1 Sjølovkomiteens mandat og komiteens arbeid

Justisdepartementet gav i brev 13 mars 1998 Sjølovkomiteen i oppdrag å vurdere og revidere ordningen med sjøforklaring. I brevet fremgår at bakgrunnen er Stortingets vedtak 12 juni 1997 hvor Regjeringen ble bedt om å vurdere behovet for endringer i sjøforklaringsinstituttet. Vedtaket ble truffet etter innstilling fra næringskomiteen (Innst S nr 223 (1996-97)) og fremmet som et av flere forslag for å bedre sikkerheten til sjøs. Flertallet i komiteen uttalte på s 4 i innstillingen at

«… med bakgrunn i den spesielle karakter og kompetansebehov sjømannsyrket har, er det viktig at sjøkyndige personer deltar i første instans i klarleggingen av årsaken til ulykker til sjøs. En ser imidlertid ikke bort fra at sjøforklaringene i dag ikke er utviklet i takt med de utfordringer utviklingen i næringen og ulykkesfrekvensen for skip, stiller myndighetene overfor. F l e r t a l l e t vil på denne bakgrunn be Regjeringen vurdere behovet for endringer i Sjøforklaringsinstituttet.»

Justisdepartementet viser i sitt brev også til følgende forhold:

«I løpet av de senere årene er det fra flere hold blitt hevdet at sjøulykker kan oppklares mer effektivt eller iallfall tilstrekkelig effektivt uten bruk av sjøforklaring. Det er bl a blitt hevdet at en utbygging av ordningen med sjøfartsinspektører bedre vil kunne ivareta sjøfartsmyndighetenes behov for innsamling av materiale til bedømmelse av skips sjødyktighet og vurdering av reglene om sjødyktighet, jf sjøloven § 474 første ledd. Det er også blitt hevdet at vanlig politietterforskning må antas å kunne gi påtalemyndigheten tilstrekkelig materiale til å avgjøre om det foreligger straffbare forhold, slik at domstolene på etterforskningsstadiet bare behøver å trekkes inn dersom det er behov for å motta forklaringer fra vitner som nekter å uttale seg til politiet. Det er videre blitt reist spørsmål om eventuelle skadelidendes behov for å kunne fremskaffe materiale til bruk i sivile søksmål, i tilstrekkelig grad vil kunne ivaretas gjennom reglene om bevisopptak i tvistemålsloven kapittel 20 eller gjennom en utbygging av reglene om sjørettsskjønn i sjøloven §§ 487 til 492.

Videre er det fra enkelte hold blitt tatt til orde for opprettelse av en fast havarikommisjon til å granske sjøulykker langs kysten av Norge. Det er også blitt argumentert for bruk av en ambulerende konsulrett ved gransking av sjøulykker i utlandet der norske skip er innblandet.»

I lys av dette ble Justisdepartementets mandat til Sjølovkomiteen gitt følgende utforming:

«Justisdepartementet gir på denne bakgrunn Sjølovkomiteen i oppdrag å vurdere og revidere ordningen med sjøforklaring.

Sjølovkomiteen skal ta stilling til om det er grunn til å opprettholde ordningen med sjøforklaring for herreds- og byretten, jf sjøloven § 476 første ledd. Sjølovkomiteen skal i denne forbindelse gjøre rede for eventuelle alternative ordninger til sjøforklaringsordningen. Komiteen skal bl a vurdere i hvilken utstrekning de formålene som sjøforklaringsordningen skal tjene, jf sjøloven § 474 første ledd, minst like godt kan ivaretas gjennom slike andre ordninger.

Dersom Sjølovkomiteen mener at reglene om sjøforklaring for herreds- og byretten bør oppheves, skal komiteen foreslå de lovendringene som komiteen mener er nødvendige for en effektiv ivaretakelse av hensynene bak ordningen med sjøforklaring. Sjølovkomiteen skal i så fall også vurdere hvilke regler som bør gjelde for sikring av bevis m m utenfor riket. I denne forbindelse skal komiteen foreslå regler som gjør det mulig å videreføre det nordiske samarbeidet på dette området.

Dersom Sjølovkomiteen går inn for å opprettholde ordningen med sjøforklaring for herreds- og byretten, skal komiteen foreslå de endringene i dagens regler som den mener er nødvendige. Komiteen skal da dessuten vurdere behovet for en ambulerende konsulrett til sikring av bevis m m utenfor Norden.

Sjølovkomiteen skal i alle tilfeller vurdere behovet for å nedsette en fast undersøkelseskommisjon for andre tilfeller enn nevnt i sjøloven § 485 annet ledd. Komiteen skal eventuelt foreslå nærmere bestemmelser om dette.

Det skal utredes økonomiske og administrative konsekvenser av eventuelle forslag. Minst ett forslag skal bygge på uendret ressursbruk.»

Ved utførelsen av dette oppdraget ble Sjølovkomiteen gitt følgende sammensetning:

• Professor dr juris Erling Selvig (leder)

• Avdelingssjef Viggo Bondi

• Avdelingsdirektør Kari Elisabeth Breirem

• Høyesterettsdommer Karin M Bruzelius

• Generalkonsul Kaare A Kopperud

• Politiinspektør Elisabeth Kaas

• Advokat Jan-Fredrik Rafen

• Sorenskriver Kirsti Ramberg

• Høyesterettsadvokat Haakon Stang Lund

• Fungerende lovrådgiver Rolf Chr Trolle Andersen

Førstekonsulent Ingeborg B Holtskog Olebakken i Justisdepartementet har vært komiteens sekretær.

Avdelingsdirektør Kari Elisabeth Breirem har i løpet av arbeidet trådt ut av komiteen. Rådgiver Kristin Å Kleven ble oppnevnt som medlem i hennes sted for den gjenstående del av mandatet.

Komiteen har i løpet av arbeidet med mandatet hatt til sammen 11 ordinære møter. I tillegg har det vært avholdt møter med representanter for Havarikommisjonen for sivil luftfart, Den faste undersøkelseskommisjonen for visse ulykker innen fiskeflåten, Den danske søfartsstyrelsens opklarings- og kontrolenhed, og redningstjenesten.