23 Konsesjonsbehandling

23.1 Innledning

I det lovforslag utvalget fremlegger, er det lagt opp til at foretak som vil drive børsvirksomhet må innhente konsesjon før det kan starte opp virksomheten, jf kapittel 16.2. Utvalget har kommet til at autoriserte markedsplasser ikke skal underlegges konsesjonsplikt, jf kapittel 16.5. Slike foretak skal kunne søke konsesjon på frivillig grunnlag.

Det legges opp til at de foretak som tilfredsstiller lovens krav til organisering og drift av børs eller autorisert markedsplass, skal få konsesjon. I kapittel 18, 19 og 20 er det redegjort nærmere for de grunnleggende vilkår som en børs må oppfylle for å kunne få konsesjon. For autoriserte markedsplasser er denne gjennomgangen foretatt i kapittel 22. Følgende hovedvilkår må være oppfylt:

Foretaket må være organisert som allmennaksjeselskap, lovutkastet § 3-1 og § 6-1. En børs kan også være organisert som selveiende institusjon. Børs må være oppbygd med generalforsamling, styre, daglig leder og kontrollkomité, jf lovutkastet § 3-1 til 3-3 og § 3-6, se nærmere i kapittel 18. For autorisert markedsplass er det allmennaksjeloven som primært regulerer organsammensetningen, men det er stilt særskilte krav til styre og ledelse, § 6-3 og nærmere drøftelser i kapittel 22.3.

Foretaket skal ha en ansvarlig kapital som står i forhold til den type og omfang av virksomhet som foretaket tar sikte på å utøve, og ved oppstart uansett oppfylle kravet til minimumskapital, jf lovutkastet § 4-5 og § 6-3 og nærmere drøftelser i kapittel 19.5 og kapittel 22.5.

Foretakets daglige leder skal ha ført en hederlig vandel, og vedkommende må ha den nødvendige kompetanse til å utøve funksjonen som daglig leder i foretaket. Tilsvarende gjelder for styrets medlemmer og andre som faktisk deltar i ledelsen av foretaket, jf lovutkastet § 3-3 annet ledd og § 6-3, se nærmere om dette i kapittel 18.5 og kapittel 22.3.

Børsens eierstruktur skal være i overensstemmelse med eierbegrensningsreglene, jf lovutkastet § 4-1 og nærmere behandling i kapittel 19.2. Den som har betydelig eierandel i børs eller autorisert markedsplass må oppfylle egnethetskravene til slike eiere, jf lovutkastet § 4-2 og § 6-3, og drøftelser i kapittel 19.1 og kapittel 22.4.

Foretaket skal ha etablert en tilfredsstillende plan for organisering av internkontroll i foretaket, jf lovutkastet § 3-7 og § 6-3, se nærmere drøftelser i kapittel 18.8 og kapittel 22.3.

Søker må fremlegge et sett med regelverk og forretningsvilkår for opptak til henholdsvis offisiell notering og handel, for medlemskap, samt for kursnotering, utstederforpliktelser, gjennomsiktighet, opplegg for markedsovervåkning, o s v, som skal være i overensstemmelse med bestemmelser gitt i eller i medhold av børsloven og EU-reguleringen. Det vises til lovutkastet § 5-1 og § 6-3, og nærmere drøftelser i kapittel 20.3 og 22.7.

Som et generelt grunnleggende krav fremgår det av lovutkastet § 2-2 at søker for øvrig skal anses skikket til å sørge for at virksomheten foregår på en måte som er i tråd med lovens bestemmelser. Dette vilkåret må generelt forventes å være oppfylt for de foretak som oppfyller lovutkastet øvrige vilkår for konsesjon, men er inntatt som en sikkerhetsventil dersom organisasjon, bemanning, systemløsninger e l likevel gir god grunn til å tro at foretaket ikke vil kunne sørge for at virksomheten foregår på en måte som er i tråd med lovens bestemmelser.

23.2 Konsesjonsmyndighet

I dag er konsesjonsmyndighet etter børsloven tillagt Kongen, og delegert til Finansdepartementet. I Sverige er det Finansinspektionen (tilsvarer Kredittilsynet) som er konsesjonsmyndighet for børser og markedsplasser, mens denne myndighet i Danmark er tillagt Fondsrådet (organ med representanter fra finansbransjen og det offentlige, jf kapittel 13.2).

Utvalget finner det mindre hensiktsmessig å opprette et eget organ som konsesjons- og tilsynsmyndighet. Blant annet fordi et slikt organ krever spesialkompetanse, og organet vil kunne få problemer med å tiltrekke seg denne kompetansen. Utvalget finner det formålstjenlig å videreføre Finansdepartementets rolle som konsesjonsgivende myndighet for børs basert på delegasjon fra Kongen, jf lovutkastet § 2-1 første ledd, og at Kongen tilsvarende tillegges konsesjonsmyndighet for autoriserte markedsplasser i lovutkastet § 2-1 annet ledd. Dersom Finansdepartementet finner det formålstjenlig, forutsettes det at departementet kan delegere konsesjonsmyndigheten til Kredittilsynet.

23.3 Søknad, tildeling, vilkår m v

Den aktuelle søker må sende skriftlig søknad til konsesjonsmyndigheten. Søknaden må inneholde de opplysninger og dokumentasjon som er nødvendig for at konsesjonsmyndigheten skal kunne vurdere om lovens vilkår for drift av børsvirksomhet er oppfylt.

Søker må således dokumentere organiseringsform, organsammensetning, organisasjonsplan, styremedlemmer og ledelsens egnethet og opplysninger om eierstruktur i selskapet som skal forestå virksomheten. Videre må plan for organisering av internkontrollen fremlegges.

For at konsesjonsmyndighetene skal kunne vurdere hvorvidt foretakets kapital er forsvarlig må det fremlegges driftsplan for de nærmere tre år, som blant annet beskriver planlagt virksomhet og strategi. Foretakets kapital på konsesjonstidspunktet må kunne dokumenteres ved revisorerklæring. Konsesjonsmyndighetene må gis rett til å kreve fremlagt ytterligere dokumentasjon dersom det som er fremlagt vurderes som utilstrekkelig for å behandle søknaden.

For å sikre en effektiv behandlingstid av saken, foreslår utvalget at det fastsettes en frist for konsesjonsmyndighetene på seks måneder på å ferdigbehandle saken. Tilsvarende frist er gitt for konsesjonsbehandlingen av verdipapirforetak, jf verdipapirhandelloven § 7-3 tredje ledd. Tilsvarende frist er også foreslått i NOU 1998:14 om finansforetak, i lovforslaget § 3-7 annet ledd. Fristen skal løpe fra det tidspunkt konsesjonsmyndighetene har mottatt den dokumentasjon som er nødvendig for å fatte vedtak i konsesjonssaken.

Når konsesjonsmyndigheten har avsluttet saksbehandlingen kan søker gis konsesjon som børs, eller søknaden kan avslås. Konsesjonsmyndigheten skal imidlertid kunne stille vilkår for konsesjonen hvis det anses nødvendig av hensyn til de formål loven skal fremme.

Det følger av forvaltningsloven § 24 at vedtaket skal grunngis. Dersom søker får avslag på konsesjonssøknaden, eller det stilles vilkår for konsesjonen, kan vedkommende klage på vedtaket i henhold til forvaltningsloven §§ 28 følgende. Klageinstans er nærmeste overordnet forvaltningsorgan, jf forvaltningsloven § 28 første ledd, d v s Kongen i statsråd for vedtak fattet av Finansdepartementet, evt. Finansdepartementet dersom konsesjonsmyndigheten blir delegert til Kredittilsynet.

Et særskilt spørsmål er om det kan gis betinget konsesjon, d v s med vilkår om at konsesjonspliktig virksomhet ikke kan starte opp før visse vilkår for konsesjonen blir oppfylt. Kredittilsynet har gitt slike konsesjoner for verdipapirforetak, der f eks garantistillelsen ikke er på plass på det tidspunkt konsesjon er gitt. Det har vist seg at slike betingede konsesjoner kan misbrukes, ved at foretak markedsfører seg med at det har konsesjon, men unnlater å opplyse at foretaket ikke har rett til å drive konsesjonspliktig virksomhet. Dette kan være uheldig. På den annen side kan det være praktisk å gi foretak konsesjon dersom bare mindre forhold gjenstår før lovens vilkår er oppfylt, og disse vilkårene vil oppfylles i løpet av kort tid. Potensielle innskytere av kapital kan videre stille vilkår om at foretaket skal ha konsesjon før de er villige til å skyte inn penger i foretaket. Dette kan etter omstendighetene løses ved at konsesjonsmyndighetene gir uttrykk for at konsesjon vil kunne gis når kapitalen er på plass, gitt at øvrige vilkår allerede er oppfylt. Man trenger således ikke benytte seg av fremgangsmåten med betinget konsesjon. Utvalget finner det imidlertid ikke hensiktsmessig å umuliggjøre at konsesjonsmyndighetene gir betingede konsesjoner. Det bør imidlertid utvises forsiktighet med bruken av slike konsesjoner. Det bør bare benyttes der det ut fra en hensiktsmessighetsvurdering finnes formålstjenlig og forsvarlig. Slike konsesjoner bør i tilfelle alltid inneholde tidsfrister for når spesifikke vilkår må være oppfylt, slik at konsesjonen automatisk trekkes tilbake dersom forholdet ikke er avklart innen fristen.

23.4 Endring og tilbakekall av konsesjon

Utvalget foreslår at vedkommende forvaltningsorgan som gis myndighet til å tildele konsesjon, også skal gis myndighet til å trekke konsesjonen tilbake. Etter omstendighetene kan også mindre inngripende tiltak enn tilbakekall være aktuelt, f eks som endring av konsesjonen, nye vilkår m v. Nedenfor gjennomgås forhold som etter utvalgets syn vil kunne medføre inndragning av selskapets konsesjon, se ellers lovutkastet § 2-4.

Konsesjonsmyndigheten må etter utvalgets syn ha adgang til å trekke tilbake konsesjoner som ikke er i bruk. Dette gjelder konsesjoner som aldri tas i bruk, der virksomheten opphører eller der konsesjonshaver ikke lenger ønsker å opprettholde konsesjonen. Utvalget finner dette hensiktsmessig for å unngå at det verserer ubrukte konsesjoner i markedet. Etter utvalgets syn bør konsesjoner som ikke tas i bruk i løpet av 12 måneder, eller der konsesjonen har vært i bruk men ikke er brukt i løpet av de siste 6 måneder kunne trekkes tilbake. Tilsvarende gjelder for konsesjon til å yte investeringstjenester, jf verdipapirhandelloven § 12-5.

Videre må konsesjon kunne trekkes tilbake dersom konsesjonen er gitt på gale premisser, f eks der det er gitt feilaktige opplysninger i konsesjonssøknaden. Etter omstendighetene må konsesjonsmyndighetene kunne se an situasjonen i slike tilfeller. Der feilen ikke beror på en bevisst feil, må konsesjonsmyndighetene kunne vurdere å godta at feilen rettes opp.

Dersom lovens vilkår for konsesjon ikke lenger er oppfylt er det utvalgets syn at konsesjonen i utgangspunktet skal trekkes tilbake straks. Dette gjelder f eks dersom børsen ikke lenger har en ledelse eller et kapitalgrunnlag som oppfyller lovens forutsetninger. Konsesjonsmyndighetene må imidlertid etter omstendighetene kunne gi børsen en frist for å rette på forholdet, dersom dette anses forsvarlig utfra hensynet til foretaket selv, dets kunder og verdipapirmarkedet for øvrig.

Også andre alvorlige brudd på relevant lovgivning, typisk verdipapirhandellovgivningen, skal i utgangspunktet kunne medføre inndragning av konsesjon. Slik inndragning kan være aktuelt dersom foretaket, et styremedlem, daglig leder eller annen person som deltar i ledelsen av virksomheten foretar alvorlige eller systematiske overtredelser av bestemmelser gitt i eller i medhold av verdipapirmarkedslovgivningen. Dette kan f eks være tilfelle der markedsplassen bevisst unnlater å reagere dersom markedsplassens medlemmer ikke overholder regler som er gitt for å sikre gjennomsiktighet i markedet, eller dersom visse kunder urettmessig forskjellsbehandles. Beslutning om tilbaketrekning vil blant annet være avhengig av overtredelsens grovhet, eller om forholdet er et enkeltstående tilfelle eller ikke.

Konsesjonen skal kunne trekkes tilbake dersom foretaket begår mislige forhold som gir grunn til å frykte at en fortsettelse av virksomheten kan skade allmennhetens interesser. Dette vil typisk være forhold som skader tilliten til verdipapirmarkedet, eller forhold som konkret kan sette verdipapirmarkedet i fare for en systemkrise. Et eksempel på et slikt forhold er mangelfull systemovervåkning som kan føre til at verdipapiroppgjøret stanser opp.

Konsesjonen skal kunne trekkes tilbake der foretaket ikke etterkommer pålegg gitt fra tilsynsmyndighetene i henhold til lovutkastet § 8-4. Bestemmelsen er ment å underbygge tilsynsmyndighetenes påleggskompetanse.