Ytelser:

Kun alderspensjon fram til fylte 67 år. Ved uførhet eller dødsfall utløses ingen pensjon.

Pensjoneringsalder:

Valgfritt, dog tidligst ved fylte 60 år og senest ved 66 år.

Ytelsesnivå:

Ytelsen beregnes som folketrygdpensjon utfra opptjente folketrydpoeng framskrevet til 67 år og evt tillagt et AFP-tillegg. Medregningen av folketrygdpoeng fram til 67 år påvirker (øker) også folketrygdpensjonen som kommer til utbetaling etter fylte 67 år.

Ytelsen beregnes med andre ord på samme måte som en AFP-pensjon beregnes i LO/NHO-ordningen. AFP-tilleggets størrelse bestemmes ved forhandlinger.

Utbetalt pensjon avkortes mot annen inntekt etter de regler som gjelder for AFP-ordninger.

Statstilskott:

Det er forutsatt at ordningen mottar et statstilskott på 40 % av utbetalte pensjoner eksklusive AFP-tillegget i perioden 64 til 67 år.

Premie:

Enten betales det en premie til ordningen som vil være en prosentsats av lønnsmassen til enhver tid og som finansierer alle pensjonskostnader eksklusive det som er finansiert av statstilskottet,

eller så betales det en premie til ordningen som vil være en prosentsats av lønnsmassen til enhver tid og som finansierer 80 % av alle pensjonskostnader eksklusive det som er finansiert av statstilskottet. Det resterende 20% finansieres løpende av den enkelte medlemsvirksomhet for de ansatte fra denne virksomheten som faktisk tar ut AFP-pensjonen.

Den første modellen gir en solidarisk premie utlignet på alle ansatte i forhold til lønnsnivå. Pensjonsordningen sees på som en gruppe slik som dagens ordning i stor grad gjør. Dersom det er signifikante forskjeller mellom medlemsvirksomheter i bruken av pensjonsordningen, vil det gi kryss-subsidiering fra virksomheter med ansatte som har et lavt/sent uttak av pensjon til virksomheter med ansatte med et høyt/tidlig uttak av pensjon.

Den andre modellen modifiserer den solidariske premie ved at andel av kostnadene belastes den enkelte medlemsvirksomhet direkte. Her vil 80% av kostnadene være solidarisk, mens 20% belastes direkte den medlemsvirksomhet som pensjonisten arbeidet i.

I dette notatet beregnes den totale premie uten å se på eventuell fordeling mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.

Opptjening av rettigheter:

Det er en betinget opptjening av rettigheter; dersom en fratrer stillingen før pensjonsalder (slutter før rett til pensjon) så mister en rettighetene. Systemet gir ingen oppsatte rettigheter eller rett til tilbakebetaling av premie.

Spesielle forhold:

Mange av arbeidstakerne har ikke ubetydelig inntekter utenfor sjømannsyrket som gir folketrygdpoeng. Pensjonen beregnes dermed fra et annet (høyere) grunnlag enn det som er tjent opp i sjømannsyrket. Tilsvarende er det antall poengår i folketrygden som anvendes, ikke antall år i sjømannsyrket.

Ad beregningen er en prognose om framtiden

Alle forsikringstekniske beregninger baseres seg på noen antakelser om framtiden. Det gjelder spesielt for denne beregningen valg av diskonteringsrente og dødelighet. I disse beregninger er den dødelighet (R1936) som vanligvis anvendes av forsikringsnæringen ved pensjonsforsikringer brukt. Hovedresultatet er beregnet med en realrente på 3%. Det er en vanlig brukt rente i andre pensjonsordninger. Det er også foretatt beregninger med 2% og 4%.

Historisk har bestanden av antall sjømenn i stilling variert fra år til år. De siste årene har bestanden vært økende, mens i en periode lengre tilbake, ble den vesentlig redusert. I denne beregningen er det lagt til grunn en stabil bestand ( likevektsbestand) av personer i stilling på om lag 25 000 personer. En voksende bestand eller avtakende bestand vil påvirke premienivået. Hvor mye vil avhenge av hvilke aldersgrupper som kommer inn eller går ut.

Siden systemet ikke gir oppsatte rettigheter er det likevel mindre følsomt for bestandsendringer enn dagens ordning. Ved fastsettelsen av likevektsbestanden er det anvendt tilgjengelige anslag på den frivillige avgangen. Den er svært stor i de fleste årsklasser og premien er følsom for større endringer av avgangsmønsteret.

Pensjoneringsmønsteret endrer seg over tid som følge av ulike forhold. I tillegg vil en endring av pensjoneringskriterier og pensjonsnivå i seg selv påvirke pensjoneringsmønsteret. Historisk data på pensjonsuttak kan ikke anvendes ukritisk. I den nye pensjonsordningen vil ventelig pensjonsuttaket fra stilling til pensjon øke. Dette skyldes både at pensjonsnivået ofte er bedre og at det ikke gis oppsatte rettigheter ( dumt å slutte som 59 åring). Hvor sterkt utslaget vil bli, er det vanskelig å si noe sikkert om. I beregningen er det lagt til grunn at det er et konstant antall personer i hver aldersgruppe mellom 60 og 67 år, som tar ut pensjon ( likevektsbestand). Det er i tillegg forutsatt at alle som er i stilling ved fylte 60 år, tar ut denne pensjonen før fylte 67 år, men fordelt over årene 60 til 66.

Administrative omkostninger ved forvaltning av en slik ordning er ikke inkludert i beregningen.

Det er ikke tatt hensyn til at ordningen fondsbaseres og dermed vil kunne gi en bedre avkastning over tid enn det som er lagt til grunn i disse beregningene. En god forvaltning som gir høy avkastning over tid, vil bidra til lavere pensjonskostnader over tid. Tilsvarende vil en dårligere avkastning over tid medføre økning i pensjonskostnadene.

Ad mangelfullt tilgjengelig datamateriale

Det tilgjengelige datamaterialet har gjort det nødvendig å basere seg på at alle i stilling er fordelt på to grupper (over- og underordnede). For hver stillingskategori er det anvendt en fast årslønn i beregningen. Tilsvarende fordeles pensjonistene på disse to stillingskategoriene, og det er anvendt en fast årlig pensjon for hver av dem. Beregningen av folketrygdpensjon er basert på bestemte forutsetninger om strukturen i folketrygdopptjeningen.

Det er lagt til grunn at alle som fyller 60 år vil starte denne pensjonen i perioden fra 60 til 66 år. Disse er antatt å ha en fordeling over aldrene 60 til 66 år som angitt i tabell 4.2:

Det er lagt til grunn at alle er menn, da tilgjengelig datamateriale ikke inneholder informasjon om kjønnsfordeling. Det antas at kvinneandelen er på mellom 5% og 10% og dette vil i liten grad påvirke premiens størrelse.

Det er ikke tatt hensyn til at pensjonsytelsene i noen situasjoner vil avkortes som følge av annen inntekt.

Oppsummert er det mange faktorer som er usikre i en slik beregning. Beregningsresultatene gir dermed ikke en fasit, men en indikasjon på premienivået.

I punkt 4 er det gjort nærmere rede for forutsetninger og beregningsmetoder.

A. Gruppe 1) og 2): Pensjonerte og personer i stilling over 60 år

Allerede løpende pensjon løper som før og de som er i stilling og over 60 år gis pensjon etter gamle regler. (Ikke opplagt, men naturlig etter min vurdering.)

Dersom noen pensjonerte går tilbake til jobb (er det mulig?), så har de ikke rett til å gå inn i nye ordning.

Pensjonsansvaret for disse ligger på gamle ordning.

B. Gruppe 3) – 5): Personer i stilling på overgangstidspunktet

1. Noen forblir i stilling til de pensjoneres. Disse får pensjon kun etter regler i nye ordning, uansett om de hadde noen rettigheter i gamle ordning eller ikke. Pensjonsansvaret for disse ligger i sin helhet på nye ordning.

2. Noen slutter før de pensjoneres. De som hadde mer enn 36 fartsmåneder ved overgangen, har krav på tilbakebetaling av premie/oppsatt pensjon utfra den tid de hadde tjent opp før overgangen. Tid tjent opp etterovergang gir ingen pensjonsrett. De som hadde mindre enn 36 måneder på overgangstidspunktet får ingen rett, selv om samlet tid er over 36 måneder. Pensjonsansvaret for disse ligger på gamle ordning.

3. Noen personer vil gå ut og så inn igjen osv. Disse faller inn i gruppe a) eller b), alt etter om de er i stilling ved 60 år.

C Gruppe 6) –8): personer som hadde sluttet før overgangstidspunktet

1. Noen kommer aldri mer tilbake i stilling. De som var i gruppe 8) har ingen rettigheter verken i gamle eller nye ordning. Her foreligger intet pensjonsansvar. De som var i gruppe 6) eller 7) har rett til oppsatt pensjon/tilbakebetaling av premie. Pensjonsansvaret ligger på gamle ordning.

2. Noen av de som var i gruppe 6) eller 7) kommer tilbake i stilling og så slutter de igjen før pensjonering. De har rett til den samme oppsatte pensjon/tilbakebetaling av premie for tid før overgangen. Pensjonsansvaret ligger på gamle ordning.

3. Noen av de som i gruppe 6) eller 7) kommer tilbake is stilling og forblir i stilling til de pensjoneres. De får pensjon kun etter regler i nye ordning. Pensjonsansvaret ligger på nye ordning.

4. Noen av de som i gruppe 8) kommer tilbake i stilling og så slutter de igjen før pensjoner. De har ingen rett, uansett hvor lenge de har arbeidet etter overgangstidspunktet. Her foreligger intet pensjonsansvar.

5. Noen av de som var i gruppe 8) kommer tilbake i stilling og forblir nå i stilling til de pensjoneres. De får pensjon kun etter regler i nye ordning. Pensjonsansvaret ligger på nye ordning.

Om kjønnsfordeling

I følge PTS kan kvinneandelen utgjøre mellom 5% og 10% av bestanden. Beregninger med en andel kvinner vil gi en liten økning av premie.

Om likevektsbestand

Beregningene nedenfor er basert på en likevektsbestand. Utfra det historiske datamaterialet og en forutsetning om stabil bestand over tid (ikke voksende som de siste årene) har jeg forsøkt å konstruere en fordeling av over-/underordnede på alder. Det er lagt inn en noe høyere pensjonering enn det synes å ha vært de siste årene (av personer i stilling). For hver aldersgruppe er tilgangen beregnet residualt slik at antallet i hver aldersgruppe holdes fast over tid.

Bestandsforutsetninger

X<60:

Antall i alder (x+1)på tid(t+1) = antall i alder (x) på tid(t) + antall nye i alder (x) på tid(t) – antall fratrådte i alder (x) på tid(t)

Antall i alder (x) på tid (t) = Antall i alder (x) på tid (t+1)

Forutsetning om pensjoneringsmønsteret:

Siden det ikke er tilgjengelige gode bruttotall fordelt på pensjoneringsår av faktisk pensjonsuttak blant de som går fra stilling til pensjon, er dette anslått ut fra øyeblikksbildet. Det forutsettes at avgang etter fylte 60 år kun er til pensjon. Antall personer som fyller 60 år fordeles da over perioden 60 til 67 år. Dette gir pensjoneringsandel for hvert år av de som fylte 60 år, som vi ikke skiller på over-/underordnet. Det forutsettes at alle tar ut pensjon.

Det er gjort beregninger med et alternativt uttaksmønster, hvor det forutsettes at pensjonene tas ut tidligere:

Beregning av gjennomsnittslønn

Gjennomsnittslønnen beregnes som et veiet gjennomsnitt av lønnsfordelingen for de som er født i 1947 og 1955, se tabell 4.14 ovenfor.

Lønn settes der til midtpunktet i intervallene.

Materialet inneholder et ikke ubetydelig innslag av personer med inntekt under 1G. Dette gir for lav inntekt. Ser vi medianen og lønnsjusterer skjønnsmessig, vil bedre anslag være som følger:

Faktisk innbetalt premie fra arbeidsgiver var på vel 254 millioner kroner 1997. Premiesatsen var på 3,3%. Ganger vi bestanden pr. januar 1997 med våre gjennomsnittstall får vi:

0,033 x (320000 x 14739 + 240000 x 10333) = 237,5 millioner kroner. Det er noe lavt, men bestanden har økt en god del i 1997 og det er spesielle premieregler for fiskere.

Beregning av gjennomsnittspensjon

Gjennomsnittspensjonen bregnes som et veiet gjennomsnitt av pensjonsgrunnlaget for de som er født i 1947 og 1955.

Forutsetninger ved beregning av folketrygdpensjon:

• Alle oppnår 40 poengår

• Halvparten får grunnpensjon på 1G og halvparten får grunnpensjon på 0,75 G

• 20 poengår er opptjent før 1992 og 20 poengår er opptjent etter 1991

• Sluttpoengtallet (SP) beregnes dermed etter gamle regler (20 beste år)

PTS-pensjon blir da

PTS = 0,875G + SP * G * 0,435 + AFP-tillegg

For lønns og pensjonsberegninger må de i stor grad basere seg på gjennomsnittsberegninger. Som følge av folketrygdens sosiale profil (knekkpunkt og endring i 1992), kan små avvik fra faktiske forhold gi forholdsmessig større avvik.

Statstilskott

For AFP-ordninger yter staten et tilskott på 40 % av utbetalt pensjon (eksklusive AFP-tillegget) i perioden 64 til 67 år. Forutsetter vi at dette gis også for denne ordningen, vil ytelsen som må finansieres av innbetalinger til ordningen være som vist i tabell 4.16

Egenandel på 20%

Dersom 20% skal dekkes ved løpende refusjon, skal premien dekke følgende ytelser:

Frivillig avgang

Det er lagt inn følgende avgangsfrekvenser:

Forsikringstekniske forutsetninger

• Beregner med realrente 4%, 3% og 2%

• Anvender dødelighetsgrunnlaget R1963

Realrente er definert som faktisk avkastning fratrukket pensjonsregulering

Resultat – premie for alternativ 1:

Premie med AFP-tillegg på 20 400 blir da for eksempel 4,4% (4% realrente)

Beregninger for alternativ 2

I tillegg til forutsetningen over, må vi forutsette noe om hvor lenge personer er innom og bidrar med premie. Det er her lagt til grunn en betraktning om at vi kun ser på bestanden på et gitt tidspunkt og beregner en premie for de av denne bestand som får pensjon.

Kontantverdien av utbetalingene beregnes utfra de angitte avgangsfrekvenser.

Kontantverdien av innbetalingene korrigeres for en frivillig avgang. Normalt beregnes premie utfra at alle betaler til de pensjoneres eller tidligere død. Med en så vidt høy turn-over som vi har her, vil det gi en for lav premie. Vi har lagt til grunn at de som er under 30 år står i stilling til de er 40 år, de mellom 30 og 40 år går ut ved fylte 50 år og de over 40 år står i stilling til pensjonsalder.