26 Økonomiske og administrative konsekvenser

26.1 Innledning

Samlet sett antar utvalget at de fremsatte forslag vil bidra til en effektivisering av det norske verdipapirmarkedet. Forslaget åpner for alternative organisasjonsformer for børsvirksomhet, herunder organisering som allmennaksjeselskap, samt adgang til etablering av autoriserte markedsplasser. Dette antas å ville gi muligheter for reell konkurranse mellom markedsplasser i Norge, samt bedring av konkurranseevnen for norsk børs og norske markedsplasser. Økt effektivitet vil som følge av dette kunne gi bedre produkter og lavere priser for brukere av de nasjonale markedsplasser for finansielle instrumenter.

Forslaget innebærer konsesjonsplikt for tradisjonell børsvirksomhet, og fastlegger de grunnleggende krav til virksomhetens organisering, ledelse, drift og kapitalforhold m v. Sammen med en klargjøring av tilsynsansvaret, ved at børser og autoriserte markedsplasser underlegges institusjonelt tilsyn fra Kredittilsynet, forventes dette å bidra til å sikre tilliten til velordnede markedsplasser for finansielle instrumenter i Norge. En økning av effektiviteten i og tiltroen til verdipapirmarkedet i Norge vil gi samfunnsøkonomiske gevinster, uten at det er mulig å tallfeste disse nærmere.

26.2 Økonomiske og administrative konsekvenser for det offentlige

De foreslåtte lovendringer vil stille endrede og mer omfattende krav til tilsynsmyndighetene. Primært følger dette av at børser og autoriserte markedsplasser foreslås underlagt ordinært, institusjonelt tilsyn fra Kredittilsynet, men også ved at enkelte oppgaver knyttet til tilsyn med markedsplassaktører overføres fra børsen til Kredittilsynet. Videre innebærer forslaget blant annet at tilsynsmyndighetene løpende skal vurdere regelverk og forretningsvilkår som børser og autoriserte markedsplasser fastsetter.

Disse forhold vil medføre behov for økt kapasitet og tilgang på noe bredere fag-kompetanse enn den Kredittilsynet besitter i dag. Et effektivt tilsyn vil blant annet måtte forutsette tilgang på kompetanse og ekspertise for rådgivning og kontroll med børsers IT-baserte systemer.

Lovforslaget vil videre i en overgangsperiode kreve tilpasning av og utarbeidelse av nye forskrifter. Det vil i tillegg måtte forventes at marked, media og aktører for øvrig vil ha et betydelig behov for informasjon i forbindelse med implementering og praktisering av nytt regelverk. Ved siden av Finansdepartementets rolle i denne sammenheng, er det naturlig at en vesentlig del av disse oppgavene ivaretas av Kredittilsynet.

Utvalget viser til at Kredittilsynets utgifter utlignes på tilsynsobjektene, og at økt aktivitetsnivå derfor neppe vil føre til økte utgifter for det offentlige. Videre vises til utvalgets forslag om å videreføre nåværende ordning med en uavhengig klagenemnd, og forslaget om at klagenemndens utgifter skal kunne kreves dekket av de børser og eventuelle autoriserte markedsplasser som måtte være etablert.

Tilsynsvirksomheten er etter forslaget foreslått knyttet til foretak som driver børs eller autorisert markedsplass for finansielle instrumenter. En eventuell endring av definisjonen av dette begrepet i verdipapirhandelloven § 1-2 til også å omfatte varederivater, vil medføre at også børser og autoriserte markedsplasser som noterer eller opptar til handel varederivater vil omfattes av utvalgets forslag til ny børslov. Dette vil medføre krav til øket kompetanse og ressurser i Kredittilsynet. Det vises til det pågående arbeid i Varederivatutvalget (utvalg oppnevnt den 25. september 1998 av Finansdepartementet).

Utvalget anser det lite hensiktsmessig å forsøke å tallfeste de ovennevnte konsekvenser for tilsynsmyndighetene.

Utvalget foreslår at ansvaret for registrering av prospekter ved emisjoner m v av ikke børsnoterte verdipapirer flyttes fra børsen til Foretaksregisteret, jf nærmere i kapittel 20.4.7.1. Registreringsordningen forutsetter i liten grad materiell kontroll med de innsendte prospekter, men administrasjon av ordningen og noe tilhørende veiledning og benyttelse av unntaksregler m v, antas å ville kreve noe økte ressurser hos Foretaksregisteret. Oslo Børs har i perioden januar til og med november 1998 registrert ca 80 slike prospekter, og belaster utsteder med et gebyr på 2.000 kroner. Hjemmelen til å kreve slikt gebyr etter verdipapirhandelloven § 5-9 for utgifter ved registrering forutsettes overført til Foretaksregisteret. Utvalget har for øvrig ikke grunnlag for noe anslag over de økonomiske konsekvenser for Foretaksregsiteret ved en overføring av denne oppgaven.

Myndighetene, samt institusjoner som Verdipapirsentralen, vil eventuelt måtte forholde seg til flere børser og autoriserte markedsplasser hvis slike opprettes. Dette vil kunne medføre behov for økte ressurser.

26.3 Økonomiske og administrative konsekvenser for private

Som nevnt i kapittel 26.1 ovenfor, forventer utvalget at forslaget skal gi grunnlag for økt konkurranse og kostnadseffektivitet i det nasjonale verdipapirmarkedet, med bedre produkter og lavere priser for brukere som børsnoterte foretak, verdipapirforetak og private og institusjonelle investorer.

For børser – i praksis i dag Oslo Børs – vil lovforslaget kunne føre til en mer fleksibel styringsstruktur – uansett om børsen skulle beslutte omdannelse til allmennaksjeselskap eller ikke. Blant annet vil børsen lettere kunne tilpasse prisene på sine tjenester til markedsforutsetningene og raskere kunne utnytte nye muligheter i forhold til produkt- eller tjenestesiden og tilknyttede forretningsidéer. Samlet sett må det forventes at dette vil kunne øke børsens konkurranseevne.

Lovforslaget innebærer at børsrådet erstattes av en generalforsamling. Dette vil i noen grad kunne redusere kostnadene knyttet til drift av børsens styrende organ. På den annen side vil børsen få kostnader knyttet til en kontrollkomité, og sett i sammenheng har disse endringene neppe vesentlige økonomiske konsekvenser.

Både børser og eventuelle autoriserte markedsplasser vil måtte betale sin andel av Kredittilsynets kostnader som utlignes på institusjoner under tilsyn. Dette er en kostnad som eksisterende børs ikke har.

Når det gjelder konsekvenser av en eventuell omdannelse av eksisterende børs til allmennaksjeselskap, vises til utvalgets begrunnelse for forslaget i kapittel 17.2. En eventuell omdannelse vil i seg selv være et ressurskrevende prosjekt, både for børsens organisasjon og i form av kostnader knyttet til ekstern rådgivning m v.

Etter forslaget skal børsen ikke lenger ha ansvar for registrering av prospekter etter verdipapirhandelloven kapittel 5 for verdipapirer som ikke er eller søkes børsnotert, og noe mindre ansvar knyttet til forvaltning av regler om innsidehandel, flagging og meldeplikt etter verdipapirhandelloven. Ressursbesparelsene for Oslo Børs i denne sammenheng antas å være begrensede. For prospektregistrering vises til, som nevnt i kapittel 26.2 ovenfor, at børsen for denne oppgaven krever gebyr av utsteder til dekning av sine utgifter. På den annen side vil børsen etter forslaget få større ansvar for å fastsette eget regelverk i form av regelverk og forretningsvilkår overfor børsmedlemmer og utstedere av børsnoterte instrumenter.

Overgangen til ny lov vil uansett medføre merarbeid for børsen i en overgangsperiode. I forbindelse med at dagens børsforskrift foreslås erstattet av nye forskrifter gitt av Kongen i medhold av lovforslaget, må det også antas at det vil være ønskelig at børsen bidrar med utkast til forskrifter eller på annen måte. Dette vil i så fall dels kunne bety økede utgifter i form av innleiet hjelp, dels bety merbelastning på børsens organisasjon.

Overgang til nye regler vil også innebære visse behov for tilpasning, opplæring m v hos børsens kunder og brukere, særlig de børsnoterte foretakene og børsmedlemmene, selv om lovforslaget i seg selv ikke nødvendigvis medfører vesentlige endringer i deres rettigheter og plikter overfor børsen. På den annen side forutsettes som nevnt ovenfor at reformen kan gi lavere priser og kostnader for brukerne, og samlet sett vil ha samfunnsøkonomiske gevinster knyttet til ressursbruken i verdipapirmarkedet. Et godt organisert og vel fungerende verdipapirmarked vil også spille en vesentlig rolle når det gjelder tilgang til kapital for næringslivet, med positiv betydning både for etablering og opprettholdelse av bedrifter og arbeidsplasser.