1 Utkast til endringer i kommunelovens kapittel 11 om kommunalt og fylkeskommunalt foretak og utkast til lov om kommunalt og fylkeskommunalt selskap
1.1 Merknader til endringer i kommuneloven kap 11 om kommunalt eller fylkeskommunalt foretak
Utvalget har i kapittel 6 behandlet spørsmålet om endringer i kommuneloven kap 11 om kommunalt og fylkeskommunalt foretak for å gjøre denne organisasjonsformen til en mer hensiktsmessig organisasjonsform for sykehusforetak som ønskes organisert innenfor fylkeskommunen. I likhet med utvalgets forslag til regler for kommunalt og fylkeskommunalt selskap, forslår utvalget at også reglene for kommunalt og fylkeskommunalt foretak gjøres generelle.
Det sentrale i utvalgets forslag til endringer i reglene om kommunalt og fylkeskommunalt foretak er at det åpnes for at kommunestyret eller fylkestingets myndighet i foretaket kan delegeres til andre kommunale organer. Det åpnes for delegasjon til andre folkevalgte organer og det åpnes for delegasjon til administrasjonssjefen, eventuelt kommunerådet eller fylkesrådet i kommuner og fylkeskommuner med parlamentarisk styreform. Utvalget antar at det siste vil være særlig aktuelt for sykehus, og at det dermed legges til rette for at disse får et profesjonelt styre som kan lede sykehuset innenfor de rammer som kommuneloven kap 11 fastsetter for styrets myndighet i et fylkeskommunalt foretak.
Når det er kommunestyret eller fylkestinget eller et annet folkevalgt organ som velger styre, gjelder reglene om forholdstallsvalg og flertallsvalg i kommuneloven §§ 36 og 38, jf § 35 nr 4. Det antas likevel at fylkestinget/kommunestyret ved delegasjon til annet folkevalgt organ har adgang til å bestemme at valget skal skje ved flertallsvalg, jf kommuneloven § 29 annet punktum. Det vil i tilfelle innebære at det enkelte medlems rett til å kreve forholdstallsvalg etter § 35 nr. 4 settes til side. Se nærmere NOU 1995:17 s 162, jf Ot prp nr 53 (1997-98) s 120-121 hvor også forholdet mellom et profesjonelt styre og valgreglene i kommuneloven §§ 36 flg er behandlet.
Det som er sagt om delegasjon i avsnittet over, er i utvalgets forslag til lov kommet til uttrykk i forslag til nytt annet og tredje ledd i kommuneloven § 62 hvor annet ledd fastsetter slik delegasjonsadgang som er nevnt i avsnittet over. Det er her presisert at delegasjonsadgangen ikke gjelder opprettelse eller nedleggelse av foretaket og vedtak som gjelder foretakets vedtekter. Dessuten er det presisert at delegasjonsadgangen heller ikke gjelde saker som i kommuneloven forøvrig er forbeholdt kommunestyret eller fylkestinget selv, så som myndighet til å vedta økonomiplan etter kommuneloven § 44 tredje ledd og budsjettmyndigheten etter § 45 annet ledd.
Utkastet til nytt tredje ledd i kommuneloven § 62 sikrer foretakets styremedlemmer og daglige leder en viss medinnflytelse når den som har fått tildelt myndighet etter annet ledd treffer vedtak i foretakets saker. Bestemmelsen bygger på tilsvarende hensyn som §§ 13 annet og tredje ledd og 14 annet ledd i utkast til lov om kommunalt og fylkeskommunalt selskap. Det vises til merknadene til disse bestemmelsene i kapittel 6.1.
De øvrige forslagene til endringer i kommuneloven kapittel 11 er en konsekvens av den delegasjonsadgangen det er åpnet for gjennom forslaget til nytt annet ledd i kommuneloven § 62, jf over.
1.2 Utkast til endringer i kommunelovens kapittel 11 om kommunalt eller fylkeskommunalt foretak
I lov 25. september 1992 nr 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjøres følgende endringer:
I § 62 skal overskriften lyde:
«Opprettelse av kommunalt eller fylkeskommunalt foretak. Delegasjon av myndighet.»
§ 62 første ledd første punktum skal lyde:
«Kommunestyret eller fylkestinget treffer vedtak om opprettelse av kommunalt eller fylkeskommunalt foretak, herunder velge styre og fastsette vedtekter for foretaket.»
§ 62 nytt annet og tredje ledd skal lyde:
«Kommunestyret eller fylkestinget kan tildele formannskapet eller fylkesutvalget, et fast utvalg, (fylkes)ordføreren eller administrasjonssjefen myndighet til å treffe avgjørelser i saker som gjelder foretaket. Dette gjelder likevel ikke avgjørelsesmyndighet i saker som gjelder opprettelse eller nedleggelse av foretak, fastsetting av foretakets vedtekter og endringer i disse og saker som etter loven skal avgjøres av kommunestyret eller fylkestinget selv. I kommuner og fylkeskommuner med parlamentarisk styreform kan myndighet som nevnt i første, jf annet punktum tildeles kommunerådet eller fylkesrådet.
Før kommunestyret eller fylkestinget eller noen som er tildelt myndighet etter annet ledd treffer avgjørelse i saker som gjelder foretaket, skal sakens dokumenter sendes foretakets styremedlemmer og daglig leder som skal gis anledning til å uttale seg om forslag til vedtak. Uttalelsen skal avgis skriftlig eller protokolleres om den angis muntlig og inngå i sakens dokumenter.»
§ 65 nr 3 første punktum skal lyde:
«Styret velges av kommunestyret eller fylkestinget.»
§ 65 nr 4 skal lyde:
«Styret skal ha en leder og en nestleder som velges av kommunestyret eller fylkestinget.»
§ 6 nr 3 skal lyde:
«Kommunestyret eller fylkestinget kan når som helst foreta nye valg av de medlemmer som er valgt av kommunestyret eller fylkestinget.»
§ 69 første punktum skal lyde:
«I vedtektene kan det fastsettes at styrets vedtak i nærmere angitt saker må være godkjent av kommunestyret eller fylkestinget for å være bindende for kommunen eller fylkeskommunen.»
§ 70 tredje punktum skal lyde:
«Ansettelsesmyndigheten kan i vedtektene legges til kommunestyret eller fylkestinget.»
§ 72 ny nr 4 skal lyde:
«Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder ikke når kommunestyrets eller fylkestingets myndighet i saker som gjelder foretaket er tildelt administrasjonssjefen, eventuelt kommunerådet eller fylkesrådet, jf § 62 annet ledd.
1.3 Merknader til lov om kommunalt og fylkeskommunalt selskap
I kapittel 7.4 er det redegjort for hovedelementene i en ny organisasjonsform for heleide kommunale eller fylkeskommunale selskaper som vil ivareta de hensyn som gjør seg gjeldende for fylkeskommunale sykehus. Modellen representerer en organisasjonsform som ligger mellom aksjeselskapet og kommunalt eller fylkeskommunalt foretak. Nedenfor følger utkast til lov om kommunalt og fylkeskommunalt selskap og merknader til de enkelte paragrafene i lovutkastet.
Lovutkastet er utformet med utgangspunkt i de generelle synspunkter det er redegjort for i kap. 7.1. Reglene er i stor utstrekning i samsvar med bestemmelsene for interkommunale selskaper i lov 26. januar 1999 nr 6 om interkommunale selskaper, men bl a med de tilpasninger som har sammenheng med at et kommunalt eller fylkeskommunalt selskap bare kan ha én eier. Dette medfører at lovreglene på en rekke punkter kan forenkles.
Til § 1
Bestemmelsen angir lovens materielle virkeområde, og må ses i sammenheng med definisjonen av kommunalt og fylkeskommunalt selskap i § 2 (a) og (b). Paragrafen innebærer sammen med § 2 (a) og (b) at loven ikke gjelder for andre former for kommunal eller fylkeskommunal virksomhet enn de som kommunestyret eller fylkestinget har bestemt skal være organisert som et kommunalt eller fylkeskommunalt selskap.
I samsvar med det som er sagt i kapittel 7.1 er lovutkastet utformet som en generell lov om en mulig organisasjonsform for fylkeskommunal og kommunal virksomhet i alminnelighet. Loven tar utgangspunkt i de behov som har gjort seg gjeldende i sykehussektoren og anvendelsesområde kan begrenses til sykehussektoren, dersom organisasjonsformen ikke anses som en hensiktsmessig organisasjonsform for annen fylkeskommunal og kommunal virksomhet.
Til § 2
Paragrafen definerer i bokstav (a) og (b) kommunalt og fylkeskommunalt selskap. Det framgår av disse definisjonene at det er to kriterier som må være oppfylt for at det skal foreligge et kommunalt eller fylkeskommunalt selskap og dermed for at loven skal få anvendelse. For det første må det dreie seg om et selskap hvor en kommune eller fylkeskommune er eneeier. Dessuten må kommunestyret eller fylkestinget uttrykkelig bestemt at virksomheten skal organiseres som et kommunalt eller fylkeskommunalt selskap. På dette punkt må bestemmelsene ses i sammenheng med utkastet § 6.
Det følger av definisjonene av kommunalt og fylkeskommunalt selskap at organisasjonsformen ikke kan brukes hvor det er flere kommuner eller fylkeskommuner sammen som eier selskapet. I så tilfelle må virksomheten organiseres som et interkommunalt selskap eller et aksjeselskap.
Til § 3
Bestemmelsen svarer til § 2 i lov om interkommunale selskaper, og innebærer at et selskap som er organisert etter loven vil være et eget rettssubjekt adskilt fra den kommunen eller fylkeskommunen som eier selskapet. Om den nærmere betydning av at selskapet er et eget rettssubjekt, vises til NOU 1995:17 s 144, jf Ot prp nr 53 (1997-98) s 90-91.
Til § 4
Paragrafen slår fast at forvaltningsloven og offentlighetsloven gjelder for et kommunalt eller fylkeskommunalt selskap, jf kapittel 7.4.5. I den grad fylkeskommunale sykehus treffer enkeltvedtak i dag, vil ikke omdanning til kommunalt selskap endre klagemulighetene. Hvem som er klageinstans må avgjøres i forhold til den lovgivningen som gir hjemmel for å treffe enkeltvedtaket.
Til § 5
Paragrafen gjelder kommunens eller fylkeskommunens ansvar for selskapets forpliktelser, og slår i første ledd fast at den har et ubegrenset ansvar for disse. Bestemmelsen må bl a ses i sammenheng med § 30 om at selskapets eiendeler ikke kan være gjenstand for utlegg eller arrest og at selskapet ikke kan gå konkurs. Bestemmelsen må dessuten ses i sammenheng med en rekke andre bestemmelser i lovutkastet som gir eieren kontroll med selskapets økonomiforvaltning, se særlig §§ 25 flg.
Annet ledd fastsetter nærmere vilkår for at en selskapskreditor kan gå på kommunen eller fylkeskommunen. Bestemmelsen er utformet etter mønster av § 3 annet ledd i lov om interkommunale selskaper. Se nærmere NOU 1995:17 s 145 jf Ot prp nr 53 (1997-98) s 91.
Til § 6
Paragrafen inneholder nærmere bestemmelser om opprettelse av selskapet.
Første ledd bestemmer at kommunestyret eller fylkestinget selv treffer vedtak som opprettelse av kommunalt og fylkeskommunalt selskap. Dette er en myndighet som ikke kan delegeres. Videre følger det av første ledd at kommunestyret eller fylkestinget i forbindelse med opprettelsen fastsetter selskapets vedtekter og treffer dessuten bestemmelse om kommunens representasjon i selskapsmøtet i den utstrekning dette i medhold av § 10 skal overlates til andre enn kommunestyret eller fylkestinget selv. Kommunens eller fylkeskommunens representasjon i selskapsmøtet er nærmere regulert i § 10.
Annet ledd fastsetter at kommunestyret eller fylkestingets vedtak om opprettelse av selskapet, skal følges opp med et konstituerende selskapsmøte som har til oppgave å velge selskapets styre og revisor. Når kommunestyret eller fylkestinget har delegert representasjonsmyndigheten, vil det være den som har fått tildelt denne myndighet som representerer kommunen eller fylkeskommunen i det konstituerende selskapsmøte.
Til § 7
Paragrafen fastsetter hvilket materielt innhold selskapets vedtekter som et minimum må ha.
Nr 1 forutsetter at selskapet skal et særskilt firmanavn. Dette må tilfredsstille de nærmere vilkårene i firmaloven. Det forutsettes dessuten at det i firmaloven § 2-2 tas inn bestemmelser om selskapsbetegnelse som firma for henholdsvis kommunalt og fylkeskommunalt selskap skal inneholde.
Nr 2 fastsetter at vedtektene skal angi selskapets formål. Gjennom formålsbestemmelsen fastsetter kommunen eller fylkeskommunen det overordnete mål for selskapets virksomhet og fastsetter nærmere rammer for virksomheten. I et sykehusselskap kan således formålsbestemmelsen fastsette overordnete helsepolitiske mål som selskapsledelsen skal styre etter og som vil være bindende for denne.
I samsvar med det som er sagt i kapittel 7.5. om helserettslige forhold kan kommunen eller fylkeskommunen gjennom vedtektene sikre seg at selskapet med sin virksomhet ivaretar fylkeskommunens plikter etter helselovgivningen. Se nærmere kapittel 7.5.
Det er i utgangspunktet kommunen eller fylkeskommunen som avgjør hvor stor frihet selskapsledelsen skal ha når det gjelder driften av sykehuset. Formålsangivelsen bør likevel ikke bli så detaljert at den resulterer i en uhensiktsmessig binding av selskapsledelsen og undergraver den friheten som loven tar sikte på å gi ledelsen i driftsmessige forhold.
Til § 8
Bestemmelsen fastsetter at endringer i vedtektene må vedtas av kommunestyret eller fylkestinget selv. Dette er altså en myndighet som ikke kan delegeres til andre, jf § 10 annet punktum.
Til § 9
Paragrafen slår fast at et kommunalt og fylkeskommunalt selskap skal ha et selskapsmøte, og at det er gjennom dette at kommunen eller fylkeskommunen utøver sin myndighet i selskapet. Bestemmelsen innebærer at kommunen eller fylkeskommunen som eier ikke kan utøve noen myndighet i selskapet på annen måte enn gjennom sin representasjon i selskapsmøtet. Om kommunens eller fylkeskommunens utøvelse av eiermyndighet gjennom selskapsmøtet, se også kapittel 7.4.2.
Til § 10
Paragrafen regulerer kommunens eller fylkeskommunens representasjon i selskapsmøtet. Det slås i første punktum fast at myndighet kan delegeres til fylkesordfører eller ordfører, eller til kommunens eller fylkeskommunens administrasjon. Utvalget legger til grunn at for sykehusselskaper vil det normale være at myndigheten delegeres til administrasjonen. Dette må bl a ses i sammenheng med sykehusselskapet styresammensetning, se 7.4.2.
Annet punktum presiserer at delegasjonsadgangen ikke gjelder myndigheten til å opprette eller nedlegge selskapet og til å fastsette eller endre selskapets vedtekter. Dette er myndighet som må utøves av kommunestyret eller fylkestinget selv, jf utkastets §§ 6 og 8.
Om delegasjon av kommunestyrets eller fylkestingets myndighet, se også kapittel 7.4.1.
Til § 11
Paragrafen gjelder styrets, daglig leders og revisors rett og plikt til å være tilstede i selskapsmøtet og til å uttale seg om de saker som skal behandles der.
Til § 12
Paragrafen gjelder selskapsmøtets myndighet og er utformet etter mønster av lov om interkommunale selskaper § 7.
Første ledd første punktum slår fast at selskapsmøtet er selskapets øverste myndighet. Dette innebærer at kommunen eller fylkeskommunen gjennom selskapsmøtet har instruksjons- og omgjøringsmyndighet overfor andre selskapsorganer.
Første ledd annet punktum presiserer selskapsmøtets myndighet til å treffe vedtak som selskapets regnskap, budsjett og økonomiplan og andre saker som etter andre bestemmelser i loven eller vedtektene skal behandles i selskapsmøtet.
Annet ledd fastslår at i tillegg til selskapsmøtets faste oppgaver kan det i vedtektene bestemmes at visse arter saker som ellers hører under styret, må godkjennes av selskapsmøtet. I kapittel 7.4.2. er nevnt enkelte typer saker hvor dette kan være aktuelt i sykehusselskaper.
Om § 12 vises også til NOU 1995:17 s 148 jf Ot prp nr 53 (1997-98) s 95.
Til § 13
Paragrafen gjelder innkalling til selskapsmøte.
Annet ledd presiserer at styre, daglig leder og revisor skal innkalles. Sett i sammenheng med tredje ledd sikrer bestemmelsen at disse får forhåndsvarsel om kommunens eller fylkeskommunens myndighetsutøvelse i selskapets forhold, og får mulighet til å forberede seg på det som skal behandles. Bestemmelsen må også ses i sammenheng med § 14 fjerde ledd.
Til § 14
Paragrafen inneholder regler om møteledelse og protokollasjon.
Annet ledd tredje punktum slår fast at hvis styremedlem, daglig leder eller revisor som er tilstede i selskapsmøtet er uenig i det som kommunens eller fylkeskommunens representant vedtar, skal dette føres til protokolls. Dissensen blir dermed notorisk. Dette kan blant annet ha betydning for senere ansvarsspørsmål.
Til § 15
Paragrafen gjelder styrets sammensetning, og er utformet med utgangspunkt i de tilsvarende bestemmelsene i § 10 første, annet, tredje og fjerde ledd i lov om interkommunale selskaper.
Bestemmelsen fastsetter ikke nærmere krav til hvem som kan være medlem av styret. Spørsmålet om styret skal sammensettes politisk eller av personer med profesjonell bakgrunn, må ses i sammenheng med spørsmålet om hvem som utøver kommunens myndighet i selskapsmøtet, jf merknadene til § 10. Når det er kommunestyret eller fylkestinget selv som representerer kommunen eller fylkeskommunene, skjer valget ved flertallsvalg i samsvar med hovedregelen i kommuneloven § 35 første ledd. Selskapets styre er ikke en kommunal nemnd hvor § 35 fjerde ledd gjelder.
Når det spesielt gjelder styresammensetningen i sykehusselskaper, vises også til det som er sagt i kapittel 7.4.2.
Til § 16
Paragrafen gjelder de ansattes styrerepresentasjon. Bestemmelsen er utformet i samsvar med reglene for de ansattes representasjon i aksjeloven og annen selskapslovgivning, jf aksjeloven § 6-4. Bestemmelsen samsvarer også med reglene for ansatterepresentasjon i interkommunalt selskaps styre i § 10 syvende til tolvte ledd i lov om interkommunale selskaper, se nærmere NOU 1995:17 s 150 jf Ot prp nr 53 (1997-98) s 98.
Til § 17
Paragrafen gjelder styremedlemmenes tjenestetid, og er utformet i samsvar med reglene om dette i §10 femte og sjette ledd i lov om interkommunale selskaper. Se NOU 1995:17 s 150 jf Ot prp nr 53 (1997-98) s 98.
Til § 18
Paragrafen gjelder innkalling til styremøter, og er utformet i samsvar med § 11 i lov om interkommunale selskaper. Det vises til NOU 1995:17 s 150 jf Ot prp nr 53 (1997-98) s 98-99.
Til § 19
Bestemmelsen gjelder saksbehandlingen i styret, og er utformet i samsvar med § 12 i lov om interkommunale selskaper. Se NOU 1995:17 s 150-151, jf Ot prp nr 53 (1997-98) s 99.
Til § 20
Paragrafen gjelder styrets myndighet og er utformet i samsvar med § 13 i lov om interkommunale selskaper.
Første ledd legger ansvaret for forvaltningen for selskapet og dermed ansvaret for den løpende driften til styret. Om styrets oppgave i sykehusselskaper, se kapittel 7.4.2.
Første ledd annet punktum presiserer styrets plikt til å drive selskapets virksomhet i samsvar med selskapets vedtekter, selskapets årsbudsjett og andre vedtak og retningslinjer som kommunen eller fylkeskommunen fastsetter gjennom selskapsmøtet. Bestemmelsen må på dette punkt bl a ses i sammenheng med det som i merknadene til § 7 er sagt om vedtektene som styringsredskap for kommunen eller fylkeskommunen og det som i merknadene til § 12 er sagt om selskapsmøtets overordnede myndighet.
Om bestemmelsen vises forøvrig til NOU 1995:17 s 151-152, jf Ot prp nr 53 (1997-98) s 99-100 om den tilsvarende bestemmelsen i lov om interkommunale selskaper.
Til § 21
Paragrafen gjelder daglig leders stilling og er utformet etter mønster av § 14 i lov om interkommunale selskaper.
Om daglig leder (sykehusdirektøren) vises til det som er sagt om dette i kapittel 7.4.2.
Om bestemmelsen vises forøvrig til NOU 1995:17 s 152, jf Ot prp nr 53 (1997-98) s 100-101.
Til § 22
Bestemmelsen gjelder inhabilitet for selskapets ansatte og medlemmer av selskapets styrende organer. Bestemmelsen slår fast at det er inhabilitetsbestemmelsen i kommuneloven § 40 nr 3 som får tilsvarende anvendelse.
Bestemmelsen er identisk med § 15 i lov om interkommunale selskaper som er nærmere kommentert i NOU 1995:17 s 152, jf Ot prp nr 53 (1997-98) s 101.
Til § 23
Bestemmelsen gjelder selskapets representasjon utad, og innebærer at det er styret som har den generelle kompetansen til å representere selskapet utad, herunder binde selskapet overfor tredjemann ved avtaleinngåelse. Dette gjelder også avtaler med eierkommunen eller eierfylkeskommunen om blant annet driftsavtaler.
Tredje ledd gir daglig leder en selvstendig rett til å representere selskapet utad innenfor sitt myndighetsområde, jf § 21.
Bestemmelsen suppleres forøvrig av alminnelige regler om fullmaktstildeling.
Om bestemmelsen vises også til NOU 1995:17 s 152, jf Ot prp nr 53 ( 997-98) s 101.
Til § 24
Bestemmelsen gjelder overskridelse av representasjonsretten i § 23, og er utformet i samsvar med § 17 i lov om interkommunale selskaper. Det vises til NOU 1995:17 s 153, jf Ot prp nr 53 (1997-98) s 101-102.
Til § 25
Bestemmelsen slår fast at det skal være et årsbudsjett for selskapet, og at dette skal fastsettes av eierkommunen eller eierfylkeskommunen gjennom selskapsmøtet. Bestemmelsen sikrer kommunen eller fylkeskommunen en overordnet styringsmulighet når det gjelder selskapets økonomi. Bestemmelsen må blant annet ses i sammenheng med kommunens eller fylkeskommunens ansvar for selskapsforpliktelser. Når det spesielt gjelder sykehusselskaper må dessuten bestemmelsen ses i sammenheng med fylkeskommunens ansvar etter loven for at befolkningen har tilgang til spesialisthelsetjenester mv. Se nærmere kapittel 7.4.3 og 7.5.
Om bestemmelsen vises ellers til merknadene til den tilsvarende bestemmelsen i lov om interkommunale selskaper § 18 i NOU 1995:17 s 153-154, jf Ot prp nr 53 (1997-98) s 102-103.
Til § 26
Bestemmelsen gjelder budsjettavvik, og må ses i sammenheng med at når årsbudsjettet er endelig vedtatt etter § 25 representerer det en bindende ramme for styrets ledelse av selskapet. Det kan imidlertid oppstå uforutsette situasjoner som endrer budsjettforutsetningene, og bestemmelsen regulerer nærmere hvorledes selskapets organer i såfall skal forholde seg.
Bestemmelsen er utformet i samsvar med den tilsvarende bestemmelsen om budsjettavvik i § 19 i lov om interkommunale selskaper. Det vises til merknadene til denne bestemmelsen i NOU 1995:17 s 154, jf Ot prp nr 53 (1997-98) s 103.
Til § 27
Bestemmelsen fastslår at i likhet med hva som gjelder for kommuner og fylkeskommuner, må et kommunalt eller fylkeskommunalt selskap utarbeide økonomiplan. Planen skal gi en oversikt over den sannsynlige utviklingen for de neste fire år for selskapet og skal ajourføres hvert år, jf kommuneloven § 44.
Økonomiplanen vil sammen med de øvrige bestemmelsene i lovutkastet § 25 flg være et viktig styringsredskap for kommunen eller fylkeskommunen. Det vises i denne forbindelse til det som er sagt i kapittel 7.4.3.
Om bestemmelsen vises forøvrig til merknadene til den tilsvarende bestemmelsen i lov om interkommunale selskaper § 20 i NOU 1995:17 s 154, jf Ot prp nr 53 (1997-98) s 103.
Til § 28
Bestemmelsen begrenser selskapets bruk av midler som skriver seg fra salg av fast eiendom mv som nevnt i § 32. Bestemmelsen har utspring i det samme formuesbevaringsprinsippet som er nedfelt i kommuneloven § 48 annet ledd. Om selskapsmøtets myndighet til å treffe vedtak om salg mv av eiendeler som omfattes av bestemmelsen, jf utkastets § 32.
Om bestemmelsen vises ellers til merknadene til den tilsvarende bestemmelsen i lov om interkommunale selskaper § 21 i NOU 1995:17 s 154, jf Ot prp nr 53 (1997-98) s 104.
Til § 29
Paragrafen gjelder selskapets adgang til å ta opp lån og gi garantitilsagn. Bestemmelsen er utformet med mønster i § 22 i lov om interkommunale selskaper.
Etter første ledd er hovedregelen at selskapet bare kan ta opp lån når det i vedtektene har fått særskilt fullmakt til dette. Dessuten må de enkelte låneopptak i henhold til slik fullmakt godkjennes av selskapsmøtet.
Etter tredje ledd gjelder et generelt forbud mot at selskapet stiller garantier eller pantsetter sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser.
Det vises også til det som er sagt i kapittel 7.4.3.
Om bestemmelsen vises forøvrig til merknadene til den tilsvarende bestemmelsen i lov om interkommunale selskaper § 22 i NOU 1995:17 s 154-155, jf Ot prp nr 53 (1997-98) s 104-105.
Til § 30
Bestemmelsen fastsetter et forbud mot at det tas utlegg eller arrest i selskapets eiendeler. Bestemmelsen svarer til det som gjelder for kommuner og fylkeskommuner etter kommuneloven § 52. Videre fastsetter bestemmelsen et forbud mot konkurs og gjeldsforhandling som svarer til kommuneloven § 55.
Forbudet mot utlegg, arrest, konkurs mv må ses i sammenheng med kommunens eller fylkeskommunens ansvar for selskapets forpliktelser. Når det spesielt gjelder sykehusselskaper må dessuten bestemmelsen ses i sammenheng med fylkeskommunens ansvar for spesialisthelsetjenester slik at det i praksis ikke vil være noe tenkelig alternativ at et sykehusselskaps eiendeler blir realisert som et ledd i en dekningsaksjon fra selskapskreditorene. Se nærmere kapittel 7.4.3.
Om bestemmelsen vises ellers til merknadene til den tilsvarende bestemmelsen i § 23 i lov om interkommunale selskaper i NOU 1995:17 s 155, jf Ot prp nr 53 (1997-98) s 105.
Til § 31
Bestemmelsen pålegger styret en handleplikt ved tap av egenkapital. Bestemmelsen presiserer styrets ansvar for selskapets kapitalgrunnlag og for at eierkommunen eller eierfylkeskommunen straks blir varslet dersom kapitalgrunnlaget blir lavere enn forsvarlig. Bestemmelsen pålegger styret å foreslå tiltak som vil gjenopprette selskapets økonomi. Dette kan være rasjonaliseringstiltak eller andre tiltak innenfor selskapet, men kan også være endringer i selskapets driftsavtaler med kommunen, ytterligere egenkapitaltilførsel, lån fra kommunen eller annet. Gjennomføringen av slike tiltak må avgjøres av kommunen eller fylkeskommunen som avtalemotpart og/eller som eier.
Bestemmelsen har felles trekk med § 24 i lov om interkommunale selskaper.
Til § 32
Bestemmelsen legger det til kommunen eller fylkeskommunen å treffe vedtak om salg av selskapets faste eiendommer, andre større kapitalgjenstander eller investeringer som er av vesentlig betydning for selskapet eller kommunen eller fylkeskommunen. Bestemmelsen begrenser styrets myndighet etter § 20, men må ses i sammenheng med at selskapsformen er ment å representere en nærmere tilknytningsform mellom selskapet og kommunen eller fylkeskommunen enn det aksjeselskapsformen representerer. For sykehusselskaper vil bestemmelsen være en garanti for at ikke ledelsen foretar disposisjoner over selskapets eiendeler mv som kan komme i konflikt med selskapets mulighet til å gjennomføre overordnete helsepolitiske formål som sykehusselskapet skal ivareta. For sykehusselskap kan det presiseres i vedtektene at eventuelt salg av fast eiendom må forelegges fylkestinget.
Bestemmelsen kan suppleres med vedtektsbestemmelse som nevnt i § 12 annet ledd om at visse arter saker må godkjennes av selskapsmøtet. Gjennom slik vedtektsbestemmelse kan kommunen eller fylkeskommunen sikre seg innflytelse over også andre typer saker enn de som omfattes av § 32. Vedtektsbestemmelse som nevnt kan også brukes for å presisere hvilke saker som omfattes av § 32.
Om bestemmelsen vises forøvrig til merknadene til den tilsvarende bestemmelsen i § 25 i lov om interkommunale selskaper i NOU 1995:17 s 156, jf Ot prp nr 53 (1997-98) s 105-106.
Til § 33
Bestemmelsen gjelder selskapets regnskapsføring
Første ledd fastsetter at selskapet har regnskapsplikt etter regnskapsloven. I annet punktum er det fastsatt at det i vedtektene kan bestemmes at det i tillegg skal avgis regnskap etter kommunale regnskapsprinsipper.
For fylkeskommunale sykehus som i dag er en del av fylkeskommunen, men som ønskes omorganisert til fylkeskommunalt selskap, antar utvalget at det bør vurderes å gi nærmere regler om overgang fra regnskapsføring etter kommunale regnskapsprinsipper til regnskapsføring etter regnskapsloven.
Til § 34
Bestemmelsen gjelder selskapets revisjon og er i samsvar med § 28 i lov om interkommunale selskaper.
Etter bestemmelsen er det kommunen eller fylkeskommunen gjennom selskapsmøtet som velger hvem som skal være revisor. Selskapsmøtet står etter bestemmelsen fritt til å velge et privat revisjonsfirma eller kommunens eller fylkeskommunens egen revisjon.
Det vises forøvrig til merknadene til den tilsvarende bestemmelsen i lov om interkommunale selskaper § 28 i NOU 1995:17 s 156, jf Ot prp nr 53 (1997-98) s 106-107.
Til § 35
Paragrafen gjelder ensidig overføring av midler fra selskapet til kommunen eller fylkeskommunen. Bestemmelsen fastsetter ikke materielle begrensninger i slike overføringer, men fastsettes visse saksbehandlingsregler som må følges. Formålet med saksbehandlingsreglene er å sikre at styret trekkes inn i slike beslutninger. Dette må ses i sammenheng med styrets ansvar for forvaltningen av selskapet.
Det normale vil være at utdelinger foretas som årlig utbytte til kommunen eller fylkeskommunen etter at årsregnskapet er fastsatt. Bestemmelsen er imidlertid ikke til hinder for at det vedtas ekstraordinære overføringer. Men også her er det et vilkår at utdelingen har grunnlag i et forslag fra styret eller skjer med styrets samtykke, og at vedtak treffes på basis av årsregnskapet for siste regnskapsår.
Om bestemmelsen vises forøvrig til merknadene til den tilsvarende bestemmelsen i § 29 første ledd i lov om interkommunale selskaper i NOU 1995:17 s 156-157, jf Ot prp nr 53 (1997-98) s 107.
Til § 36
Bestemmelsen gjelder oppløsning av selskapet, og legger det til kommunestyret eller fylkestinget selv å treffe vedtak om dette. Formuleringen innebærer at vedtak om oppløsning ikke kan delegeres, jf utkastet § 10.
Til § 37
Paragrafen inneholder enkelte regler om den nærmere framgangsmåten for avviklingen av selskapet etter at kommunestyret eller fylkestinget i medhold av § 36 har truffet vedtak om oppløsning.
Bestemmelsene om avvikling av selskapet er i lovutkastet betydelig enklere enn det som gjelder for avvikling av interkommunalt selskap etter reglene i lov om interkommunalt selskap §§ 33-35. Dette har først og fremst sammenheng med at kommunalt eller fylkeskommunalt selskap bare har en eier som har ansvar for selskapets forpliktelser også etter at avviklingen er gjennomført, jf § 38. Bestemmelsen om melding til Foretaksregisteret og kreditorvarsel i tredje og fjerde ledd, har her først og fremst til formål å ivareta kommunens eller fylkeskommunens behov for å få oversikt over utestående krav i forbindelse med avviklingen. Dessuten har kreditorvarslet betydning for foreldelsesfristen etter § 38 annet ledd.
Til § 38
Paragrafen gjelder kommunens eller fylkeskommunens ansvar for selskapsforpliktelser etter at avviklingen er gjennomført. Bestemmelsen fastslår at ansvaret etter § 5 innenfor rammen av foreldelsesfristen i § 38 annet ledd også gjelder etter at avviklingen er gjennomført.
Foreldelsesreglen i annet ledd er utformet etter mønster av den tilsvarende foreldelsesreglen i § 37 i lov om interkommunale selskaper. Om denne bestemmelsen vises til merknadene i NOU 1995:17 s 160, jf Ot prp nr 53 (1997-98) s 112.
Til § 39
Bestemmelsen gjelder ansvar for styremedlemmer, daglig leder, medlem av avviklingsstyret og revisor. Bestemmelsen slår fast at disse har et personlig ansvar for tap de volder selskapet, kommunen eller fylkeskommunen eller andre når de opptrer forsettelig eller uaktsomt under utførelse av sin oppgave. Bestemmelsen svarer til tilsvarende bestemmelser for styremedlem, daglig leder mv i interkommunale selskaper etter § 38 i lov om interkommunale selskaper. Se merknadene til denne bestemmelsen i NOU 1995:17 s 160, jf Ot prp nr 53 (1997-98) s 113.
Til § 40
Bestemmelsen gjelder omdanning av kommunal eller fylkeskommunal virksomhet til kommunalt eller fylkeskommunalt selskap. Bestemmelsen gjelder ved omdanning av virksomhet som blir drevet innenfor kommunen eller fylkeskommunen til et kommunalt eller fylkeskommunalt selskap. Videre gjelder bestemmelsen ved omdanning av virksomhet som drives av et heleid kommunalt eller fylkeskommunalt aksjeselskap til et kommunalt eller fylkeskommunalt selskap. Bestemmelsen bygger på et kontinuitetsprinsipp når det gjelder virksomhetens rettigheter og forpliktelser, og bygger på tilsvarende bestemmelser i §§ 40 fjerde og femte ledd og § 41 fjerde, femte og sjette ledd i lov om interkommunale selskaper. Om det nærmere innholdet av bestemmelsen vises til merknadene til de nevnte bestemmelsene lov om interkommunale selskaper i Ot prp nr 53 (1997-98) s 113-115.
Endringer i andre lover
Lovutkastet forutsetter enkelte endringer i annen lovgivning, bl a foretaksregisterloven og firmaloven. Utvalget har ikke foretatt noen gjennomgang av hvilke andre lovbestemmelser som må endres hvis lovutkast blir lov, men forutsetter at slik gjennomgang vil bli foretatt.
1.4 Utkast til lov om kommunalt og fylkeskommunalt selskap
§ 1 Lovens virkeområde
Denne loven gjelder for kommunalt og fylkeskommunalt selskap.
§ 2 Definisjoner
I denne loven menes med:
a)Kommunalt selskap: Selskap som eies av kommune alene og som kommunestyret har bestemt at loven skal gjelde for, jf § 6.
b)Fylkeskommunalt selskap: Selskap som eies av fylkeskommune alene og som fylkestinget har bestemt at loven skal gjelde for, jf § 6.
c)Kommunen: Den kommunen som eier et kommunalt selskap
d)Fylkeskommunen: Den fylkeskommunen som eier et fylkeskommunalt selskap.
§ 3 Partsstilling Kommunalt og fylkeskommunalt selskap kan ha rettigheter, forpliktelser, være part i avtaler med private og offentlige myndigheter og partsstilling overfor domstol og andre myndigheter.
§ 4 Forholdet til forvaltningsloven og offentlighetsloven
Lov 10 februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) og lov 19 juni 1970 nr 69 om offentlighet i forvaltningen (offentlighetsloven) gjelder for kommunalt og fylkeskommunalt selskap.
§ 5 Kommunens og fylkeskommunens ansvar for selskapsforpliktelser
Kommunen eller fylkeskommunen hefter for selskapsforpliktelser.
En selskapskreditor må først gjøre sitt krav gjeldende mot selskapet. Dersom kreditorer ikke oppnår dekning av selskapet innen 14 dager regnet fra påkrav, kan kreditor gjøre krav gjeldende mot kommunen eller fylkeskommunen.
§ 6 Opprettelse av selskapet
Kommunestyret eller fylkestinget selv treffer vedtak om å opprette kommunalt eller fylkeskommunalt selskap. Ved opprettelsen skal kommunestyret eller fylkestinget også fastsette selskapets vedtekter og treffe vedtak om kommunens representasjon i selskapsmøtet, jf § 10.
Når kommunestyret eller fylkestinget har truffet vedtak om opprettelse av selskapet, avholdes konstituerende selskapsmøte som skal velge selskapets styre og revisor.
§ 7 Vedtekter
Selskapet skal ha vedtekter som i det minste skal angi følgende:
1.Selskapets firma
2.Selskapets formål
3.Den kommune eller fylkeskommune som eier selskapet
4.Den kommune hvor selskapet har sitt hovedkontor
5.Kommunens eller fylkeskommunens innskudd
6.Antall styremedlemmer, eller laveste og høyeste antall styremedlemmer
§ 8 Vedtektsendringer
Endringer i vedtektene vedtas av kommunestyret eller fylkestinget selv.
§ 9 Selskapsmøtet
Kommunen eller fylkeskommunen utøver sin myndighet i selskapet i selskapsmøtet.
§ 10 Kommunens eller fylkeskommunens representasjon i selskapsmøtet
Kommunestyret eller fylkestinget kan delegere myndigheten til å representere kommunen eller fylkestinget i selskapsmøtet til (fylkes)ordfører eller administrasjonssjef. Dette gjelder likevel ikke myndighet til å opprette eller nedlegge selskapet og til å fastsette eller endre selskapets vedtekter. I kommuner eller fylkeskommuner med parlamentarisk styreform kan myndighet som nevnt i første jf annet punktum tildeles kommunerådet eller fylkeskrådet.
§ 11 Møterett i selskapsmøtet
Rett til å være tilstede i selskapsmøtet og å uttale seg har selskapets styre, daglig leder og revisor. Daglig leder og styrets leder har plikt til å være tilstede med mindre dette er åpenbart unødvendig eller det foreligger gyldig forfall. I sistnevnte tilfelle skal det utpekes en stedfortreder. Selskapets revisor har plikt til å være tilstede for så vidt de saker som skal behandles er av slik art at hans nærvær kan anses nødvendig.
§ 12 Selskapsmøtets myndighet
Selskapsmøtet er selskapets øverste myndighet. Det treffer vedtak om selskapets regnskap, budsjett og økonomiplan og andre saker som etter lov eller vedtekter skal behandles i selskapsmøtet.
Det kan fastsettes i vedtektene at visse arter saker som ellers hører under styret, jf § 20, må godkjennes av selskapsmøtet. Slik bestemmelse kan bare gjøres gjeldende overfor en tredjeperson når bestemmelsen er registrert i Foretaksregisteret, eller når tredjepersonen kjente eller burde kjent bestemmelsen.
§ 13 Innkalling til selskapsmøte
Kommunen eller fylkeskommunen innkaller til selskapsmøte og bestemmer innkallingsmåten.
Til møtet innkalles de som etter § 11 har rett til å være tilstede i selskapsmøtet.
Innkallingen skal bestemt angi de saker som skal behandles på møtet. Selskapsmøtet kan ikke treffe vedtak i andre saker enn de som er nevnt i innkallingen med mindre samtlige av de som etter § 11 har rett til å være tilstede samtykker i det.
§ 14 Møteledelse og protokollasjon
Selskapsmøtet ledes av styrets leder med mindre selskapsmøte bestemmer at en annen skal lede møtet.
Møtelederen skal sørge for at det føres protokoll for selskapsmøtet. Protokollen skal underskrives av møtelederen og en annen person som velges blant de tilstedeværende. Er noen av de som etter § 11 har rett til å være tilstede på møtet uenig i kommunens eller fylkeskommunens beslutning, skal deres oppfatning føres inn i protokollen.
§ 15 Styret og styrets sammensetning
Selskapet skal ha et styre på minst tre medlemmer. Dersom de ansatte skal velge styremedlemmer etter § 16 annet eller tredje ledd, skal styret ha minst fem medlemmer. Dersom de ansatte skal velge styremedlemmer etter § 16 fjerde ledd, skal styret ha minst syv medlemmer.
Styremedlemmene velges av selskapsmøtet med de unntak som følger av § 16. Selskapsmøtet kan når som helst avsette et styremedlem som det selv har valgt.
Selskapsmøtet velger styrets leder og nestleder med mindre det er fastsatt i vedtektene at valget foretas av styret selv.
Daglig leder kan ikke være medlem av styret.
§ 16 Ansattes styrerepresentasjon
I selskap som har 30 eller færre ansatte, har representanter for de ansatte i selskapet tilsvarende møterett i styret som etter kommuneloven § 26 nr 1.
I selskap som har flere enn 30 ansatte, kan et flertall av de ansatte kreve at inntil en tredel, men minst to av styrets medlemmer med varamedlemmer velges av og blant de ansatte.
Har selskapet flere enn 200 ansatte, skal de ansatte velge et styremedlem og varamedlem i tillegg til den representasjon som følger av annet ledd. Det kan inngås avtale mellom selskapet og fagforening som omfatter to tredeler av de ansatte eller et flertall av de ansatte, om at de ansatte istedenfor dette styremedlemmet skal velge to observatører og varamedlemmer.
Hvis selskapet har myndighet til å treffe enkeltvedtak eller fastsette forskrifter, jf forvaltningsloven § 2, skal de ansattes representanter i styret ikke delta i behandlingen av disse sakene.
Kongen kan gi forskrift om beregningen av antall ansatte, herunder om bruk av gjennomsnittstall. Kongen kan også gi forskrift om valget, herunder om vilkår for stemmerett og valgbarhet, valgmåten og om avgjørelser av tvister om valget, samt om bortfall av verv som styremedlem. Kongen kan gjøre unntak fra bestemmelsen i denne paragraf.
§ 17 Styremedlemmenes tjenestetid
Styremedlemmene velges for to år med mindre annet er fastsatt i vedtektene. Valgperioden kan ikke settes lenger enn til fire år. Styremedlemmer tjenestegjør inntil nye medlemmer er valgt, selv om tjenestetiden er gått ut. Bestemmelsene i første og annet punktum gjelder ikke for styremedlemmer som er valgt av de ansatte etter § 16.
Når særlige forhold foreligger, har et styremedlem rett til å tre tilbake før valgperioden er ute. Om tilbaketreden skal det gis rimelige forhåndsvarsel til styret og kommunen eller fylkeskommunen.
§ 18 Innkalling til styremøter
Styrets leder sørger for at styret holder møter så ofte som det trengs.
Medlem av styret og daglig leder kan kreve at styret sammenkalles. Om styret ikke for det enkelte tilfelle bestemmer noe annet, har daglig leder rett til å være til stede og til å uttale seg på styremøtene.
Styrets leder innkaller til styremøte. Innkallingen skal skje med rimelig varsel og skal, så langt mulig, inneholde en saksliste utarbeidet av styrelederen.
§ 19 Saksbehandlingen i styret
Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er tilstede.
Styremøtet ledes av en leder eller, i dennes fravær, av nestleder. Dersom ingen av disse er til stede, velges en møteleder.
Som styrets beslutning gjelder det som flertallet av de møtende har stemt for dersom ikke annet er fastsatt i vedtektene. De som stemmer for et forslag, må likevel utgjøre mer enn en tredel av samtlige styremedlemmer for at forslaget skal anses som vedtatt. Ved stemmelikhet er møtelederens stemme avgjørende.
Det skal føres protokoll fra møtet. Protokollen skal underskrives av samtlige tilstedeværende styremedlemmer. Styremedlem eller daglig leder som er uenig i styrets beslutning, kan kreve å få sin oppfatning innført i protokollen.
§ 20 Styrets myndighet
Forvaltningen av selskapet hører under styret som har ansvar for en tilfredsstillende organisasjon av selskapets virksomhet. Styret skal påse at virksomheten drives i samsvar med selskapets vedtekter, selskapets årsbudsjett og andre vedtak og retningslinjer fastsatt av selskapsmøtet. Styret skal sørge for at bokføringen og formuesforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll
Styret skal føre tilsyn med daglig leders ledelse av virksomheten.
§ 21 Daglig leder
Selskapet skal ha en daglig leder som ansettes av styret med mindre det er fastsatt i vedtektene at daglig leder ansettes av selskapsmøtet.
Daglig leder forestår den daglige ledelsen av selskapet og skal følge de retningslinjer og pålegg som styret har gitt.
Den daglige ledelsen omfatter ikke saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller av stor betydning. Slike saker kan den daglige leder bare avgjøre når styret i den enkelte sak har gitt daglig leder myndighet til det, eller når styrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for selskapets virksomhet. Styret skal i så fall snarest mulig underrettes om saken.
§ 22 Inhabilitet
Om inhabilitet for selskapets ansatte og medlemmer av selskapets styrende organer gjelder kommuneloven § 40 nr 3 tilsvarende.
§ 23Selskapets representasjon
Styrets representerer selskapet utad og tegner dets firma.
Styret kan gi styremedlem eller daglig leder rett til å tegne selskapets firma og kan bestemme at de som har slik rett, må utøve den i fellesskap.
Daglig leder representerer selskapet utad i saker som faller inn under dennes myndighet etter § 21.
§ 24 Overskridelse av representasjonsretten
Bestemmelse om signaturrett som nevnt i § 23 annet ledd kan bare gjøres gjeldende overfor en tredjeperson når opplysing om beslutning er registrert i Foretaksregisteret eller når tredjeperson kjente eller burde kjent begrensningen.
Har noen som representerer selskapet utad ved handling på vegne av selskapet overskredet sin myndighet, er handlingen ikke bindende for selskapet dersom medkontrahenten innså eller burde innsett at myndigheten ble overskredet, og det derfor ville stride mot redelighet og god tro å gjøre rett etter handlingen gjeldende.
§ 25 Årsbudsjett
Selskapsmøtet skal vedta selskapets budsjett for kommende kalenderår.
Årsbudsjettet skal settes opp slik at det gir et realistisk bilde av virksomheten og det forventede økonomiske resultat av driften.
Dersom selskapets budsjett forutsetter tilskudd fra kommunen eller fylkeskommunen er budsjettet ikke endelig før kommunens eller fylkeskommunens budsjetter er behandlet etter kommuneloven § 45 nr 4, for så vidt angår tilskuddet.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om årsbudsjettet for kommunale og fylkeskommunale selskaper, herunder om dekking av tidligere års underskudd og om delegasjon av selskapsmøtets myndighet i budsjettsaker.
§ 26 Budsjettavvik
Er det grunn til å anta at det blir vesentlig svikt i inntektene eller en vesentlig økning i utgiftene i forhold til budsjettet, skal selskapets styre straks gi melding om forholdet til kommunen eller fylkeskommunen. Selskapsmøtet skal straks behandle saken. På møtet skal styret redegjøre for grunnen til budsjettavviket og legge fram forslag til revidert budsjett.
§ 27 Økonomiplan
Selskapsmøtet skal en gang i året vedta selskapets økonomiplan. Den skal legges til grunn ved selskapets budsjettarbeid og øvrige planleggingsarbeid. Økonomiplanene skal omfatte de fire neste budsjettår og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver, herunder investeringsplaner og finansieringen av disse i denne perioden. I økonomiplanen skal det inngå en oversikt over selskapets samlede gjeldsbyrde og garantiansvar, og over utgifter til renter og avdrag i planperioden.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om økonomiplanens innhold.
§ 28 Realiserte verdier
Midler som innkommer ved salg av eiendeler som nevnt i § 32 kan ikke brukes til å dekke løpende utgifter. Departementet kan i særlige tilfeller dispensere fra forbudet.
§ 29 Låneopptak og garantitilsagn
Selskapet kan ikke ta opp lån med mindre det er særskilt fastsatt i vedtektene at selskapet skal ha slik adgang. Dersom selskapet har adgang til å ta opp lån, skal låneopptaket godkjennes av selskapsmøtet.
Selskapet kan bare ta opp lån til kapitalformål og til konvertering av eldre gjeld. Det kan også ta opp lån til likviditetsformål. Slikt lån må gjøres opp før regnskapsavslutning for vedkommende budsjettår. Foreligger det regnskapsunderskudd som etter økonomiplanen skal dekkes over flere år, kan motsvarende lån tilbakebetales over samme tidsrom.
Selskapet kan ikke stille garanti eller pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser.
Selskapets vedtak om å oppta lån må godkjennes av departementet.
Avtale i strid med bestemmelsene i første, tredje eller fjerde ledd, er ugyldig.
Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling av bestemmelsene i denne paragraf.
§ 30 Utlegg, arrest, konkurs mv
Selskapets eiendeler kan ikke være gjenstand for utlegg eller arrest.
Konkurs og gjeldsforhandling etter lov av 8 juni 1984 nr 58 om gjeldsforhandling og konkurs kan ikke åpnes i selskapet.
§ 31 Handleplikt ved tap av egenkapital
Hvis det må antas at selskapets egenkapital er lavere enn forsvarlig utfra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet, skal styret straks behandle saken. Styret skal innen rimelig tid varsle kommunen eller fylkeskommunen, og gi den en redegjørelse for selskapets økonomiske stilling og foreslå tiltak som vil gi selskapet en forsvarlig egenkapital.
§ 32 Salg av selskapets faste eiendommer mv
Vedtak om
1.å avhende eller pantsette fast eiendom eller andre større kapitalgjenstander eller
2.å foreta investeringer som er av vesentlig betydning for selskapet eller kommunen eller fylkeskommunen må treffes av selskapsmøtet etter forslag fra styret.
§ 33 Selskapets regnskap
Selskapet har regnskapsplikt etter regnskapsloven. Det kan i vedtektene bestemmes at selskapet i tillegg skal avgi regnskap etter kommunale regnskapsprinsipper.
Regnskapet godkjennes av selskapsmøtet.
Departementet kan gi de bestemmelser som er nødvendig for å tilpasse dette til lovens bestemmelser om kommunalt eller felleskommunalt selskaps økonomiforvaltning.
§ 34 Selskapets revisjon
Selskapet skal ha revisor som velges av selskapsmøtet.
§ 35 Utdelinger
Utdeling av selskapets midler til kommunen eller fylkeskommunen besluttes av selskapsmøtet etter forslag fra styret eller med styrets samtykke etter at årsregnskapet fra siste regnskapsår er fastsatt.
§ 36 Vedtak om oppløsning
Kommunestyret eller fylkestinget selv treffer vedtak om oppløsning av selskapet.
§ 37 Avviklingsstyre mv
Når det er truffet vedtak om oppløsning etter § 36, skal det avholdes selskapsmøte hvor det velges avviklingsstyre og gis nærmere regler om avviklingsmåten.
Når avviklingsstyret er valgt, trer det ordinære styret ut av funksjon.
Beslutning om oppløsning skal straks meldes til Foretaksregisteret. Foretaksregisteret skal samtidig med registrering av meldingen kunngjøre beslutningen og varsle selskapets fordringshavere om at de må melde seg til selskapet innen en frist fastsatt av avviklingsstyret som regnes fra siste kunngjøring. Fristen skal være på minst en måned og ikke lenger enn tre måneder. Kunngjøringen skal rykkes inn to ganger med minst en ukes mellomrom i Norsk Lysingsblad og en avis som er alminnelig lest på stedet.
Når varslingsfristen overfor kreditorene er utløpt, og selskapsforpliktelser eventuelt er dekket, skal avviklingsstyret legge et skriftlig oppgjør fram for selskapsmøtet til godkjenning.
Når oppgjøret er godkjent av selskapsmøtet skal avviklingsstyret melde til Foretaksregisteret at selskapet er avviklet.
§ 38 Ansvar etter avviklingen
Overfor kreditorer som ikke har fått dekning, har kommunen eller fylkeskommunen samme ansvar som tidligere.
Alle krav foreldes senest tre år regnet fra det tidspunkt da selskapets avvikling ble registrert i Foretaksregisteret. Dette gjelder bare krav som forfaller før utløpet av denne foreldelsesfristen. Slike krav foreldes likevel ikke før seks måneder etter forfall.
§ 39 Erstatningsansvar
Styremedlem, daglig leder, medlem av avviklingsstyret og revisor plikter å erstatte tap som han forsettlig eller uaktsomt har voldt selskapet, kommunen eller fylkeskommunen eller andre under utførelsen av sin oppgave.
Erstatningsansvar etter første ledd kan lempes etter lov om skadeserstatning § 5-2.
Beslutning om at selskapet skal gjøre ansvar gjeldende treffes av selskapsmøtet.
§ 40 Omdanning til kommunalt eller fylkeskommunalt selskap
Kommunal eller fylkeskommunal virksomhet eller virksomhet som drives av et heleid kommunalt eller fylkeskommunalt aksjeselskap, eller del av slik virksomhet, kan som helhet overføres til et kommunalt eller fylkeskommunalt selskap ved at eiendeler, rettigheter herunder offentlige tillatelser, og forpliktelser som er knyttet til virksomheten overføres til selskapet. Fordringshavere og øvrige rettighetshavere kan ikke motsette seg overføringen eller gjøre gjeldende at den utgjør en bortfallsgrunn for rettsforholdet.
Omregistrering i grunnbok og andre offentlige registre i forbindelse med omorganiseringen skjer ved navneendring.