Spesielt om opptjening i en ytelsesbasert pensjonsordning

Dersom det velges en ytelsesbasert ordning, forutsettes det at opptjeningen av pensjonsrettigheter skjer lineært. 4 Det vil si at pensjonsrettighetene opptjenes forholdsmessig etter tjenestetid ut fra den lønnen som er pensjonsgivende til enhver tid. Hvis f eks den ansatte innmeldes i ordningen ved fylte 20 år, og pensjonsalderen er 60 år, vil den ansatte etter 10 års tjenestetid ha opptjent en pensjonsrettighet på 10/40 av antatt full pensjon. Hvis den ansatte meldes inn ved fylte 40 år, vil 10 års tjenestetid gi 10/30 av full pensjon.

Spesielt om opptjening i en innskuddsbasert pensjonsordning

I en innskuddsbasert ordning blir midlene som skytes inn avsatt på en særskilt konto for hver enkelt arbeidstaker, og forvaltet etter reglene for forvaltning av pensjonsmidler. Pensjonsytelsen for den enkelte vil i en normal innskuddsordning avhenge av avkastningen i spareperioden. Arbeidstakeren bærer altså normalt risikoen for at avkastningen på de oppsamlede midlene kan bli dårligere enn forventet, men vil tilsvarende få fordelen av en bedre avkastning enn forventet. Hva pensjonene blir i framtiden, må derfor angis ut fra forsiktige anslag over forventet avkastning. I beregningene over nødvendig premie for en ordning som skal gi en pensjonsytelse på 60 prosent, har utvalget forutsatt en netto avkastning på pensjonsmidlene på 6,5 prosent og en lønnsøkning på 3 prosent.

Det kan også etableres en innskuddsordning hvor arbeidstakeren garanteres en viss avkastning på pensjonsmidlene. Dersom den faktiske avkastningen blir mindre enn den garanterte, tilføres likevel den garanterte renten til arbeidstakerens pensjonsmidler. Blir avkastningen høyere enn den garanterte, tilfaller meravkastningen arbeidstakeren. Kostnadene ved slike rentegarantier dekkes ved innbetaling av gebyr (premie) til forvalteren som stiller garantien. En slik form for innskuddsordning vil gi samme sikkerhet for arbeidstakeren som i en ytelsesordning, men fører også til et høyere kostnadsnivå enn i en vanlig innskuddsordning.

Arbeidstakerne vil årlig motta en oversikt som viser den enkeltes innskudd, saldo og avkastning på pensjonsmidlene. Dermed får sjømannen et bilde av den pensjonen han vil få. Dersom arbeidstakeren selv foretar investeringsvalgene, bør pensjonsmidlene gradvis flyttes over til verdipapirer med stabil avkastning, f eks pengemarkedsfond, de siste årene før pensjonen skal utbetales.

Finansforvaltningen i en innskuddsordning kan i prinsippet skje etter felles retningslinjer for alle medlemmene, eller etter individuelle ønsker fra den enkelte sjømann. Utvalget antar at forvaltningen i utgangspunktet bør skje etter de samme retningslinjene for alle, uten mulighet for individuelle ønsker. En tilpasning til mer individuelle ønsker kan være aktuelt når man har fått mer erfaring med innskuddsordningen.

I likhet med i ytelsesbaserte ordninger kan arbeidstaker eller arbeidsgiver ikke kreve å få tilbakebetalt innskudd til pensjonsordningen.

Ytelsesordning

Det er i utredningen forutsatt at pensjonen skal utgjøre 60 prosent av pensjonsgrunnlaget (normalt sluttlønnen) ved full opptjening av pensjon. Full opptjening av pensjon forutsetter som nevnt foran at man har minst 30 års tjenestetid i pensjonsordningen. Dersom tjenestetiden er kortere, blir pensjonen avkortet forholdsmessig.

Pensjonsgrunnlaget tilsvarer vanligvis sluttlønnen, det vil si lønn med godkjente tillegg. Etter reglene i skatteloven kan pensjonsgrunnlaget ikke overstige tolv ganger grunnbeløpet. Opp til dette nivået gjelder det ingen begrensninger for pensjonsgrunnlaget. Pensjonen blir utbetalt fra arbeidstakeren når pensjonsalderen og fram til vedkommende fyller 67 år. Pensjonsutbetalingene opphører dersom pensjonisten dør før fylte 67 år.

Innskuddsordning

Den oppsparte kapitalen omregnes ved pensjonsalderen til en pensjon som utbetales til vedkommende fyller 67 år. Utbetalingen opphører dersom pensjonisten dør før fylte 67 år, og restbeløpet tilfaller fellesskapet.

Premieutvikling

I en ytelsesbasert ordning beregnes premien til det beløpet som er nødvendig for å sikre den ytelsen som er definert på forhånd.

Det kan være vanskelig å forutsi hva kostnadene blir i en ytelsesordning. Med en lineær opptjening blir premien noe mer utlignet over tid enn det som er vanlig i dag, men også med denne typen opptjening vokser premien jo nærmere pensjonsalderen man kommer. Når lønnen stiger, skal årets premie også dekke utgiftene for økte rettigheter for tidligere års medlemskap i ordningen. Den som betaler premien (normalt bedriften) kan dermed få sterkt økende premieutgifter dersom lønnsveksten er sterk. Dette har vært mindre aktuelt i de siste årene, med relativ høy avkastning og lav lønnsvekst/inflasjon, men utviklingen i 1998 viser at en situasjon med høy lønnsvekst og lavere avkastning kan inntreffe, med økte pensjonskostnader som resultat.

I figur 9.1 vises det et eksempel på premieutvikling i en ytelsesordning med opptjening fra fylte 25 år til fylte 60 år. Det forutsettes at pensjonen skal utgjøre 60 prosent av pensjonsgrunnlaget, og at antatt årlig lønnsvekst er på 3,5 prosent. Den stiplede grafen angir premieutviklingen uten et renteoverskudd, mens stolpene angir premieutviklingen ved et renteoverskudd på 2,5 prosent.

Kilde: Storebrand Livsforsikring AS

Den stiplede linjen i figuren viser at premien vokser sterkt mot slutten av innbetalingstiden. Årsaken til dette er at lønnsøkning i de siste årene før pensjonsalderen fører til en høyere pensjon, noe som må betales inn over kort tid. En sterkere lønnsvekst enn forutsatt vil forsterke premieveksten nær pensjonsalderen.

På den annen side vil overskuddsdannelse i ordningen redusere de årlige innbetalingene av premie. I det nivået som stolpene i figuren angir er det forutsatt en årlig nettoavkastning på 6 prosent i oppsparingstiden. Det oppstår da et renteoverskudd 2,5 prosent (netto avkastning på 6 prosent og lønnsvekst på 3,5 prosent), som kan benyttes til å redusere de årlige premieinnbetalingene.

Dersom det opprettes en pensjonskasse for alle sjømenn uansett rederi, kan det innføres regler om at premien skal fordeles likt på alle arbeidstakere omtrent som i dagens pensjonsordning for sjømenn. Man unngår da at aldersfordelingen på sjømennene innenfor det enkelte rederiet får betydning for premien.

Premieberegningen

Det er foretatt beregninger over nødvendig premie fordelt på ulike lønnsnivåer, samt total premie. Anslag over premienivået framgår av tabell 9.3. Anslagene bygger på at det fra fylte 60 til fylte 67 år skal ytes en pensjon som utgjør 60 prosent av sluttlønnen. I premieberegningen er det inkalkulert at oppspart kapital ved dødsfall skal tilfalle forsikringsfelleskapet (dødelighetsarv), og at pensjonsutbetalingen skal samordnes med en eventuell uførepensjon fra folketrygden. Det forutsettes at pensjonen også vil bli samordnet med en eventuell avtalefestet pensjon, noe som kan redusere premienivået ytterligere. I tabellen over årlig premie er det benyttet en grunnlagsrente på 3 prosent.

Beregningene er basert på materiale fra Pensjonstrygden for sjømenn per 1. januar 1998. Inntektsopplysningene omfatter ikke fiske/fangst (arbeidstakere i fiske/fangst som omfattes av pensjonstrygden for sjømenn antas å utgjøre omlag 8 prosent av totalt antall).

Basert på 35 års opptjening viser beregningene at premien vil utgjøre 10 460 kroner i gjennomsnitt for hver ansatt, det vil si at premienivået vil utgjøre ca 4,8 prosent av den samlede lønnsmassen. Utvalget har som nevnt foran forutsatt at det skal kreves 30 års opptjening for rett til full pensjon, noe som vil øke premienivået til om lag 5,0-5,1 prosent av lønnsmassen, avhengig av aldersfordelingen ved overgangen.

Fordeling av premien

En utlignet premie beregnet på grunnlag av forutsetningene ovenfor kan eventuelt fordeles mellom arbeidsgiver og arbeidstaker slik systemet er i dagens ordning. Men siden det er store variasjoner i årlig premie i en ytelsesordning, vil fordelingen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker ikke kunne fastsettes ved en lik prosentsats av lønn, dersom fordelingsvirkninger mellom rederiene skal unngås.

Forvaltning av pensjonsmidlene. Overskudd i pensjonsordningen

Det stilles krav til oppbygging av administrasjonsreserver, bufferkapital og egenkapital i ytelsesordninger. Administrasjonsreserven og deler av bufferkapitalen bygges opp av tilbakeholdt overskudd. Dersom ordningen etableres som en pensjonskasse, vil det kreves ekstra innbetalinger for å bygge opp bufferkapital utover tilbakeholdt overskudd. Det er ikke foretatt nøyaktige beregninger av behovet for ekstra innbetalinger, men behovet kan anslås til 5-10 prosent av premien de første 10 årene.

I en ytelsesbasert pensjonsordning oppstår det et overskudd fordi de forutsetningene som legges til grunn for beregningen av premien (rente, dødelighet, administrasjon m m) legges på den sikre siden. Premieinnbetalingene er normalt større enn det som er nødvendig for å dekke framtidige pensjonsutbetalinger, og det oppstår derfor et overskudd. Regelverket for ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger innebærer således at det vanskelig kan tenkes at pensjonsordningen ikke vil ha midler til å dekke sine pensjonsforpliktelser.

Når pensjonsordningen er fondsbasert, vil avkastningen være av dominerende betydning for overskuddsdannelsen. I en privat tjenestepensjonsordning forutsettes det som nevnt ovenfor en framtidig renteavkastning som er lavere en det man rent faktisk kan forvente å oppnå. Dette innebærer at det kan forventes et renteoverskudd i ordningen.

Betydningen av at det forutsettes en renteavkastning som er lavere enn det man rent faktisk kan forvente å oppnå, illustreres i tabell 9.4. Det legges til grunn at fondet er bygget opp med en forutsetning om 3 prosent rente.

Tabellen viser hvilken premiereduksjon man kan få ved avvik fra den forutsatte renteavkastningen på 3 prosent ved ulike størrelser på fondet. Dersom fondets størrelse bare tilsvarer ett års premieinnbetalinger, vil premiereduksjonen være lik økningen i renteavkastningen. Dersom man f eks oppnår 7 prosent renteavkastning i forhold til de forutsatte 3 prosent, vil overskuddet bli 4 prosent av premien. Den årlige innbetalingen av premie kan da reduseres med 4 prosent.

Dersom fondet er 10 ganger så stort som den årlige premien, vil overskuddet bli større ved en høyere renteavkastning enn de forutsatte 3 prosent. Dersom faktisk avkastning f eks blir på 7 prosent, blir overskuddet i ordningen 4 prosent av premien. Fordi fondet tilsvarer 10 ganger årlig premieinnbetaling, må overskuddet på 4 prosent multipliseres med 10 (fondets størrelse) = 40 prosent. Den årlige innbetalingen av premie kan altså reduseres med 40 prosent. Fondets størrelse i en stabil pensjonsordning vil normalt utgjøre 5-10 ganger årspremien.

Ved etablering av en pensjonskasse må et overskudd i de første årene benyttes til å bygge opp egenkapital/bufferkapital. Når denne er bygd opp, kan overskuddet anvendes til å redusere premien eller ytterligere styrke soliditeten i ordningen.

Skattemessige forhold

Arbeidsgiveren kan etter gjeldende regler kreve fradrag for

• arbeidsgiverens andel av årets premie

• tilskudd til premiefondet med inntil 150 prosent av årets premie, men fondet må ikke overstige 10 ganger årets premie

• tilskudd til pensjonsreguleringsfondet med inntil 75 prosent av årets premie.

Dersom arbeidstakeren betaler en del av årets premie, gis det fradrag for denne premien i alminnelig inntekt.

Arbeidsgiveren betaler for øvrig arbeidsgiveravgift av pensjonspremien.

Kostnader/premie

Beregningene av kostnader ved en innskuddsbasert ordning er foretatt med den målsetting at en person med 35 års fartstid (fra 25 til 60 år) skal få en pensjonsytelse på omlag 60 prosent av lønnen. Det gis imidlertid også et anslag over hvilken premie som er nødvendig for at en person med 30 års fartstid skal få en pensjonsytelse på ca 60 prosent av lønnen. Det er forutsatt en netto avkastning på pensjonsmidlene på 6,5 prosent, og en lønnsvekst på 3 prosent.

Kostnadenes størrelse avhenger bl a av om oppspart kapital ved dødsfall skal tilfalle de etterlatte eller forsikringsfellesskapet, og om pensjonsutbetalingen skal samordnes med uførepensjon fra folketrygden.

Dersom oppspart kapital tilfaller de etterlatte ved dødsfall, og det ikke foretas noen samordning med uførepensjon fra folketrygden, er det nødvendig med et årlig innskudd på 5,35 prosent av lønns­massen.

Utvalget har imidlertid lagt til grunn at oppspart kapital ved dødsfall skal tilfalle de øvrige medlemmene i forsikringsbestanden gjennom en lavere premie. Dette er i tråd med systemet i dagens ordning der det ikke ytes etterlattepensjon. Videre finner utvalget at det, som i dagens ordning, er rimelig å samordne pensjonsutbetalingen med uførepensjon fra folketrygden. Dette medfører at kostnadene kan reduseres med ca 25 prosent, noe som vil gi en premie på 4 prosent av lønnsmassen. Det forutsettes at pensjonsutbetalingen også skal samordnes med en eventuell avtalefestet pensjon, noe som vil redusere premienivået ytterligere.

Dersom det legges til grunn at en person med 30 års fartstid skal få en pensjonsytelse på ca 60 prosent av lønnen, kan nødvendig premie anslås å utgjøre ca 4,5 prosent.

Fordeling av kostnader/premie

Utvalget har lagt til grunn at det skal betales en premie både fra arbeidsgiveren og arbeidstakeren. Det forutsettes at arbeidsgiveren, som i dag, trekker arbeidstakerens innskudd fra lønnen. Arbeidsgiveren innbetaler samlet premie til pensjonsordningen hver måned i forbindelse med ­lønnsutbetalingen.

Premien kan f eks fordeles mellom arbeidstaker og arbeidsgiver slik systemet er i dagens pensjonsordning.

Arbeidsgiver eller arbeidstaker kan eventuelt innbetale ekstra innskudd til pensjonsordningen, under forutsetning av at dette blir godkjent av myndighetene. Dette kan f eks være basert på en tariffavtale, en bonusavtale i det enkelte rederiet, eller ved at arbeidstakerne selv betaler innskudd.

Forvaltning av pensjonsmidlene

De innskutte midlene til pensjonsordningen blir avsatt på en konto for den enkelte arbeidstaker. Arbeidstakeren skal årlig ha en oversikt som viser saldo, innskudd, og avkastning på pensjonsmidlene. Arbeidsgiver eller arbeidstaker kan ikke kreve tilbakebetaling av innskudd til pensjonsordningen.

Midlene forvaltes felles for alle medlemmene i ordningen. Det foretas altså ikke individuell plassering og tilpasning av investeringspolicy i forhold til den enkeltes alder. Forventet avkastning på midlene er bl a avhengig av andelen av kapitalen som plasseres i aksjer, se nærmere i tabell 9.2 foran.

Skattemessige forhold

Som nevnt foran gis det i dag ikke skattefradrag for premie til en innskuddsbasert pensjonsordning. Utvalget forutsetter imidlertid at det i en innskuddsbasert pensjonsordning for sjømenn vil gis full adgang til skattefradrag for innbetalt premie.

Tilpasning til yrkesmønster

Ytelsesordninger er godt tilpasset yrkesaktive med jevn og stabil lønnsutvikling, lang ansettelsestid og få jobbskifter. Ytelsesordninger gir under disse forholdene en trygghet for ytelsen, og hva den enkelte har å leve for som pensjonist er forutsigbart. Slike ordninger gir også en fordelaktig pensjonsytelse for den som har en sen start på yrkeskarrieren.

Innskuddsbaserte ordninger er bedre tilpasset arbeidstakere som skifter arbeidsgiver ofte i løpet av yrkeslivet. Varierende lønnsforhold og høy fratredelses- og gjeninntredelseshypppighet taler også for en slik ordning.

Fratredelseshyppigheten for sjømenn er høy i forhold til i landbaserte yrker, og man må regne med at den fortsatt vil være det. Hyppige fratredelser vil i en ytelsesordning gi mer kronglete beregninger, og i visse situasjoner lavere pensjoner.

Ytelsen

Ytelsesordningen gir en ytelse som er definert på forhånd. Dette kan være med på å skape forutsigbarhet og trygghet. Pensjonsytelsen for den enkelte i en normal innskuddsordning avhenger av avkastningen i spareperioden. Arbeidstakeren bærer altså risikoen for at avkastningen på de oppsamlede midlene kan bli dårligere enn forventet, men vil tilsvarende få fordelen av en bedre avkastning enn forventet. Det er også mulig å etablere en innskuddsordning der det garanteres en viss avkastning på pensjonsmidlene.

I en innskuddsordning spares det årlig et definert beløp for arbeidstakeren. Normalt vil sparingen stå i forhold til lønnen, og være forholdsmessig lik for alle ansatte. Siden sparebeløpet er avhengig av lønnen, vil kapitaloppbyggingen for yngre sjømenn være raskere enn i ytelsesbaserte ordninger. Arbeidstakeren kan da oppnå en høyere pensjonsytelse enn i ytelsesbaserte ordninger dersom han/hun fratrer i bedriften før pensjonsalderen.

Siden pensjonsytelsen ikke er avhengig av sluttlønnen, men lønnsutviklingen underveis (livslønn), gir innskuddsordninger en bedre pensjonsytelse når lønnsveksten er sterkere i ung alder enn nærmere pensjonsalderen. Dette er likevel avhengig av hvilken avkastning som oppnås på sparekapitalen, se nærmere om betydningen av avkastningen i tabell 9.2 foran.

Kostnader/premie

I en innskuddsordning vet rederier og sjøfolk hvilket premienivå de til enhver tid skal forholde seg til. I en ytelsesordning øker premien jo nærmere pensjonsalderen den enkelte kommer. Kostnadene er uforutsigbare på grunn av at lønnsveksten er usikker. Ordningens totale kostnader vil på sikt bli høyere dersom medlemmenes gjennomsnittsalder øker.

Det stilles krav til oppbygging av administrasjonsreserver, bufferkapital og egenkapital i ytelsesordninger. Administrasjonsreserven og deler av bufferkapitalen vil bygges opp av tilbakeholdt overskudd. Dersom ordningen etableres som pensjonskasse, vil det kreves ekstra innbetalinger for å bygge opp bufferkapital utover tilbakeholdt overskudd. Det er ikke foretatt beregninger av behovet for ekstra innbetalinger, men behovet kan anslås til 5 til 10 prosent av premien de første 10 årene. Hvis en innskuddsbasert ordning skal gi en garantert avkastning på oppsparte midler, vil det antakelig bli krevet like store reserveringer som i en ytelsesordning.

Totale framtidige forpliktelser

Dagens pensjonstrygd for sjømenn vil i mange år fungere som en overgangsordning. Den vil ha ansvar for å yte pensjon, eventuelt tilbakebetaling av pensjonsavgift, etter de gjeldende reglene.

Personene som får rett til ytelser etter dagens pensjonsordning er nedenfor delt i tre kategorier. Det er også gitt et anslag over kontantverdien (nåverdien) per 1. januar 2000 av de antatte framtidige forpliktelsene etter dagens pensjonsordning. Det er forutsatt en grunnbeløpsøkning på 3 prosent per år og en realrente på 3 prosent.

1. Personer som mottar pensjon på overgangstidspunktet. Denne gruppen omfatter personer som mottar alderspensjon fram til fylte 67 år, og små, fastlåste pensjoner som i en overgangsperiode ytes for pensjonsgivende fartstid opptjent før 1. januar 1967 (enkepensjoner, alderspensjoner etter 67 år m v). Gruppen omfatter en rekke personer med krigsfartstillegg som dekkes av staten. Kontantverdien av de framtidige forpliktelsene per 1. januar 2000 for denne gruppen kan anslås til 3 606 mill kroner.

2. Personer som har sluttet i pensjonsgivende tjeneste på overgangstidpunktet (og ikke gjenopptar tjenesten senere). Gruppen omfatter personer som har opptjent nok fartstid for rett til pensjon (som hovedregel minst 150 måneder) eller til å få et engangsbeløp/tilbakebetaling av pensjonsavgift (36-149 måneder). Kontantverdien av de framtidige forpliktelsene per 1. januar 2000 for denne gruppen kan anslås til 3 134 mill kroner.

3. Personer som fortsetter i pensjonsgivende tjeneste etter overgangstidspunktet.Gruppen omfatter personer som fyller minstekravet for rett til pensjon fra dagens ordning (12,5 år) på overgangstidspunktet. Det forutsettes at man kan legge sammen tjenestetid i dagens ordning med tjenestetid i den nye ordningen for å fylle minstekravet. Noen når likevel ikke opp i minstekravet, men kan ha rett til et engangsbeløp/tilbakebetaling av pensjonsavgift. Det forutsettes videre at når samlet tjenestetid i den gamle og nye ordningen overstiger 360 måneder (30 år), blir tjenestetiden i dagens ordning redusert med det overskytende. Kontantverdien av de framtidige forpliktelsene per 1. januar 2000 for denne gruppen kan anslås til 3 387 mill kroner.

Kontantverdien av de totale framtidige forpliktelsene per 1. januar 2000 kan dermed anslås til 10 127 mill kroner.

Avviklingskostnadene

En del av de totale framtidige forpliktelsene dekkes av det statstilskuddet (til krigsfartstillegg m v) som staten i henhold til gjeldende regelverk er forpliktet til å yte. Kontantverdien av statstilskuddet kan anslås til 1 361 mill kroner. Dessuten vil en del av de framtidige forpliktelsene også måtte dekkes under statsgarantien som er gitt i gjeldende lov, se nærmere i kapittel 7, punkt 7.6. Kontantverdien av de akkumulerte underskuddene som må dekkes av statsgarantien kan anslås 3 588 mill kroner. Til sammen utgjør kontantverdien av det som forutsettes dekket av statstilskuddet og statsgarantien 4 949 mill kroner.5

Etter utvalgets oppfatning er dette forpliktelser som staten vil ha ved å fortsette den nåværende pensjonsordningen. Utvalget har derfor forutsatt at staten i overgangsperioden dekker disse forpliktelsene. Kontantverdien av de framtidige forpliktelsene i dagens ordning som må dekkes inn ved overgang til en privat tjenestepensjonsordning blir derfor 5 178 mill kroner. I tabell 9.5 vises det hva dette utgjør i årlige forpliktelser, i årene 2000 – 2017 .

Muligheter for å finansiere avviklingskostnadene

Beregningene viser altså at det ved overgang til en privat tjenestepensjonsordning oppstår netto avviklingskostnader i dagens ordning på ca 5,2 mrd kroner. Ved en eventuell overgang til en privat tjenestepensjonsordning for sjømenn må det finnes en dekning for disse kostnadene. Nedenfor følger enkelte momenter det i så fall kan være naturlig å se nærmere på:

1. En samkjøring av dagens lovfestede og tariffestede pensjonsordninger: Rederiene betaler i dag 3,3 prosent og arbeidstakerne i gjennomsnitt 1,8 prosent av lønnsgrunnlaget i avgift til Pensjonstrygden for sjømenn. I tillegg betaler Norges Rederiforbunds medlemmer en premie som gjennomsnittlig utgjør ca 2,67 prosent av lønnsgrunnlaget til en privat tilleggsordning, for å heve pensjonsnivået til 60 prosent. Til sammen betales det altså ca 7,8 prosent av lønnsgrunnlaget til pensjonsformål i dette området. Dette utgjør 3,3 prosentenheter (7,8 prosent – 4,5 prosent) mer enn det som er nødvendig for å sikre de framtidige rettigheter i en innskuddsordning.

   En tilsvarende ordning som i Norges Rederiforbund er også vedtatt innført av Rederienes Landsforening. Uten at det er innhentet nøyaktige tall, kan det anslås at disse to organisasjonene til sammen dekker omtrent 3/4 av medlemmene i Pensjonstrygden for sjømenn. Om en tenkte seg, at en kunne disponere 3,3 prosent av lønnsgrunnlaget til å bidra til å dekke avviklingskostnadene, ville dette innbetalt over 20 år utgjøre ca 4,2 mrd kroner i kontantverdi.

2. Det er mulig å benytte noen av de omfordelingsforslagene som er utredet og beskrevet i kapittel 8 (en fortsatt offentlig ordning). Forslagene er av Pensjonstrygden for sjømenn beregnet til å ha en kontantverdi på ca 1,7 mrd kroner under forutsetning av at dagens ordning opprettholdes. Ved en eventuell overgang til en privat pensjonsordning vil beløpet bli lavere, uten at utvalget har kunnet beregne dette.

3. Staten vil ved en eventuell overgang til en privat tjenestepensjonsordning for sjømenn bli avlastet for sitt garantiansvar for dagens ordning. Dessuten vil staten heller ikke bli påført kostnader i forbindelse med tilskudd til AFP-ordningen, samt kostnader ved å gi poengopptjening i folketrygden mens pensjonen løper. Det kan derfor reises spørsmål om staten kan bidra til å gjøre overgangsløsningen mulig.

Dersom det er aktuelt å gå over til en privat tjenestepensjonsordning for sjømenn, kan det altså være naturlig å vurdere om enkelte av de nevnte momentene kan inngå i en finansieringsløsning for overgangskostnadene.

Andre overgangsløsninger

I framstillingen ovenfor er det lagt til grunn at man går over til en privat ordning fra 1. januar år 2000. Det oppstår da betydelige avviklingskostnader til allerede opptjente pensjonsrettigheter i den nåvær­ende ordningen, fordi disse må dekkes samtidig som det må betales premie til kapitaloppbyggingen i den private ordningen.

Det kan imidlertid pekes på muligheten for å foreta en mer gradvis overgang til en privat tjenestepensjonsordning. Dette kan gjøres ved å lukke den eksisterende pensjonsordningen for nye medlemmer. Det vil si at dagens ordning bare løper videre for dem som allerede har opptjent rettigheter der, og at ordningen derfor gradvis blir avviklet over lang tid (ca 40 år). Dagens sjømenn vil da få pensjon etter nåværende ordning, eventuelt med omfordelinger. Det antas at eventuelle tilleggsordninger også vil løpe videre for denne gruppen. Samtidig meldes alle nye medlemmer inn i en privat tjenestepensjonsordning, slik at de framtidige sjømenn vil ha opptjent alle sine rettigheter i denne ordningen. Kostnadene ved en slik overgangsløsning vil bli omtrent den samme som ved den overgangsløsningen som er beskrevet ovenfor.

Utvalget har ikke vurdert nærmere hvordan en slik overgangsløsning rent praktisk måtte etableres, bl a når det gjelder kostnadenes størrelse for de enkelte år og fordelingen av kostnadene. Slike beregninger må eventuelt gjøres dersom en slik overgangsløsning anses som aktuell.