skulle søknader om krigspensjon som gjaldt psykiske senskader, i utgangspunktet avgjøres uten at det ble innhentet uttalelse fra spesialist. Bare rent unntaksvis mente man det ville bli påkrevet å rekvirere spesialisterklæring, og i så fall burde den utarbeides av en psykiater med særlig kompetanse i katastrofepsykiatri. Disse anvisningene, som er blitt fulgt opp av forvaltningen, synes i det store og hele å ha fungert tilfredsstillende, men kan som nevnt ha ført til at enkelte Alta-veteraner er blitt skadelidende som følge av legesituasjonen i distriktet. Utvalgets helseundersøkelser i Finnmark sommeren 1997, som har ført til en rekke omgjøringer av tidligere avslåtte saker, synes å støtte opp under et slikt synspunkt.

Det er for øvrig en kjent sak at Finnmark har vært preget av mangel på medisinske spesialister, ikke minst spesialister i psykiatri. Til tross for at spesialisterklæringer som nevnt normalt ikke skulle innhentes som ledd i den rutinemessige saksbehandlingen ved søknader om krigspensjon, kan utvalget likevel ikke se bort fra at dette i noen grad har bidratt til å forverre situasjonen for Alta-veteranene.

På den annen side må det nå kunne antas at de nevnte skjevhetene i stor grad er blitt rettet opp nettopp takket være den helseundersøkelsen som er blitt utført i utvalgets regi. Alle gjenlevende veteraner fra Alta bataljon som var bosatt i bataljonens utskrivningsområde, fikk tilbud om en grundig somatisk og psykiatrisk helseundersøkelse. Av ulike grunner fant ikke alle å ville benytte seg av tilbudet, men utvalget er kjent med at det sommeren 1998 er blitt gjennomført en ny helseundersøkelse i Finnmark, jf kapittel 1 punkt 3.

Etter dette må det kunne konstateres at de aller fleste gjenlevende veteranene har fått sine saker vurdert av spesialister. For disse vil de ankepunktene som skyldes legesituasjonen i Finnmark, derfor ikke lenger ha noen gyldighet. Etter det utvalget har brakt i erfaring, er bare to eller tre andre grupper av krigsdeltakere tidligere blitt gjort til gjenstand for tilsvarende systematiske helseundersøkelser og vurderinger.

På denne bakgrunn kan utvalget ikke se at det er påkrevet med noen ytterligere administrative forføyninger når det gjelder varetakelsen av Alta-veteranenes rettigheter vis-à-vis lovene om krigspensjonering.

13.2 Økonomiske konsekvenser

Per 1 mai 1998 hadde Rikstrygdeverket revurdert omkring 20 saker fra personer tilhørende Alta bataljon som tidligere hadde fått avslag på sine søknader som følge av manglende årsakssammenheng mellom krigsbelastningene og den senere helsesvekkelsen. 1 I tillegg hadde trygdeadministrasjonen mottatt 15 nye søknader fra Alta-veteraner eller deres etterlatte, dvs. saker der det tidligere ikke var blitt fremmet krav om krigspensjon.

Av de gamle sakene som er revurdert, er noe over halvparten blitt omgjort. I de aller fleste tilfellene har omgjøringen ført til at det er gitt en menerstatning begrenset til 20 prosent av full krigspensjon som følge av psykiske problemer. 2 I ett tilfelle har revurderingen ført til at uføregraden er blitt forhøyet fra 50 til 100 prosent. - Når det gjelder de nye søknadene, var bare et fåtall av disse avgjort per 1 mai 1998. Av de sakene som er blitt godkjent i denne kategorien, er ytelsene nesten uten unntak begrenset til en menerstatning på 20 prosent av full ytelse.

Ved full uførhet utgjør en militær krigsinvalidepensjon i gjennomsnitt en nettoutgift på ca kr 80 000 pr år etter at det gjort fradrag på grunn av samordning for ytelser fra folketrygden og yrkesskadetrygden. Imidlertid må det allerede nå kunne konstateres at de godkjente Alta-sakene vil representere et vesentlig mindre nettobeløp, i og med at det hovedsakelig som nevnt er gitt graderte pensjoner på 20 prosent. 3 Under disse forutsetningene vil nettobeløpet etter samordning neppe utgjøre mer enn kr 20-25 000 pr innvilget pensjon pr år, avhengig av størrelsen på den enkeltes samlede pensjonsytelser.

Hvor mange av de gjenværende Alta-sakene som vil bli innvilget (i tillegg til de 15 sakene som er alt er godkjent), er vanskelig å anslå med særlig sikkerhet. Resultatene fra den nye helseundersøkelsen sommeren 1998, vil være av stor betydning i denne forbindelse. Det må imidlertid anses tvilsomt om denne vil resultere i noe stort antall nye godkjennelser, i hvert fall vil det neppe dreie seg om flere enn dem som er blitt godkjent i kjølvannet av den første helseundersøkelsen.

Dersom antallet godkjennelser totalt stipuleres til 25 saker, skulle nettoutgiftene - med de forutsetningene vi har angitt ovenfor - utgjøre et beløp på mellom kr 500 000 og 625 000 pr år. Men selv om resultatet skulle bli noen flere godkjennelser, vil nettoutgiftene under enhver omstendighet representere et meget beskjedent beløp.