I

I lov 24 juni 1994 nr 39 om sjøfarten ( sjøloven) skal kapittel 18 lyde:

Kapittel 18. Undersøkelse av sjøulykker m m

I. Undersøkelse av sjøulykker

§ 471. Virkeområde

Bestemmelsene i §§ 471 til 481 gjelder undersøkelse av sjøulykker i forbindelse med driften av:

1. norske skip, herunder fiskefartøyer og fritidsbåter,

2. utenlandske skip når ulykken inntreffer her i riket eller i den norske økonomiske sonen eller fiskevernsonen rundt Svalbard.

Sjøulykke omfatter tilfelle hvor person er død eller det voldes betydelig skade på person, skip, last, eiendom utenfor skipet, eller miljø. Som ulykke regnes også hendelse som medfører en umiddelbar fare for slik ulykke eller for sjøsikkerheten for øvrig.

Kongen kan fastsette nærmere regler til utfylling og avgrensning av bestemmelsene i paragrafen her, samt regler om undersøkelse av sjøulykker som inntreffer utenfor riket.

§ 472. Havarikommisjonen for sjøulykker

Havarikommisjonen for sjøulykker foretar undersøkelse av sjøulykker ved å søke å klarlegge hendelsesforløp og årsaksforhold, utrede forhold av betydning for å forebygge sjøulykker og bedre sjøsikkerheten, og avgi og offentliggjøre rapport med kommisjonens tilrådninger når undersøkelsen er avsluttet.

Kongen gir regler om tilsetting av leder og øvrige medlemmer og om organisatoriske forhold for øvrig. Kongen kan fastsette nærmere regler for Havarikommisjonens virksomhet og retningslinjer for gjennomføringen av undersøkelser, herunder fastsette at undersøkelse av sjøulykker som gjelder fiskefartøyer organiseres i egen avdeling.

§ 473. Meldeplikt

Skipsføreren eller rederiet plikter straks å gi Havarikommisjonen melding om sjøulykke som nevnt i § 471. Melding kan i stedet gis til Hovedredningssentralen eller nærmeste politimyndighet og i utlandet til nærmeste norske utenriksstasjon.

Meldeplikt har også person som ellers blir vitne til slik sjøulykke eller som påtreffer fartøy, vrakrester eller annet under forhold som gir grunn til å frykte at det har inntruffet sjøulykke. Dette gjelder ikke dersom forholdene gir grunn til å anta at melding er unødvendig.

Hovedredningssentralen, politimyndighet eller annen norsk myndighet som mottar melding om sjøulykke, skal straks varsle Havarikommisjonen.

§ 474. Opplysningsplikt m v

Enhver som har opplysninger om forhold som kan være av betydning for undersøkelsen av en sjøulykke, skal avgi forklaring til Havarikommisjonen og i tilfelle utlevere dokumenter og annet som kan bidra til å klarlegge de faktiske forhold, samt i rimelig utstrekning yte annen medvirkning som kommisjonen trenger for å få gjennomført undersøkelsen. Dette gjelder ikke opplysninger som retten ikke kan ta imot forklaring om etter tvistemålsloven §§ 204 til 206.

Skipsføreren eller rederiet skal fremlegge utskrift av hva skipsbøkene inneholder om hendelsen og i tilfelle en utfyllende skriftlig redegjørelse, samt opplysninger om skipets besetning, hvem som antas å kunne gi opplysninger om hendelsen, og om hvilke personer og foretak som berøres av denne.

Skip som er forulykket, vrakrester og annet fra skipet må ikke fjernes uten samtykke fra Havarikommisjonen eller politiet, med mindre det er nødvendig for å avverge fare for person, eiendom eller miljø eller for å hindre at noe som kan ha betydning for undersøkelsen blir borte.

§ 475. Tiltak for å fremskaffe opplysninger

Havarikommisjonen kan kreve at det holdes sjøforklaring for skipet etter reglene i §§ 482 til 489. Havarikommisjonen kan også kreve at det foretas bevisopptak etter reglene i tvistemålsloven.

Havarikommisjonen kan kreve å få undersøke og ta i besittelse skip som er forulykket, vrakrester, dokumenter og andre ting i den utstrekning kommisjonen trenger det for å kunne utføre undersøkelsen.

Havarikommisjonen kan kreve bistand fra politiet for å få innhentet forklaringer fra vitner eller å få gjennomført tiltak som nevnt i annet ledd.

§ 476. Taushetsplikt

Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for Havarikommisjonen har taushetsplikt etter reglene i forvaltningsloven om det som de får kjennskap til under utførelsen av sitt arbeid.

Personer som nevnt i første ledd har også plikt til å bevare taushet om opplysninger som en domstol etter reglene i tvistemålsloven §§ 204 til 206 ikke har adgang til å ta imot forklaring om, eller som et vitne har rett til å nekte å forklare seg om etter reglene i tvistemålsloven §§ 206a til 209a.

§ 477. Iverksetting av undersøkelse m v

Når Havarikommisjonen har mottatt melding om en sjøulykke, skal den straks avgjøre om det skal iverksettes undersøkelse av ulykken. Det skal legges vekt på behovet for å klarlegge forholdene vedrørende sjøulykken, hvilket bidrag undersøkelsen kan gi til sjøsikkerhetsarbeidet, ressurser som vil være nødvendige, og om nødvendige undersøkelser kan gjennomføres på annen måte.

Havarikommisjonen avgjør selv omfanget av undersøkelsen og hvordan den skal gjennomføres.

Havarikommisjonen kan uten hensyn til tidligere avgjørelse beslutte å iverksette undersøkelse av forhold vedrørende en eller flere sjøulykker.

Havarikommisjonens avgjørelser etter paragrafen her kan ikke påklages. Når allmenne hensyn tilsier det, kan departementet gi Havarikommisjonen pålegg om å iverksette undersøkelse av en sjøulykke.

§ 478. Varslingsplikt

Beslutter Havarikommisjonen å iverksette undersøkelse, skal kommisjonen så snart som mulig underrette rederiet, skipsføreren, brukere og assurandører av skipet, og andre som saken angår. I underretningen skal de gis opplysninger om adgangen til å fremkomme med opplysninger og synspunkter før saken er avsluttet. Likeledes skal de gis opplysninger om sin rett til, i den utstrekning det kan skje uten hinder for undersøkelsen, å være til stede ved denne og gjøre seg kjent med dokumentene.

§ 479. Saksbehandlingsregler

Havarikommisjonen skal igangsette undersøkelsen så snart som mulig og bringe den til avslutning uten ugrunnet opphold. Sakkyndig bistand kan benyttes ved gjennomføringen av undersøkelsen. Havarikommisjonen kan be om bistand fra politiet og andre offentlige myndigheter.

Vitneforklaringer og annen informasjon innhentes på den måte som finnes hensiktsmessig. Vitner har rett til å la seg bistå av advokat eller annen fullmektig.

Person og foretak som nevnt i § 478 har rett til å uttale seg i saken og til å la seg bistå av advokat eller annen fullmektig.

Retten til innsyn i Havarikommisjonens dokumenter bestemmes av reglene i forvaltningsloven og offentlighetsloven. Forvaltningsloven kapittel II om ugildhet gjelder tilsvarende for Havarikommisjonens tilsatte.

§ 480. Undersøkelsesrapport

Havarikommisjonen skal utarbeide en rapport som redegjør for hendelsesforløpet og inneholder kommisjonens uttalelse om årsaksforholdene. Rapporten skal også inneholde kommisjonens tilrådning om tiltak som bør treffes eller vurderes med henblikk på å hindre lignende sjøulykker.

Før Havarikommisjonen sluttbehandler rapporten, skal et utkast til rapport forelegges for personer og foretak som nevnt i § 478 til uttalelse, med mindre særlige forhold tilsier at dette ikke gjøres.

§ 481. Internasjonale undersøkelser

Skal Havarikommisjonen undersøke en sjøulykke inntruffet utenfor riket, kan deler av undersøkelsen gjennomføres i samarbeid med norsk utenriksstasjon. Havarikommisjonen kan også anmode om bistand fra utenlandsk undersøkelsesmyndighet.

Havarikommisjonen kan delta i undersøkelse av sjøulykker utenfor riket som gjennomføres av utenlandsk undersøkelsesmyndighet dersom dette skjer i samsvar med avtale med fremmed stat. Utenlandsk undersøkelsesmyndighet kan også delta ved Havarikommisjonens undersøkelse av sjøulykker utenfor riket dersom dette følger av avtale med fremmed stat eller Havarikommisjonen finner at dette er hensiktsmessig.

II. Sjøforklaring

§ 482. Sjøforklaring for norske skip

Sjøforklaring for norsk skip holdes når:

1. det i forbindelse med driften av skipet har inntruffet en sjøulykke som nevnt i § 471 annet ledd, og

2. Havarikommisjonen krever det, eller det besluttes ved kjennelse etter § 485.

§ 483. Formålet med sjøforklaring

Ved sjøforklaring skal de faktiske omstendigheter ved hendelsesforløpet og årsakene til hendelsen søkes klarlagt og bevis for de opplysninger som fremkommer sikres.

Sjøforklaring skal omfatte omstendigheter av betydning ved bedømmelsen av om reglene for sjødyktighet og sikkerhet til sjøs er overholdt, samt omstendigheter angitt i begjæringen om sjøforklaring.

§ 484. Sjøforklaring her i riket

Sjøforklaring her i riket holdes ved herreds- eller byrett. Departementet fastsetter for de enkelte lagdømmer ved hvilke domstoler sjøforklaring kan holdes.

Retten skal settes med to sakkyndige rettsvitner oppnevnt av retten. Det skal legges vekt på at rettsvitnene til sammen har best mulig sakkyndighet i forhold til den sjøulykke sjøforklaringen gjelder.

Ved sjøforklaringen skal rederen, medlemmer av besetningen og andre med kjennskap til hendelsen avgi forklaring og for øvrig medvirke til å få opplyst de faktiske omstendigheter så godt som mulig. Reglene om vitneplikt gjelder tilsvarende. Det kan også foretas besiktigelse av skipet og stedet for hendelsen, samt foretas annen granskning. Skipsbøkene med tilhørende kladdebøker skal fremlegges.

Sjøforklaringen gjennomføres etter tvistemålslovens regler om bevisopptak utenfor hovedforhandling så langt de passer. Rettens formann leder vitneavhør. Vitneforklaringer skal opptas på lydbånd. Ingen av vitnene må høre på en annens forklaring før egen forklaring er avgitt.

Kongen kan fastsette nærmere regler om gjennomføringen av sjøforklaring.

§ 485. Begjæring om sjøforklaring

Rederiet, skipsføreren og andre med vesentlig interesse i at sjøforklaring holdes her i riket, kan fremsette begjæring om det for den domstol hvor det vil være mest praktisk at sjøforklaring holdes. Sjøfartsdirektoratet kan også fremsette slik begjæring.

Begjæringen skal oppgi de forhold som skal søkes klarlagt ved bevisopptak og grunnen for at sjøforklaring bør holdes. Begjæringen skal også navngi de interesserte parter som bør gis varsel om sjøforklaringen, samt de vitner som bør innkalles.

Den som fremsetter begjæringen skal sende gjenpart til Havarikommisjonen for sjøulykker, som kan avgi uttalelse om den til retten.

Begjæringen avgjøres ved kjennelse. Ved avgjørelsen skal det særlig legges vekt på om bevis for omstendigheter av rettslig betydning ellers vil gå tapt eller vanskelig lar seg føre, og om forholdene vedrørende sjøulykken må antas å bli tilfredsstillende klarlagt på annen måte.

Kjennelse om at sjøforklaring skal holdes, kan ikke påkjæres.

§ 486. Berammelse og varsling

Rettsmøte til sjøforklaring skal holdes så snart som mulig etter at Havarikommisjonen for sjøulykker har krevet det eller retten har besluttet at sjøforklaring skal holdes.

Retten varsler rederiet, skipsføreren, lasteeiere, assurandører og andre parter med vesentlig interesse. Havarikommisjonen for sjøulykker, Sjøfartsdirektoratet og vedkommende politimester skal også varsles. Sjøforklaring kan holdes selv om noen som er eller skulle ha vært varslet, ikke møter.

Retten innkaller vitnene på den måte som finnes hensiktsmessig. Medlemmer av mannskapet kan innkalles gjennom skipsføreren.

§ 487. Sammenstøt

I tilfelle av sammenstøt skal sjøforklaring så vidt mulig holdes til samme tid som sjøforklaring eller tilsvarende utenlandsk undersøkelse for det annet skip. Dersom dette ikke lar seg gjøre, kan retten beslutte at sjøforklaringen skal holdes for lukkede dører og i tilfelle også at forhandlingene, rettsboken og øvrige saksdokumenter skal holdes hemmelig inntil sjøforklaring eller tilsvarende utenlandsk undersøkelse er holdt for det annet skip.

§ 488. Sjøforklaring utenfor riket

I Danmark, Finland og Sverige holdes sjøforklaring for norsk skip for den domstol som er kompetent etter lovgivningen der.

I andre tilfelle holdes sjøforklaring utenfor riket for norsk konsulrett. Når hensynet til gjennomføringen av sjøforklaringen tilsier det, kan departementet utpeke konsulrettens formann og sakkyndige rettsvitner. Reglene i §§ 482 til 487 gjelder tilsvarende.

Må sjøforklaring holdes utenfor riket, kan Havarikommisjonen gi rederiet eller skipsføreren pålegg om å begjære sjøforklaring. Når forklaring i anledning av en hendelse som nevnt i § 482 er gitt for utenlandsk myndighet, skal skipsføreren eller rederiet straks varsle Havarikommisjonen.

§ 489. Sjøforklaring for utenlandsk skip

Begjæres sjøforklaring for skip fra fremmed stat holdt her i riket, gjelder §§ 482 til 487 tilsvarende. Sjøforklaring for skip fra Danmark, Finland eller Sverige skal holdes når det begjæres av vedkommende lands sjøfartsmyndighet.

Er det inntruffet en hendelse i forbindelse med driften av et utenlandsk skip, og norske interesser antas berørt, kan Havarikommisjonen for sjøulykker kreve at det holdes sjøforklaring når skipet befinner seg i norsk havn eller norsk domstol har tatt arrest i skipet 1 . I så fall kan skipet nektes utklarert av tollmyndighetene inntil sjøforklaring er holdt.

III. Sjørettsskjønn

§ 490. Formål m m

Sjørettsskjønn skal holdes når det begjæres av rederen eller en befrakter, lasteier, assurandør eller annen interessert. Skjønnsretten skal, i den utstrekning det er begjært,

1. avgi uttalelse om skipets og lastens tilstand og om mulige skaders art, omfang og årsaker;

2. foreta verdsettelse av skip og last;

3. avgi uttalelse om skipet kan repareres der det befinner seg, eller på et sted det kan flyttes til;

4. foreta en vurdering av de påregnelige kostnader ved flytting og reparasjon av skipet, og av skipets antatte verdi i reparert stand.

Skjønnet kan påberopes som bevis i rettergang, men er ikke bindende.

§ 491. Skjønnsrettens sammensetning m m

Skjønnsmennenes antall er to. Dersom rettens formann finner det ønskelig, skal antallet være fire.

Skjønnsmennene gis så vidt mulig en dags varsel.

I særlige tilfelle kan formannen unnlate å delta i skjønnet og overlate til skjønnsmennene å holde det alene med påfølgende avhjemling i rettsmøte.

§ 492. Berammelse og varsling

Skjønnet holdes snarest mulig etter at begjæringen er mottatt. Skjønnsretten varsler saksøkeren og skipsføreren og så vidt mulig rederen samt befraktere, lasteiere, assurandører og andre interesserte om berammelsen. Er det skjellig grunn til mistanke om at reglene om sjødyktighet eller sikkerhet til sjøs er overtrådt, skal også vedkommende sjøfartsinspektør og politimester varsles. Skjønnet kan holdes selv om noen som er eller skulle ha vært varslet, ikke møter.

Retten sørger for at vitnene blir innkalt på den måte den finner mest hensiktsmessig. Vitner som hører til skipets mannskap, kan alltid innkalles gjennom skipsføreren.

§ 493. Avhør, protokollasjon, gransking

Skjønnsmennene har rett til å stille spørsmål til de personer som blir avhørt.

Forklaringer som blir gitt under skjønnet, skal innføres i rettsboken etter reglene i tvistemålsloven § 127 for så vidt en part eller annen fremmøtt interessert krever det, eller skjønnsretten antar at forklaringene har betydning for vurderingen av en skades årsak eller omfang eller ansvarsforholdet, eller skjønnsretten ellers finner grunn til det.

I den utstrekning det er forsvarlig og ikke uforenlig med formannens deltakelse i skjønnsavgjørelsen, kan formannen overlate den nærmere gransking til skjønnsmennene alene, dersom det ville kreve uforholdsmessig lang tid for formannen å delta fullt ut i hele granskingsarbeidet.

§ 494. Rettsmidler

Det er ikke adgang til overskjønn, anke eller gjenopptakelse.

Kommer det etter at skjønn er holdt, frem nye opplysninger som antas å være av vesentlig betydning, kan nytt skjønn holdes på begjæring av noen som nevnt i § 490.

§ 495. Henvisning til skjønnsloven

Skjønnet holdes for øvrig etter reglene i skjønnsloven, for så vidt ikke annet følger av de bestemmelser som er gitt her.

IV. Skipsbøker

§ 496. Skipsbøker

Kongen gir regler om føring av skipsbøker (dagbøker, manøvrebøker o l) på norske skip, herunder om på hvilke skip og i hvilke farvann slike bøker pliktes ført, og om kontroll av bøkene.

Enhver som påviser en rettslig interesse i å bli kjent med innholdet av bøkene og de kladdebøker som i tilfelle er ført, kan kreve å få se dem og ta avskrift. Med mindre Sjøfartsdirektoratet påbyr det, gjelder dette likevel ikke for tilfelle hvor skipet har støtt sammen med fremmed skip, dersom det ikke blir gitt tilsvarende adgang til dette skips bøker.

Enhver bok og kladdebok skal oppbevares minst 3 år etter datoen for siste innførsel. Er det reist søksmål mot rederiet vedrørende skipets drift i det tidsrom boken eller kladdeboken gjelder, skal boken i alle tilfelle oppbevares inntil saken er endelig avgjort.

For skipsbøker som er ført på dansk, finsk eller svensk skip, får reglene i annet ledd tilsvarende anvendelse når skipet befinner seg i norsk havn. Det samme gjelder skipsbøker som er ført på andre fremmede skip, dersom ikke Sjøfartsdirektoratet bestemmer annet.

Det som er bestemt om skipsbøker i annet og fjerde ledd, gjelder også opptegnelser som blir gjort på mekanisk måte om bord vedrørende skipets navigering eller andre forhold som omhandles i skipsbøkene. Det samme gjelder reglene i tredje ledd dersom ikke Sjøfartsdirektoratet bestemmer annet.

II

I lov 14 juni 1884 nr 3 om beskyttelse av undersjøiske kabler og rørledninger utenfor sjøterritoriet skal § 4 femte punktum lyde:

Dessuten må skipsføreren begjære sjøforklaring i samsvar med sjøloven § 485.

III

I alminnelig borgerlig straffelov 22 mai 1902 nr 10 skal ny § 414a lyde: Den som unnlater å oppfylle meldeplikten i sjøloven § 473 første og annet ledd, å fremlegge dokumentasjoni samsvar med sjøloven § 474 annet ledd, eller å etterkomme krav fra Havarikommisjonen for sjøulykker etter sjøloven § 475 annet ledd, eller som fjerner gjenstander i strid med sjøloven § 474 tredje ledd, straffes med bøter eller fengsel i inntil 3 måneder.

IV

I lov 9 juni 1903 nr 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygdighed m.v. oppheves tredje kapittel om undersøkelser i anledning av sjø-ulykker m.v. (§§ 16 til 23).

V

I sjømannsloven 30 mai 1975 nr 18 gjøres følgende endringer:

§ 10 annet ledd skal lyde:

Skal sjøulykken undersøkes av Havarikommisjonen for sjøulykker eller skal sjøforklaring avholdes, plikter sjømannen, mot hyre og underhold, å møte for Havarikommisjonen eller retten.

§ 18 nr 1 første ledd:

Når skipet går tapt ved sjøulykke eller når det etter sjøulykke blir uistandsettelig, plikter sjømannen å ta del i bergningen. Skal sjøulykken undersøkes av Havarikommisjonen for sjøulykker eller skal sjøforklaring avholdes, plikter sjømannen, mot hyre og underhold, å møte for Havarikommisjonen eller retten.

§ 30 tredje ledd oppheves.

VI

I lov 22 mai 1981 nr 25 om rettergangsmåten i straffesaker skal § 224 annet ledd lyde:

Ved brann og andre ulykker kan det foretas etterforskning om årsaken selv om det ikke er grunn til mistanke om straffbart forhold. Ved sjøulykke som nevnt i sjøloven § 471 gjelder dette likevel bare dersom Havarikommisjonen for sjøulykker

1. begjærer slik etterforskning iverksatt; eller

2. ikke finner grunn til å iverksette egne undersøkelser, jf. sjøloven § 477.