5 Lekfolkskonferansens anbefalinger til utvalget
5.1 Innledning
I mandatet ble kvinnehelseutvalget bedt om å gjennomføre høringer etter mønster av lekfolkskonferanser. Hensikten var å «bidra til å sikre at problemforståelsen og behovsanalysen som utvalget legger til grunn for sine forslag i størst mulig grad er i samsvar med kvinners forståelse. Høringene skal også hente inn råd og forslag til tiltak og løsninger».
Lørdag 19. til mandag 21. september 1998 gjennomførte utvalget en lekfolkskonferanse om ubestemte helseplager og kroniske muskelsmerter. Gjennomføringen av og erfaringene med konferansen er nærmere omtalt i kapittel 2. Dette vedlegget oppsummerer lekfolkenes anbefalinger og refleksjoner, som kretset om fire hovedtemaer:
Å bli tatt på alvor av legen
Helhetstenkning – sammenheng over tid, mellom instanser og utvidelse av diagnose- og behandlingsbegreper
Trygdeytelser
Årsaker og forebygging
Under hvert tema refereres nedenfor lekfolkenes anbefalinger, deretter sentrale stikkord og synspunkter fra gruppearbeidet under konferansen. Disse fire temaene dekker det lekfolkene mente var viktigst i forhold til kroniske smerter og diffuse lidelser. Det fins selvsagt viktige tråder mellom hovedtemaene. Opplevelsen av ikke å bli tatt alvorlig av legen (tema 1) kan for eksempel handle både om legens/medisinens manglende helhetstenkning og manglende koordinering (tema 2), det kan handle om at legen forvalter trygderegler som er urimelige i forhold til ens situasjon (tema 3), og om at kvinners kroniske plager har årsaker som gjør legen hjelpeløs (tema 4) – og dette kan noen leger reagere på med å feie vekk eller mistenkeliggjøre.
5.2 Å bli tatt på alvor av legen
Anbefalinger:
Vi oppfatter at kvinner i mindre grad enn menn blir tatt på alvor av legestanden. Medisinstudiet bør derfor tilføres fag/emner som øker forståelsen for det som betegnes som «typiske kvinneplager/-lidelser».
Forskning på «typiske kvinnelidelser» må prioriteres og helsemyndighetene må i mye større grad enn før styre og styrke finansieringen av medisinsk forskning. Man må sette fokus på Legeforeningens makt, når det gjelder både medisinstudiet, arbeidstidsordningene og helsepolitikk og -myndigheter. La skolemedisinen styrkes av alternativmedisinen – mer åpenhet og samarbeid! Kanskje handler noe av alternativmedisinens styrke om at pasienter opplever å bli tatt på alvor.
Stikkord fra gruppearbeid:
Hva det er å bli tatt på alvor: Respekt, nok tid, kommunikasjon. Leger skal se på pasienten under konsultasjonen, ikke på datamaskinen. Skal ha lest journalen din før du kommer inn.
Skolering av leger: Tilstrebe holdningsendringer i utdanningen; pasientbehandling og kommunikasjon må være eget fag i utdanningen. Legene må skoleres om kjønnsforskjeller.
Strukturspørsmål : Hvordan gjøre kvinnelidelser til noe attraktivt/statusgivende å behandle og forske på. Hvordan forhindre at den økende kvinneandelen i legeyrket fører til at det blir et lavstatusyrke, som igjen rammer pasientene. Legeforeningen må røskes opp i. Mennene dominerer med hensyn til lønnsmuligheter i ulike grener av medisinen, organisering av tjenester osv.
5.3 Helhetstenkning – sammenheng over tid, mellom instanser og utvidelse av diagnose- og behandlingsbegreper
Anbefalinger:
Forske på utradisjonelle behandlingsmetoder. Her menes først og fremst mer helhetlige behandlingsmodeller, ikke så organfikserte. Dette ville noen i forssamlingen ikke kalle utradisjonelt, men heller å lage en ny standard, et nytt nivå på og annen tilnæring til den tradisjonelle.
Endre kriteriene for å få ytelser fra diagnose til funksjonsbeskrivelser. Ved å endre kriterier for en viktig praksis (trygdeytelser), kan man få som effekt en endring i legenes forståelsesrammer og holdninger.
Sterkere pasientperspektiv både i utdannelse og utøvelse.
Stikkord fra gruppearbeid:
Helhetstenkning i forskning og utdanning: Endre forståelsesmodell bort fra organsentrering, mot helhet. Se på pasientens rolle i mange sammenhenger.
Kvinneperspektiv/pasientperspektiv: Innta et kvinne- og kjønnsperspektiv. Holdningsendring i forhold til begrepsbruk; for eksempel «diffuse» plager er ikke diffuse for de det gjelder.
Strukturelle forhold: Sammenblanding av kontrollør og fagperson/hjelper i legen. Vurdere profesjonsmakten, profesjonskamp/-markering. Hvordan samkjøre ulike eksperter? Skal pasienten være koordinator mellom ekspertene?
Endring av kriterier for å få ytelser – fra diagnose til funksjonsbeskrivelse.
5.4 Trygdeytelser
Anbefalinger:
Oppdatering av regelverket må være i samsvar med forskningsresultater om kvinners kroniske plager.
Pengemangel må ikke stoppe forskning på alternative måter å gi trygdeytelser på; for eksempel husmorvikar.
Lag ordninger som ivaretar at folk får de ytelsene de har krav på, uansett individuelle «kampressurser». – Eventuelt trygdeombud.
Pasienter må sikres økonomisk i overgangsperioder/saksbehandlingsventing
Stikkord fra gruppearbeid:
Prosedyre/saksbehandling: Obs holdninger hos saksbehandler. Særlig på mindre steder hvor saksbehandler kanskje kjenner søker. Vurdere å bytte saksmapper med nabokommuner hvis søker ønsker det. For unyansert regelverk – fanger ikke opp alle forhold.
Særlige kvinnelivsforhold: Tidligere omsorgsarbeid i hjemmet må gi rettigheter til trygdeytelsere når man ønsker seg ut i arbeidslivet. Alternative trygdeytelser, for eksempel husmorvikar trengs – må ikke slukes av andre gode formål, slik det fort skjer når ytelsen kommer på kommunalt nivå inn i trange budsjetter.
Generelle forhold som rammer mange kvinner: Trengs en overgangsstønad i perioden mellom attføring og innvilget uføretrygd. Se på saksbehandlingslengden i ankesaker. Se på opptjeningstid for fulle pensjonsrettigheter med hensyn til aldersforskjeller – spennet er stort.
Kritikk av at trygd oppfattes som sluttresultat; ikke la innvilget trygd bli sovepute for primærlegen – pasienten trenger oppfølging. Livskvalitetsoppfølging etter trygd. Noen holdninger «du har jo fått trygd – det får holde».
5.5 Årsaker til kroniske smerter – forebygging
Anbefalinger:
Nye og allerede foreliggende forskningsresultater skal frem til aktuelle mottakere på en forståelig måte.
Øremerke forskningsmidler til å utrede årsakssammenhenger mellom kvinners muskelplager og effektivisering av arbeidsplasser, roller og omsorgsfunksjoner både hjemme og på jobb.
Myndighetene må begrense legemiddelfirmaenes makt over forskningsinnretningen og dreie i denne retningen.
La bedriftshelsetjenesten være et reelt verktøy for forebyggende arbeid og kartlegging av årsakssammenhenger. Hvis politikerne virkelig vil gjøre noe med dette, så ligger det her mange ubrukte/uutnyttede ressurser.
Stikkord fra gruppearbeid:
Mer forskning: Forske slik at det «diffuse» blir mer konkret. Se på samfunnsstruktur, roller, krav til den enkelte, hva betyr det for eksempel å være eneforsørger. Vil den økte effektiviseringen i samfunnet føre til økte belastninger og flere plager? Omsorgsfunksjoner, plass til medmenneskelighet. Graviditet – er det en årsak, starter mange plager i den perioden? Arv?
Få forskningen brukt: Forskning må formidles til og brukes i arbeidslivet – og andre arenaer.
Årsaker og tiltak i arbeidslivet: Tunge løft, arbeidsstillinger, sosial status i bedriften – mange kvinner har jobber hvor de står til tjeneste for andre, inneklima, ventilasjon, fagforening. Bruk bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljøutvalg, fleksible arbeidsordninger, bedre tilrettelegging. Opplæring og videreutvikling for eldre arbeidstakere.