18 Organisering, organer og ledelse

18.1 Innledning

Som det fremgår av kapittel 17.2 foreslår utvalget at børs skal organiseres som allmennaksjeselskap eller som selveiende institusjon. De alminnelige vilkår for konsesjon som omhandlet i kapittel 23 og krav i forbindelse med kapital og eiere i kapittel 19 foreslås å gjelde for begge organiseringsformer så langt det passer. Som det fremgår av kapittel 20 og 21 er det lagt opp til at børsers oppgaver, sanksjonsmuligheter og forholdet til forvaltningslovgivningen skal være det samme uansett organisasjonsform. Det samme gjelder forslaget om at børser skal undergis alminnelig tilsyn av Kredittilsynet, jf kapittel 24.

At det foreslås alternative organisasjonsformer betyr imidlertid at disse dels vil være underlagt ulik regulering. For børser organisert som allmennaksjeselskap vil i utgangspunktet allmennaksjelovens regler komme til anvendelse med mindre noe annet fastsettes i børsloven (eller annen særlovregulering). For børser organisert som selveiende institusjon må det imidlertid fremgå av børsloven om organiseringen skal reguleres av uttømmende regler i børsloven, stiftelseslovgivningen eller aksjelovgivningen, eller en kombinasjon av alle.

18.2 Forholdet til aksjelovgivningen og stiftelseslovgivningen

18.2.1 Børs organisert som allmennaksjeselskap

For børs organisert som allmennaksjeselskap vil lov om allmennaksjeselskaper gjelde med mindre annet følger av bestemmelser i børsloven eller annen særlovgivning. Det vises til kapittel 17.1.2 hvor hovedtrekkene i allmennaksjeloven er beskrevet. Dette innebærer blant annet at lovens krav til stiftelse, kapital, organer, beslutninger, forholdet mellom aksjeeiere og foretak, ansvar, regnskap og revisjon i stor grad kan erstatte den uttrykkelige regulering som er i dagens børslov kapittel 2. I den grad allmennaksjeloven åpner for alternativ regulering gjennom vedtektsbestemmelser, vil dette også gjelde for børser så lenge dette ikke er i strid med børsloven.

Som en generell regel foreslår utvalget at vedtektene og endringer i disse skal godkjennes av Kongen (konsesjonsmyndigheten), dog slik at dette kan fravikes i forskrift, jf lovutkastet § 3-5.

18.2.2 Børs organisert som selveiende institusjon

For børs organisert som selveiende institusjon, foreslås som nevnt i kapittel 17.2.2, at børslovens regulering av selve virksomheten, organiseringen av denne, ledelse og kapitalkrav m v, i størst mulig grad foreslås felles med børsvirksomhet organisert som allmennaksjeselskap.

Dagens børslov har som utgangspunkt å være en uttømmende regulering av børsers styring og organisasjon. Det vises til NOU 1985:33 side 98 der daværende børslovutvalg la til grunn at det ikke ville ha vesentlig betydning om børsen er stiftelse eller offentlig fond, ettersom børsloven som den spesielle lov ville gå foran stiftelsesloven, og børsloven ville regulere alle spørsmål av betydning for børsens styring og organisasjon. Departementet sa seg i hovedsak enig med utvalget i disse synspunkter, jf Ot prp nr 83 (86-87) side 90. Finanskomitéen kommenterte ikke problemstillingen uttrykkelig. Ut fra forarbeidenes forutsetninger og at stiftelsesloven både gjelder stiftelser og offentlige fond synes det naturlig å anvende stiftelsesloven på børsloven så langt det passer.

Utvalget har vurdert om bakgrunnsrett for børs som er selveiende institusjon bør være stiftelsesloven, aksjeloven/allmennaksjeloven, eller om børsloven skal søke å regulere organisasjonsformen uttømmende.

For sammenligning med andre selveiende institusjoner vises til at Banklovkommisjonen i NOU 1998:14 har foreslått at aksjeloven med visse unntak skal gjelde for finansforetak som ikke er organisert som allmenaksjeselskap (f eks sparebank og gjensidig forsikringsselskap) så langt den passer, når ikke annet følger av bestemmelse gitt i eller i medhold av lov, jf utkast til lov om finansforetak § 1-5. I tillegg til generelle unntak som særlig gjelder aksjelovens regler om aksjeeierne (aksjeloven kapittel 4) og om kapitalforhøyelse (aksjeloven kapittel 10), er det i utkastet til lov om finansforetak også foreslått en rekke særregler som gjelder finansforetak uavhengig av organisasjonsform. Endelig er det foreslått at stiftelsesloven ikke skal gjelde for finansforetak organisert som selveiende institusjon.

Etter utvalgets oppfatning har børs som selveiende institusjon fellestrekk med både stiftelser og aksjeselskap/allmennaksjeselskap, noe som kan gjøre det vanskelig å gi en lov generell anvendelse i den grad det ikke gis spesielle regler. Av konkurransemessige hensyn bør i stor grad rammevilkårene for børs organisert som selveiende stiftelse være like de som gjelder for børser organisert som allmennaksjeselskap.

Stiftelser er etter stiftelsesloven underlagt offentlig tilsyn, som er fylkesmannen etter gjeldende lov, og et offentlig Stiftelsestilsyn i utkast til ny lov, jf NOU 1998:7 om stiftelser. Utvalget kan ikke se at det er behov for eller hensiktsmessig med slikt tilsyn i stedet for eller ved siden av det offentlige tilsyn som foreslås for børser uavhengig av organisasjonsform, jf kapittel 24.

Utvalget erkjenner også at det kan være hensiktsmessig at børsers organisering er regulert av regler der det foreligger gjennomarbeidet lovgivning og praksis. Dette vil kunne lette praktiseringen av loven, og gi øket forutberegnelighet uten å lage et for omfattende regelverk spesielt for børser organisert som selveiende institusjoner.

Ny allmennaksjelov og aksjelov trer i kraft ved årsskiftet 1998/99, mens utkast til ny lov om stiftelser vil være til behandling i Justisdepartementet basert på NOU 1998:7. I lys av dette og at børsvirksomhet i form av selveiende institusjon er en videreføring av den gjeldende børslovsregulering, finner utvalget det hensiktsmessig at stiftelseslovgivningen ikke gis generell angivelse på børs som selveiende institusjon. Det vises også til drøftelsene i kapittel 17.2.4 ovenfor.

Utvalget finner at allmennaksjeloven i forhold til de fleste organisatoriske spørsmål vil være relevant også for selveiende institusjon. Det vises blant annet til at allmennaksjeloven i hovedsak gir mer detaljerte og omfattende organisatoriske regler enn stiftelsesloven, og at det er disse som vil gjelde for børs organisert som allmennaksjeselskap. Samtidig vises til Banklovkommisjonens forslag (NOU 1998:14) hvor aksjeloven og ikke stiftelsesloven er gitt anvendelse på finansforetak som er selveiende institusjoner. Utvalget foreslår at loven gis anvendelse så langt det passer, når annet ikke følger av bestemmelse gitt i eller i medhold av lov. I hvilke tilfelle allmennaksjeloven ikke er relevant vil enten fremgå klart av sammenhengen, f eks fordi det refereres til aksjer og aksjeeiere, eller det finnes en uttrykkelig særbestemmelse i børsloven. I tråd med dette foreslås at følgende kapitaler i allmennaksjeloven ikke gis anvendelse: kapittel 4 om aksjeeiere m v, kapittel 9 om egne aksjer, kapittel 10 om forhøyelse av aksjekapitalen, kapittel 11 om finansielle instrumenter, kapittel 12 om nedsettelse av aksjekapitalen og kapittel 20 som har særlige bestemmelser om skipsfartsselskaper, se lovutkastets § 1-4.

At allmennaksjeloven gjelder så langt den passer innebærer at den selveiende institusjon skal ha fastsatt vedtekter, jf allmennaksjeloven § 2-2 kf ellers utkast til finansforetaksloven § 4-5 (1) og (3) i NOU 1998:14. I tillegg til de angitte kravene foreslår utvalget at vedtektene blant annet skal angi hvordan generalforsamlingen velges, og hva som er grunnkapitalens størrelse, se lovutkastet § 3-5. Som det fremgår i kapittel 18.2.1 skal vedtektene og vedtektsendringer godkjennes av konsesjonsmyndigheten.

Utvalget har vurdert om det for børs som selveiende institusjon bør lovreguleres at virksomheten skal være not for profit, altså ikke ha overskudd som formål, jf forsåvidt de begrensninger som ligger i dagens børslov § 5-1 vedrørende avgiftfastsettelsen, se omtale i kapittel 10.3 ovenfor. Utvalget har ikke funnet grunnlag for dette, og mener at den lovmessige regulering av dette prinsipielt sett bør være uavhengig av organisasjonsform. En slik begrensning vil også kunne være problematisk i forhold til et ønske og behov for å bygge opp soliditet med tanke på fremtidige investeringer og inntektssvikt m v. Det kan her blant annet oppstå konflikter mellom børsen og brukere/kunder som ikke er direkte representert i børsens besluttede organer. I den utstrekning et not-for profit formål er ønsket, kan dette fastsettes og reguleres nærmere i børsens vedtekter etter beslutning av børsens egne organer. Børsen må da også hensynta eventuelle skattemessige konsekvenser av den løsning som velges. Det bemerkes at også børs som allmennaksjeselskap kan ha slike vedtektsbestemmelser.

18.3 Generalforsamling

18.3.1 Børs organisert som allmennaksjeselskap

Generalforsamlingen er selskapets øverste organ, hvis oppgaver og myndighet m m fremgår av allmennaksjeloven kapittel 5. Det vises til nærmere beskrivelse i kapittel 17.1.2. Disse reglene vil også gjelde for børs organisert som allmennaksjeselskap. Utvalget har ikke funnet grunn til å foreslå særregler om dette, annet enn de stemmerettsbegrensninger som er omtalt i kapittel 19, og som gjelder generelt uavhengig av organisasjonsform.

18.3.2 Børs organisert som selveiende institusjon

I utgangspunktet foreslår utvalget at allmennaksjeloven kapittel 5 om generalforsamlinger skal gjelde så langt det passer også for børs organisert som selveiende institusjon. For børs organisert som selveiende institusjon er et spørsmål i hvilken utstrekning gjeldende lovs bestemmelser om børsrådet skal videreføres i ny lov.

I stor grad gjelder aksjelovens fordeling av myndighet mellom styrende organer for børsen etter gjeldende lov. Børsrådet er imidlertid tillagt noe flere oppgaver enn generalforsamlingen i et aksjeselskap. Børsrådet skal blant annet føre tilsyn med børsstyrets og børsdirektørens forvaltning av børser, som er en oppgave aksjeloven legger til bedriftsforsamlingen hvor slikt organ er påkrevet. Dessuten skal børsrådet vedta budsjett, og fastsette børsens avgifter fra brukerne. Børsrådet ivaretar således i en viss utstrekning også det offentlige institusjonstilsynet, i tillegg til det interne tilsynet med forretningsdrift m v. Det vises til nærmere omtale i kapittel 8.3.2. og 8.3.3.

Utvalget foreslår at foretak organisert som selveiende institusjon skal ha organer som i størst mulig grad samsvarer med de organer som gjelder for allmennaksjeselskap. Børsrådet foreslås derfor erstattet av en generalforsamling som bare skal ha ansvar som overordnet selskapsorgan, se lovutkastet § 3-2. Det foreslås at det i vedtektene kan fastsettes et annet navn enn generalforsamling for dette organet. Offentlig tilsyn forutsettes ivaretatt gjennom regler om tilsyn som er beskrevet i kapittel 24. Om interne tilsynsorganer vises ellers til kapittel 18.7 nedenfor.

Utvalget foreslår at dagens ordning med brukerrepresentasjon i børsrådet i hovedtrekk videreføres i de nye reglene om generalforsamlingen. Det er brukerne som antas å ha størst interesse i at en selveiende børs fungerer på en betryggende måte. Siden børsrådets ansvar for også å ivareta deler av det offentliges tilsynsinteresser ikke foreslås videreført, er det heller ikke naturlig at det offentlige er representert i egenskap av å være offentlig myndighet. At det offentlige kan være representert som bruker, for eksempel som utsteder av børsnoterte statsobligasjonslån, er imidlertid noe annet.

Utvalget foreslår ingen direkte lovfesting av hvilke bruker- og interessegrupper som skal være representert, og heller ikke hvordan disse skal velges/oppnevnes. Dette kan tenkes fastsatt i vedtektene etter ulike modeller, hvor et eksempel er dagens ordning med offentlig oppnevning basert på forslag fra interesseorganisasjoner etter en nærmere fastsatt nøkkel. En annen mulighet er som i sparebanker, verdipapirfond m v, hvor det arrangeres valgmøter hvor nærmere definerte brukere har stemmerett. Det vil for eksempel kunne velges representanter fra såvel børsmedlemmer, utstedere samt investorer. Utvalget anser det mest hensiktsmessig at den nærmere utforming av dette reguleres i vedtektene, som skal godkjennes av tilsyns-/konsesjonsmyndigheten. I selve loven foreslås inntatt de mer overordnede regningslinjer ved at det ved reguleringen av dette i vedtektene skal legges vekt på at de valgte medlemmer til sammen avspeiler børsens kundestruktur og andre interessegrupper samt dens samfunnsfunksjon. Dertil foreslås som for børsrådet i dag at Kongen i forskrift kan gi nærmere regler om valg av medlemmer og varamedlemmer til generalforsamlingen. Det vises til lovutkastet § 3-2 annet ledd.

I forhold til dagens børsråd, har de ansatte en særskilt representasjon i medhold av børslovens § 2-1. Det følger av denne at børsrådet suppleres med to medlemmer valgt av og blant de ansatte ved børsen, ved behandlingen av administrative saker. Etter utvalgets forslag vil allmennaksjelovens regler om generalforsamlinger også gjelde for generalforsamlingen i børs organisert som selveiende institusjon. Generalforsamlingens kompetanse og oppgaver vil således være tilsvarende som for generalforsamlingen i et ordinært aksjeselskap. Det er her ingen regler om representasjon for foretakets ansatte, med mindre de deltar i egenskap av aksjonærer i selskapet. På den annen side vises til at de ansatte vil ha ordinær representasjonsrett i foretakets styre etter allmennaksjelovens regler, uavhengig av organisasjonsform, jf nærmere nedenfor i kapittel 18.5. Utvalget antar etter dette at det da ikke er grunnlag for regulering av særskilt representasjon for de ansatte i generalforsamlingen for børs som er organisert som selveiende institusjon.

For børs organisert som selveiende institusjon bør også det minste antall representanter generalforsamlingen skal bestå av reguleres i lov. Utvalget antar et krav om minst 15 medlemmer som hensiktsmessig i forhold til den rolle og funksjon samt representativitet generalforsamlingen skal ha. Det kan imidlertid fastsettes høyere antall i vedtektene.

Generalforsamlingens viktigste oppgaver vil som for allmennaksjeselskapet være å velge styre, godkjenne årsregnskap og årsberetning, samt vedta eventuelle endringer i vedtektene. Generalforsamlingen vil være foretakets øverste organ. Etter utvalgets oppfatning er det lite hensiktsmessig at generalforsamlingen gis ansvar for å vedta børsens budsjett, og å fastsette avgifter. At børsrådet i dag har et slikt ansvar, antas å være en følge av at børsrådet også dels ivaretar offentlige tilsynsinteresser, noe som ikke vil være aktuelt under en ny lov. Forsåvidt gjelder fastsettelse av lovbestemte avgifter, foreslås denne ordningen erstattet med vederlag fastsatt av børsen på forretningsmessig grunnlag.

18.4 Bedriftsforsamling

Allmennaksjeloven har regler om når foretak har plikt til å ha bedriftsforsamling, og særregler for selskaper som har slikt organ. Det vises til omtale i kapittel 17.1.2. Formålet med bestemmelsene er å gi ansatte innflytelse. I de nye aksjelovene er det ikke regler om representantskap. For finansforetak foreslår Banklovkommisjonen i NOU 1998:14 bestemmelser om et organ med tilsvarende oppgaver som bedriftsforsamlingen, som i lovforslaget kalles foretaksforsamling. I motsetning til allmennaksjeloven hvor utgangspunktet er at foretak med flere enn 200 ansatte skal ha bedriftsforsamling med mindre annet er avtalt med det ansatte eller fagforeninger som representerer to tredeler av de ansatte, er utgangspunktet i lovutkastet om finansforetak at foretaket ikke skal ha foretaksforsamling med mindre dette avtales med de ansatte eller fagforeningene. For øvrig har de ansatte etter allmennaksjeloven § 6-4 rett til å velge styremedlem(mer) dersom selskapet ikke har bedriftsforsamling og selskapet har flere enn 30 ansatte, jf nedenfor kapittel 18.5.

Utvalget foreslår at det ikke gis særregler om bedriftsforsamling for børser, slik at allmennaksjelovens ordinære regler vil gjelde. Utvalget vil likevel vise til Banklovkommisjonens forslag som et aktuelt alternativ, jf ovenfor, men foreslår ikke å lovfeste dette. Det vises til at bedriftsforsamling kan ha visse ulemper som må avveies mot formålet med slikt organ. Blant annet er det større risiko for spredning av konfidensielle opplysninger når det skal behandles av et såvidt stort organ som en bedriftsforsamling. I saker som gjelder foretakets virksomhet, kan det i enkelte tilfelle også være uklart om beslutningskompetansen ligger til bedriftsforsamling eller styret. Det vises til at det er bedriftsforsamlingen som etter forslag fra styret skal treffe vedtak i saker som gjelder investeringer av betydelig omfang i forhold til selskapets ressurser, og rasjonalisering eller omlegging av driften som vil medføre større endring eller omdisponering av arbeidsstyrken, jf allmennaksjeloven § 6-37 fjerde ledd.

18.5 Styret

Allmennaksjeloven kapittel 6 inneholder regler om styret, jf omtale i kapittel 17.1.2.

Mellom styre og daglig leder (børsdirektør) synes bestemmelser i dagens børslov fullt ut å tilsvare aksjelovens bestemmelser, selv om formuleringene har en noe forskjellig utforming, jf børsloven §§ 2-7 og 2-8 og aksjeloven av 1976 § 8-7 og 8-12. Visse unntak følger dog av bestemmelser som legger enkelte særskilte avgjørelser til børsdirektøren, jf børsloven §§ 4-6 og 4-7.

Utvalget har ikke funnet grunn til å foreslå lovfestede avvik fra allmennaksjelovens regler om styrets oppgaver, eller om fordeling av myndighet i forhold mellom styret og generalforsamling eller i forhold mellom styre og daglig ledelse. Forsåvidt gjelder børsens utøvelse av forvaltningsmyndighet har utvalget foreslått at børsloven ikke skal angi hvilke av børsens organer som skal ha de ulike oppgaver som loven tillegger børsen, men at dette må avgjøres etter de alminnelige kompetansefordelingsregler, bestemmelser om intern delegasjon m v. Det vises til nærmere omtale av dette i kapittel 20.4.1.

Etter dagens børslov velges styret av børsrådet. Etter utvalgets forslag vil styret velges av generalforsamlingen, uansett hvilken organisasjonsform som velges. Allmennaksjeselskap skal etter allmennaksjeloven § 6-1 ha minst tre medlemmer. Etter dagens børslov skal styret ha fra fem til syv medlemmer samt eventuelle varamedlemmer slik at summen mellom medlemmer og varamedlemmer utgjør syv. For øvrig vises til at Banklovkommisjonen i NOU 1998:14 foreslår at styret i finansforetak (unntatt datterselskap i finansforetak) skal ha minst fem medlemmer, som er en videreføring av dagens krav til forretningsbanker. Med de funksjoner, virksomhet og den samfunnsmessige betydning børser må forventes å ha, kan det etter utvalgets oppfatning være behov for et større styre enn lovens minimum. Utvalget foreslår derfor at styret i norsk børs skal bestå av minst fem medlemmer, jf også kravet i gjeldende børslov § 2-2 om fem til syv medlemmer, se lovutkastet § 3-3. Den enkelte børs må imidlertid ut fra sin situasjon vurdere om det f eks ut fra risiko for at styret på grunn av habilitetsmangler ikke skal være vedtaksdyktig, skal vedtektsfestes et høyere antall.

Etter allmennaksjeloven kan daglig leder ikke velges til styreleder. Loven forhindrer ikke daglig leder fra å være medlem av styret. Banklovkommisjonen har i NOU 1998:14 foreslått at daglig leder ikke skal kunne være medlem at styret i finansforetak. I begrunnelsen (side 94) heter det:

«Bakgrunnen for forslag et er et ønske om å gi styret en mer selvstendig stilling i forhold til den daglige ledelse i foretaket. Dagens ordning med at daglig leder i enkelte finansinstitusjoner skal være medlem av styret kan skape uklare kompetanse- og ansvarsforhold mellom styret og daglig leder. Det kan være vanskelig for styret å foreta en uavhengig vurdering av arbeidet til den daglige ledelse når daglig leder selv er styremedlem»

Utvalget mener de samme hensyn gjør seg gjeldende i forhold til børs, og foreslår derfor at daglig leder ikke kan være medlem av styret. Det vises til at det følger av allmennaksjeloven § 6-19 fjerde ledd at daglig leder har rett og plikt til å delta i styrets behandling av saker og til å uttale seg, med mindre annet er bestemt av styret i den enkelte sak.

Utvalget antar at det ikke er behov for særregler for ansatterepresentasjon i styret utover de ordinære regler i allmennaksjeloven §§ 6-4 og 6-5. De ansatte vil da ha rett til å velge et antall styremedlemmer og observatører som avhenger av antall ansatte, dersom børsen ikke har bedriftsforsamling, og har mer enn 30 ansatte. Har børsen flere enn 200 ansatte og ikke bedriftsforsamling, er det dessuten en plikt til å ha ansatterepresentanter i styret, uavhengig av de ansattes eget ønske. Ansatte blir etter disse reglene fullverdige styremedlemmer, til forskjell fra dagens børslov hvor det bare er ved behandling av administrative saker at børsstyret skal suppleres med ansatterepresentanter, jf børsloven § 2-5 andre ledd.

I reguleringen av institusjoner som er aktører i finansmarkedet er det som hovedregel stilt særlige krav i loven til styremedlemmenes og ledelsens kvalifikasjoner. Det er gitt regler om dette i verdipapirhandelloven § 6-1 for oppgjørssentraler, § 7-2 for verdipapirforetak, § 8 i forretningsbankloven, § 3 i sparebankloven og § 3-3 i finansieringsvirksomhetsloven. Etter Banklovkommisjonens forslag til ny lov om finansforetak § 3-9 skal tillatelse etter loven nektes blant annet dersom

« [...] styremedlemmene, daglig leder eller andre personer som skal delta i ledelsen av virksomheten eller deler av denne:

1. ikke kan antas å ha de nødvendige kvalifikasjoner og yrkeserfaring til å utøve stillingen eller vervet, eller

2. ved straffbart forhold eller annen utilbørlig atferd gir grunn til å anta at stillingen eller vervet ikke vil kunne ivaretas på forsvarlig måte»

Om oppgjørssentral heter det i verdipapirhandelloven § 6-1 tredje ledd at Den som faktisk leder oppgjørsvirksomheten skal ha relevant erfaring og ha ført en hederlig vandel.

I den danske verdipapirhandelloven § 9 er tilsvarende krav stilt direktion og bestyrelse i verdipapirforetak, børser, regulerte markedsplasser og oppgjørssentraler. Den svenske børs og clearingloven er på dette punkt nylig endret, slik at børser, regulerte markedsplasser og clearingsentraler nå er underlagt regler om egnethetsvurdering av ledelsen. Slike regler har tidligere bare hatt direkte anvendelse for finansinstitusjoner og verdipapirforetak i Sverige, men det var forutsatt i forarbeidene at dette var et vurderingstema i konsesjonsbehandlingen for markedsplassene.

På bakgrunn av børsens samfunnsmessige betydning anser utvalget det som viktig at ledelsen i en børs har den nødvendige erfaring og kvalifikasjoner, og at den enkelte har ført en god vandel som borger for vedkommendes integritet. Utvalget mener derfor at regler om egnethetsvurdering av ledelsen slik det er for finansinstitusjoner, oppgjørssentraler og verdipapirforetak også bør gjelde for børser. Med dette oppnås ensartede regler som følge av sammenfallende bakenforliggende hensyn. Det vises til utvalgets utkast til § 3-3 annet ledd.

18.6 Daglig ledelse

Allmennaksjeselskap skal ha daglig leder som står for den daglige ledelse av selskapet. Det vises til kapittel 17.1.2 og allmennaksjeloven kapittel 6. Etter allmennaksjeloven § 2-2 kan selskapet ha flere daglige ledere som skal fungere som et kollektivt organ. Bestemmelser i dagens børslov om børsdirektøren tilsvarer i hovedsak tilsvarende aksjerettslige bestemmelser om daglig leder, jf kapittel 8.3.4.

Utvalget foreslår ingen særregler forsåvidt gjelder den daglige ledelse i forhold til det som gjelder etter allmennaksjeloven. Utvalget foreslår derfor at benevnelsene børsdirektør og stedfortredende børsdirektør utgår som lovbestemte titler, uten at det forhindrer at den enkelte børs fastsetter særskilte benevnelser på den daglige ledelse. Dagens bestemmelser om at børsdirektør og børsdirektørens stedfortreder ansettes på åremål foreslås erstattet av allmennaksjelovens system. Det vil altså ikke lenger være lovfestet krav om en stedfortredende børsdirektør, men en slik stilling kan om ønskelig reguleres i foretakets vedtekter.

Utvalget foreslår at de krav til kvalifikasjoner og vandel som er foreslått for styremedlemmer, skal gjelde tilsvarende for børsens daglige leder og andre som faktisk deltar i ledelsen av børsen. Det vises til utvalgets drøftelse av dette for styremedlemmene, jf ovenfor i kapittel 18.5. De samme hensyn tilsier at dette også bør gjelde daglig ledelse.

I utgangspunktet legger utvalget til grunn at ansettelse av daglig leder i en markedsplass tilligger styret, og at daglig leder tilsetter den øvrige ledelsen. Utvalget finner det ikke tvilsomt at disse elementer som et egnethetskrav omfatter vil bli hensyntatt i ordinære tilsetningsprosesser. På samme måte som for finansinstitusjoner, oppgjørssentraler og verdipapirforetak, anser utvalget det likevel hensiktsmessig at bestemmelsen også gjelder den daglige ledelse. Det vises til lovutkastet § 3-3 annet ledd.

18.7 Særskilte organer – kontrollkomité m m

Som det fremgår av kapittel 17, vil de fleste organiseringsformer være fleksible med hensyn til organsammensetningen i institusjonen. Normalstrukturen er at det er et eiermøte, d v s generalforsamling, medlemsmøte eller sameiermøte, og at det er et styre. For aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper stilles det i visse tilfeller krav om representantskap. Det er imidlertid ikke forbud i sammenslutningsretten mot at det kan opprettes flere organer enn det som er minimumskravene i lovgivningen. Dette forutsetter imidlertid at nye organer ikke tillegges myndighet som i henhold til sammenslutningsretten skal utøves av bestemte organer. Dersom man ønsker å fravike kravene til organsammensetningen fra minimumskravene i særreguleringen av den aktuelle sammenslutning, må dette fastsettes i børsloven. Børsloven får dermed forrang i forhold til den aktuelle særreguleringen. Særregulering av organsammensetningen forekommer blant annet i banklovgivningen og finansinstitusjonslovgivningen for øvrig.

Behovet for særlige organer vil være aktuelt i forhold til representasjon fra brukere og allmennheten, og for kontrolloppgaver. Representantskap, jf ovenfor, er et typisk eksempel på det første, mens kontrollkomiteer er typisk for det andre. Disse organene kan gis en rådgivende funksjon, eller de kan gis vetorett eller avgjørelsesmyndighet dersom dette er tillatt i henhold til reguleringen av den aktuelle sammenslutning, eventuelt ved særregulering i børsloven.

Særorganer kan også opprettes med det for øyet å begrense interessekonflikter. Dersom det opprettes egne disiplinærnemnder, eller klageinstanser, oppnevnt av f eks det offentlige, eller de ulike brukergruppene, vil organet oppfattes som nøytralt. Man reduserer dermed faren for interessekonflikter mellom de ulike interessegrupper som har et forhold til markedsplassen.

18.8 Internkontroll

Finansinstitusjoner, Verdipapirsentralen, oppgjørssentraler og forvaltningsselskaper for verdipapirfond er i dag underlagt forskrift av 20. juni 1997 nr 1057 om klargjøring av kontrollansvar, dokumentasjon og bekreftelse på den interne kontroll. Forskriften er fastsatt av Kredittilsynet, med hjemmel i kredittilsynsloven § 4. Forskriften pålegger foretakenes styre å påse at den interne kontroll i foretaket er sikret. I denne sammenheng skal styret fastsette prinsipper for internkontroll, påse at internkontroll blir etablert, påse at internkontrollen gjennomføres og at kontrollen dokumenteres. I NOU 1998:4 Finansforetak, foreslår Banklovkommisjonen at disse prinsippene nedfelles i kommisjonens forslag til ny lov om finansforetak § 5-13, hvor det heter at:

«(1) Styret skal fastsette retningslinjer for internkontroll, og forvisse seg om at internkontrollen etableres og gjennomføres på en forsvarlig måte i samsvar med styrets retningslinjer og pålegg. Kredittilsynet kan gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av internkontroll.

(2) Daglig leder skal sørge for at internkontroll etableres og gjennomføres i henhold til lov og forskrifter, samt styrets vedtatte retningslinjer og pålegg.»

Utvalget mener at en tilsvarende regel bør inngå i en ny børslov, jf lovutkastet § 3-7. Som nevnt ovenfor under 18.3 er Børsrådet tillagt en internkontrollfunksjon for børser i dag. Utvalget foreslår som nevnt å oppheve nåværende lovs ordning med et børsråd. Samtidig er det ovenfor under 18.3 konkludert med at rådets oppgaver dels overføres til en særskilt kontrollkomité for børsen. Denne er imidlertid ikke et operativt organ, men har en tilsynsrolle, og skal ikke overta styrets og ledelsens ansvar for børsens virksomhet og organisering. Etter utvalgets mening vil skjerpet fokus på styrets ansvar for internkontrollen sikre hensynet til en forsvarlig drift og internorganisering innenfor gjeldende regulering.

18.9 Regnskap, revisjon og økonomi

Allmennaksjeloven har bestemmelser som revisor og fastsettelse av regnskaper m v. Utvalget foreslår ikke særbestemmelser for børser.

Regnskapsloven av 17. juni 1998 nr 56 har regler om regnskaper i allmennaksjeselskaper. Børsloven § 5-2 vil etter ikrafttredelse av regnskapsloven fastslå at børsen har regnskapsplikt etter regnskapsloven, men at årsberetningens innhold kan begrenses til opplysninger som nevnt i regnskapsloven § 3-3 annet, sjette og syvende ledd. Dette er en viss utvidelse i forhold til gjeldende bestemmelse, jf Ot prp nr 42 side 246. Med utvalgets forslag om at børs kan organiseres som allmennaksjeselskap, er det liten grunn til å gi lempeligere krav til årsberetning enn allmennaksjeselskap for øvrig. Det er heller ingen grunn til at børs organisert som selveiende institusjon skal ha lempligere regler enn børs organisert som allmennaksjeselskap. Utvalget foreslår således at det gis en bestemmelse i børsloven om at børs har regnskapsplikt som store foretak (allmennaksjeselskap) etter regnskapsloven § 1-5. Det vises til lovutkastet § 3-8. Etter forslaget skal årsregnskap og årsberetning sendes Kredittilsynet. Etter lovutkastet § 8-2 plikter børsen å gi tilsynet supplerende opplysninger dersom det kreves.

Finansiering av børsen kan i dag foregå gjennom innbetaling fra brukerne, overskudd av forretningsvirksomhet, gaver og lån. Børs organisert som allmennaksjeselskap kan innhente egenkapital gjennom emisjon av aksjer mot nyinnbetaling. At børs organisert som selveiende institusjon ikke har anledning til dette er en konsekvens av organisasjonsformen. Utvalget foreslår heller ikke regler som vil gjøre det mulig for børs å utstede omsettelige grunnfondsbevis eller tilsvarende, slik sparebanker og gjensidige selskaper i dag kan. Utvalget viser til at børs som har egenkapitalbehov vil kunne foreta omdannelse til allmennaksjeselskap etter reglene i loven her.

18.10 Stiftelse, omdannelse og avvikling

Utvalget foreslår at reglene om stiftelse av allmennaksjeselskap gis tilsvarende anvendelse så langt de passer også for børs organisert som selveiende institusjon. Den vesentligste forskjell er at stiftelsen etableres ved at en formuesverdi stilles til disposisjon for stiftelsen, og at innskyteren ikke gis noen eierrettighet i den selveiende institusjonen. Videre må det i stiftelsesdokumentet angis hvor stor del av kapitalen som skal være bundet kapital. Dette samsvarer med hovedtrekkene i Banklovkommisjonens utkast til regulering av finansforetak som ikke er allmennaksjeselskap, jf NOU 1998:14, utkast til ny lov om finansforetak § 4-4.

Utvalget anbefaler at allmennaksjelovens regler om avvikling gis tilsvarende anvendelse på børs organisert som selveiende institusjon. Dersom det etter avvikling er midler igjen foreslås at denne egenkapitalen skal behandles etter reglene om omdannelse av stiftelser i stiftelsesloven, jf utkast til § 1-4 tredje ledd. Etter disse reglene kan stiftelser omdannes av Kongen etter søknad fra stiftelsens styre på nærmere bestemte vilkår, jf nærmere omtale i kapittel 25.2.1. For øvrig foreslås i § 1-4 tredje ledd at Kongen kan gi nærmere regler om avvikling av og disponering av egenkapital etter avvikling av børs organisert som selveiende institusjon.

Omdannelse av selveiende institusjon til allmennaksjeselskap er behandlet i kapittel 25 nedenfor. De samme regler foreslås anvendt enten det er omdannelse av selveiende institusjon etter dagens lov, eller tilsvarende etter utkast til ny lov.

Utvalget foreslår ikke egne regler om omdannelse fra allmennaksjeselskap til selveiende institusjon. En slik disposisjon kan eventuelt foretas gjennom avvikling av allmennaksjeselskapet etter aksjerettslige regler, samt stiftelse av selveiende institusjon etter reglene her.

For øvrig vises til utvalgets forslag om at sammenslåing og deling av virksomhet, herunder salg av vesentlig del av børsforetakets konsesjonspliktige virksomhet, skal vedtas av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendringer, jf lovutkast § 2-5. For slike vedtak vil det være meldeplikt til tilsynsmyndigheten, jf omtale i kapittel 19.4. For øvrig vil også vedtektsendringer i utgangspunktet være underlagt offentlig godkjenning, jf lovutkast til § 3-5 annet ledd.