11 En sammenligning av de tre alternativene

11.1 Innledning

Utvalget foretar i dette kapitlet en sammenligning av de tre alternativene til en framtidig pensjonsordning for sjømenn. Sammenligningen bygger på de ulike alternativene slik de er framstilt i kapitlene 8, 9 og 10. For mer detaljer vises det til framstillingen i de nevnte kapitlene. I punkt 11.7 er det tatt inn en tabell der noen viktige kjennetegn ved de tre alternativene sammenlignes.

Utvalget forutsetter at alle alternativene skal ha den samme personkretsen som i dagens pensjonstrygd for sjømenn.

11.2 Vilkår for å få pensjon

11.2.1 Pensjonsalder

Pensjonsalderen vil i alle de tre framlagte alternativene være 60 år. Ved en fortsettelse av dagens ordning vil imidlertid pensjonsalderen være glidende mellom 60 og 65 år, avhengig av hvor lang tjenestetid som er opptjent etter fylte 40 år (se nærmere kapittel 3, punkt 3.3.1). At pensjonsalderen er 60 år betyr at det er en adgang, men ingen plikt, til å gå av ved dette tidspunktet.

I den private ordningen og i AFP-alternativet vil det ikke være adgang til å få utbetalt pensjon før fylte 60 år. Ved en fortsettelse av dagens ordning kan det være anledning til å ta ut pensjon tidligst ved fylte 55 år, mot at pensjonen blir varig redusert med 0,7 prosent for hver måned som mangler på pensjonsalderen når pensjonen tas ut.

11.2.2 Krav til tidligere yrkesaktivitet/opptjening

De tre alternativene har ulike krav til tidligere yrkesaktivitet. Ved en fortsettelse av dagens pensjonsordning for sjømenn vil minstekravet for å få rett til pensjon være 150 pensjonsgivende fartsmåneder (12,5 år). Det vil som hovedregel kunne utbetales et engangsbeløp (tilbakebetaling av avgift) for dem som har opptjent 36 – 149 pensjonsgivende fartsmåneder.

I den private ordningen vil medlemsskap som hovedregel inntre fra første arbeidsdag i en virksomhet som er omfattet av pensjonsordningen. Minstekravet for å få pensjon vil være 12 måneder. 1

I AFP-alternativet vil det ikke være noen opptjening av pensjon i yrket. Det må imidlertid stilles visse minstekrav til tidligere yrkesaktivitet. Pensjonsordningen må stille krav om at vedkommende har minst 10 år med poengopptjening i folketrygden fra og med det året vedkommende fylte 48 år til og med året før pensjonen tas ut. Vedkommende må også ha en gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt på minst to ganger grunnbeløpet i de 10 beste inntektsårene etter 1966.

11.2.3 Krav til yrkesaktivitet på uttakstidspunktet. Rettigheter ved fratredelse

I dagens ordning kreves det ikke at man er omfattet av pensjonsordningen på uttakstidspunktet. Dersom man oppfyller minstekravene til tidligere opptjening (normalt 150 pensjonsgivende fartsmåneder), har man en ubetinget rett til pensjon ved nådd pensjonsalder (kan variere mellom 60-65 år). Slutter man i pensjonsgivende tjeneste tidligere, og har opptjent 36 – 149 pensjonsgivende fartsmåneder, har man rett til et engangsbeløp (tilbakebetaling av pensjonsavgift), men først når man når pensjonsalderen.

Også i en privat tjenestepensjonsordning vil man ha en ubetinget rett til tidligere opptjent pensjon uavhengig av om man seiler fram til uttakstidspunktet. Ved fratredelse før pensjonsalderen i en ytelsesbasert ordning etableres det en individuell fripolise i pensjonskassen ved fratredelsen. I en innskuddsbasert ordning vil medlemmet ved fratredelse før pensjonsalderen fortsatt ha rett til midlene på sin pensjonskonto. Midlene på kontoen skal imidlertid anvendes til pensjonsformål og kommer ikke til utbetaling før pensjonsalderen.

Det er bare i den AFP-lignende pensjonsordningen at det stilles krav om at man er ansatt i en annens tjeneste når man skal ta ut pensjon. Det vil si at en AFP-lignende pensjonsordning for sjømenn bare kan yte pensjon til dem som er i sjømannsyrket ved pensjonsalderen. Om vedkommende tidligere har vært omfattet av pensjonsordningen er uten betydning for retten til pensjon.

Om lag to tredeler av dem som mottar pensjon fra dagens ordning sluttet i pensjonsgivende tjeneste før fylte 60 år. Disse personene ville dermed ikke hatt rett til pensjon fra en AFP-lignende pensjonsordning. Om lag en tredel av dem som mottar pensjon fra dagens ordning ville fått pensjon fra en AFP-lignende ordning fordi de er i pensjonsgivende tjeneste ved eller etter fylte 60 år. Ved overgang til en AFP-ordning vil nok flere enn i dag velge å fortsette i sjømannsyrket fram til pensjonsalderen, fordi retten til pensjon da vil avhenge av dette, i motsetning til i den nåværende ordning.

Det er også grunn til å peke på at en del av dem som ville falt utenfor en AFP-lignende pensjonsordning for sjømenn, kan ha rett til pensjon fra fylte 62 år fra en av de eksisterende AFP-ordningene, se nærmere om AFP i kapittel 5, punkt 5.6. I dag er om lag 60 prosent av den yrkesaktive befolkningen omfattet av en slik AFP-ordning.

Det kan også være mulig å redusere effekten av at personer som forlater sjømannsyrket før pensjonsalderen ikke vil få rett til pensjon fra AFP-ordningen. En måte å gjøre dette på er f eks at partene gjennom avtale etablerer et innskuddsbasert AFP-tillegg ved siden av pensjonen, se nærmere om dette i kapittel 10, punkt 10.6. I en lang overgangstid vil dessuten sjømenn som har fratrådt yrket før pensjonsalderen ha rett til den pensjon som de har opptjent i dagens ordning, se nærmere om overgangsordningen i punkt 11.5.

11.3 Pensjonsytelsen

11.3.1 Opptjening og beregning

11.3.2 Pensjonens størrelse og kompensasjonsnivå i forhold til tidligere inntekt

I tabell 11.1 og figur 11.1 gis det en oversikt over hva pensjonen utgjør ved de forskjellige inntektsnivåer. Eksemplene viser pensjonens størrelse ved full opptjening av pensjonsrettigheter i en helt utbygd pensjonsordning. Hva pensjonen blir for dem som ikke har opptjent rett til full pensjon, og pensjonens sammensetning i en overgangsperiode ved skifte av pensjonsordning, er vist i noen typeeksempler i punkt 11.3.3 nedenfor.

I eksemplene nedenfor forutsettes det at:

• AFP-pensjonen er beregnet for en person som er født i 1940 og går av med pensjon i år 2000 (i diagrammet vises bare AFP for en gift/samboende pensjonist). Eksemplene viser også hva pensjonen blir med et AFP-tillegg på 20 400 kroner i året. Grunnbeløpet i folketrygden er 45 370 kroner per 1. mai 1998.

• En privat tjenestepensjon (både ytelses- og innskuddsbasert) er forutsatt å utgjøre 60 prosent av sluttlønnen ved full opptjening. I en innskuddsordning vil pensjonens størrelse avhenge av når i livsløpet innskuddene er foretatt.

• I dagens ordning gjelder det en sats som underordnet for fartstid før 1.5.93 og en etter dette tidspunkt. Eksemplene viser pensjon for en som er født i 1940 og tar ut pensjon i år 2000.

• Alternativet dagens ordning med et 60 prosent-tillegg er ment å omfatte dem som fort­setter i sjømannsyrket fram til pensjonsalderen. Tillegget inntektsprøves etter folketrygdens regler.

• Pensjonene er beregnet før skatt. Kompensasjonsnivået blir noe høyere etter skatt. Beregningene tar heller ikke hensyn til eventuelle forsørgingstillegg.

Tabell 11.1 viser at pensjonens størrelse vil være konstant i dagens ordning, uavhengig av hva man har hatt som tidligere inntekt. Årsaken til dette er at pensjonen kun utmåles ut fra antall fartsmåneder som henholdsvis under- eller overordnet, og ikke ut fra inntektsforhold. F eks vil en underordnet med en inntekt på 400 000 kroner få den samme pensjonen som en underordnet med en inntekt på 200 000 kroner, forutsatt at begge har like mange pensjonsgivende fartsmåneder. Ordningen har således en stor utjevningseffekt. Av figur 11.1 kan man se at pensjonens størrelse kan variere fra ca 30 til 100 prosent for overordnede, og fra ca 20 og opp mot 70 prosent for underordnede, målt mot tidligere inntekt. Ved de mer gjennomsnittlige/normale inntektsnivåer er kompensasjonsnivået på ca 40-50 prosent i forhold til tidligere inntekt.

Dersom man innfører et 60 prosent-tillegg til dem som fortsetter i sjømannsyrket fram til pensjonsalderen, vil man få pensjoner som står i et visst forhold til tidligere inntekt. Dette gir et kompensasjonsnivå i forhold til tidligere inntekt på mellom 40 og 60 prosent. Årsaken til at et slikt tillegg ikke gir en 60 prosent ytelse ved høyere inntekter, er at bare en tredel av inntekt mellom seks og tolv ganger grunnbeløpet medregnes ved utmåling av pensjonen. Ved lave inntekter er pensjonen fra dagens ordning større enn det som et 60 prosent-tillegg gir, slik at det ikke blir gitt noe tillegg.

Eksemplene viser at den private ordningen er mest direkte knyttet opp mot inntekten. Pensjonen øker i dette alternativet proporsjonalt med økningen i inntekten, og utgjør 60 prosent av inntekten for inntektsnivåer opp til tolv ganger grunnbeløpet (kr 544 440). 3 Når det overveiende flertall får den samme andel av inntekten i pensjon, vil det være liten utjevningseffekt i ordningen.

Også i AFP-ordningen øker pensjonen desto høyere inntekt man har, men denne pensjonen står ikke i et så direkte forhold til inntekten som i den private tjenestepensjonen. Årsaken til dette er at man bare får begrenset pensjon for inntekter mellom seks og tolv ganger folketrygdens grunnbeløp (272 220-544 440 kroner). Som man kan se av figur 11.1 utgjør pensjonen derfor mellom ca 40 og 50 prosent av den tidligere inntekten. Når man tar med AFP-tillegget blir kompensasjonsnivået noe høyere. Fordi dette tillegget er et fast kronetillegg (likt for alle) vil det få størst betydning ved lavere inntekter, mens betydningen vil avta når inntekten øker. Utjevningseffekten i den AFP-lignende pensjonsordningen er mindre enn i dagens ordning, men større enn i det private alternativet.

11.3.3 Typeeksempler

11.3.4 Kombinasjon av pensjon og arbeidsinntekt

Ved en fortsettelse av dagens pensjonsordning for sjømenn vil pensjonen ikke bli inntektsprøvd. Det er imidlertid et krav for å få pensjon før fylte 62 år at vedkommende har sluttet i tjenesten til sjøs. I praksis ses det bort fra kortvarige vikariater på inntil ca tre måneder per år uten at pensjonen stanses. Det forutsettes imidlertid at et eventuelt 60 prosent-tillegg vil bli inntektsprøvd, på samme måte som i AFP-ordningen (se nedenfor).

I det private tjenestepensjonsalternativet vil det ikke bli foretatt noen inntektsprøving av pensjonsytelsen. Dette gjelder både i en innskuddsbasert og i en ytelsesbasert ordning.

I AFP-alternativet må det foretas en inntektsprøving av pensjonsytelsen dersom ordningen skal få statstilskudd og den enkelte pensjonist skal få godskrevet pensjonspoeng i folketrygden. I korthet innebærer dette at pensjonisten kan ha en arbeidsinntekt tilsvarende folketrygdens grunnbeløp uten at pensjonen reduseres (fribeløp). Pensjonen reduseres med 50 prosent av inntekt over dette fribeløpet. Dessuten må ikke summen av pensjon og inntekt overstige den tidligere arbeidsinntekten.

11.3.5 Skatt og samordning

I alle tre alternativene betales det lav trygdeavgift (3 prosent) av pensjonsinntekten. AFP-pensjonister er i tillegg omfattet av en særskilt skattebegrensningsregel, se nærmere kapittel 5, punkt 5.6.2.

I dagens ordning og i en AFP-lignende pensjonsordning vil pensjonen bli tilpasset rehabiliteringspenger, attføringspenger, foreløpig uførestønad, uførepensjon eller etterlattepensjon fra folketrygden. Ved rett til offentlig tjenestepensjon, kommer samordningsloven til anvendelse. Sjømannspensjon fra dagens ordning vil også bli tilpasset en eventuell avtalefestet pensjon.

I en privat tjenestepensjonsordning for sjømenn forutsettes det at pensjonen skal samordnes med en eventuell uførepensjon fra folketrygden og med en eventuell avtalefestet pensjon.

11.4 Finansiering

11.4.1 Innledning

I dette punktet sammenlignes finansieringen av de tre alternativene. Finansiering av overgangsordninger dersom man går over til en privat fondsbasert tjenestepensjonsordning eller en AFP-lignende ordning, behandles nedenfor i punkt 11.5.

I tabell 11.3 er det gitt en oversikt over premienivået man kan forvente etter de tre alternativene. Premiene er beregnet som en andel av den samlede lønnsmassen. Premienivået og forutsetningene for de enkelte alternativene er kommentert nærmere nedenfor.

11.4.2 Fortsettelse av dagens pensjonstrygd for sjømenn

Ved en fortsatt offentlig ordning med sjømannspensjon forutsettes det at pensjonene finansieres med avgifter fra rederier og arbeidstakere på samme samlede nivå som i dag, dvs gjennomsnittlig ca 5,2 prosent av inntektene. Rederiavgiften utgjør som hovedregel 3,3 prosent av arbeidstakerens inntekt om bord, mens arbeidstakeravgiften er faste beløp per måned (høyere satser for overordnede enn for underordnede sjømenn).

Statsgarantien beholdes, likeså en del lovfestede statstilskudd som i det alt vesentlige finansierer pensjoner som er under avvikling (bl a krigsfartstillegg). På grunn av pensjonstrygdens økonomiske situasjon vil staten måtte dekke store underskudd i årene framover.

11.4.3 En privat tjenestepensjonsordning

En privat fondsbasert tjenestepensjonsordning kan være ytelsesbasert eller innskuddsbasert. I begge tilfellene finansieres ordningen fullt ut av næringen. Nedenfor omtales samlede kostnader ved en slik ordning, enten premien fullt ut dekkes av rederiene eller fordeles mellom rederiene og arbeidstakere.

I en ytelsesbasert pensjonsordning skal premien sikre en pensjon som er definert på forhånd. Dette innebærer at kostnadene kan være vanskelig å forutsi. Premien er voksende jo nærmere pensjonsalderen man kommer, avhengig av lønnsutviklingen. Det legges til grunn at opptjeningen av rettigheter skal være lineær.

Det er foretatt beregninger over nødvendig premie. Beregningene bygger på at det fra fylte 60 til fylte 67 år skal ytes en pensjon som utgjør 60 prosent av sluttlønnen. I premieberegningen er det inkalkulert at oppspart kapital ved dødsfall skal tilfalle forsikringsfelleskapet (dødelighetsarv), og at pensjonsutbetalingen skal samordnes med en eventuell uførepensjon fra folketrygden. Det forutsettes at pensjonen også vil bli samordnet med en eventuell avtalefestet pensjon, noe som kan redusere premienivået ytterligere. Det er benyttet en grunnlagsrente på 3 prosent.

Beregningene utvalget har fått utført er basert på 35 års opptjening for rett til full pensjon. Beregningene viser at nødvendig premie da vil bli ca 4,8 prosent av den samlede lønnsmassen, det vil si 10 460 kroner i gjennomsnitt for hver ansatt. Utvalget legger imidlertid til grunn at 30 års opptjening bør være tilstrekkelig for å ha rett til full pensjon, noe som vil øke premienivået til om lag 5,0-5,1 prosent av lønnsmassen, avhengig av aldersfordelingen ved overgangen.

En ytelsesordning innebærer at kostnadene kan være vanskelig å forutsi. Som nevnt har lønns­veksten betydning for størrelsen av premien. Også framtidig renteavkastning får betydning. Dersom renteavkastningen blir større enn forutsatt, vil det over tid kunne bygges opp større overskudd enn det som trengs til bl a administrasjonsreserve og bufferkapital. Dette kan bl a gi redusert premie.

I en innskuddsbasert pensjonsordning er det selve innskuddet (premien) som defineres, ikke størrelsen på pensjonen (ytelsen). Det er foretatt beregninger som tar sikte på å gi en pensjon på ca 60 prosent av inntekten med fartstid fra fylte 25 til 60 år. Det er forutsatt en netto avkastning på pensjonsmidlene på 6,5 prosent, og en lønnsvekst på 3 prosent.

Utvalget har lagt til grunn at det også i en innskuddsbasert ordning bør være obligatorisk med dødelighetsarv. Det vil si at oppspart kapital ved dødsfall vil tilfalle de øvrige medlemmene i forsikringsbestanden gjennom en lavere premie. Videre finner utvalget at det ved en førtidspensjon som denne er rimelig å samordne pensjonsutbetalingen med uførepensjon fra folketrygden. Dette vil gi en premie på 4 prosent av lønnsmassen. Det forutsettes at pensjonsutbetalingen også skal samordnes med en eventuell avtalefestet pensjon, noe som vil redusere premienivået ytterligere.

Nødvendig premie er beregnet under forutsetning av at 35 års fartstid skal gi en ytelse på ca 60 prosent. Utvalget legger imidlertid til grunn at en 60 prosent ytelse bør baseres på 30 års fartstid/innskudd. Nødvendig premie kan da anslås til ca 4,5 prosent.

11.4.4 En AFP-lignende pensjonsordning

Finansieringen forutsettes dels å basere seg på premie fra arbeidsgiverne, dels på statstilskudd. Det forutsettes at ordningen mottar et statstilskudd på 40 prosent av utbetalte pensjoner, eksklusive et eventuelt AFP-tillegg, for pensjonister i alderen 64 til 67 år. Resten av finansieringen vil basere seg på premieinnbetalinger. Beregningene nedenfor gjelder total premie for næringen. Det forutsettes at arbeidsgiveren skal betale premien. I en AFP-ordning anses det lite aktuelt at arbeidstakere er med på finansieringen, fordi mange ikke vil få rett til noen pensjon fra ordningen.

Det er foretatt beregninger for to alternative måter å finansiere en AFP-lignende ordning på. De to alternativene vil i det lange løp koste det samme ettersom det er pensjon etter de samme regler som utbetales:

1. Alle løpende pensjoner fullfinansieres ved start av pensjonen ved at det beregnes en engangspremie som fullt ut skal dekke nåverdien av de pensjonene som starter det året. Engangspremien utlignes over alle i stilling som en prosentandel av lønnsmassen.

2. Et system med full fondsdekning: Man bygger opp fond i samsvar med løpende opptjening for alle i stilling, slik at det er tilstrekkelig reserve ved pensjonering (både fullfinansiering av allerede løpende pensjoner og foreløpig opptjening av de i stilling).

Forutsatt en realrente på 3 prosent vil premien for alternativ 1 bli 2,9 prosent, og premien for alternativ 2 blir 4 prosent. Dette forutsetter at en tredel av medlemmene fortsetter i pensjonsgivende tjeneste fram til pensjonsalderen. Dersom man forutsetter at 50 prosent av medlemmene fortsetter i pensjonsgivende tjeneste fram til pensjonsalderen, vil premie for alternativ 1 bli 3,9 prosent, og 6 prosent for alternativ 2. Et premiesystem etter alternativ 1 må totalt sett anses for å være best tilpasset en AFP-ordning for sjømenn.

Dersom man ønsker å ha et AFP-tillegg (kronetillegg) i en AFP-lignende pensjonsordning for sjømenn, må det beregnes en tilleggspremie for dette. Total premie for den AFP-lignende pensjonsordningen med et AFP-tillegg på 20 400 kroner blir 3,5 prosent i alternativ 1 og 5 prosent i alternativ 2, forutsatt en realrente på 3 prosent og at en tredel av medlemmene får rett til AFP.

Det er også mulig å utforme AFP-tillegget som en innskuddsbasert pensjon, se nærmere i kapittel 10, punkt 10.6.

11.5 Reguleringen av overgangen til en AFP-lignende ordning eller en privat tjenestepensjonsordning

11.5.1 Innledning

Ved en eventuell overgang til en AFP-ordning eller en privat tjenestepensjonsordning, vil en rekke personer ha opptjent pensjonsgivende fartstid i dagens ordning. Disse rettighetene må sikres ved overgang til en annen pensjonsordning. Utvalget har nedenfor skissert hvordan pensjonsforpliktelsene kan fordeles på henholdsvis den nye og den gamle ordningen.

En overgang til en privat tjenestepensjonsordning betyr også et skifte av finansieringssystem. Man går over fra et utligningssystem til et kapitaldekningssystem. Det vil kort sagt si at istedenfor å dekke løpende forpliktelser gjennom løpende inntekter, skal man sette av penger til å dekke de framtidige forpliktelser. Også i AFP-ordningen må det bygge opp visse fond, i det minste til å dekke allerede løpende pensjoner.

Dette innebærer at kostnadene med å avvikle de rettighetene som er samlet opp i dagens pensjonsordning må dekkes inn, samtidig som det i den nye ordningen må bygges opp fond (helt eller delvis) til å dekke pensjoner for dagens yrkesaktive. Det er nedenfor gitt anslag for kontantverdien (nåverdien) av de totale framtidige forpliktelsene som i en overgangsperiode vil ligge i dagens pensjonstrygd for sjømenn, ved overgang til AFP eller en privat tjenestepensjonsordning. Det er også skissert hvordan man kan få dekket disse avviklingskostnadene.

11.5.2 Totale framtidige forpliktelser i dagens ordning ved overgang til AFP eller en privat tjenestepensjonsordning

Dersom man går over til en AFP-lignende pensjonsordning eller en privat tjenestepensjonsordning, vil det i en lengre overgangstid måtte ytes pensjoner etter regelverket i dagens pensjonstrygd for sjømenn. Nedenfor gis det et anslag over kontantverdien (nåverdien) per 1. januar 2000 av de totale framtidige forpliktelsene. Det er forutsatt 3 prosent grunnbeløpsøkning per år, og 3 prosent realrente.

1. Pensjoner som løper på overgangstidspunktet. Disse fortsetter som før. Kontantverdien av de framtidige forpliktelsene er anslått til 3 606 mill kroner.

2. Pensjon til personer som har sluttet i tjenesten ved overgangstidspunktet (og ikke gjenopptar tjenesten senere). Det vil her ikke kunne ytes pensjon fra den nye ordningen (uansett alternativ for pensjonsordning). Det ytes derfor pensjon, eventuelt tilbakebetaling av avgift, fra dagens pensjonstrygd for sjømenn. Kontantverdien av de framtidige forpliktelsene er anslått til 3 134 mill kroner.

3. For personer som fortsetter i tjenesten etter overgangstidspunktet, blir situasjonen forskjellig avhengig av om man går over til en privat tjenestepensjonsordning eller til en AFP-lignende pensjonsordning.

   1. En privat tjenestepensjonsordning vil yte pensjon for antall opptjente tjenesteår. Det forutsettes at man kan legge sammen pensjonsgivende fartstid fra dagens ordning med tjenestetid i den nye ordningen. Hvis samlet tjenestetid overstiger 30 år, reduseres tjenestetiden i dagens ordning med det overskytende. Kontantverdien av de framtidige forpliktelsene er anslått til 3 387 mill kroner.

   2. Ved en AFP-lignende pensjonsordning vil det bare gis pensjon til personer som er i tjeneste fram til pensjoneringstidspunktet, uansett total tid til sjøs. Det foreslås at de som får rett til en AFP-pensjon ikke får ytelser etter dagens regler. De som ikke får rett til AFP-pensjon, får pensjon/engangsbeløp etter dagens regler (opptjent til overgangstidspunktet). Kontantverdien av de framtidige forpliktelsene er anslått til 864 mill kroner.

Kontantverdien av de totale framtidige forpliktelsene som oppstår i dagens ordning ved overgang til en AFP-lignende pensjonsordning kan etter dette anslås til 7 604 mill kroner. Kontantverdien av forpliktelsene ved overgang til en privat tjenestepensjonsordning kan anslås til 10 127 mill kroner.

11.5.3 Finansiering av de framtidige forpliktelsene i dagens pensjonsordning ved overgang til en AFP-ordning eller en privat tjenestepensjonsordning

11.6 Rettslig regulering. Administrasjon m v

11.7 En skjematisk sammenligning av de tre alternativene

I tabell 11.5 gis det en skjematisk oversikt over de tre alternativene. Sammenligningen bygger på opplysningene foran i kapitlet.