Innledning

Pensjonsalderen i folketrygden er 67 år. Det er ikke adgang til å ta ut alderspensjon før dette tidspunktet. Pensjonister mellom 67 og 70 år får alderspensjonen inntektsprøvd, og det er fortsatt mulig å tjene opp pensjonspoeng (se nedenfor). Ved fylte 70 år foreligger det en ubetinget rett til alderspensjon, det vil si at pensjonen ytes uavhengig av eventuell annen inntekt. Fra da av avsluttes poengopptjeningen.

Gjennomsnittlig alderspensjon i 1997 var om lag 86 000 kroner. Menn mottok om lag 102 100 kroner gjennomsnittlig i alderspensjon, mens kvinner mottok om lag 74 800 kroner.

Alderspensjonen består av en grunnpensjon, en tilleggspensjon og/eller et særtillegg.

Grunnpensjon

Grunnpensjonen fastsettes uavhengig av inntekt. For å få full grunnpensjon kreves det 40 års trygdetid (som regel botid i Norge) fra fylte 16 år til og med det kalenderåret man fyller 66 år. Kalenderår man fyller 67, 68 og 69 år medregnes dersom man opptjener pensjonspoeng. Dersom trygdetiden er mindre enn 40 år, blir grunnpensjonen tilsvarende redusert. Minstekravet for å ha rett til grunnpensjon er tre års trygdetid, noe som vil gi 3/40 pensjon.

Full grunnpensjon utgjør

• 100 prosent av folketrygdens grunnbeløp (45 370 kroner) for enslig pensjonist

• 75 prosent av grunnbeløpet (34 032 kroner) når pensjonisten lever sammen med en ektefelle som mottar pensjon fra folketrygden (eller AFP-pensjon), eller som har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn to ganger grunnbeløpet. Samboere som har felles barn eller som har tidligere vært gift med hverandre, er likestilt med ektefeller. Tilsvarende gjelder for fastsetting av grunnpensjonen samboere som har levd sammen i 12 av de siste 18 månedene.

Tilleggspensjon

For å ha rett til tilleggspensjon kreves det at man i minst tre år har hatt en årlig pensjonsgivende inntekt over grunnbeløpet. Inntekt opp til 6 G per år medregnes fullt ut som pensjonsgivende. Mellom 6 G og 12 G er bare 1/3 av inntekten pensjonsgivende, mens inntekt over 12 G ikke er pensjonsgivende. I årene 1971-1991 var all inntekt opp til 8 G pensjonsgivende, mens det ble regnet med 1/3 av inntekten mellom 8 G og 12 G. I årene 1967-1970 var bare inntekt opp til 8 G pensjonsgivende.

Størrelsen på tilleggspensjonen avhenger av opptjeningen av pensjonspoeng, både hvor mange år man har tjent opp poeng (poengår) og hvor høye pensjonspoengene har vært.

Pensjonspoengene blir beregnet for hvert kalenderår ved at den pensjonsgivende inntekten som overstiger grunnbeløpet divideres med grunnbeløpet. For å få full tilleggs­pensjon kreves det etter hovedregelen 40 poengår. Pensjonen reduseres forholdsmessig ved færre enn 40 poengår.

Full tilleggspensjon utgjør en prosentandel (pensjonsprosenten) av det beløpet man får ved å multiplisere G med gjennomsnittet av de 20 høyeste poengtallene (sluttpoengtallet). Har vedkommende pensjonspoeng for færre enn 20 år, benyttes gjennomsnittet av samtlige poengtall. For opptjeningsår til og med 1991 er pensjonsprosenten 45, mens den for opptjening fra og med 1992 er 42 prosent.

Fordi opptjening i folketrygden tok til i 1967, vil full opptjeningstid først kunne oppnås i 2007 (ved opptjening i alle årene fra og med 1967 til og med 2006). Dersom man har kortere opptjeningstid enn 40 år, blir tilleggspensjonen tilsvarende mindre. Personer som var eldre enn 30 år da folketrygden trådte i kraft, har ikke mulighet til å oppnå 40 poengår. Det er derfor gitt regler om overkompensasjon for disse aldersgruppene. Etter disse reglene kan full tilleggspensjon tjenes opp på kortere tid, varierende fra 20 til 40 år avhengig av hvilket år vedkommende er født før 1937. Overkompensasjonen dekker ikke manglende opptjening mellom 67 og 70 år.

Særtillegg

Det gis et særtillegg til dem som ikke har opptjent tilleggspensjon i folketrygden, eller har en tilleggs­pensjon som er lavere enn særtillegget. Det ytes fullt særtillegg til den som har minst 40 års trygdetid, ved kortere trygdetid blir særtillegget forholdsmessig redusert. Særtillegget blir redusert krone for krone i den utstrekning pensjonisten mottar tilleggspensjon fra folketrygden.

Særtillegget fastsettes av Stortinget som en viss prosent av grunnbeløpet. Fullt særtillegg er fra 1. mai 1998 fastsatt til 79,33 prosent av grunnbeløpet (35 988 kroner). Særtillegget kan være noe mindre i visse tilfeller.

Folketrygdens minstepensjonen, forutsatt 40 års trygdetid, blir da 81 360 kroner per år for en enslig pensjonist og 140 040 kroner per år for et pensjonistektepar. Etter at særtillegget økte fra 1. mai 1998 har antallet minstepensjonister økt fra ca 289 000 til omlag 339 000 personer.

Kompensasjonsnivået i folketrygden

Figur 5.1 viser kompensasjonsnivået i folketrygden i forhold til tidligere inntekt for henholdsvis enslig og gift/samboende pensjonist. I diagrammet er det lagt til grunn følgende forutsetninger:

• Vedkommende er født i 1943 og går av med pensjon i år 2010.

• Vedkommende har full opptjening av pensjonspoeng i folketrygden.

• Pensjonene er beregnet før skatt. Etter at skatten er betalt vil kompensasjonsnivået bli noe høyere.

Beregningene av kompensasjonsnivået i folketrygden viser relativt høye verdier for lave lønnsinntekter, for så å falle gradvis for høyere inntekter. Dette har sammenheng med at folketrygden både skal sørge for et akseptabelt minste inntektsnivå (minstepensjon), og at den skal gi høyere pensjon i form av tilleggspensjoner til de som har opptjent pensjonsrettigheter utover minstenivået.

Kombinasjon av pensjon og arbeidsinntekt

Alderspensjonister mellom 67 og 70 år beholder pensjonen uavkortet dersom den pensjonsgivende inntekten er mindre enn grunnbeløpet (fribeløp). Pensjonen reduseres med 40 prosent av inntekt over dette fribeløpet. Det er ingen øvre begrensing på summen av pensjon og arbeidsinntekt.

For alderspensjonister som fram til fylte 67 år mottok avtalefestet pensjon, skal pensjonen mellom 67 og 70 år reduseres med 50 prosent av inntekt over grunnbeløpet. Summen av pensjon og arbeidsinntekt skal da ikke utgjøre mer enn 100 prosent av tidligere inntekt.

For alderspensjonister som har fylt 70 år gjelder det ingen regler om kombinasjon av pensjon og arbeidsinntekter, pensjonen beholdes altså uavkortet.

Omfang

Pensjonsordningen omfatter arbeidstakere som er ansatt i statens tjeneste og som arbeider minst 14 timer per uke eller får utbetalt minst halvparten av lønnen for en heltidsstilling. En rekke stillinger utenfor statstjenesten, bl a de fleste lærere, er innlemmet i pensjonskassen etter særskilte vedtak av Stortinget. Det er i dag om lag 270 000 medlemmer i pensjonskassen.

Aldersgrenser. Pensjonsalder

Den alminnelige aldersgrensen i staten er 70 år, det vil si at medlemmet da plikter å slutte i stillingen. Etter lov 21. desember 1956 nr 1 kan det imidlertid fastsettes lavere aldersgrenser ( særaldersgrenser) dersom tjenesten medfører usedvanlige fysiske eller psykiske belastninger for tjenestemennene, eller at tjenesten stiller spesielle krav til fysiske eller psykiske egenskaper som normalt blir svekket før fylte 70 år.

Omlag 30 prosent av medlemmene i Statens Pensjonskasse, det vil si ca 81 000 arbeidstakere, er i dag ansatt i en stilling med særaldersgrense. Det er bl a fastsatt lavere aldersgrense for følgende yrker

Et medlem i pensjonskassen kan fratre med alderspensjon opptil tre år før aldersgrensen, såframt summen av tjenestetiden og alder er minst 85 år, eller at en har fylt 67 år. Den såkalte 85-årsregelen innebærer at for eksempel polititjenestemenn som har en aldersgrense på 60 år, kan velge å pensjonere seg ved fylte 57 år såframt han eller hun har minst 28 års tjenestetid.

Pensjonsberegning og kompensasjonsnivå

Pensjonsgrunnlaget er som hovedregel den faste arbeidsinntekten som vedkommende har når han eller hun fratrer den stillingen som gir rett til medlemskap i Statens Pensjonskasse. Inntekt opptil åtte ganger grunnbeløpet i folketrygden er pensjonsgivende fullt ut, mens inntekt mellom åtte og tolv ganger grunnbeløpet er pensjonsgivende med en tredel. Inntekt over tolv ganger grunnbeløpet er ikke pensjonsgivende.

Full alderspensjon gis etter 30 års tjenestetid, og utgjør 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. Ved kortere tjenestetid reduseres pensjonen forholdsmessig. Den som slutter med mindre enn tre års tjenestetid, har ikke rett til pensjon.

Beregningen av alderspensjon fra Statens Pensjonskasse kan framstilles ved hjelp av følgende formel:

Pensjonsgrunnlag x 0,66 x tjenestetid/30 = tjenestepensjon

I figur 5.2 vises kompensasjonsnivået i Statens Pensjonskasse ved full opptjening ved ulike inntektsnivåer.

Figuren illustrerer at kompensasjonsnivået før skatt er det samme (66 prosent) på alle inntektsnivåer opp til en sluttlønn på 8 G. Kompensasjonsnivået er imidlertid synkende for inntekter over 8 G. Dette skyldes at bare 1/3 av inntekter mellom 8 G og 12 G er pensjonsgivende.

I 1997 var gjennomsnittlig alderspensjon 119 905 kroner for alle, 143 181 for menn og 84 058 for kvinner. Pensjonene reguleres i takt med endringene i folketrygdens grunnbeløp.

Oppsatt pensjon

Den som slutter i tjenesten og har minst tre år med pensjonsgivende tjenestetid, har som nevnt ovenfor rett til pensjon. Dersom vedkommende enda ikke har nådd pensjonsalderen, har han eller hun rett til en såkalt oppsatt (utsatt) pensjon.

Pensjonen ytes fra stillingens aldersgrense, men tidligst fra fylte 65 år. Hvis medlemmet tar ut alderspensjon fra folketrygden, kan den oppsatte pensjonen tas ut fra fylte 67 år selv om stillingens aldersgrense er høyere.

For personer som ble medlem før 1. januar 1967, utgjør pensjonen en forholdsmessig andel av full pensjon regnet etter tjenestetid på 30 år. For personer som ble medlem etter 1. januar 1967, skal pensjonen utgjøre en andel av full pensjon som forholdet mellom opptjent tjenestetid og den samlede tjenestetiden vedkommende ville fått ved å fortsette i stillingen fram til aldersgrensen. Den mulige tjenestetiden settes likevel ikke kortere enn 30 år eller lengre enn 40 år. Hvis vedkommende f eks blir medlem i pensjonskassen ved fylte 35 år, vil han ha mulighet for å tjenestegjøre i 35 år. Slutter han etter f eks 5 år, blir den oppsatte pensjonen satt til 5/35 av full pensjon.

Kombinasjon av pensjon og arbeidsinntekt

Arbeidstakeren kan ikke fortsette i sin vanlige stilling etter uttaket av pensjon, eller ta seg annet arbeid som medfører medlemskap i offentlig pensjonskasse, uten at pensjonen reduseres. At vedkommende har pensjonsgivende inntekt i private arbeidsforhold, eller inntekt av ekstraarbeid o l fra det offentlige, har ingen betydning for pensjonen fra den offentlige pensjonskassen.

Dersom vedkommende slutter delvis i stillingen etter å ha nådd pensjonsalderen, blir pensjonen regnet ut fra den delen av lønnen som ikke lenger oppebæres.

Forsørgingstillegg. Andre ytelser

Det gis et barnetillegg på 10 prosent av alderspensjonen for hvert barn under 18 år som vedkommende forsørger. Summen av pensjonen og barnetillegget må likevel ikke utgjøre mer enn 90 prosent av pensjonsgrunnlaget. Hvis alderspensjonen gis for mindre enn full tjenestetid, blir barnetillegget redusert tilsvarende.

Invalidepensjon kan gis til en arbeidstaker som helt eller delvis må fratre sin stilling på grunn av sykdom eller skade som oppstod mens han eller hun var medlem i pensjonskassen. Dersom et medlem i Statens Pensjonskasse dør, har den gjenlevende ektefellen på visse vilkår rett til enke- eller enkemannspensjon.

Skatt

Det betales lav trygdeavgift (3,0 prosent) av pensjonsinntekter. Den såkalte skattebegrensningsregelen kan få betydning for den som samtidig mottar pensjon fra folketrygden m v, se nærmere i punkt 5.2.5 foran.

Samordning

Statens Pensjonskasse omfattes av reglene i samordningsloven. Dette medfører at samlet ytelse begrenses dersom pensjonisten også har rett til pensjon fra andre tjenestepensjonsordninger som omfattes av samordningsloven (bl a lovfestede pensjonsordninger og tjenestepensjonsordninger i offentlig sektor).

Statens Pensjonskasse har imidlertid inngått avtaler med de fleste kommunale og fylkeskommunale pensjonsordningene om overføring av pensjonsrettigheter. I disse avtalene er det bestemt at den pensjonsordningen som pensjonisten sist har vært medlem av skal utbetale pensjon for den samlede tjenestetid vedkommende er godskrevet i de ordningene han har vært medlem av. Det er da reglene i denne pensjonsordningen som gjelder for den samlede pensjonen.

Pensjonen fra Statens Pensjonskasse er en såkalt bruttopensjon som skal samordnes med folketrygden. Det gjøres da fradrag i tjenestepensjonen med et beløp som vanligvis tilsvarer folketrygdens tilleggspensjon og 3/4 G. Dette innebærer at enslige ved full opptjening er sikret et pensjonsnivå på 66 prosent av pensjonsgrunnlaget og 1/4 G. Den som er gift med en pensjonist eller selvforsørget ektefelle, er sikret 66 prosent av pensjonsgrunnlaget.

Dersom den pensjonsgivende inntekten i folketrygden gir en høyere tilleggspensjon enn det (en beregning etter) pensjonsgrunnlaget i Statens Pensjonskasse tilsier, holdes differansen utenom samordningen. Omlag 70 prosent av pensjonistene i Statens Pensjonskasse har en slik fordel, og får dermed en høyere samlet pensjon enn det Pensjonskassen sikrer ved sin bruttogaranti på 66 prosent og 1/4 G for enslige.

Finansiering og administrasjon

Medlemmer i Pensjonskassen betaler to prosent av lønnen i pensjonsinnskudd. Arbeidsgiverandel betales bare av virksomheter som har egne inntekter. Den delen av de årlige utbetalingene som ikke dekkes av innskuddene, dekkes ved løpende bevilgninger over statsbudsjettet.

Pensjonsordningen administreres av Statens Pensjonskasse, som innvilger, beregner og samordner pensjonen. Det er imidlertid trygdeetaten som er utbetalingsinstans.

Innledning

I privat sektor er nær 40 prosent av arbeidstakerne dekket av kollektive private tjenestepensjonsordninger fra fylte 67 år. For ca 85 prosent av disse arbeidstakerne har bedriftene tegnet kollektive pensjonsforsikringer gjennom forsikringsselskap. De øvrige omfattes av egne pensjonskasser som bedriftene har opprettet for sine ansatte.

For å få skattefradrag for premien må private tjenestepensjonsordninger følge forskrift av 28. juni 1968 nr 3 om private tjenestepensjoner m m. Rammebetingelsene for private tjenestepensjonsordninger er for tiden under vurdering. Et offentlig utvalg har lagt fram et forslag til en ny lov om foretakspensjon, se nærmere i punkt 5.4.2.

De nåværende tjenestepensjonsordningene etter skatteloven (TPES) er såkalte ytelsesbaserte pensjonsordninger (ytelsen er definert). Innskuddsbaserte ordninger (innskuddet er definert) har foreløpig ikke fått skattefavorisering, men dette er for tiden under vurdering. Se nærmere i punkt 5.4.3

Omfang

Hovedregelen er at en privat tjenestepensjonsordning skal omfatte alle ansatte i bedriften som er pliktige medlemmer i folketrygden. Det kan likevel settes visse vilkår for å bli opptatt i ordningen. De viktigste er

• at arbeidstakeren – når ordningen innføres eller arbeidstakeren ansettes – har en viss tid igjen til pensjonsalderen (minst 10 år)

• at arbeidstiden er minst 50 prosent av full stilling

• at arbeidstakeren har vært i arbeidsgiverens tjeneste en viss tid (normalt ett år)

• at arbeidstakeren er arbeidsfør på det tidspunkt innlemming i ordningen normalt skal skje.

På visse vilkår er det adgang til å opprette en pensjonsordning som bare omfatter arbeidstakere med lønn som overstiger et visst beløp, eller arbeidstakere som på grunn av alder ikke kan opptjene full tilleggspensjon i folketrygden.

Pensjonsalder

Hovedregelen er at pensjonsalderen må være 67 år eller høyere. Hittil er det godkjent lavere pensjonsalder for følgende yrker

For yrkesgrupper som kommer inn under lovfestede tjenestepensjonsordninger med lavere pensjonsalder enn 67 år, kan det fastsettes samme pensjonsalder i private tjenestepensjonsordninger som opprettes for disse yrkesgruppene.

Pensjonsberegning og kompensasjonsnivå

Det nær sagt enerådende i dag er som nevnt innledningsvis ytelsesbaserte pensjonsordninger, der alderspensjonen er definert i prosent av et pensjonsgrunnlag.

Pensjonsgrunnlaget (normalt sluttlønnen) kan ikke overstige 12 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Videre må samlede ytelser, inkludert en beregnet pensjon fra folketrygden, ikke utgjøre en større del av arbeidsinntekten for arbeidstakere med høy lønn enn for arbeidstakere med lav lønn.

Som vilkår for full pensjon skal det kreves minst 30 tjenesteår hos arbeidsgiveren. Ved kortere tjenestetid reduseres pensjonen tilsvarende. Det er i dag ingen regler om pensjonsnivået for private tjenestepensjonsordninger. Ordningene tar som regel utgangspunkt i at den samlede pensjonen, inkludert folketrygdpensjonen, skal gi et kompensasjonsnivå på mellom 60 og 70 prosent av pensjonsgrunnlaget.

Oppsatt pensjon/fripolise

Dersom medlemskapet i tjenestepensjonsordningen opphører, har arbeidstakeren rett til den delen av ytelsen som er opptjent (fripolisen). Det gjelder visse unntak dersom kapitalverdien eller medlemstiden er liten.

Fripolisen beregnes normalt ut fra den premiereserven som er opptjent ved årlige premiebetalinger, eventuelt på grunnlag av den tiden vedkommende har vært medlem av ordningen.

Skatt

Det betales lav trygdeavgift (3,0 prosent) av pensjonsinntekter. For øvrig gjelder de alminnelige skatteregler.

Samordning

De fleste private tjenestepensjonsordningene gir nettoytelser som kommer i tillegg til en standardberegnet pensjon fra folketrygden. Man foretar altså ingen beløpsmessig samordning med folketrygdpensjonen.

Dersom man går av med alderspensjon før pensjonsalderen i folketrygden, vil det bli tatt hensyn til pensjonen fra folketrygden fra fylte 67 år.

Finansiering og administrasjon

Til forskjell fra f eks folketrygden og Statens Pensjonskasse har de private tjenestepensjonsordningene kapitaldekning for sine pensjonsforpliktelser. Gjennom årlig premiebetaling samles det for hvert medlem opp en premiereserve som kun kan benyttes til pensjonering av vedkommende medlem.

Det er normalt arbeidsgiveren som betaler premien til en privat tjenestepensjonsordning, men det er ikke noe i veien for at arbeidstakerne og arbeidsgiverne avtaler at arbeidstakerne skal betale en begrenset del av premien.

Premien skal beregnes under forutsetning av årlige innbetalinger fram til nådd pensjonsalder eller tidligere død. Premien er i utgangspunktet fast, men endres når pensjonsytelsene endres, for eksempel ved lønnsforhøyelse. Systemet gjør at premien vil være sterkt progressiv de siste årene før pensjonsalderen, selv om det bare er vanlige reguleringer av pensjonsgrunnlaget.

En privat tjenestepensjon kan etableres i et forsikringsselskap eller i egen pensjonskasse. Dersom en bedrift velger å opprette en pensjonskasse, blir denne en stiftelse som bl a må ha et eget styre.

Den rettslige reguleringen

Det er gitt en egen lov om statstilskott til avtalefestet pensjon (lov 23. desember 1988 nr 110). Staten bidrar til finansieringen av AFP-ordninger som fyller vilkårene i tilskottsloven. Dessuten får pensjonistene godskrevet opptjening av pensjonspoeng i folketrygden på samme måte som uførepensjonister.

Tilskottsloven har bl a bestemmelser om omfang, vilkår og pensjonsberegning. Videre stilles det bestemte krav til finansieringen, samt at ordningen skal ha vedtekter som må godkjennes av Sosial- og helsedepartementet. Både LO/NHO-ordningen, ordningen for bank- og finansnæringen og NAVO-ordningen fyller vilkårene i tilskottsloven.

Omfang

Etter tilskottsloven må AFP-ordninger med statstilskudd

• være opprettet ved avtale mellom landsomfattende organisasjoner av arbeidstakere og arbeidsgivere

• omfatte alle arbeidstakere i samme bedrift, men med adgang til å gjøre unntak for grupper av arbeidstakere som er sikret pensjon etter tilsvarende eller bedre ordninger.

AFP-ordningene omfatter som utgangspunkt bedrifter i de respektive tariffområdene, men med en viss vedtektsfestet adgang for andre bedrifter til å slutte seg til ordningen.

LO/NHO-ordningen, som er den største, omfatter

• tariffbundne medlemsbedrifter i NHO som har avtale med forbund innenfor LO

• tariffbundne bedrifter utenfor NHO som har avtale med forbund innenfor LO

• tariffbundne medlemsbedrifter i NHO som ikke har avtale med forbund innenfor LO, når arbeidsgiver og arbeidstakere er blitt enige om at bedriften skal slutte seg til AFP-ordningen, og styret i ordningen godkjenner det

• tariffbundne bedrifter som hører til andre tariffområder enn de som faller inn under bokstavene a-c, forutsatt at partene er enige om at tariffområdet skal være med.

Ordningen i bank- og finansnæringen omfatter

• bedrifter som er medlem i Bankenes Arbeidsgiverforening (BAF), og som er bundet av tariffavtale mellom BAF og Finansforbundet

• bedrifter utenfor BAF som er bundet av tariffavtale mellom bedriften og Finansforbundet

• bedrifter som er medlem i BAF, men som ikke er bundet av tariffavtale, når arbeidsgiver og de ansatte er blitt enige om at bedriften skal slutte seg til ordningen

• bedrifter som er medlem i BAF, og som er bundet av tariffavtale med andre forbund enn finansforbundet

• andre tariffbundne bedrifter som ikke faller inn under bokstavene a-d, som partene er enige om skal gis adgang til ordningen.

Ordningen i NAVOs tariffområde omfatter

• tariffbundne medlemsvirksomheter i NAVO som er bundet av overenskomst inngått mellom NAVO og LO-Stat/YS-Stat/SAN

• tariffbundne medlemsvirksomheter i NAVO som er bundet av overenskomst inngått mellom NAVO og forbund som ikke er medlem i LO-Stat/YS-Stat/SAN

• tariffbundne medlemsvirksomheter i NAVO som ikke er bundet av overenskomst nevnt i bokstavene a og b, hvis virksomheten velger å slutte seg til pensjonsordningen.

De tre AFP-ordningene i privat sektor omfatter omlag 575 000 arbeidstakere. Den største ordningen i privat sektor er LO/NHO-ordningen som omfatter rundt 525 000 arbeidstakere. BAF-ordningen og NAVO-ordningen omfatter rundt 25 000 arbeidstakere hver.

Vilkår for rett til pensjon

Som nevnt innledningsvis er pensjonsalderen 62 år. Pensjonen løper fram til pensjonsalderen i folketrygden, 67 år.

Etter tilskottsloven kreves det at arbeidstakeren er ansatt i en annens tjeneste på det tidspunkt pensjonen tas ut, og er reell arbeidstaker, det vil si at vedkommende ikke mottar pensjon eller noen tilsvarende ytelser uten en motsvarende arbeidsplikt.

Tilskottsloven stiller også visse vilkår med hensyn til nåværende og tidligere inntekt. Det kreves at vedkommende

• har en pensjonsgivende inntekt som på årsbasis overstiger grunnbeløpet i folketrygden og hadde en tilsvarende inntekt i året før pensjonen tas ut,

• har hatt minst 10 år med poengopptjening i folketrygden fra og med året vedkommende fylte 50 år til og med året før pensjonen tas ut, og

• i de 10 beste årene etter at folketrygden ble innført i 1967 har hatt en gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt på minst 2 ganger grunnbeløpet.

I tillegg til disse lovbestemte kravene stilles det i de gjeldende AFP-vedtektene i privat sektor krav om at arbeidstakeren enten har vært ansatt i bedriften de siste 3 årene, eller har vært omfattet av AFP-ordningen de siste 5 årene.

Pensjonsberegningen

Tilskottsloven bestemmer at pensjonsytelsen må bestå av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller særtillegg beregnet etter reglene i folketrygdloven. Særreglene i folketrygdloven om tilleggspensjon til gjenlevende ektefelle gjelder likevel ikke. Det kan etter tilskottsloven gis et inntektsprøvd ektefelletillegg for forsørget ektefelle over 60 år, men ikke barnetillegg.

På samme måte som ved uførepensjon fra folketrygden, svarer pensjonen normalt til den alderspensjonen som vedkommende ville ha fått ved å fortsette i arbeid fram til 67 år. Ved beregning av pensjonen regnes det med antatt framtidig trygdetid og antatte framtidige pensjonspoeng etter reglene som gjelder for uførepensjon fra folketrygden.

Det er altså ikke inntekten i det yrket som en person pensjoneres fra, eller antall år vedkommende har hatt i dette yrket, som ligger til grunn for beregning av AFP-pensjonen. Den beregnes på grunnlag av opptjeningen i folketrygden og etter folketrygdens regelverk.

I tillegg til pensjonen yter alle de private AFP-ordningene et såkalt AFP-tillegg. Disse tilleggene har kun grunnlag i tariffavtaler mellom partene.

LO og NHO ble ved inntektsoppgjøret i 1992 enige om å øke pensjonsnivået for AFP-pensjonistene fra 1. oktober 1992, slik at pensjonen for enslige personer med en gjennomsnittlig industriarbeiderinntekt og full opptjening av pensjon ble hevet fra ca 52 prosent til ca 60 prosent av inntekten. Det ble avtalt at forbedringen skulle gis som et tillegg til AFP-pensjonen på 950 kroner per måned, og at tillegget skulle finansieres gjennom Sluttvederlagsordningen ved økte innbetalinger fra arbeidsgiverne. Sluttvederlag gis også til uførepensjonister og oppsagte, men da som en engangsytelse. Den som har fått sluttvederlag utbetalt som et engangsbeløp i løpet av de tre siste årene før AFP-pensjonen tas ut, får ikke nytt sluttvederlag i form av AFP-tillegg. I likhet med sluttvederlag som utbetales som engangsbeløp, er AFP-tillegget i LO/NHO-ordningen skattefritt.

I AFP-ordningene for bank- og finansnæringen og i NAVO-området gis det et AFP-tillegg på 1700 kroner per måned. I disse tilfellene er AFP-tilleggene ikke knyttet til noen sluttvederlagsordning. Tilleggene er derfor skattepliktige.

Kompensasjonsnivå

Kompensasjonsnivået i AFP-ordningene svarer i hovedsak til folketrygdens alders- og uførepensjon. Ved full opptjening gir dette et kompensasjonsnivå (uten AFP-tillegg) på i overkant av 50 prosent av gjennomsnittlig inntekt for et middels inntektsnivå, forholdsvis dårligere for høyere inntekter og bedre for lavere inntekter.

Til forskjell fra folketrygdens pensjoner skal AFP-pensjonen, inkludert vedtektsfestede tillegg, maksimalt utgjøre 70 prosent av tidligere pensjonsgivende inntekt. Den tidligere pensjonsgivende inntekten fastsettes ut fra gjennomsnittet av de tre høyeste årsinntektene vedkommende hadde da han fylte 56, 57, 58, 59 og 60 år.

Figur 5.3 viser kompensasjonsnivået i AFP ved full opptjening av pensjonspoeng i folketrygden. I figuren er det lagt til grunn følgende forutsetninger:

• Vedkommende er født i 1940, og går av med pensjon i år 2002.

• Eksemplene viser en AFP-pensjon med full grunnpensjon på henholdsvis 100 prosent og 75 prosent av grunnbeløpet ( gifte og ugifte pensjonister).

• Eksemplene viser et AFP-tillegg på 20 400 kroner i året.

• Pensjonene er beregnet før skatt.

Figuren viser at kompensasjonsnivået før skatt i hovedsak tilsvarer folketrygdens, se foran i punkt 5.2.2 og figur 5.1. Imidlertid gir AFP-ordningen en noe lavere kompensasjon ved lavere inntektsnivåer enn det som er tilfelle i folketrygden. Dette har sammenheng med at pensjonen ikke skal overstige 70 prosent av tidligere inntekt. På grunn av at AFP ellers beregnes som en folketrygdpensjon, er kompensasjonsprofilen svært lik denne. Som følge av AFP-tillegget er imidlertid ytelsesnivået noe høyere.

Ved utgangen av 1997 var den gjennomsnittlige ytelsen på vel 113 000 kroner for alle (124 800 kroner for menn og 80 595 kroner for kvinner). Når man regner med AFP-tillegget er gjennomsnittlig ytelse høyere.

Kombinasjon av pensjon og arbeidsinntekt

Etter tilskottsloven er det er adgang til å ha en årlig pensjonsgivende inntekt som svarer til folketrygdens grunnbeløp (45 370 kroner) ved siden av full AFP-pensjon. Ved høyere pensjonsgivende inntekt skal pensjonen reduseres med 50 prosent av den overskytende inntekten. Summen av pensjonen og arbeidsinntekten skal likevel ikke overstige tidligere pensjonsgivende inntekt.

I vedtektene til AFP-ordningene har det vært et krav om at arbeidstakeren måtte avslutte alle arbeidsforhold for å få rett til avtalefestet pensjon. I forbindelse med lønnsoppgjøret i 1997 avtalte LO og NHO å innføre en begrenset adgang til å trappe ned arbeidsinnsatsen og ta ut pensjon fra AFP-ordningen. En slik adgang er innført med virkning fra 1. oktober 1997. Ordningen går ut på at arbeidstakere i full stilling som inngår skriftlig avtale med sin arbeidsgiver om å redusere sin yrkesaktivitet med en eller to dager per uke, kan ta ut delpensjon. Tilsvarende regler er tatt inn i de øvrige AFP-ordningene.

De vanlige reglene om avkortning av AFP-pensjon i kombinasjon med arbeidsinntekt gjelder også når det tas ut delpensjon.

Godskriving av pensjonspoeng

Antatte framtidige pensjonspoeng som medregnes ved beregning av AFP-pensjonen godskrives pensjonisten etter samme regler som ved uførepensjon. Det vil si at poengene godskrives for hvert år vedkommende mottar AFP-pensjon, og regnes med ved beregning av alderspensjonen fra folketrygden etter fylte 67 år.

I de gjeldende AFP-ordningene regner man med at hvert år med godskriving av pensjonspoeng i folketrygden, vil gi en gjennomsnittlig fordel på 2 000 kroner årlig i høyere alderspensjon fra fylte 67 år. I et brev datert 22. mai 1997 fra daværende statsminister til partene i arbeidslivet sies det at ordningen med poengopptjening vil bli vurdert utfaset fra år 2007. Dette begrunnes med at det da vil være mulig å oppnå et fullt antall poengår (40) i folketrygden før man går av som AFP-pensjonist.

Skatt

AFP-pensjonister betaler i likhet med andre pensjonister trygdeavgift etter lav sats, det vil si 3,0 prosent. AFP-tillegget i LO/NHO-ordningen er som nevnt skattefritt.

AFP-pensjonister har ikke rett til særfradrag. Derimot gjelder den særlige skattebegrensningsregelen som alders- og uførepensjonister nyter godt av også for AFP-pensjonistene, se nærmere om denne i punkt 5.2.5 foran. Skattebegrensningsregelen og skattefritaket for AFP-tilegget får bare anvendelse for 62- og 63-åringer ut 2006. Fra 1. januar 2007 får disse særskilte skattefordelene følgelig bare anvendelse fra fylte 64 år.

Samordning m v

AFP-pensjonen kan ikke kombineres med uførepensjon eller etterlattepensjon fra folketrygden. Offentlig tjenestepensjon blir samordnet med AFP-pensjon etter samme regler som med pensjon fra folketrygden. Tilsvarende gjelder for pensjonsordninger som har særlige bestemmelser for tilpassing til pensjon fra folketrygden, som pensjonstrygden for sjømenn og pensjonstrygden for fiskere.

Finansiering

Utgiftene til de tilskottsberettigede AFP-ordningene dekkes av arbeidsgiverne og staten. Staten dekker 40 prosent av utgiftene til pensjonsytelsene for personer som har fylt 64 år. AFP-tillegget, som ikke har grunnlag i tilskottsloven, holdes utenfor ved beregningen av statens andel.

Tilskottsloven stiller krav om at finansieringen av en tilskottsberettiget AFP-ordning må være lagt opp slik at det gjennom opplegg av fond e l er sikkerhet for at pensjonsutbetalinger etter pensjonsavtalen oppfylles dersom ordningen opphører. Dette innebærer at fondet (eventuelt annen sikkerhet) må være stort nok til å dekke pensjonsforpliktelsene til alle som er innvilget pensjon på det tidspunktet partene eventuelt vedtar å avvikle ordningen. Sikkerheten må med andre ord omfatte hele pensjonistbestanden på avviklingstidspunktet. Arbeidstakere som det er betalt premie for, men som ikke har tatt ut AFP, vil derimot ikke ha krav på pensjon dersom ordningen avvikles.

Det er videre bestemt i tilskottsloven at arbeidsgiveren på tidspunktet pensjonen tas ut skal betale en særlig premie som minst skal utgjøre 10 prosent av arbeidstakerens pensjon. Det kan gjøres unntak dersom arbeidstakeren bare har vært ansatt i kortere tid.

I LO/NHO-ordningen er finansieringen lagt opp slik at alle arbeidsgivere som er tilsluttet ordningen betaler en avgift ut fra hvor mange ansatte det er i bedriften. Denne premien, som fastsettes av avtalepartene, finansierer et pensjonsfond (AFP-fondet). Fondet er stort nok til å sikre at det er dekning for løpende pensjonsforpliktelser dersom AFP-ordningen blir avviklet. Dessuten betaler arbeidsgiveren en andel av pensjonsutgiftene til sine AFP-pensjonister (egenandel) på det tidspunktet pensjonen tas ut. Dersom arbeidstakeren har vært i bedriften i mindre enn 3 år, dekkes disse utgiftene av AFP-fondet. Egenandelen ble fra 1. januar 1999 forhøyet fra 10 til 20 prosent av pensjonsutgiftene.

I banknæringen er det ikke noe pensjonsfond. Den delen av de løpende pensjonene som ikke dekkes av staten, dekkes over driften av arbeidsgiverne (dvs hele pensjonen med AFP-tillegg fra fylte 62 til 64 år, deretter 60 prosent av pensjonen og hele AFP-tillegget). Ordningens forpliktelser er sikret gjennom en felles bankgaranti. Garantien skal dekke utgifter til løpende pensjonsforpliktelser dersom AFP-ordningen avvikles, og utgifter til pensjon for bedrifter som ikke selv oppfyller sine forpliktelser i henhold til ordningen.

I NAVO-ordningen finansieres de utgiftene som ikke dekkes av staten, gjennom at hver virksomhet foretar interne avsetninger for arbeidstakere over 50 år. De fastsettes slik at bedriften fram til arbeidstakeren fyller 62 år, bygger opp midler som dekker forventede AFP-kostnader. For hver ny AFP-pensjonist innbetaler arbeidsgiveren et AFP-innskudd til pensjonsordningen som tilsvarer kontantverdien av arbeidsgiverens del av pensjonsutgiftene fra uttakstidspunktet til 67 år. Dermed er pensjonsutgiftene fram til fylte 67 år sikret dersom ordningen skulle opphøre.

Administrasjon

AFP-ordningen for LO/NHO ledes av et styre der avtalepartene er representert. Felleskontoret for LO/NHO-ordningene er sekretariat, og avgjør om de kollektive vilkårene for pensjon er til stede (om arbeidstakeren omfattes av ordningen). De to øvrige AFP-ordningene har på tilsvarende måte styre og sekretariat (i NAVO-ordningen har Gjensidige sekretariatet). Fellskontorets/sekretariatenes avgjørelser kan påklages til styret i vedkommende ordning.

Ellers administreres AFP-ordningene av Rikstrygdeverket og trygdekontorene. Det er trygdekontorene som tilstår, beregner og utbetaler pensjonene. Avgjørelsene kan påklages til Rikstrygdeverket. Rikstrygdeverkets vedtak kan påankes til Trygderetten. Staten dekker utgiftene ved Rikstrygdeverkets, trygdekontorenes og Trygderettens arbeid.